้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ / Snedronningen โ€” w jฤ™zykach japoล„skim i duล„skim. Strona 3

Japoล„sko-duล„ska dwujฤ™zyczna ksiฤ…ลผka

ใƒใƒณใ‚นใƒปใ‚ฏใƒชใ‚นใƒใƒฃใƒณใƒปใ‚ขใƒณใƒ‡ใƒซใ‚ปใƒณ

้›ชใฎๅฅณ็Ž‹

Hans Christian Andersen

Snedronningen

ใใ“ใงใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใซใ‚ใฃใฆใ€ใชใŒใ„ใชใŒใ„้“ไธญใ‚’ใ—ใฆ่‡ชๅˆ†ใ‚’ใ•ใŒใ—ใซใ‚„ใฃใฆใใŸใ“ใจใ‚’ใใใ€ใ‚ใ‚Œใชใ‚Šใ‹ใˆใ‚‰ใชใ„ใฎใงใ€ใฉใ‚“ใชใซใฟใ‚“ใชใŒใ€ใ‹ใชใ—ใ‚“ใงใ„ใ‚‹ใ‹ใ—ใฃใŸใชใ‚‰ใ€ใ“ใ†ใ—ใฆใใฆใใ‚ŒใŸใ“ใจใ‚’ใ€ใฉใ‚“ใชใซใ‚ˆใ‚ใ“ใถใงใ—ใ‚‡ใ†ใ€‚

Han vilde vist blive glad ved at see hende, hรธre hvilken lang Vei, hun havde gaaet for hans Skyld, vide, hvor bedrรธvet de Alle hjemme havde vรฆret, da han ikke kom igjen.

ใพใ‚ใ€ใใ†ใŠใ‚‚ใ†ใจใ€ใ†ใ‚Œใ—ใ„ใ—ใ€ใ—ใ‚“ใฑใ„ใงใ—ใŸใ€‚

O, det var en Frygt og en Glรฆde.

ใ•ใฆใ€ใ‹ใ‚‰ใ™ใจใ‚ฒใƒซใƒ€ใจใฏใ€ใ‹ใ„ใ ใ‚“ใฎไธŠใซใฎใผใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใกใ„ใ•ใชใƒฉใƒณใƒ—ใŒใ€ใŸใชใฎไธŠใซใคใ„ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใ‚†ใ‹ๆฟใฎใพใ‚“ไธญใฎใจใ“ใ‚ใซใฏใ€้ฃผใ„ใชใ‚‰ใ•ใ‚ŒใŸๅฅณใŒใ‚‰ใ™ใŒใ€ใ˜ใฃใจใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’่ฆ‹ใฆ็ซ‹ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใŠใฐใ‚ใ•ใพใ‹ใ‚‰ใŠใใ‚ใฃใŸใ‚ˆใ†ใซใ€ใฆใ„ใญใ„ใซใŠใ˜ใŽใ—ใพใ—ใŸใ€‚

Nu vare de paa Trappen; der brรฆndte en lille Lampe paa et Skab; midt paa Gulvet stod den tamme Krage og dreiede Hovedet til alle Sider og betragtede Gerda, der neiede, som Bedstemoder have lรฆrt hende.

ใ€Œใ‹ใ‚ใ„ใ„ใŠใ˜ใ‚‡ใ†ใ•ใ‚“ใ€‚ใ‚ใŸใ—ใฎใ„ใ„ใชใšใ‘ใฏใ€ใ‚ใชใŸใฎใ“ใจใ‚’ใ€ใŸใ„ใใ†ใปใ‚ใฆใŠใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใ€ใจใ€ใใฎใ‚„ใ•ใ—ใ„ใ‹ใ‚‰ใ™ใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใ‚ใชใŸใฎใ€ใใฎใ”ใ‘ใ„ใ‚Œใใจใ‚„ใ‚‰ใ‚‚ใ†ใ—ใพใ™ใฎใฏใ€ใšใ„ใถใ‚“ใŠใใฎใฉใใชใฎใงใ™ใญใ€‚ใ•ใ‚ใ€ใƒฉใƒณใƒ—ใ‚’ใŠใ‚‚ใกใใ ใ•ใ„ใ€‚ใ”ใ‚ใ‚“ใชใ„ใ—ใพใ™ใ‚ใ€‚ใ“ใฎใจใ“ใ‚ใ‚’ใพใฃใ™ใใซใพใ„ใ‚Šใพใ—ใ‚‡ใ†ใ€‚ใ‚‚ใ†ใ ใ‚Œใซใ‚‚ใ‚ใ„ใพใ›ใ‚“ใ‹ใ‚‰ใ€‚ใ€

ยปMin Forlovede har talt saa smukt om dem, min lille Frรธken,ยซ sagde den tamme Krage, ยปderes Vita, som man kalder det, er ogsaa meget rรธrende! โ€” Vil de tage Lampen, saa skal jeg gaae foran. Vi gaae her den lige Vei, for der trรฆffe vi Ingen!ยซ

ใ€Œใ ใ‚Œใ‹ใ€ใ‚ใŸใ—ใŸใกใฎใ‚ใจใ‹ใ‚‰ใ€ใคใ„ใฆใใ‚‹ใ‚ˆใ†ใชๆฐ—ใŒใ™ใ‚‹ใ“ใจใญใ€‚ใ€ใจใ€ใชใซใ‹ใŒใใฐใ‚’ใใ‚…ใ†ใซ้€šใฃใŸใจใใซใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใฏใ€ใŸใฆใŒใฟใ‚’ใตใ‚Šใฟใ ใ—ใฆใ€ใปใฃใใ‚Šใจใ—ใŸ่ถณใ‚’ใ‚‚ใฃใฆใ„ใ‚‹้ฆฌใ ใฎใ€ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ€ใ‹ใ‚Šใ†ใฉใ ใฎใ€้ฆฌใซใฎใฃใŸใ‚Šใฃใฑใช็”ทใฎไบบใ‚„ใ€ๅฅณใฎไบบใ ใฎใฎใ€ใใ‚ŒใŒใฟใ‚“ใชใ‹ในใซใ†ใคใฃใŸใ‹ใ’ใฎใ‚ˆใ†ใซ่ฆ‹ใˆใพใ—ใŸใ€‚

ยปJeg synes her kommer Nogen lige bag efter!ยซ sagde Gerda, og det susede forbi hende; det var ligesom Skygger hen ad Vรฆggen, Heste med flagrende Manker og tynde Been, Jรฆgerdrenge, Herrer og Damer til Hest.

