Japoลsko-duลska dwujฤzyczna ksiฤ ลผka
Med Illustrationer af Vilhelm Pedersen.
็ฌฌไธใฎใ่ฉฑใ้กใจใใฎใใใใฎใใจ
Fรธrste Historie, der handler om Speilet og Stumperne.
ใใใใใใฆใใใฃใใใใใฏใใใพใใใใใฎใ่ฉฑใใใใพใใพใงใใใจใใ ใใ ใใชใซใใใฏใฃใใใใฆใใฆใใคใพใใใใใใใใ้ญๆณไฝฟใพใปใใคใใใฎใ่ฉฑใงใใฃใใใจใใใใใฎใงใใใใฎ้ญๆณไฝฟใจใใใฎใฏใใชใใพใงใใใกใฐใใใใชใใใคใงใใใใใใพใใใชใใฎใๆช้ญใใใพใใงใใใ
See saa! nu begynde vi. Naar vi ere ved Enden af Historien, veed vi mere, end vi nu vide, for det var en ond Trold! det var een af de allervรฆrste, det var ยปDรฆvelenยซ!
ใใฆใใใๆฅใฎใใจใใใฎๆช้ญใฏใใใใใใชใใใใใงใใใใจใใใใใฏใใใใฏใ้กใใใกใใไฝใใใใใใใงใใใใใใฎ้กใจใใใฎใใใฉใใชใใฃใใใชใใคใใใใใฎใงใใใใใซใใคใใจใใปใจใใฉใชใใใฉใใใใซใใกใขใใพใฃใฆใใพใใใใใใใ ใใชใใใฟใฃใจใใชใใใใใฎใใฎใซใใใฃใฆใใใใใฏใฃใใใจใใใใซใใซใใซใใใใใคใใจใใใใตใใใชใใใใคใใใฃใใใฎใงใใใ
Een Dag var han i et rigtigt godt Humeur, thi han havde gjort et Speil, der havde den Egenskab, at alt Godt og Smukt, som speilede sig deri, svandt der sammen til nรฆsten Ingenting, men hvad der ikke duede og tog sig ilde ud, det traadte ret frem og blev endnu vรฆrre.
ใฉใใชใใคใใใใใใใใใใฎ้กใซใใคใใจใ็ ฎใซใใใใใใปใใใใใใฎใใใซ่ฆใใใฉใใชใซใใฃใฑใชใฒใจใใกใใใใใชใใฃใใใซใชใใใใฉใใใใฎใชใใใใใพใ ใใงใใใใ ใกใใใใใพใใใ้กใฏ่ฆใกใใใใปใฉใใใใงใใพใใใใฃใใใฒใจใคใผใฃใกใฎใใฐใใใงใใ้ผปใๅฃใใฃใฑใใซๅคงใใใฒใใใฃใฆใใใคใใพใใใ
De deiligste Landskaber saae ud deri som kogt Spinat, og de bedste Mennesker bleve รฆkle eller stode paa Hovedet uden Mave, Ansigterne bleve saa fordreiede, at de vare ikke til at kjende, og havde man en Fregne, saa kunde man vรฆre saa vis paa, at den lรธb ud over Nรฆse og Mund.
ใใใใใใใใใใชใใใจใใใฎๆช้ญใฏใใใพใใใใใใซใใใใใใใใใใใใคใคใพใใๅฟใใใใใพใใจใใใใ้กใซใฏใใใใใฃใคใใซใใคใใฎใงใใใฎ้ญๆณไฝฟใฎๆช้ญใฏใใใถใใชใใใใใใคใฏใใพใ็บๆใฏใคใใใ ใใใจใใคใใใใใ ใใใซใฏใใใใใพใใใงใใใ
Det var udmรฆrket morsomt, sagde ยปDรฆvelen.ยซ Gik der nu en god from Tanke gjennem et Menneske, da kom der et Griin i Speilet, saa Trolddjรฆvelen maatte lee af sin kunstige Opfindelse.
ใใฎๆช้ญใฏใ้ญๆณๅญฆๆ กใใฒใใใฆใใพใใใใใใใซใใใฃใฆใใ้ญ็ๅพใฉใใฏใใใใฉใตใใใชใใฎใใใใใใใจใใปใใผใใตใใพใใใพใใใ
ใใฆใใใฎ้กใใงใใใฎใงใใฏใใใฆไธ็ใไบบ้ใฎใปใใจใใฎใใใใใใใใฎใ ใจใใใฎใใใใ
ใใฏใตใใกใใใใฆใใใใพใใใ
Alle de som gik i Trold-Skole, for han holdt Trold-Skole, de fortalte rundt om, at der var skeet et Mirakel; nu kunde man fรธrst see, meente de, hvorledes Verden og Menneskene rigtigt saae ud.
ใงใใปใใผใใธใใฎ้กใใใกใพใใฃใใใฎใงใใใใใจใใจใใใใพใใซใฏใใฉใใฎๅฝใงใใใฉใฎไบบใงใใใใฎ้กใซใใใใใฎใใใใใ ใใใใใฟใชใใใฎใฏใใชใใชใฃใฆใใพใใพใใใ
De lรธb omkring med Speilet, og tilsidst var der ikke et Land eller et Menneske, uden at det havde vรฆret fordreiet deri.
ใใใชใใจใๅณใซใฎใฃใๆช้ญใฎใงใใฉใใฏใๅคฉใพใงใๆใฎใผใฃใฆใใฃใฆใๅคฉไฝฟใฆใใใใกใ็ฅใใพใพใงใใใใใใใซใใใใจใใใใพใใใใจใใใงใ้ซใ้ซใใฎใผใฃใฆ่กใใฐใ่กใใปใฉใใใฎ้กใฏใใใใฒใฉใใใใใใฃใคใใใใใฎใงใใใใใฎๆช้ญใใใใใใใฆใใใฃใฆใใใใชใใชใใพใใใใงใใใพใใใ้ซใ้ซใใจใฎใผใฃใฆใใฃใฆใใใ็ฅใใพใๅคฉไฝฟใฎใไฝๅฑ ใใพใใซ่ฟใใชใใพใใใใใใจใ้กใฏใใใใใใใใใใใฃใคใใใชใใใใฏใใใใถใใถใใตใใใ ใใใใฎใงใใใใใคใใซๆช้ญใฉใใฎๆใใใๅฐใฎไธใธใใกใฆใ
Nu vilde de ogsaa flyve op mod Himlen selv for at gjรธre Nar af Englene og ยปvor Herreยซ. Jo hรธiere de flรธi med Speilet, des stรฆrkere grinede det, de kunde neppe holde fast paa det; hรธiere og hรธiere flรธi de, nรฆrmere Gud og Englene; da zittrede Speilet saa frygteligt i sit Griin, at det foer dem ud af Hรฆnderne og styrtede ned mod Jorden, hvor det gik i hundrede Millioner, Billioner og endnu flere Stykker,
ไฝๅไธใไฝๅไธใใจใใใฎใงใฏใใใชใใใใใธใใชๆฐใซใใใพใใใใ ใใฆใใจใใงใใพใใพใใใ
og da just gjorde det megen stรธrre Ulykke end fรธr; thi nogle Stykker vare knap saa store som et Sandkorn, og disse flรธi rundt om i den vide Verden,
ใจใใใใใใใใใใใใใไธ็ใใใใฎใใใใใซใชใฃใใจใใใใใฏใ้กใฎใใใใฏใใใใใ็ ใคใถใใใใฎๅคงใใใใใชใใฎใใไธ็ใใ ใใซใจใณใกใฃใฆใใพใฃใใใใงใใใใไบบใฎ็ฎใซใฏใใใจใใใฎใพใพใใใซใใณใใคใใฆใใพใใพใใใใใใจใใใฎไบบใใกใฏใใชใใงใ็ฉใใพใกใใฃใฆใฟใใใใใฎใใจใฎใใใใปใใ ใใใฟใใใใซใชใใพใใใใใใฏใใใฎใใใใใใฉใใชใกใใใชใใฎใงใใ้กใใใฃใฆใใใตใใใชๅใใใใฎใพใพใใพใ ใฎใใใฆใใฃใฆใใใใใงใใ
og hvor de kom Folk i รinene, der bleve de siddende, og da saae de Mennesker Alting forkeert, eller havde kun รine for hvad der var galt ved en Ting, thi hvert lille Speilgran havde beholdt samme Krรฆfter, som det hele Speil havde;
ใชใใซใฏใพใใไบบใฎใใใใใซใฏใใฃใใใฎใใใฃใฆใใใฎใใใใใใๆฐทใฎใใใใฎใใใซใใคใใใใใฎใซใใฆใใพใใพใใใ
nogle Mennesker fik endogsaa en lille Speilstump ind i Hjertet, og saa var det ganske grueligt, det Hjerte blev ligesom en Klump Iis.