ใ€Œใ‚ใ‚Œใฏใ€ใปใ‚“ใฎๅคขใชใฎใงใ™ใ‚ใ€‚ใ€ใจใ€ใ‹ใ‚‰ใ™ใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใ‚ใ‚Œใ‚‰ใฏใ€ใใ‚Œใžใ‚Œใฎใ”ไธปไบบใŸใกใฎใ“ใ“ใ‚ใ‚’ใ€ใ‚Šใ‚‡ใ†ใซใ•ใใ„ใ ใใ†ใจใ—ใฆใใ‚‹ใฎใงใ™ใ€‚ใคใ”ใ†ใฎใ„ใ„ใ“ใจใซใ€ใ‚ใชใŸใฏใ€ใญใฉใ“ใฎไธญใงใ‚ใฎใฒใจใŸใกใฎใŠไผ‘ใฟใฎใจใ“ใ‚ใŒใ‚ˆใใฟใ‚‰ใ‚Œใพใ™ใ€‚ใใ“ใงใ€ใฉใ†ใ‹ใ€ใ‚ใชใŸใŒใ‚Šใฃใฑใช่บซๅˆ†ใซใŠใชใ‚ŠใซใชใฃใŸใฎใกใ‚‚ใ€ใ›ใ‚ใซใชใฃใŸใŠใ‚Œใ„ใฏใ€ใŠใ‚ใ™ใ‚Œใชใใญใ€‚ใ€

ยปDet er kun Drรธmmene!ยซ sagde Kragen, ยปde komme og hente det hรธie Herskabs Tanker til Jagt, godt er det, saa kan De bedre betragte dem i Sengen. Men lad mig see, kommer De til ร†re og Vรฆrdighed, at De da viser et taknemmeligt Hjerte!ยซ

ใ€Œใใ‚Œใฏใ„ใ†ใพใงใ‚‚ใชใ„ใ“ใจใ ใ‚ใ†ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ๆฃฎใฎใ‹ใ‚‰ใ™ใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปDet er jo ikke noget at snakke om!ยซ sagde Kragen fra Skoven.

ใ•ใฆใ€ใ‹ใ‚‰ใ™ใจใ‚ฒใƒซใƒ€ใจใฏใ€ไธ€ใฐใ‚“ใฏใ˜ใ‚ใฎๅบƒ้–“ใซใฏใ„ใฃใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚ใใ“ใฎใ‹ในใซใฏใ€่Šฑใงใ‹ใ–ใฃใŸใ€ใฐใ‚‰่‰ฒใฎใ—ใ‚…ใ™ใŒใ€ไธŠใ‹ใ‚‰ไธ‹ใพใงใ€ใฏใ‚Šใคใ‚ใ‚‰ใ‚Œใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใ“ใ“ใซใ‚‚ใ‚Šใ‚‡ใ†ใซใ•ใใ†ใ•ใฃใใฎๅคขใฏใ€ใ‚‚ใ†ใจใ‚“ใงๆฅใฆใ„ใพใ—ใŸใŒใ€ใ‚ใพใ‚Šใฏใ‚„ใใ†ใ”ใใ™ใŽใฆใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใˆใ‚‰ใ„ๆฎฟใจใฎใ•ใพใ‚„่ฒดๅฉฆไบบใใตใ˜ใ‚“ๆ–นใ‚’ใ€ใ“ใ‚“ใฉใฏใฟใ‚‹ใ“ใจใŒใงใใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

Nu kom de ind i den fรธrste Sal, den var af rosenrรธdt Atlask med kunstige Blomster opad Vรฆggen; her susede dem allerede Drรธmmene forbi, men de foer saa hurtigt, at Gerda ikke fik seet det hรธie Herskab.

ใฒใ‚ใพใ‹ใ‚‰ใ€ใฒใ‚ใพใธ่กŒใใปใฉใ€ใฟใฉใจใซใงใใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใŸใ ใ‚‚ใ†ใ‚ใพใ‚Šใฎใ†ใคใใ—ใ•ใซใ€ใพใ”ใคใใฐใ‹ใ‚Šใงใ—ใŸใŒใ€ใใฎใ†ใกใ€ใจใ†ใจใ†ใญใพใพใงใฏใ„ใฃใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚

Den ene Sal blev prรฆgtigere end den anden; jo man kunde nok blive forblรธffet, og nu vare de i Sovkammeret.

ใใ“ใฎใฆใ‚“ใ˜ใ‚‡ใ†ใฏใ€้ซ˜ไพกใชใ‚ฌใƒฉใ‚นใฎ่‘‰ใ‚’ใฒใ‚ใ’ใŸใ€ๅคงใใชใ—ใ‚…ใ‚ใฎๆœจใฎใ‹ใŸใกใซใชใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใธใ‚„ใฎใพใ‚“ใชใ‹ใซใฏใ€ใตใŸใคใฎใƒ™ใƒƒใƒ‰ใŒใ€ๆœจใฎใ˜ใใซใ‚ใŸใ‚‹้‡‘ใฎใตใจใ„ๆŸฑใซใคใ‚Šใ•ใŒใฃใฆใ„ใฆใ€ใตใŸใคใจใ‚‚ใ€ใ‚†ใ‚Šใฎ่Šฑใฎใ‚ˆใ†ใซใฟใˆใพใ—ใŸใ€‚

Loftet herinde lignede en stor Palme med Blade af Glas, kostbart Glas, og midt paa Gulvet hang i en tyk Stilk af Guld to Senge, der hver saae ud som Lillier:

ใใฎใƒ™ใƒƒใƒ‰ใฏใฒใจใคใฏ็™ฝใใฆใ€ใใ‚Œใซใฏ็Ž‹ๅฅณใŒใญใ‚€ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ‚‚ใ†ใฒใจใคใฎใฏ่ตคใใฆใ€ใใ“ใซใญใ‚€ใฃใฆใ„ใ‚‹ไบบใ“ใใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใ•ใŒใ™ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใงใชใใฆใฏใชใ‚‰ใชใ„ใฎใงใ™ใ€‚ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏ่ตคใ„่Šฑใณใ‚‰ใ‚’ใฒใจใฒใ‚‰ใ€ใใฃใจใฉใ‘ใ‚‹ใจใ€ใใ“ใซๆ—ฅใ‚„ใ‘ใ—ใŸใใณใ™ใ˜ใŒ่ฆ‹ใˆใพใ—ใŸใ€‚โ€•โ€•ใ‚ใ‚ใ€ใใ‚Œใฏใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

den ene var hvid, i den laae Prindsessen; den anden var rรธd, og i den var det at Gerda skulde sรธge lille Kay; hun bรธiede eet af de rรธde Blade tilside og da saae hun en bruun Nakke. โ€” O, det var Kay! โ€”