ใใฎใใกใใใพใใๅคงใใชใใใใใใฃใฆใ็ชใฌใฉในใซไฝฟใใใใปใฉใงใใใใใใใช็ชใฌใฉในใฎใใกใใใใๅใ ใกใใฎใใใฆใฟใใใจใใฆใใใพใใงใ ใใงใใใ
Nogle Speilstykker vare saa store, at de bleve brugte til Rudeglas, men gjennem den Rude var det ikke vรฆrd at see sine Venner;
ใปใใฎใใใใงใใใใญใซ็จใใใใใใฎใใใใพใใใใใใฎใใใญใใใใฆใ็ฉใๆญฃใใใใพใกใใใฎใชใใใใซ่ฆใใใจใใใจใใจใใ ใใใใใใใใพใใใๆช้ญใฏใใใชใใจใใใใใธใใใใใใใฃใฆใใใชใใใใใถใฃใฆใใใใใฃใใใฃใฆใใใใใพใใใ
andre Stykker kom i Briller, og saa gik det daarligt, naar Folk toge de Briller paa for ret at see og vรฆre retfรฆrdige; den Onde loe, saa hans Mave revnede, og det kildede ham saa deiligt.
ใจใใใงใใปใใซใใพใ ใใใพใใใใใใฏใ็ฉบใฎใชใใซใใ ใใฃใฆใใพใใใใใใใใใใใใ่ฉฑใชใฎใงใใใ
Men ude flรธi endnu smaa Glasstumper om i Luften. Nu skulle vi hรธre!
็ฌฌไบใฎใ่ฉฑใ็ทใฎๅญใจๅฅณใฎๅญ
Anden Historie. En lille Dreng og en lille Pige.
ใใใใใฎๅฎถใใใฆใใใงใใใใใไบบใใใใงใใๅคงใใช็บใงใฏใใใใงใใๅบญใซใใใ ใใฎใใใๅฐใใใคใใใซใฏใใใพใใใงใใใใงใใใใใใใฆใใๆคๆจใใใใฐใกใฎ่ฑใใฟใฆใใพใใใใใชใใใฐใชใใพใใใงใใใ
ใใใใใ็บใซใใตใใใฎใพใใใใใฉใใใใใงใใฆใๆคๆจใฐใกใใใใใใใๅคงใใช่ฑใใฎใใใฃใฆใใพใใใ
Inde i den store By, hvor der ere saa mange Huse og Mennesker, saa at der ikke bliver Plads nok til, at alle Folk kunne faae en lille Have, og hvor derfor de fleste maa lade sig nรธie med Blomster i Urtepotter, der var dog to fattige Bรธrn som havde en Have noget stรธrre end en Urtepotte.
ใใฎใตใใใฎใใฉใใฏใใซใใใใงใๅฆนใงใใใใพใใใงใใใใใพใใงใปใใจใใฎใใใใ ใใฎใใใซใไปฒใใใใฆใใพใใใ
De vare ikke Broder og Sรธster, men de holdt ligesaa meget af hinanden, som om de vare det.
ใใฎใใฉใใใกใฎไธก่ฆชใฏใใใใใใฉใใใงใใใฎไฝใใงใใๅฑๆ นใใในใใฏใไบ่ปใฎๅฎถใฎๅฑๆ นใจๅฑๆ นใจใใใฃใคใใๆใซใใใใใใฃใฆใใพใใใใใฎใใใใฎๆใซใฏใไธๆฌใฎ้จใฉใใใจใใฃใฆใใฆใไธกๆนใใใใฒใจใคใใคใใกใใใช็ชใใใฎใใใฆใใพใใใ
Forรฆldrene boede lige op til hinanden; de boede paa to Tagkammere; der, hvor Taget fra det ene Nabohuus stรธdte op til det andet og Vandrenden gik langs med Tagskjรฆggene, der vendte fra hvert Huus et lille Vindue ud;
ใงใใจใใใฒใจใพใใใใใใใใฐใใใกใใฎ็ชใใใใใใฎ็ชใธใใใพใใใ
man behรธvede kun at skrรฆve over Renden, saa kunde man komme fra det ene Vindue til det andet.
ใใฉใใฎ่ฆชใใกใฏใใใใใๆจใฎ็ฎฑใ็ชใฎๅคใซใ ใใฆใๅฐๆใงใคใใใ้่ใใใใฆใใใพใใใใใฎใปใใซใกใใฃใจใใใฐใใใฒใจๆ ชใใใฆใใใใฎใใใฟใใจใซใใ ใฃใฆใใใใใใใใฎใณใฆใใพใใใ
Forรฆldrene havde udenfor hver en stor Trรฆkasse, og i den voxte Kjรธkkenurter, som de brugte, og et lille Rosentrรฆ; der var eet i hver Kasse, det voxte saa velsignet.
ใจใใใง่ฆชใใกใฎใใใใคใใงใใใฎ็ฎฑใใใจใใใพใใใงใๆจชใซใชใในใฆใใใใฎใงใ็ฎฑใฏ็ชใจ็ชใจใฎใใใ ใงใใใใใใใใกใใธใจใใคใฅใใฆใใใฃใใใ็ใใฎใใ่ฑใฎใในใใใตใใคใชใในใใใใซ่ฆใใพใใใ
Nu fandt Forรฆldrene paa at stille Kasserne saaledes tvers over Renden, at de nรฆsten naaede fra det ene Vindue til det andet og saae ganske livagtig ud som to Blomster-Volde.
ใใใฉใ่ฑใฎใคใใฏใ็ฎฑใใไธใฎใปใใซใใใใใใใฐใใฎๆจใฏใใใใใใใ้ทใๆใใฎใฐใใฆใใใใใพใใไธกๆนใฎ็ชใซใใใฟใคใใฆใใใใใใซใใใใใใใฃใฆใใพใใใใพใ่ฑใจ้่ใงใใใใใใใขใผใใฎใใใชใใฎใงใใใ
รrterankerne hang ned over Kasserne, og Rosentrรฆerne skjรธde lange Grene, snoede sig om Vinduerne, bรธiede sig mod hinanden: det var nรฆsten som en รreport af Grรธnt og af Blomster.
ใใฎ็ฎฑใฏใ้ซใๆใซใใใพใใใใใใฉใใใกใฏใใใฎไธใซใฏใใใใฃใฆใฏใใใชใใฎใใใฃใฆใใพใใใใใใงใ็ชใใๅฑๆ นใธๅบใฆใใฐใใฎ่ฑใฎไธใซใใใใกใใใชใใใใใซใใใใใใใใใใใใใใใ ใใฆใใใใงใใใใใใใซใใใใณใพใใใ
Da Kasserne vare meget hรธie, og Bรธrnene vidste, at de ikke maatte krybe op, saa fik de tidt Lov hver at stige ud til hinanden, sidde paa deres smaa Skamler under Roserne, og der legede de nu saa prรฆgtigt.
ๅฌใซใชใใจใใใใใใใใณใใ ใใซใชใใพใใใ็ชใฏใฉใใใใใจใใพใใฃใใใใใใคใใฆใใพใใพใใใใใใชใจใใใใฉใใใกใฏใใ ใใใฎไธใง้ ่ฒจใฉใใใใใใใใฆใใใใฃใ็ชใฌใฉในใซใใใฎ้ ่ฒจใใใใคใใพใใใใใใจใใใใซใพใใใใพใใพใใใใใใใชใฎใใใใชใใงใใใใฃใฆใใใฎใใชใฎใใใใซใไธกๆนใฎ็ชใใใฒใจใคใใคใใใใฏใใใฏใใใใใใชใใใใใ็ฎใใดใใดใๅ ใใพใใใใใใใฎ็ทใฎๅญใจใๅฅณใฎๅญใงใใใ
Om Vinteren var jo den Fornรธielse forbi. Vinduerne vare tidt ganske tilfrosne, men saa varmede de Kobberskillinger paa Kakkelovnen, lagde den hede Skilling paa den frosne Rude, og saa blev der et deiligt Kighul, saa rundt, saa rundt; bag ved tittede et velsignet mildt รie, eet fra hvert Vindue; det var den lille Dreng og den lille Pige.