โ€•โ€•ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฎๅใ‚’ใ“ใˆ้ซ˜ใใ‚ˆใณใพใ—ใŸใ€‚ใƒฉใƒณใƒ—ใ‚’ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฎใปใ†ใธใ•ใ—ใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚โ€ฆโ€ฆๅคขใŒใพใŸ้ฆฌใซใฎใฃใฆใ€ใ•ใ‚ใŒใ—ใใใฎใธใ‚„ใฎไธญใธใ€ใฏใ„ใฃใฆใใพใ—ใŸใ€‚โ€ฆโ€ฆใใฎไบบใฏ็›ฎใ‚’ใ•ใพใ—ใฆใ€้ก”ใ‚’ใ“ใกใ‚‰ใซใ‚€ใ‘ใพใ—ใŸใ€‚ใจใ“ใ‚ใŒใ€ใใ‚Œใฏใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใงใฏใชใ‹ใฃใŸใฎใงใ™ใ€‚

Hun raabte ganske hรธit hans Navn, holdt Lampen hen til ham โ€” Drรธmmene susede til Hest ind i Stuen igjen โ€” han vaagnede, dreiede Hovedet og โ€” โ€” det var ikke den lille Kay.

ใ„ใพใฏ็Ž‹ๅญใจใชใฃใŸใใฎไบบใฏใ€ใŸใ ใ€ใใณใ™ใ˜ใฎใจใ“ใ‚ใŒใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใซใซใฆใ„ใŸใ ใ‘ใงใ—ใŸใ€‚ใงใ‚‚ใใฎ็Ž‹ๅญใฏใ‚ใ‹ใใฆใ€ใ†ใคใใ—ใ„้ก”ใ‚’ใ—ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚็Ž‹ๅฅณใฏ็™ฝใ„ใ‚†ใ‚Šใฎ่Šฑใจใ‚‚ใฟใˆใ‚‹ใƒ™ใƒƒใƒ‰ใ‹ใ‚‰ใ€็›ฎใ‚’ใฑใกใใ‚Šใ‚„ใฃใฆ่ฆ‹ใ‚ใ’ใชใŒใ‚‰ใ€ใŸใ‚ŒใŒใใ“ใซใใŸใฎใ‹ใจใ€ใŠใŸใšใญใซใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใ“ใงใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏๆณฃใ„ใฆใ€ใ„ใพใพใงใฎใ“ใจใ‚„ใ€ใ‹ใ‚‰ใ™ใŒใ„ใ‚ใ„ใ‚ใซใคใใ—ใฆใใ‚ŒใŸใ“ใจใชใฉใ‚’ใ€ใฎใ“ใ‚‰ใš็Ž‹ๅญใซ่ฉฑใ—ใพใ—ใŸใ€‚

Prindsen lignede ham kun paa Nakken, men ung og smuk var han. Og fra den hvide Lillie-Seng tittede Prindsessen ud, og spurgte hvad det var. Da grรฆd den lille Gerda og fortalte hele sin Historie og Alt, hvad Kragerne havde gjort for hende.

ใ€Œใใ‚Œใฏใ€ใพใ‚ใ€ใ‹ใ‚ใ„ใใ†ใซใ€‚ใ€ใจใ€็Ž‹ๅญใจ็Ž‹ๅฅณใจใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใ‹ใ‚‰ใ™ใ‚’ใŠใปใ‚ใซใชใ‚Šใ€ใ˜ใถใ‚“ใŸใกใฏใ‘ใฃใ—ใฆใ€ใ‹ใ‚‰ใ™ใŒใ—ใŸใ“ใจใ‚’ใŠใ“ใ‚Šใฏใ—ใชใ„ใŒใ€ไบŒใฉใจใ“ใ‚“ใชใ“ใจใ‚’ใ—ใฆใใ‚Œใ‚‹ใชใ€ใจใŠใฃใ—ใ‚ƒใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใงใ‚‚ใ€ใ‹ใ‚‰ใ™ใŸใกใฏใ€ใ”ใปใ†ใณใ‚’ใ„ใŸใ ใใ“ใจใซใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

ยปDin lille Stakkel!ยซ sagde Prindsen og Prindsessen, og de roste Kragerne og sagde, at de vare slet ikke vrede paa dem, men de skulde dog ikke gjรธre det oftere. Imidlertid skulde de have en Belรธnning.

ใ€ŒใŠใพใˆใŸใกใฏใ€ใ™ใใ‹ใฃใฆใซใ€ใใจใ‚’ใจใณใพใ‚ใฃใฆใ„ใ‚‹ใปใ†ใŒใ„ใ„ใ‹ใ„ใ€‚ใ€ใจใ€็Ž‹ๅฅณใฏใŸใšใญใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใใ‚Œใจใ‚‚ใ€ๅฎฎไธญใŠใ‹ใ‹ใˆใฎใ‹ใ‚‰ใ™ใจใ—ใฆใ€ๅฐๆ‰€ใฎใŠใ‚ใพใ‚Šใฏใ€ใชใ‚“ใงใ‚‚ใŸในใ‚‹ใ“ใจใŒใงใใ‚‹ใ—ใ€ใใ†ใ„ใ†ใตใ†ใซใ—ใฆใ€ใ„ใคใพใงใ‚‚ใ”ใฆใ‚“ใซใ„ใŸใ„ใจใŠใ‚‚ใ†ใ‹ใ„ใ€‚ใ€

ยปVille I flyve frit?ยซ spurgte Prindsessen, ยปeller ville I have fast Ansรฆttelse som Hofkrager med Alt, hvad der falder af i Kjรธkkenet?ยซ

ใใ“ใงใ€ไบŒใ‚ใฎใ‹ใ‚‰ใ™ใฏใŠใ˜ใŽใ‚’ใ—ใฆใ€่‡ชๅˆ†ใŸใกใŒใ€ใจใ—ใ‚’ใจใฃใฆใ‹ใ‚‰ใฎใ“ใจใ‚’ใ‹ใ‚“ใŒใˆใ‚‹ใจใ€ใ‚„ใฏใ‚Šใ”ใฆใ‚“ใซใŠใ„ใฆใ„ใŸใ ใใŸใ„ใจใ€ใญใŒใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€
ใ€Œใ ใ‚Œใ—ใ‚‚ใ„ใฃใฆใ„ใพใ™ใ‚ˆใ†ใซใ€ใ•ใใธใ„ใฃใฆใ“ใพใ‚‰ใชใ„ใ‚ˆใ†ใซใ€ใ—ใŸใ„ใ‚‚ใฎใงใ”ใ–ใ„ใพใ™ใ€‚ใ€ใจใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Og begge Kragerne neiede og bade om fast Ansรฆttelse; for de tรฆnkte paa deres Alderdom og sagde, ยปdet var saa godt at have noget for den gamle Mand,ยซ som de kalde det.

็Ž‹ๅญใฏใใฎใจใใ€ใƒ™ใƒƒใƒ‰ใ‹ใ‚‰ๅ‡บใฆใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใใ‚Œใซใญใ‹ใ›ใ€ใ˜ใถใ‚“ใฏใ€ใใ‚Œใชใ‚Šใญใ‚ˆใ†ใจใฏใ—ใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

Og Prindsen stod op af sin Seng og lod Gerda sove i den, og mere kunde han ikke gjรธre.

ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใกใ„ใ•ใชๆ‰‹ใ‚’ใใ‚“ใงใ€ใ€Œใพใ‚ใ€ใชใ‚“ใจใ„ใ†ใ„ใ„ไบบใ‚„ใ€ใ„ใ„ใ‹ใ‚‰ใ™ใŸใกใ ใ‚ใ†ใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ‚‚ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ€็›ฎใ‚’ใคใถใฃใฆใ€ใ™ใ‚„ใ™ใ‚„ใญใ‚€ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

Hun foldede sin smaa Hรฆnder og tรฆnkte: ยปhvor dog Mennesker og Dyr ere gode,ยซ og saa lukkede hun sine ร˜ine og sov saa velsignet.

ใ™ใ‚‹ใจใ€ใพใŸๅคขใŒใ‚„ใฃใฆใใฆใ€ใ“ใ‚“ใฉใฏๅคฉไฝฟใฎใ‚ˆใ†ใชไบบใŸใกใŒใ€ไธ€ใ ใ„ใฎใใ‚Šใ‚’ใฒใ„ใฆใใพใ—ใŸใ€‚ใใฎไธŠใซใฏใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใŒๆ‰‹ใพใญใใ—ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ‘ใ‚Œใฉใ‚‚ใ€ใใ‚ŒใฏใŸใ ใฎๅคขใ ใฃใŸใฎใงใ€็›ฎใ‚’ใ•ใพใ™ใจใ€ใ•ใฃใใใใˆใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Alle Drรธmmene kom igjen flyvende ind, og de saae de ud som Guds Engle, og de trak en lille Slรฆde, og paa den sad Kay og nikkede; men det Hele var kun Drรธmmeri, og derfor var det ogsaa borte igjen, saasnart hun vaagnede.

ใ‚ใใ‚‹ๆ—ฅใซใชใ‚‹ใจใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ‚ใŸใพใ‹ใ‚‰ใ€่ถณใฎใ•ใใพใงใ€็ตนใ‚„ใณใ‚ใ†ใฉใฎ็€็‰ฉใงใคใคใพใ‚Œใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ“ใฎใพใพใŠๅŸŽใซใจใฉใพใฃใฆใ„ใฆใ€ใŸใฎใ—ใใใ‚‰ใ™ใ‚ˆใ†ใซใจใ™ใ™ใ‚ใ‚‰ใ‚Œใพใ—ใŸใ€‚ใงใ‚‚ใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใŸใ ใ€ใกใ„ใ•ใช้ฆฌ่ปŠใจใ€ใใ‚Œใ‚’ใฒใใ†ใพใจใ€ใกใ„ใ•ใชไธ€ใใใฎ้•ทใใคใŒใ„ใŸใ ใใจใ†ใ”ใ–ใ„ใพใ™ใจใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใงใ‚‚ใ†ใ„ใกใฉใ€ใฒใ‚ใ„ไธ–็•Œใธใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใ‚’ใ•ใŒใ—ใซๅ‡บใฆใ„ใใŸใ„ใฎใงใ™ใ€‚

Nรฆste Dag blev hun klรฆdt op fra Top til Taa i Silke og Flรธiel; hun fik Tilbud at blive paa Slottet og have gode Dage, men hun bad alene om at faae en lille Vogn med en Hest for og et Par smaa Stรธvler, saa vilde hun igjen kjรธre ud i den vide Verden og finde Kay.

ใ•ใฆใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏ้•ทใใคใฐใ‹ใ‚Šใงใชใใ€ใƒžใƒƒใƒ•ใพใงใ‚‚ใ‚‰ใฃใฆใ€ใ•ใฃใฑใ‚Šใจๆ—…ใฎใ—ใŸใใŒใงใใพใ—ใŸใ€‚ใ„ใ‚ˆใ„ใ‚ˆใงใ‹ใ‘ใ‚ˆใ†ใจใ„ใ†ใจใใซใ€ใ’ใ‚“ใ‹ใ‚“ใซใฏใ€ใ˜ใ‚…ใ‚“้‡‘ใฎใ‚ใŸใ‚‰ใ—ใ„้ฆฌ่ปŠใŒไธ€ใ ใ„ใจใพใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚็Ž‹ๅญใจ็Ž‹ๅฅณใฎ็ด‹็ซ ใ‚‚ใ‚“ใ—ใ‚‡ใ†ใŒใ€ๆ˜Ÿใฎใ‚ˆใ†ใซใฒใ‹ใฃใฆใคใ„ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใŽใ‚‡ใ—ใ‚ƒใ‚„ใ€ในใฃใจใ†ใ‚„ใ€ใŠใ•ใใฐใ‚‰ใ„ใŒโ€•โ€•ใใ†ใงใ™ใ€ใŠใ•ใใฐใ‚‰ใ„ใพใงใŒโ€•โ€•้‡‘ใฎๅ† ใ‹ใ‚“ใ‚€ใ‚Šใ‚’ใ‹ใถใฃใฆใชใ‚‰ใ‚“ใงใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Og hun fik baade Stรธvler og Muffe; hun blev saa nydeligt klรฆdt paa, og da hun vilde afsted, holdt ved Dรธren en ny Karreet af puurt Guld; Prindsens og Prindsessens Vaaben lyste fra den som en Stjerne; Kudsk, Tjenere og Forridere, for der vare ogsaa Forridere, sade klรฆdte i Guldkroner.

็Ž‹ๅญใจ็Ž‹ๅฅณใฏใ€ใ”ใ˜ใถใ‚“ใงใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใŸใ™ใ‘ใฆ้ฆฌ่ปŠใซใฎใ‚‰ใ›ใ€ใถใ˜ใซใ„ใฃใฆใใ‚‹ใ‚ˆใ†ใซใŠใฃใ—ใ‚ƒใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Prindsen og Prindsessen hjalp hende selv i Vognen og รธnskede hende al Lykke.