็ทใฎๅญใฏใซใคใๅฅณใฎๅญใฏใฒใซใใจใใใพใใใ
Han hed Kay og hun hed Gerda.
ๅคใฎใใใ ใฏใใใ ใฒใจใพใใใงใใใฃใใใใใใใใใฎใใๅฌใซใชใใจใใตใใใฎใใฉใใฏใใใใคใใใใใคใใใฏใใใ ใใใใใใใใใใฃใใใใชใใใฐใใชใใพใใใงใใใๅคใใจใซใฏใ้ชใใใใใ่ใพใฃใฆใใพใใใ
Om Sommeren kunde de i eet Spring komme til hinanden, om Vinteren maatte de fรธrst de mange Trapper ned og de mange Trapper op; ude fygede Sneen.
ใใใใฏใญใ็ฝใใฟใคใฐใกใใใคใพใฃใฆใใจใใงใใใฎใ ใใใใจใใใฐใใใใใใใพใใใ
ยปDet er de hvide Bier, som svรฆrme,ยซ sagde den gamle Bedstemoder.
ใใใฎใชใใซใใๅฅณ็ใฐใกใใใใฎใใใจใ็ทใฎๅญใฏใใใญใพใใใใใฎๅญใฏใใปใใจใใฎใฟใคใฐใกใซใใใใใใใฎใฎใใใใจใใใใฃใฆใใใฎใงใใ
ยปHar de ogsaa en Bidronning?ยซ spurgte den lille Dreng, for han vidste, at imellem de virkelige Bier er der saadan een.
ใใใใใใใจใใใใใจใใใฐใใใใฏใใใพใใใใใใฎๅฅณ็ใฐใกใฏใใใคใใใใใใชใใพใฎใใคใพใฃใฆใใใจใใใซใใจใใงใใใฎใ ใใใชใใพใฎใชใใงใใใใกใฐใใใใ ใๅคงใใใฆใใใฃใใฆไธใซใใฃใจใใฆใฏใใชใใใใใจ้ปใ้ฒใฎใชใใธใจใใงใฏใใฃใฆใใพใใใพๅคไธญใซใใใๆฉใใใใๆฉใใๅฅณ็ใฏ็บใฎ้ใใ้ใธใจใณใพใใฃใฆใ็ชใฎใจใใใใฎใใใฎใใใใใจใตใใใจใใใงใใใฃใฆใใพใฃใฆใ็ชใฏ่ฑใใตใใคใใใใใซใ่ฆใใใฎใ ใใใ
ยปDet har de!ยซ sagde Bedstemoderen. ยปHun flyver der, hvor de svรฆrme tรฆttest! hun er stรธrst af dem alle, og aldrig bliver hun stille paa Jorden, hun flyver op igjen i den store Sky. Mangen Vinternat flyver hun gjennem Byens Gader og kiger ind af Vinduerne, og da fryse de saa underligt, ligesom med Blomster.ยซ
ใใใใใใใใฟใใใจใใใใพใใใใใจใใใฉใใใกใฏใๅฃใใใใใฆๅซใใใณใพใใใใใใฆใใใใจใใใใฏใปใใจใใฎ่ฉฑใชใฎใ ใใจใใใใพใใใ
ยปJa, det har jeg seet!ยซ sagde begge Bรธrnene og saa vidste de, at det var sandt.
ใ้ชใฎๅฅณ็ใใพใฏใใใกใฎใชใใธใใฏใใฃใฆใใใใใใใใใใจใๅฅณใฎๅญใใใใญใพใใใ
ยปKan Sneedronningen komme herind?ยซ spurgte den lille Pige.
ใใใใจใใใชใใใใใใฐใใผใใใใใใใใใใในใใผใใฎไธใซใฎใใฆใใใใใใใจๅฅณ็ใฏใจใใใฆใใพใใ ใใใใใจใ็ทใฎๅญใใใใพใใใ
ยปLad hende kun komme,ยซ sagde Drengen, ยปsaa sรฆtter jeg hende paa den varme Kakkelovn, og saa smelter hun.ยซ
ใงใใใใฐใใใใฏใ็ทใฎๅญใฎใใฟใฎๆฏใใชใงใชใใใใปใใฎใ่ฉฑใใใฆใใใพใใใ
Men Bedstemoderen glattede hans Haar og fortalte andre Historier.
ใใฎๅคๆนใใซใคใฏใใกใซใใฆใ็็ฉใใใฎใๅๅใฏใใถใใฌใใใใชใใใใตใจใใใใคใใฆใ็ชใฎใใฐใฎใใใใฎไธใซใใใฃใฆใใใใฎใกใใใชใฎใใใใชใใใๅคใใชใใใพใใใใใใฆใซใฏใใกใใกใใใใช้ชใ่ใพใฃใฆใใพใใใใใใฎใชใใงๅคงใใชใใใพใใใฒใจใฒใใๆคๆจ็ฎฑใฎใฏใใซใใกใพใใใใใใจใฟใใฟใใใใฏๅคงใใใชใฃใฆใใจใใจใใใใใใพใใใฎใชใใใใใใใฒใจใใฎๅฅณใฎไบบใซใชใใพใใใใใไฝ็พไธใจใใๆฐใฎใๆใฎใใใซๅ ใใใช้ชใง็นใใฃใใใใใ็ฝใ็ดใใใฎ็็ฉใใใฎใ็ใฆใใพใใใ
Om Aftenen da den lille Kay var hjemme og halv afklรฆdt, krรธb han op paa Stolen ved Vinduet og tittede ud af det lille Hul; et Par Sneeflokker faldt derude, og een af disse, den allerstรธrste, blev liggende paa Kanten af den ene Blomster-Kasse; Sneeflokken voxte meer og meer, den blev tilsidst til et heelt Fruentimmer, klรฆdt i de fineste, hvide Flor, der vare som sammensatte af Millioner stjerneagtige Fnug.
ใใใใๅฅณใฎๅงฟใฏใใฆใใพใใใใๆฐทใฎใใใ ใใใฆใใพใใใใใใใใฒใใๆฐทใฎใใใ ใใใฆใใใฎใใ็ใใฆใใใฎใงใใใใฎ็ฎใฏใใใใใๆใใตใใคใชใในใใใใงใใใใใใกใคใใไผใฟใใชใ็ฎใงใใใ
Hun var saa smuk og fiin, men af Iis, den blรฆndende, blinkende Iis, dog var hun levende; รinene stirrede som to klare Stjerner, men der var ingen Ro eller Hvile i dem.
ๅฅณใฏใใซใคใฎใใ็ชใฎใปใใซใใใชใใใชใใใๆใพใญใใใพใใใใซใคใฏใณใฃใใใใฆใใใใใใจใณใใใฆใใพใใพใใใใใใใฎใใจใงใๅคงใใช้ณฅใใ็ชใฎๅคใใจใใ ใใใชใใใฏใใใใพใใใ
Hun nikkede til Vinduet og vinkede med Haanden. Den lille Dreng blev forskrรฆkket og sprang ned af Stolen, da var det, som der udenfor flรธi en stor Fugl forbi Vinduet.
ใใฎใใใๆฅใฏใใใใใจใใใ้ๆฅใใใณใใใงใใใโโใใใใใฏใๆฅใซใพใใ้ชใฉใใฎใใใใซใชใฃใฆใใจใใจใๆฅใใใใฃใฆใใพใใใใๆฅใใพใฏใใใใใซใ็ งใฆใใใใใใฆใ็ทใฟใฉใใใใใ ใใใคใฐใใฏๅทฃใใคใใใฏใใใพใใใใใฎใใใใใใใฎๅฑๆ นใใในใใฎ็ชใใใพใใใใใฒใใใใใฆใใซใคใจใฒใซใใจใฏใใขใใผใใฎใฆใฃใบใใฎๅฑๆ นไธใฎ้จใใพใฉใใฎใใกใใใช่ฑใใฎใงใใใจใใใใใณใพใใใ
Nรฆste Dag blev det klar Frost, โ og saa kom Foraaret, Solen skinnede, det Grรธnne pippede frem, Svalerne byggede Rede, Vinduerne kom op, og de smaa Bรธrn sad igjen i deres lille Have hรธit oppe i Tagrenden over alle Etagerne.