ใ‚‚ใ†ใ„ใพใฏใ‘ใฃใ“ใ‚“ใ‚’ใ™ใพใ›ใŸๆฃฎใฎใ‹ใ‚‰ใ™ใ‚‚ใ€ไธ‰ใƒžใ‚คใƒซใ•ใใพใงใ€ใฟใŠใใ‚Šใซใคใ„ใฆใใพใ—ใŸใ€‚ใ“ใฎใ‹ใ‚‰ใ™ใฏใ€ใ†ใ—ใ‚ใ‚€ใใซใฎใฃใฆใ„ใ‚‰ใ‚Œใชใ„ใจใ„ใ†ใฎใงใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใใฐใซใ™ใ‚ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ใ™ใฎใปใ†ใฎใ‹ใ‚‰ใ™ใฏใ€็พฝๆ นใ‚’ใฐใŸใฐใŸใ‚„ใ‚ŠใชใŒใ‚‰ใ€้–€ใฎใจใ“ใ‚ใซใจใพใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใŠใใฃใฆใ„ใ‹ใชใ„ใ‚ใ‘ใฏใ€ใ‚ใ‚Œใ‹ใ‚‰ใšใฃใจใ”ใฆใ‚“ใฅใจใ‚ใงใ€ใŸใใ•ใ‚“ใซใŸในใ‚‚ใฎใ‚’ใ„ใŸใ ใใ›ใ„ใ‹ใ€ใฒใฉใ้ ญ็—›ใšใคใ†ใŒใ—ใฆใ„ใŸใ‹ใ‚‰ใงใ™ใ€‚

Skovkragen, der nu var bleven givt, fulgte med de fรธrste tre Mile; den sad ved Siden af hende, for den kunde ikke taale at kjรธre baglรฆnds; den anden Krage stod i Porten og slog med Vingerne, den fulgte ikke med, thi den leed af Hovedpine, siden den havde faaet fast Ansรฆttelse og for meget at spise.

ใใฎ้ฆฌ่ปŠใฎใ†ใกใŒใ‚ใฏใ€ใ•ใจใ†ใƒ“ใ‚นใ‚ฑใƒƒใƒˆใงใงใใฆใ„ใฆใ€ใ“ใ—ใ‚’ใ‹ใ‘ใ‚‹ใจใ“ใ‚ใฏใ€ใใ ใ‚‚ใฎใ‚„ใ€ใใ‚‹ใฟใฎใฏใ„ใฃใŸใ—ใ‚‡ใ†ใŒใƒ‘ใƒณใงใงใใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Indeni var Karreten foret med Sukkerkringler, og i Sรฆdet vare Frugter og Pebernรธdder.

ใ€Œใ•ใ‚ˆใชใ‚‰ใ€ใ•ใ‚ˆใชใ‚‰ใ€‚ใ€ใจใ€็Ž‹ๅญใจ็Ž‹ๅฅณใŒใ•ใ‘ใณใพใ—ใŸใ€‚ใ™ใ‚‹ใจใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏๆณฃใใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚โ€•โ€•ใ‹ใ‚‰ใ™ใ‚‚ใพใŸๆณฃใใพใ—ใŸใ€‚โ€•โ€•ใ•ใฆใ€้ฆฌ่ปŠใŒไธ‰ใƒžใ‚คใƒซๅ…ˆใฎใจใ“ใ‚ใพใงใใŸใจใใ€ใ“ใ‚“ใฉใฏใ‹ใ‚‰ใ™ใŒใ€ใ•ใ‚ˆใชใ‚‰ใ‚’ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ“ใฎไธŠใชใ„ใ‹ใชใ—ใ„ใ‚ใ‹ใ‚Œใงใ—ใŸใ€‚

ยปFarvel! farvel!ยซ raabte Prinds og Prindsesse, og lille Gerda grรฆd, og Kragen grรฆd; โ€” saaledes gik de fรธrste Mile; da sagde ogsaa Kragen farvel, og det var den tungeste Afsked;

ใ‹ใ‚‰ใ™ใฏใใ“ใฎๆœจใฎไธŠใซใจใณใ‚ใŒใฃใฆใ€้ฆฌ่ปŠใŒใ„ใ‚ˆใ„ใ‚ˆ่ฆ‹ใˆใชใใชใ‚‹ใพใงใ€้ป’ใ„ใคใฐใ•ใ‚’ใ€ใฐใŸใฐใŸใ‚„ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚้ฆฌ่ปŠใฏใŠๆ—ฅใ•ใพใฎใ‚ˆใ†ใซใ‹ใŒใ‚„ใใชใŒใ‚‰ใ€ใฉใ“ใพใงใ‚‚ใฏใ—ใ‚Šใคใฅใ‘ใพใ—ใŸใ€‚

den flรธi op i et Trรฆ og slog med sine sorte Vinger, saalรฆnge den kunde see Vognen, der straalede, som det klare Solskin.

็ฌฌไบ”ใฎใŠ่ฉฑใ€‚ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚

Femte Historie. Den lille Rรธverpige.

ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใชใ‹ใพใฏใ€ใใ‚‰ใ„ๆฃฎใฎไธญใ‚’้€šใฃใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚ใจใ“ใ‚ใŒใ€้ฆฌ่ปŠใฎๅ…‰ใฏใ€ใŸใ„ใพใคใฎใ‚ˆใ†ใซใกใ‚‰ใกใ‚‰ใ—ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

De kjรธrte gjennem den mรธrke Skov, men Karreten skinnede som et Blus, det skar Rรธverne i ร˜inene, det kunde de ikke taale.

ใใ‚ŒใŒใ€ใŠใ„ใฏใŽใฉใ‚‚ใฎ็›ฎใซใจใพใฃใฆใ€ใŒใพใ‚“ใŒใชใ‚‰ใชใใ•ใ›ใพใ—ใŸใ€‚
ใ€Œใ‚„ใ‚ใ€้‡‘ใใ‚“ใ ใžใ€้‡‘ใ ใžใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใŸใกใฏใ•ใ‘ใ‚“ใงใ€ใ„ใกใฉใซใจใณใ ใ—ใฆใใพใ—ใŸใ€‚้ฆฌใ‚’ใŠใ•ใˆใฆใ€ใŽใ‚‡ใ—ใ‚ƒใ€ในใฃใจใ†ใ‹ใ‚‰ใ€ใŠใ•ใใฐใ‚‰ใ„ใพใงใ“ใ‚ใ—ใฆใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’้ฆฌ่ปŠใ‹ใ‚‰ใฒใใšใ‚ŠใŠใ‚ใ—ใพใ—ใŸใ€‚

ยปDet er Guld! det er Guld!ยซ raabte de, styrtede frem, toge fat i Hestene, sloge de smaae Jokeier, Kudsken og Tjenerne ihjel, og trak nu den lille Gerda ud af Vognen.