ใใฎๅคใฏใใใคใซใฟใใจใซใใฐใใฎ่ฑใใใใพใใใๅฅณใฎๅญใฎใฒใซใใฏใใฐใใฎใใจใฎใใใใใฆใใใใใใณๆญใใใฃใฆใใพใใใใใใฆใใฐใใฎ่ฑใจใใใจใใฒใซใใฏใใใใใถใใฎ่ฑใใฎใฎใฐใใฎใใจใใใใใใพใใใใฒใซใใฏใใใฎใใใณๆญใใใซใคใซใใใฃใฆใใใใพใใจใใซใคใใใฃใใใซใใใใพใใใ
Roserne blomstrede den Sommer saa magelรธst; den lille Pige havde lรฆrt en Psalme, og i den stod der om Roser; og ved de Roser tรฆnkte hun paa sine egne; og hun sang den for den lille Dreng, og han sang den med:
ใใฐใใฎใฏใชใใใใฆใฏใกใใฌ
ใใใชใใจในใใใใฆใใใใใ
ยปRoserne voxe i Dale,
Der faae vi Barn-Jesus i Tale!ยซ
ใตใใใฎใใฉใใฏใๆใใจใใใฃใฆใใฐใใฎ่ฑใซใปใใใใใฆใ็ฅใใพใฎใใฟใฒใใใฎใใใใใใๆฅใใพใใชใใใฆใใใใชใใจในใใใใใซใใใใงใซใชใใใฎใใใซใใใใใใใพใใใ
Og de Smaa holdt hinanden i Hรฆnderne, kyssede Roserne og saae ind i Guds klare Solskin og talte til det, som om Jesusbarnet var der.
ใชใใจใใใๆฅฝใใๅคใฎๆฅใ ใฃใใงใใใใใใใใใจใใใคใพใงใใใใใจใใใใชใใใใซใฟใใใใฐใใฎ่ฑใฎใซใใใจใ่ใฎใฟใฉใใซใคใคใพใใใใใฎๅฑๆ นใฎไธใฏใใชใใฆใใใจใใใงใใใใใ
Hvor det var deilige Sommerdage, hvor det var velsignet at vรฆre ude ved de friske Rosentrรฆer, der aldrig syntes at ville holde op med at blomstre.
ใซใคใจใฒใซใใฏใใชใใใงๆใใฆใใใใฎใ้ณฅใฎใใใฆใใใ็ตตๆฌใใฟใฆใใพใใใใกใใใฉใใฎใจใโโใๅฏบใฎใๅคงใใชๅกใจใใฎไธใงใใจใใใใไบใคใใกใพใใใโโใซใคใฏใใตใจใ
ใใใใใชใซใใกใใใจใใญใซใใใฃใใใใใใใใ็ฎใซใใชใซใใจใณใใใ ใใใ ใใใจใใใใพใใใ
Kay og Gerda sad og saae i Billedbogen med Dyr og Fugle, da var det โ Klokken slog akkurat fem paa det store Kirketaarn, โ at Kay sagde: ยปau! det stak mig i Hjertet! og nu fik jeg Noget ind i รiet!ยซ
ใใใฆใฆใใซใคใฎใใณใใใฒใซใใใใใใใจใ็ทใฎๅญใฏ็ฎใใฑใกใฑใกใใใพใใใใงใใ็ฎใฎใชใใซใฏใชใซใใฟใใพใใใงใใใ
Den lille Pige tog ham om Halsen; han plirede med รinene; nei, der var ikke Noget at see.
ใใใใใใจใใฆใใพใฃใใฎใ ใใใใใจใใซใคใฏใใใพใใใใใใใฏใใจใใใฎใงใฏใใใพใใใงใใใ
ยปJeg troer, det er borte!ยซ sagde han; men borte var det ikke.
ใซใคใฎ็ฎใซใฏใใฃใใฎใฏใใใใฎ้กใใใใจใณใกใฃใใใใใงใใใใใใใใผใใฆใใใงใใใใใใฎใใใชใ้ญๆณใพใปใใฎ้กใฎใใใใงใใใฎ้กใซใใคใใจใๅคงใใใฆใใใใฎใใใกใใใใใใใชใใฎใซใใฟใใใใใใใใใชใใใใใใฎใปใฉใใใฃใใใใใ ใฃใฆใใใ่ฆใใใชใใซใใใใ็ฉไบใใฎใใจใฎใใใใใใใใ ใฃใฆ่ฆใใใฎใงใใ
Det var just saadant et af disse Glaskorn, der sprang fra Speilet, Troldspeilet, vi huske det nok, det fรฆle Glas, som gjorde at alt Stort og Godt, der afspeilede sig deri, blev Smaat og Hรฆsligt, men det Onde og Slette traadte ordenlig frem, og hver Feil ved en Ting blev strax til at bemรฆrke.
ใใใใใใซใใซใคใฏใใใใใใซใใใใใใฒใจใคใฏใใฃใฆใใพใใพใใใใใใพใใชใใใใใฏๆฐทใฎใใใพใใฎใใใซใใชใใงใใใใ
Den stakkels Kay han havde ogsaa faaet et Gran lige ind i Hjertet. Det vilde snart blive ligesom en Iisklump.
ใใใชใใใใใใใฟใฏใใพใใใใใฉใใใใใใซใใใใใใฎไธญใซใฎใใใพใใใ
Nu gjorde det ikke ondt mere, men det var der.
ใใชใใ ใฃใฆในใใใใใใ ใใใจใใซใคใฏใใใพใใใใใใใชใฟใฃใจใใชใ้กใใใฆใใผใใฏใใใใฉใใใชใฃใฆใใใชใใใ ใใใ
ใใใงใใใชใใ ใใใใใใชใตใใซใใซใคใฏใตใใซใใใใ ใใพใใใใใใฎใฐใใฏ่ซใใใฃใฆใใใใใใฎใฐใใใใใใถใใธใใฆใใชใฐใใ ใใฟใใชใใใชใใใใฐใใ ใชใๆคใใฃใฆใใ็ฎฑใ็ฎฑใชใใ่ฑใ่ฑใ ใใ
ใใใใใฃใฆใใซใคใฏใ่ถณใงๆคๆจใฎ็ฎฑใใใจใฐใใฆใใฐใใฎ่ฑใใฒใใกใใฃใฆใใพใใพใใใ
ยปHvorfor grรฆder Du?ยซ spurgte han. ยปSaa seer Du styg ud! jeg feiler jo ikke noget! Fy!ยซ raabte han ligemed eet: ยปden Rose der er gnavet af en Orm! og see, den der er jo ganske skjรฆv! det er i Grunden nogle รฆkle Roser! de ligne Kasserne, de staae i!ยซ og saa stรธdte han med Foden haardt imod Kassen og rev de to Roser af.
ใใซใคใกใใใใใใใใชใซใใใใฎใใใจใใฒใซใใฏใใใณใพใใใ
ใใซใคใฏใใฒใซใใฎใใฉใใใ้กใใฟใใจใใพใใปใใฎใฐใใฎ่ฑใใใใใใ ใใพใใใใใใใใใใถใใฎใใกใฎ็ชใฎไธญใซใจใณใใใงใใใใใใฒใซใใจใใใฏใชใใฆใใพใใพใใใ
ยปKay, hvad gjรธr Du!ยซ raabte den lille Pige; og da han saae hendes Forskrรฆkkelse, rev han endnu en Rose af og lรธb saa ind af sit Vindue bort fra den velsignede lille Gerda.
ใฒใซใใใใฎใใจใงใ็ตตๆฌใใปใใใใฃใฆใใใณใซใใใจใใใซใคใฏใใใใชใใฎใใใใใใซใ ใฃใใใใฆใใใใใใใผใฎใฟใใใฎใ ใใจใใใพใใใใพใใใใฐใใใพใใ่ฉฑใใใฆใใใซใคใฏใฎในใคใซใใ ใฃใฆใใ ใฃใฆใใใจใฐใใใใฃใฆใใพใใใใใใฉใใใใใใใใฟใฆใใใฐใใใพใฎใใใใซใพใใฃใฆใ็ฎใใญใใใใฆใใใฐใใใพใฎๅฃใพใญใพใงใใใฆใฟใใพใใใใใใใใชใใชใใใใใใซใใฃใใฎใงใใฟใใชใฏใใใใใฃใฆใใใใพใใใ
Naar hun siden kom med Billedbogen, sagde han, at den var for Pattebรธrn, og fortalte Bedstemoderen Historier, kom han alletider med et men โ kunde han komme til det, saa gik han bag efter hende, satte Briller paa og talte ligesom hun; det var ganske akkurat, og saa loe Folk af ham.
ใพใใชใใซใคใฏใ็บใใ ใใฎไบบใใกใฎใ่บซใถใใๅฃใพใญใงใใใงใใใใใซใชใใพใใใ
Han kunde snart tale og gaae efter alle Mennesker i hele Gaden.
ใชใใงใใใฒใจใใใใใฃใใใจใใใฟใฃใจใใชใใใจใชใใใซใคใฏใพใญใใใใจใใใผใใพใใใ
ใใใฎๅญใฏใใฃใจใใใใใใพใชใฎใซใกใใใชใใใใจใใฟใใชใใใพใใใใใใใฏใใซใคใฎ็ฎใฎใชใใซใฏใใฃใ้กใฎใใใใใใใใใใฎๅฅฅใตใใใใใฃใใ้กใฎใใใใฎใใใใใจใงใใใใใใชใใใงใใซใคใฏใพใใใใใใใใฆใใใถใใใใใฃใฆใใใใฒใซใใพใงใใใใใใ ใใพใใใ
Alt, hvad der var aparte hos dem og ikke kjรธnt, det vidste Kay at gjรธre bag efter, og saa sagde Folk: ยปDet er bestemt et udmรฆrket Hoved, han har den Dreng!ยซ men det var det Glas, han havde faaet i รiet, det Glas der sad i Hjertet, derfor var det, han drillede selv den lille Gerda, som med hele sin Sjรฆl holdt af ham.
ใซใคใฎใใใณใใใใฃใใใใใฃใฆใใฒใฉใใใพใใใใใใใฎใซใชใใพใใใโโใใๅฌใฎๆฅใใใช้ชใใใใใซ่ใใใใฃใฆใใใชใใงใใซใคใฏๅคงใใช่ซ็ฎใใญใใใฃใฆใใใจใซใงใพใใใใใใฆ้ใใใใใฎใใใใฒใใใฆใใใฎใใใซใตใฃใฆใใ้ชใใใใพใใใ
Hans Lege bleve nu ganske anderledes end fรธr, de vare saa forstandige: โ en Vinterdag, som Sneeflokkerne fygede, kom han med et stort Brรฆndeglas, holdt sin blaa Frakke-Flig ud og lod Sneeflokkerne falde paa den.
ใใใใใใฎ็ฎใใญใฎใจใใใใใฎใใใฆใใใใใฒใซใใกใใใใใจใใซใคใฏใใใพใใใใชใใปใฉใ้ชใฎใฒใจใฒใใใใใฃใจๅคงใใ่ฆใใฆใใฟใใจใซใฒใใใ่ฑใใๅ ญ่งใฎๆใฎใใใงใใใใฏใพใฃใใใใคใใใใใฎใงใใใพใใใ
ยปSee nu i Glasset, Gerda!ยซ sagde han, og hver Sneeflok blev meget stรธrre og saae ud, som en prรฆgtig Blomst eller en tikantet Stjerne; det var deiligt at see paa.
ใใปใใใใใถใใใใฟใซใงใใฆใใใ ใใใใปใใจใใฎ่ฑใชใใ่ฆใใใใใใใฃใจใใใใใใใใใใใจใใใชใใใใฒใจใคใ ใฃใฆใชใใใฎใญใใใกใใจๅฝขใใใใใใซใใใฎใ ใใใใ ใจใใใใใชใใใฐใญใใใจใใซใคใฏใใใพใใใ
ยปSeer Du, hvor kunstigt!ยซ sagde Kay, ยปdet er meget interessantere end med de virkelige Blomster! og der er ikke en eneste Feil ved dem, de ere ganske akkurate, naar de blot ikke smelte!ยซ
ใใฎใฎใกใพใใชใใใซใคใฏใใคใๆใถใใใใฏใใฆใใใใใใคใใงใใใฃใฆใใพใใใใใใฆใฒใซใใซใใใฃใฆใ
ใใผใใใปใใฎใใฉใใใกใฎใใใใงใใใใฒใใฐใฎใปใใธใใฃใฆใใใใจใใใใใใฎใ ใใใใจใใใใใใจใใใฎใพใพใใฃใฆใใพใใพใใใ
Lidt efter kom Kay med store Handsker og sin Slรฆde paa Ryggen, han raabte Gerda lige ind i รrene: ยปjeg har faaet Lov at kjรธre paa den store Plads, hvor de Andre lege!ยซ og afsted var han.
ใใฎๅคงใใชใฒใใฐใงใฏใใใฉใใใกใฎใชใใงใใใใคใใพใใใฎใใใใใใใใฒใใใใใใใกใฎ้ฆฌ่ปใฎใใใใใซใใใใคใใฆใใใใใใซ้ฆฌ่ปใจใใฃใใใซใในใฃใฆใใพใใใใใใฏใใชใใชใใใใใใใใจใงใใใ
Derhenne paa Pladsen bandt tidt de kjรฆkkeste Drenge deres Slรฆde fast ved Bondemandens Vogn og saa kjรธrte de et godt Stykke med. Det gik just lystigt.
ใใใชใใจใงใใใฉใใใกใใใใใใกใ ใใซใชใฃใฆใใใใงใใใจใใใใธใใใกใ ใใๅคงใใชใใใใใฃใฆใใพใใใใใใฏใใพใฃ็ฝใซใฌใฃใฆใใฃใฆใใชใใซใใใ ใใใใพใคใช็ฝใๆฏ็ฎใใใใซใใใพใฃใฆใ็ฝใใใพใคใชใผใใใใใถใฃใไบบใใฎใฃใฆใใพใใใใใฎใใใฏไบๅใฐใใใใฒใใฐใใใใใใพใใใพใใใใใใงใซใคใฏใใใฃใใใใใซใใใถใใฎใกใใใชใใใใใใฐใใคใใฆใใใฃใใใซใในใฃใฆใใใพใใใ
Som de bedst legede, kom der en stor Slรฆde; den var ganske hvidmalet, og der sad i den Een, indsvรธbt i en laaden hvid Pels og med hvid laaden Hue; Slรฆden kjรธrte Pladsen to Gange rundt, og Kay fik gesvindt sin lille Slรฆde bunden fast ved den, og nu kjรธrte han med.
ใใฎๅคงใใใฏใใ ใใ ใใฏใใใในใฃใฆใใใใฆใใคใใฎๅคง้ใใใพใฃใใใซใใฏใใฃใฆใใใพใใใใใใใฏใใใใฆใใไบบใฏใใใใใจใตใใใใฃใฆใใพใใงใใใซใคใใใฃใฆใใใใใซใใชใใชใใใใใใใงใใใชใใใพใใใฎใงใใซใคใฏใคใใใใใจใใฎใใใใฆใใพใใพใใใใใใชใใใใซใใฆใใจใใจใใใใฏ็บใฎ้ใฎใใจใซใใงใฆใใพใใพใใใ
Det gik raskere og raskere lige ind i den nรฆste Gade; den, som kjรธrte, dreiede Hovedet, nikkede saa venligt til Kay, det var ligesom om de kjendte hinanden; hver Gang Kay vilde lรธsne sin lille Slรฆde, nikkede personen igjen, og saa blev Kay siddende; de kjรธrte lige ud af Byens Port.
ใใฎใจใใ้ชใใใฒใฉใใตใฃใฆใใใฎใงใใซใคใฏใใถใใฎๆใฎใใใใฟใใใจใใงใใพใใใงใใใใใใงใใใพใใใใใใฏใฏใใฃใฆใใใพใใใใซใคใฏใใใฃใฆใใใใใจใคใชใใใใใใฆใใใฎๅคงใใใใใฏใชใใใใจใใพใใใใๅฐใใใฏใใฃใใใจๅคงใใใซใใฐใใคใใใใฆใใฆใใฉใใซใใชใใพใใใงใใใใใ ใใใๅคงใใใซใฒใฃใฑใใใฆใ้ขจใฎใใใซใจใใงใใใพใใใ
Da begyndte Sneen saaledes at vรฆlte ned, at den lille Dreng ikke kunde see en Haand for sig, men han foer afsted, da slap han hurtigt Snoren, for at komme lรธs fra den store Slรฆde, men det hjalp ikke, hans lille Kjรธretรธi hang fast, og det gik med Vindens Fart.