ใ€Œใ“ใ‚Šใ‚ƒใ‚ใ€ใŸใ„ใใ†ใตใจใฃใฆใ€ใ‹ใ‚ใ„ใ‚‰ใ—ใ„ใ‚€ใ™ใ‚ใ ใ‚ใ„ใ€‚ใใฃใจใ€ๅนดไธญใใ‚‹ใฟใฎๅฎŸใฟใฐใ‹ใ‚ŠใŸในใฆใ„ใŸใฎใ ใ‚ใ†ใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฐใฐใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ๅฅณใฎใใ›ใซใ€ใชใŒใ„ใ€ใ“ใ‚ใ„ใฒใ’ใ‚’ใฏใ‚„ใ—ใฆใ€ใพใ‚†ใ’ใŒใ€็›ฎใฎไธŠใพใงใŸใ‚Œใ•ใŒใฃใŸใฐใ‚ใ•ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

ยปHun er feed, hun er nydelig, hun er fedet med Nรธddekjerne!ยซ sagde den gamle Rรธverkjelling, der havde et langt, stridt Skjรฆg og ร˜ienbryn, der hang hende ned over ร˜inene.

ใ€Œใชใซใ—ใ‚ใใฃใใ‚Šใ€ใ‚ใถใ‚‰ใฎใฎใฃใŸใ€ใ“ใฒใคใ˜ใจใ„ใ†ใจใ“ใ‚ใ ใŒใ€ใ•ใ‚ใŸในใŸใ‚‰ใ€ใฉใ‚“ใชๅ‘ณใŒใ™ใ‚‹ใ‹ใชใ€‚ใ€
ใใ†ใ„ใฃใฆใ€ใฐใ‚ใ•ใ‚“ใฏใ€ใดใ‹ใดใ‹ใ™ใ‚‹ใƒŠใ‚คใƒ•ใ‚’ใ‚‚ใกใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใใ†ใซใฒใ‹ใฃใฆใ€ใใฟใฎใ‚ใ‚‹ใ„ใจใ„ใฃใŸใ‚‰ใ‚ใ‚Šใพใ›ใ‚“ใ€‚

ยปDet er saa godt som et lille Fedelam! naa, hvor hun skal smage!ยซ og saa trak hun sin blanke Kniv ud og den skinnede, saa at det var grueligt.

ใ€Œใ‚ใƒƒใ€‚ใ€ ใใฎใจใŸใ‚“ใ€ใฐใ‚ใ•ใ‚“ใฏใ“ใˆใ‚’ใ‚ใ’ใพใ—ใŸใ€‚ใใฎๅฅณใฎใ›ใชใ‹ใซใถใ‚‰ใ•ใŒใฃใฆใ„ใŸใ€ใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใŒใ€ใชใซใ—ใ‚ใ‚‰ใ‚“ใผใ†ใชใ ใ ใฃๅญใงใ€ใŠใ‚‚ใ—ใ‚ใŒใฃใฆใ€ใ„ใใชใ‚Šใ€ๆฏ่ฆชใฎ่€ณใ‚’ใ‹ใ‚“ใ ใฎใงใ™ใ€‚
ใ€Œใ“ใฎใ‚ใพใ‚ใ€ใชใซใ‚‡ใ‚’ใ™ใ‚‹ใ€‚ใ€ใจใ€ๆฏ่ฆชใฏใ•ใ‘ใณใพใ—ใŸใ€‚ใŠใ‹ใ’ใงใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใ“ใ‚ใ™ใ€ใฏใชใ•ใใ‚’ใŠใ‚‰ใ‚Œใพใ—ใŸใ€‚

ยปAu!ยซ sagde Kjellingen lige i det samme, hun blev bidt i ร˜ret af sin egen lille Datter, der hang paa hendes Ryg og var saa vild og uvorn, saa det var en Lyst. ยปDin lede Unge!ยซ sagde Moderen og fik ikke Tid til at slagte Gerda.

ใ€Œใ‚ใฎๅญใฏใ€ใ‚ใŸใ„ใจใ„ใฃใ—ใ‚‡ใซใ‚ใใถใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใ€Œใ‚ใฎๅญใฏใƒžใƒƒใƒ•ใ‚„ใ€ใใ‚Œใ„ใช็€็‰ฉใ‚’ใ‚ใŸใ„ใซใใ‚Œใฆใ€ๆ™ฉใซใฏใ„ใฃใ—ใ‚‡ใซใญใ‚‹ใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใ€
ใ“ใ†ใ„ใฃใฆใ€ใใฎๅฅณใฎๅญใฏใ€ใ‚‚ใ†ใ„ใกใฉใ€ๆฏ่ฆชใฎ่€ณใ‚’ใ—ใŸใŸใ‹ใซใ‹ใฟใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใงใ€ใฐใ‚ใ•ใ‚“ใฏใจใณใ‚ใŒใฃใฆใ€ใใ‚‹ใใ‚‹ใพใ‚ใ‚Šใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใŠใ„ใฏใŽใฉใ‚‚ใฏใ€ใฟใ‚“ใชใ‚ใ‚‰ใฃใฆใ€
ใ€Œ่ฆ‹ใ‚ใ€ใฐใฐใ‚ใŒใ€ใŒใใจใ„ใฃใ—ใ‚‡ใซใŠใฉใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‹ใ‚‰ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปHun skal lege med mig!ยซ sagde den lille Rรธverpige. ยปHun skal give mig sin Muffe, sin smukke Kjole, sove hos mig i min Seng!ยซ og saa beed hun igjen, saa Rรธverkjellingen sprang i Veiret og dreiede sig rundt, og alle Rรธverne loe og sagde: ยปsee, hvor hun dandser med sin Unge!ยซ

ใ€Œ้ฆฌ่ปŠใฎไธญใธใฏใ„ใฃใฆใฟใ‚ˆใ†ใ‚„ใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ“ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใ‚ใ‚“ใฑใใซใใ ใฃใฆใ€ใŠใพใ‘ใซใ”ใ†ใ˜ใ‚‡ใ†ใฃใฑใ‚Šใงใ—ใŸใ‹ใ‚‰ใ€ใชใ‚“ใงใ‚‚ใ—ใŸใ„ใจใŠใ‚‚ใ†ใ“ใจใ‚’ใ—ใชใ‘ใ‚Œใฐใ€ๆฐ—ใŒใ™ใฟใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

ยปJeg vil ind i Karreten!ยซ sagde den lille Rรธverpige og hun maatte og vilde have sin Villie, for hun var saa forkjรฆlet og saa stiv.

ใใ‚Œใงใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใจใตใŸใ‚Š้ฆฌ่ปŠใซใฎใ‚Šใ“ใ‚“ใงใ€ใใ‚Šใ‹ใถใ‚„ใ€็Ÿณใฎใงใฆใ„ใ‚‹ไธŠใ‚’้€šใฃใฆใ€ๆž—ใฎใŠใใธใ€ใตใ‹ใใฏใ„ใฃใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใกใ‚‡ใ†ใฉใ‚ฒใƒซใƒ€ใใ‚‰ใ„ใฎๅคงใใ•ใงใ—ใŸใŒใ€ใšใฃใจใ€ใใคใใ†ใงใ€่‚ฉใคใใŒใŒใฃใ—ใ‚Šใ—ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใฉใ™้ป’ใใ‚ใ„ใฏใ ใ‚’ใ—ใฆใ€ใใฎ็›ฎใฏใพใฃ้ป’ใงใ€ใชใ‚“ใ ใ‹ใ‹ใชใ—ใใ†ใซ่ฆ‹ใˆใพใ—ใŸใ€‚ๅฅณใฎๅญใฏใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใ“ใ—ใฎใพใ‚ใ‚Šใซๆ‰‹ใ‚’ใ‹ใ‘ใฆใ€

Hun og Gerda sad ind i den, og saa kjรธrte de over Stub og Tjรธrn dybere ind i Skoven. Den lille Rรธverpige var saa stor som Gerda, men stรฆrkere, mere bredskuldret og mรธrk i Huden; ร˜inene vare ganske sorte, de saae nรฆsten bedrรธvede ud. Hun tog den lille Gerda om Livet og sagde:

ใ€Œใ‚ใŸใ„ใ€ใŠใพใˆใจใ‘ใ‚“ใ‹ใ—ใชใ„ใ†ใกใฏใ€ใ‚ใ‚“ใชใ‚„ใคใ‚‰ใซใ€ใŠใพใˆใ‚’ใ“ใ‚ใ•ใ›ใ‚„ใ—ใชใ„ใ“ใจใ‚ˆใ€‚ใŠใพใˆใฏใฉใ“ใ‹ใฎ็Ž‹ๅฅณใ˜ใ‚ƒใชใใฆใ€‚ใ€ใจใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปDe skal ikke slagte Dig, saalรฆnge jeg ikke bliver vred paa Dig! Du er sagtens en Prindsesse?ยซ

ใ€Œใ„ใ„ใˆใ€ใ‚ใŸใ—ใฏ็Ž‹ๅฅณใงใฏใ‚ใ‚Šใพใ›ใ‚“ใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ“ใŸใˆใฆใ€ใ„ใพใพใงใซใ‚ใฃใŸใงใใ”ใจใ‚„ใ€ใ˜ใถใ‚“ใŒใฉใ‚“ใชใซใ€ใ™ใใชใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฎใ“ใจใ‚’ๆ€ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‹ใ€ใจใ„ใ†ใ“ใจใชใžใ‚’่ฉฑใ—ใพใ—ใŸใ€‚

ยปNei,ยซ sagde lille Gerda og fortalte hende Alt, hvad hun havde oplevet, og hvormeget hun holdt af lille Kay.

ใŠใ„ใฏใŽใฎใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใ—ใ’ใ—ใ’ใจใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’่ฆ‹ใฆใ€ใ‹ใ‚‹ใใ†ใชใšใใชใŒใ‚‰ใ€
ใ€Œใ‚ใŸใ„ใฏใ€ใŠใพใˆใจใ‘ใ‚“ใ‹ใ—ใŸใฃใฆใ€ใ‚ใฎใ‚„ใคใ‚‰ใซใ€ใŠใพใˆใ‚’ใ“ใ‚ใ•ใ›ใ‚„ใ—ใชใ„ใ‚ˆใ€‚ใใ‚“ใชใใ‚‰ใ„ใชใ‚‰ใ€ใ‚ใŸใ„ใ€ใ˜ใถใ‚“ใงใŠใพใˆใ‚’ใ“ใ‚ใ—ใฆใ—ใพใ†ใ‚ใ€‚ใ€ใจใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎ็›ฎใ‚’ใตใ„ใฆใ‚„ใ‚Šใ€ไธกๆ‰‹ใ‚’ใ†ใคใใ—ใ„ใƒžใƒƒใƒ•ใซใคใ‘ใฆใฟใพใ—ใŸใŒใ€ใใ‚ŒใฏใŸใ„ใธใ‚“ใ€ใตใฃใใ‚Šใ—ใฆใ€ใ‚„ใ‚ใ‚‰ใ‹ใงใ—ใŸใ€‚

Rรธverpigen saae ganske alvorlig paa hende, nikkede lidt med Hovedet og sagde: ยปDe skal ikke slagte Dig, selv om jeg endogsaa bliver vred paa Dig, saa skal jeg nok selv gjรธre det!ยซ og saa tรธrrede hun Gerdas ร˜ine og puttede saa begge sine Hรฆnder ind i den smukke Muffe, der var saa blรธd og saa varm.

ใ•ใ‚ใ€้ฆฌ่ปŠใฏใจใพใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใ“ใฏใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚‚ใ‚‹ใ€ใŠๅŸŽใฎใฒใ‚ๅบญใงใ—ใŸใ€‚ใใฎๅฑฑๅกžใ•ใ‚“ใ•ใ„ใฏใ€ไธŠใ‹ใ‚‰ไธ‹ใพใงใฒใณใ ใ‚‰ใ‘ใงใ—ใŸใ€‚ใใฎใšใ‚ŒใŸใ‚ใ‚Œ็›ฎใ‹ใ‚‰ใ€ๅคงใŒใ‚‰ใ™ๅฐใŒใ‚‰ใ™ใŒใจใณใพใ‚ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ๅคงใใชใƒ–ใƒซใƒ‰ใƒƒใ‚ฐใŒใ€ใ‚ใ„ใฆใ‹ใพใ‚ใšใ€ใซใ‚“ใ’ใ‚“ใงใ‚‚ใใฃใฆใ—ใพใ„ใใ†ใชใ‚ˆใ†ใ™ใงใ€้ซ˜ใใจใณใ‚ใŒใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใงใ‚‚ใ€ใ‘ใฃใ—ใฆใปใˆใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ใปใˆใ‚‹ใ“ใจใฏใจใ‚ใ‚‰ใ‚Œใฆใ‚ใฃใŸใ‹ใ‚‰ใงใ™ใ€‚

Nu holdt Karreten stille; de vare midt inde i Gaarden af et Rรธverslot; det var revnet fra รธverst til nederst, Ravne og Krager flรธi ud af de aabne Huller, og de store Bulbidere, der hver saae ud til at kunne sluge et Menneske, sprang hรธit i Veiret, men de gjรธede ikke, for det var forbudt.