ใซใคใฏๅคงๅฃฐใใใใฆใใใใใใใจใใพใใใใใใใฎ่ณใซใใใใใใพใใใงใใใ้ชใฏใถใฃใคใใใใใซใตใใใใใพใใใใใใฏๅใธๅใธใจใใจใใงใใใพใใใใจใใฉใใใใใใจใณใใใใฎใฏใ็ใใใใใใใใปใใฎไธใใใจใณใใใฎใงใใใใใ
Da raabte han ganske hรธit, men Ingen hรธrte ham, og Sneen fygede og Slรฆden flรธi afsted; imellem gav den et Spring, det var, som om han foer over Grรธfter og Gjรฆrder.
ใซใคใฏใพใฃใใใตใใใใใฃใฆใใพใใพใใใไธปใฎใใใฎใใใใใใจๆใฃใฆใใใใใพใซใใใใงใใใฎใฏใใใใใใฎไนไนใฐใใใงใใใ
Han var ganske forskrรฆkket, han vilde lรฆse sit Fader vor, men han kunde kun huske den store Tabel.
ใใช้ชใฎใใใพใใฏใใ ใใ ใๅคงใใใชใฃใฆใใใพใใซใฏใๅคงใใช็ฝใใซใใจใใฎใใใซใชใใพใใใใตใจใใฎ้ชใฎใซใใจใใใไธกใใใซใจใณใใกใพใใใใจใใใซใๅคงใใใฏใจใพใใพใใใใใใใฏใใใใฆใใไบบใใใใกใใใฃใใฎใ่ฆใใจใๆฏ็ฎใฎใใใจใใใผใใใใใใฃใใ้ชใงใงใใฆใใพใใใใใใฏใใใใจใ่ใฎ้ซใใ็ฎใฎใใใใใใซใพใฃ็ฝใชๅฅณใฎไบบใงใใใใใใ้ชใฎๅฅณ็ใ ใฃใใฎใงใใ
Sneeflokkerne bleve stรธrre og stรธrre, tilsidst saae de ud, som store hvide Hรธns; med eet sprang de til Side, den store Slรฆde holdt, og den Person, som kjรธrte i den, reiste sig op, Pelsen og Huen var af bare Snee; en Dame var det, saa hรธi og rank, saa skinnende hvid, det var Sneedronningen.
ใใใใถใใใใฏใใฃใใใญใใใจใ้ชใฎๅฅณ็ใฏใใใพใใใใใใใใใใใใตใใใฆใใใฎใญใใใใใฎใใพใฎๆฏ็ฎใซใใฏใใใใ
ใใใใใใชใใๅฅณ็ใฏใใซใคใใใถใใฎใใใซใใใฆใใใใใใซใใใใใใซใคใฎใใใ ใซใใใฎๆฏ็ฎใใใใฆใใใพใใใใใใจใซใคใฏใใพใใง้ชใฎใตใใคใใฃใใชใใซใใใใใใใใใใซๆใใพใใใ
ยปVi ere komne godt frem!ยซ sagde hun, ยปmen er det at fryse! kryb ind i min Bjรธrnepels!ยซ og hun satte ham i Slรฆden hos sig, slog Pelsen om ham, det var, som om han sank i en Sneedrive.
ใใพใ ใใใใฎใใใจใๅฅณ็ใฏใใใญใพใใใใใใใใซใคใฎใฒใใใซใใปใใใคใใพใใใ
ยปFryser Du endnu!ยซ spurgde hun, og saa kyssede hun ham paa Panden.
ใพใใใใใฏใๆฐทใใใใใฃใจใคใใใๆใใงใใใใใใฆใใใๅๅๆฐทใฎใใใพใใซใชใใใใฆใใใใซใคใฎใใใใใซใใใใใจใใฟใใใใพใใใใซใคใฏใใฎใพใพๆญปใใงใใพใใฎใงใฏใชใใใจใใใใใพใใใโโใใใฉใใใใใปใใฎใใใใฎใใใ ใงใใใใฆใซใคใฏใใใฃใใใใใใกใใใใชใฃใฆใใใ่บซใฎใพใใใฎใใใใชใฉใใใฃใใๆฐใซใชใใชใใชใใพใใใ
Uh! det var koldere end Iis, det gik ham lige ind til hans Hjerte, der jo dog halv var en Iisklump; det var, som om han skulde dรธe; โ men kun et รieblik, saa gjorde det just godt; ham mรฆrkede ikke mere til Kulden rundt om.
ใใผใใฎใใใฏโโใผใใฎใใใใใใใใกใใใใชใใใ
ใใซใคใใพใ็ฌฌไธใซใใใใ ใใใฎใฏใใใถใใฎใใใฎใใจใงใใใพใใใใใฎใใใฏใ็ฝใใซใใจใใฎใใกใฎไธใใซใใใฃใใใจใใใณใคใใใใพใใใใใฎใซใใจใใฏใใใใใใชใใซใฎใใฆใใซใคใฎใใใใงใจใใงใใพใใใ
ยปMin Slรฆde! glem ikke min Slรฆde!ยซ det huskede han fรธrst paa; og den blev bunden paa een af de hvide Hรธns, og den flรธi bag efter med Slรฆden paa Ryggen.
้ชใฎๅฅณ็ใฏใใพใใใใใกใฉใใซใคใซใปใใใใใพใใใใใใงใใซใคใฏใใใใใใใใใใใฒใซใใฎใใจใใใใฐใใใพใฎใใจใใใใกใฎใใจใใใชใซใใใใใใฃใใใใใใฆใใพใใพใใใ
Sneedronningen kyssede Kay endnu en Gang, og da havde han glemt lille Gerda og Bedstemoder og dem alle der hjemme.
ใใใใใใใปใใใใฏใใใพใใใใญใใใจใ้ชใฎๅฅณ็ใฏใใใพใใใใใใฎใใใใใจใใๅใๆญปใชใใฆใใพใใใใใใชใใใใญใใ
ยปNu faaer Du ikke flere Kys!ยซ sagde hun, ยปfor saa kyssede jeg Dig ihjel!ยซ
ใซใคใฏๅฅณ็ใใฟใใใพใใใใพใใใฎใใคใใใใใจใจใใฃใใใใซใคใฏใใใใ ใใใใใใใชใใฃใฑใช้กใใปใใซใใใใจใฏใใฉใใใใฃใฆใใใใพใใใงใใใใใคใ็ชใฎใจใใใซใใฆใๆใพใญใใใฆใฟใใใจใใจใกใใฃใฆใใใใใฎๅฅณ็ใใๆฐทใงใงใใฆใใใจใฏใใใใใชใใชใใพใใใ
Kay saae paa hende, hun var saa smuk, et klogere, deiligere Ansigt kunde han ikke tรฆnke sig, nu syntes hun ikke af Iis, som den Gang hun sad udenfor Vinduet og vinkede ad ham;
ใซใคใฎ็ฎใซใฏใๅฅณ็ใฏใ็ณใใถใใชใใใใใใงใใใใใใใชใฉใจใฏใๆใใชใใชใใพใใใใใใงใใกใจใใฆใใใถใใฏๅๆฐใถใใใใพใงใใใใใใใงใใงใใใใจใใใใถใใฎๅฝใใใใๅนณๆนใใคใซใใฃใฆใใฉใฎใใใใฎไบบๅฃใใใใใใใฃใฆใใใใจใพใงใ่ฉฑใใพใใใๅฅณ็ใฏใใใใ ใใใซใใซใใใฆใใใใใใใฆใใพใใใใใใใใชใใ ใใใฃใฆใใใใจใฏใใใใฃใฑใใใใจใใใใใใใใซใใใฃใฆใใใใใใฆใใฒใใใฒใใๅคง็ฉบใใใใใพใใใใใใจใๅฅณ็ใฏใซใคใใคใใฆใใใใใจใณใพใใใ้ซใ้ป้ฒใฎไธใพใงใใใจใใง่กใใพใใใใใใใฏใใใใใใฒใ ใใฒใ ใใใตใใใใใงใๆใฎๆญใงใใใใฃใฆใใใใใงใใใ
for hans รine var hun fuldkommen, han fรธlte sig slet ikke bange, han fortalte hende at han kunde Hoved-Regning, og det med Brรธk, Landenes Qvadrat-Mile og ยปhvor mange Indvaanere,ยซ og hun smilte altid; da syntes han, det var dog ikke nok, hvad han vidste, og han saae op i det store, store Luftrum og hun flรธi med ham, flรธi hรธit op paa den sorte Sky, og Stormen susede og brusede, det var, som sang den gamle Viser.
ๅฅณ็ใจใซใคใฏใๆฃฎใใๆนใใๆตทใใ้ธใฎไธใใใจใใง่กใใพใใใไธใฎใปใใงใฏใใคใใใ้ขจใใใใใใใชใฃใฆใใใใใฟใฎใใใใปใใใใ้ชใใใใฃใใใฃใจใใใฃใใใใฆใใใฎไธใซใใพใฃใใใชใใใใใซใขใซใขใชใใฆใจใใงใใพใใใใใใใใฏใใไธใฎใปใใซใฏใใๆใใพใใๅคงใใใใใใใจใ็ งใฃใฆใใพใใใใใฎใๆใใพใใใชใใใชใใๅฌใฎๅคใใ ใใใซใคใฏใชใใใฆใใใใพใใใใฒใใซใชใใจใใซใคใฏๅฅณ็ใฎ่ถณใใจใงใญใใใพใใใ
De flรธi over Skove og Sรธer, over Have og Lande; neden under susede den kolde blรฆst, Ulvene hylede, Sneen gnistrede, hen over den flรธi de sorte skrigende Krager, men oven over skinnede Maanen saa stor og klar, og paa den saae Kay den lange, lange Vinternat; om Dagen sov han ved Sneedronningens Fรธdder.
็ฌฌไธใฎใ่ฉฑใ้ญๆณใฎไฝฟใใๅฅณใฎ่ฑใใฎ
Tredie Historie. Blomster-Haven hos Konen, som kunde Trolddom.
ใจใใใงใใซใคใใใใใชใใใใฃใฆใใชใใฃใใจใใใใฎๅฅณใฎๅญใฎใฒใซใใฏใใฉใใใใงใใใใ
Men hvorledes havde den lille Gerda det, da Kay ikke mere kom?
ใซใคใฏใพใใฉใใใใฎใใใใใใใใพใใใงใใใใชใใฎๆใใใใใใใใพใใใงใใใใใฉใใใกใฎ่ฉฑใงใใใฃใใฎใฏใใซใคใใใใฎๅคงใใชใใใซใใใถใใฎใใใใใใณใคใใฆใ็บใใฏใใใพใใฃใฆใ็บใฎ้ใใใใจใธใงใฆใใฃใใจใใใใจใ ใใงใใใ
Hvor var han dog? โ Ingen vidste det, Ingen kunde give Besked. Drengene fortalte kun, at de havde seet ham binde sin lille Slรฆde til en prรฆgtig stor, der kjรธrte ind i Gaden og ud af Byens Port.
ใใฆใใใใใใซใคใใฉใใชใใจใซใชใฃใฆใใพใฃใใใใใใใใฃใฆใใใใฎใฏใใใพใใใงใใใใใใซใใใฎไบบใฎใชใฟใ ใใใใฎๅญใฎใใใซใใใใใใพใใใใใใฆใใใฎใฒใซใใฏใใใฎใใกใงใใใฒใจใใใใใชใใใใใ ใใใญใฎใใถใใใปใฉใซใชใใพใใใโโใฟใใชใฎใใใใงใฏใใซใคใฏ็บใฎใใใใฐใๆตใใฆใใๅทใซใใกใฆใใใผใใฆใใพใฃใใฎใ ใใใจใใใใจใงใใใใใใใพใฃใใใชใใใชใใใใใใใชๅฌใงใใใ
Ingen vidste, hvor han var, mange Taarer flรธd, den lille Gerda grรฆd saa dybt og lรฆnge; โ saa sagde de, at han var dรธd, han var sjunket i Floden, der lรธb tรฆt ved Byen; o, det var ret lange, mรธrke Vinterdage.
ใใพใๆฅใฏใพใใใใใใใใๆฅใใพใฎๅ ใจใคใใ ใฃใฆใใฃใฆใใพใใใ
Nu kom Vaaren med varmere Solskin.
ใใซใคใกใใใฏๆญปใใงใใพใฃใใฎใใใใจใใฒใซใใฏใใใพใใใ
ยปKay er dรธd og borte!ยซ sagde den lille Gerda.
ใใใใใฏใใใใใใชใใญใใใจใใๆฅใใพใใใใพใใใ
ยปDet troer jeg ikke!ยซ sagde Solskinnet.
ใใซใคใกใใใฏๆญปใใงใใพใฃใใฎใใใใจใใฒใซใใฏใคใฐใใซใใใพใใใ
ยปHan er dรธd og borte!ยซ sagde hun til Svalerne.
ใใใใใฏใใใใใใพใใใใใจใใคใฐใใใกใฏใใใใพใใใใใใงใใใใพใใซใใฒใซใใฏใใใถใใงใใใซใคใฏๆญปใใ ใฎใงใฏใชใใจใใใใใใใซใชใใพใใใ
ยปDet troer jeg ikke!ยซ svarede de, og tilsidst troede den lille Gerda det ikke heller.
ใใใใใใใใใใ่ตคใใใคใใใใใใใใใฏใซใคใกใใใฎใพใ ใฟใชใใฃใใใคใใใใใใฏใใฆๅทใธใใใฆใใฃใฆใใซใคใกใใใฎใใจใใใใฆใฟใพใใใใใใจใใฒใซใใฏใใใๆใใใพใใใ
ยปJeg vil tage mine ny rรธde Skoe paa,ยซ sagde hun en Morgenstund, ยปdem Kay aldrig har seet, og saa vil jeg gaae ned til Floden og spรธrge den ad!ยซ
ใงใๆใฏใใใฃใใฎใงใใฒใซใใฏใพใ ใญใใฃใฆใใใใฐใใใพใซใใใฃใทใใใฆใ่ตคใใใคใใฏใใใใฃใใฒใจใใผใฃใกใงใ็บใฎ้ใๅบใฆใๅทใฎใปใใธใใใใฆใใใพใใใ
Og det var ganske tidligt; hun kyssede den gamle Bedstemoder, som sov, tog de rรธde Skoe paa og gik ganske ene ud af Porten til Floden.
ใๅทใใใใใชใใใใใใใฎใใใชใใจใใ ใกใใใจใฃใฆใใฃใฆใใพใฃใใจใใใฎใฏใใปใใจใใชใฎใใใฎ่ตคใใใคใใใใใใใใฎใใใใใซใคใกใใใใใใใฆใญใใ
ยปEr det sandt, at Du har taget min lille Legebroder? Jeg vil forรฆre Dig mine rรธde Skoe, dersom Du vil give mig ham igjen!ยซ
ใใใจๅทใฎๆฐดใใใใใใใจใใใใใซใใฟใใใซๆณขใ ใฃใฆใฟใใใฎใงใใฒใซใใฏใใถใใฎใใฃใฆใใใใฎใฎใชใใงใใกใฐใใใใ ใฃใใ่ตคใใใคใใฌใใงใใตใใคใจใใๅทใฎใชใใซใชใใใฟใพใใใใจใใใใใใคใฏๅฒธใฎ่ฟใใซใใกใใฎใงใใใๆณขใใใใใฒใซใใฎ็ซใฃใฆใใใจใใใธใใใคใใฏใใใงใใฆใใพใใพใใใใพใใงๅทใฏใใฒใซใใใใใใกใฐใใ ใใใชใใฎใใใใใใจใใฎใใใงใใชใใใใซ่ฆใใพใใใใชใใชใใๅทใฏใซใคใใใใใฆใฏใใชใใฃใใใใงใใ
Og Bรธlgerne, syntes hun, nikkede saa underligt; da tog hun sine rรธde Skoe, det Kjรฆreste hun havde, og kastede dem begge to ud i Floden, men de faldt tรฆt inde ved Bredden, og de smaa Bรธlger bare dem strax i Land til hende, det var ligesom om Floden ikke vilde tage det Kjรฆreste hun havde, da den jo ikke havde den lille Kay;
ใใใฉใใฒใซใใฏใใใคใใใฃใจใจใใใฎใปใใธใชใใชใใใใใใชใใฃใใฎใ ใจใใใใพใใใใใใงใใใใฎใใใฟใซใใใใงใใๅฐ่ใซใฎใใพใใใใใใฆ่ใฎใใกใฐใใฏใใธใใฃใฆใใใใใใใคใใชใใใฟใพใใใใงใใๅฐ่ใฏใใฃใใใจๅฒธใซใใใฃใฆใชใใฃใใฎใงใใใคใใชใใใฎใงๅใใใใฒใใใใซใๅฒธใใใในใๅบใใฆใใพใใพใใใ
men hun troede nu, at hun ikke kastede Skoene langt nok ud, og saa krรธb hun op i en Baad, der laae i Sivene, hun gik heelt ud i den yderste Ende og kastede Skoene; men Baaden var ikke bundet fast, og ved den Bevรฆgelse, hun gjorde, gled den fra Land;
ใใใซๆฐใใคใใฆใใฒใซใใฏใใใใใงใฒใฃใใใใใจใใพใใใใๅฐ่ใฎใใกใใฎใฏใใพใงใใชใใใกใซใ่ใฏไบไธๅฐบใซใใใใใใๅฒธใใใฏใชใใฆใใใฎใพใพใงใใฉใใฉใใฏใใๆตใใฆใใใพใใใ
hun mรฆrkede det og skyndte sig for at komme bort, men fรธr hun naaede tilbage, var Baaden over en Alen ude, og nu gled den hurtigere afsted.
ใใใงใใฒใซใใฏใใใใใใณใฃใใใใฆใใชใใ ใใพใใใใใใใใฎใปใใฏใใใใใใฎๅฃฐใใใใใฎใฏใใใพใใใงใใใใใใใซใฏใใฒใซใใใคใใใใๅใฏใใใพใใใงใใใใงใใใใใใใกใฏใๅฒธใซใใฃใฆใจใณใชใใใใฒใซใใใชใใใใใใใซใใใ ใใใใใถใใผใใใกใใใพใใใใจใใชใใพใใใ
Da blev den lille Gerda ganske forskrรฆkket og gav sig til at grรฆde, men Ingen hรธrte hende uden Graaspurvene, og de kunde ikke bรฆre hende i Land, men de flรธi langs med Bredden og sang, ligesom for at trรธste hende: ยปher ere vi! her ere vi!ยซ
ๅฐ่ใฏใใใใใๆตใใซใฏใใฐใใฆใใใพใใใใฒใซใใฏใ่ถณใซใใคใใใใฏใใใ ใใงใใใฃใจ่ใฎใชใใซใใใฃใใพใพใงใใพใใใใกใใใช่ตคใใใคใฏใใใใใฎใปใใงใใตใใตใใใใฆใใพใใใใๅฐ่ใซใใใคใใใจใฏใงใใพใใใงใใใๅฐ่ใฎใปใใใใใคใใใใใใฃใจใฏใใใชใใใฆใใฃใใใใงใใ
Baaden drev med Strรธmmen; den lille Gerda sad ganske stille i de bare Strรธmper; hendes smaa rรธde Skoe flรธd bag efter, men de kunde ikke naae Baaden, den tog stรฆrkere Fart.
ๅฒธใฏใใใคใใใใใใใงใใใใใใใช่ฑใใใใฆใใใใๅคใๆจใ็ซใฃใฆใใใใใจใใใฉใใใใชใ ใใใชๅๆใฉใฆใซใฏใใฒใคใใใใใใใใใใใงใใพใใใใงใใใซใใใใฎๅงฟใฏ่ฆใใพใใใงใใใ
Smukt var der paa begge Bredder, deilige Blomster, gamle Trรฆer og Skrรฆnter med Faar og Kรธer, men ikke et Menneske at see.
ใใใจใซใใใจใใใฎๅทใฏใใใใใใใซใคใกใใใฎใจใใใธใใคใใฆใใฃใฆใใใใฎใใใใใชใใใใใจใใฒใซใใฏใใใใใพใใใ
ใใใใงใใ ใใ ใใใใใใงใฆใใใฎใงใ็ซใกใใใฃใฆใใชใใใใใ ใไธกๆนใฎ้ใใใจใใคใใใๅฒธใใชใใใฆใใพใใใ
ยปMaaskee bรฆrer Floden mig hen til lille Kay,ยซ tรฆnkte Gerda og saa blev hun i bedre Humeur, reiste sig op og saae i mange Timer paa de smukke grรธnne Bredder;
ใใใใใฒใซใใฏใๅคงใใชใใใใใผใฐใใใฎใจใใใซใใพใใใใใฎใฏใใใฎไธญใซใฏใใตใใใใใชใ้ใ่ตคใฎ็ชใฎใคใใใไธใใใฎใกใใใชๅฎถใใใฃใฆใใพใใใใใฎๅฎถใฏใใใถใใงใใใใฆใซใฏใ่ใง้ใใใใไบบใใกใฎใปใใซใใใฆใๆจ่ฃฝใใใใใฎใตใใใฎใธใใใใใ้ๅฃใใ ใใใ่ฉใซ็ซใฃใฆใใพใใใ
saa kom hun til en stor Kirsebรฆr-Have, hvor der var et lille Huus med underlige rรธde og blaae Vinduer, forresten Straatag og udenfor to Trรฆ-Soldater, som skuldrede for dem, der seilede forbi.
ใฒใซใใฏใใใใใปใใจใใฎใธใใใใใจใใใฃใฆใใใใใใใพใใใใใใใใใใพใงใใชใใใฎใธใใใใฏใใชใใฎใใใใใใพใใใงใใใใฒใซใใฏใใใใฎใใฐใพใงใใพใใใๆณขใๅฐ่ใๅฒธใฎใปใใซใฏใใใ ใใใงใใ
Gerda raabte paa dem, hun troede, at de vare levende, men de svarede naturligviis ikke; hun kom dem ganske nรฆr, Floden drev Baaden lige ind imod Land.
ใฒใซใใฏใใฃใจๅคงใใชใใใงใใใณใใใฆใฟใพใใใใใใจใใใฎๅฎถใฎใชใใใใๆๆจๆใใ ใใใฅใใซใใใฃใใใใใใๅนดใจใฃใใใฐใใใใๅบใฆใใพใใใใใฐใใใใฏใ็ฎใฎใใใใใใซใใใใช่ฑใใใใใๅคงใใชๅคใผใใใใใถใฃใฆใใพใใใ
Gerda raabte endnu hรธiere, og saa om ud af Huset en gammel, gammel Kone, der stรธttede sig paa en Krog-Kjรฆp; hun havde en stor Solhat paa, og den var bemalet med de deiligste Blomster.
ใใใใใใใใใใใใซใใฉใใใฆใใพใใใใฏใใใใชใซๅคงใใชๆณขใฎใใคไธใใใใใชใจใใใจใใใพใงๆตใใฆใใใฎใ ใญใใใจใใใฐใใใใฏใใใพใใใ
ใใใใใใใฐใใใใฏใใใถใใใถใๆฐดใฎไธญใซใฏใใฃใฆใๆๆจๆใงๅฐ่ใใใใใฆใใใใ้ธใใใฎใปใใธใฒใฃใฑใฃใฆใใฆใใฒใซใใใ ใใใใใพใใใ
ยปDu lille stakkels Barn!ยซ sagde den gamle Kone; ยปhvorledes er Du dog kommet ud paa den store, stรฆrke Strรธm, drevet langt ud i den vide Verden!ยซ og saa gik den gamle Kone heelt ud i Vandet, slog sin Krog-Kjรฆp fast i Baaden, trak den i Land og lรธftede den lille Gerda ud.
ใฒใซใใฏใพใ้ธใซใใใใใจใฎใงใใใฎใใใใใใจใใใใพใใใใงใใใใฎใฟใชใใชใใใฐใใใใฏใใใใใใใใใใใงใใใ
Og Gerda var glad ved at komme paa det Tรธrre, men dog lidt bange for den fremmede, gamle Kone.
ใใใใใใพใใใใๅใพใใใชใใจใใใฎใ ใใใพใใฉใใใฆใใใใธใใฃใฆใใใฎใ ใใ่ฉฑใใฆใใใใใใจใใใฐใใใใฏใใใพใใใ
ยปKom dog og fortรฆl mig, hvem Du er, og hvorledes Du kommer her!ยซ sagde hun.