ๅคงใใชใ€็…คใ™ใ™ใ‘ใŸใฒใ‚ใพใซใฏใ€็…™ใŒใ‚‚ใ†ใ‚‚ใ†ใ—ใฆใ„ใฆใ€ใŸใ็ซใŒใ€่ตคใ‚ใ‹ใจ็Ÿณใ ใŸใฟใฎใ‚†ใ‹ไธŠใงใ‚‚ใˆใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚็…™ใฏใฆใ‚“ใ˜ใ‚‡ใ†ใฎไธ‹ใซใŸใกใพใ‚ˆใฃใฆใ€ใฉใ“ใ‹ใ‚‰ใจใ‚‚ใชใใงใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚ๅคงใใชใŠใชในใซใฏใ€ใ‚นใƒผใƒ—ใŒใซใˆใŸใฃใฆใ€ๅคงใ†ใ•ใŽๅฐใ†ใ•ใŽใŒใ€ใ‚ใถใ‚Šใใ—ใซใ•ใ—ใฆใ€ใ‚„ใ‹ใ‚Œใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

I den store, gamle, sodede Sal brรฆndte midt paa Steengulvet en stor Ild; Rรธgen trak hen under Loftet og maatte selv see at finde ud; en stor Bryggerkjedel kogte med Suppe, og baade Harer og Kaniner vendtes paa Spid.

ใ€ŒใŠใพใˆใฏใ€ใ“ใ‚“ๅคœใฏใ€ใ‚ใŸใ„ใ‚„ใ€ใ‚ใŸใ„ใฎใกใ„ใ•ใชใฉใ†ใถใคใจใ„ใฃใ—ใ‚‡ใซใญใ‚‹ใฎใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใตใŸใ‚ŠใฏใŸในใ‚‚ใฎใจใ€ใฎใฟใ‚‚ใฎใ‚’ใ‚‚ใ‚‰ใ†ใจใ€ใ‚ใ‚‰ใ‚„ใ€ใ—ใใ‚‚ใฎใŒใ—ใ„ใฆใ‚ใ‚‹ใ€ใธใ‚„ใฎใ™ใฟใฎใปใ†ใธ่กŒใใพใ—ใŸใ€‚

ยปDu skal sove i Nat med mig her hos alle mine Smaadyr!ยซ sagde Rรธverpigen. De fik at spise og drikke og gik saa hen i et Hjรธrne, hvor der laae Halm og Tepper.

ใใฎไธŠใซใฏใ€็™พใฑใ‚ˆใ‚Šใ‚‚ใ€ใ‚‚ใฃใจใŸใใ•ใ‚“ใฎใฏใจใŒใ€ใญใ‚€ใฃใŸใ‚ˆใ†ใซใ€ๆœจๆ‘บใใšใ‚Šใ‚„ใ€ใจใพใ‚Šๆœจใซใจใพใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใŒใ€ใตใŸใ‚ŠใฎๅฅณใฎๅญใŒใใŸใจใใซใฏใ€ใกใ‚‡ใฃใจใ“ใกใ‚‰ใ‚’ใ‚€ใใพใ—ใŸใ€‚

Ovenover sad paa Lรฆgter og Pinde nรฆsten hundrede Duer, der alle syntes at sove, men dreiede sig dog lidt, da Smaapigerne kom.

ใ€Œใฟใ‚“ใชใ€ใ“ใฎใฏใจใ€ใ‚ใŸใ„ใฎใ‚‚ใฎใชใฎใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ„ใฃใฆใ€ใฆใฐใ‚„ใใ€ใฆใขใ‹ใซใ„ใŸไธ€ใ‚ใ‚’ใคใ‹ใพใˆใฆใ€่ถณใ‚’ใ‚†ใ™ใถใฃใŸใฎใงใ€ใฏใจใฏใ€็พฝๆ นใ‚’ใฐใŸใฐใŸใ‚„ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

ยปDet er allesammen mine!ยซ sagde den lille Rรธverpige og greb rask fat i een af de nรฆrmeste, holdt den ved Benene og rystede den, saa at den slog med Vingerne.

ใ€Œใ›ใฃใทใ‚“ใ—ใฆใŠใ‚„ใ‚Šใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใ„ใฃใฆใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใใ‚Œใ‚’ใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎ้ก”ใซใชใ’ใคใ‘ใพใ—ใŸใ€‚

ยปKys den!ยซ raabte hun og baskede Gerda med den i Ansigtet.

ใ€Œใ‚ใ™ใ“ใซใจใพใฃใฆใ„ใ‚‹ใฎใŒใ€ๆฃฎใฎใ‚ใฐใ‚Œใ‚‚ใฎใ•ใ€‚ใ€ใจใ€ใใฎใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใ‹ในใซใ‚ใ‘ใŸใ‚ใชใซใ€ใ†ใกใ“ใพใ‚ŒใŸใจใพใ‚Šๆœจใ‚’ใ€ใ‚†ใณใ•ใ—ใชใŒใ‚‰ใ€ใพใŸ่ฉฑใ—ใคใฅใ‘ใพใ—ใŸใ€‚

ยปDer sidder Skovcanaillerne!ยซ blev hun ved og viste bag en Mรฆngde Tremmer, der var slaaet for et Hul i Muren hรธit oppe.

ใ€Œใ‚ใ‚ŒใฏไบŒใ‚ใจใ‚‚ๆฃฎใฎใ‚ใฐใ‚Œใ‚‚ใฎใ•ใ€‚ใ—ใฃใ‹ใ‚Šใ€ใจใ˜ใ“ใ‚ใฆใŠใ‹ใชใ„ใจใ€ใ™ใใซใ’ใฆใ„ใฃใฆใ—ใพใ†ใฎใ€‚ใ“ใ“ใซใ„ใ‚‹ใฎใŒใ€ๆ˜”ใ‹ใ‚‰ใŠใจใ‚‚ใ ใกใฎใƒ™ใƒผใ‚ˆใ€‚ใ€ใ“ใ†ใ„ใฃใฆใ€ๅฅณใฎๅญใฏใ€ใดใ‹ใดใ‹ใฟใŒใ„ใŸใ€้Š…ใฉใ†ใฎใใณใ‚ใ‚’ใฏใ‚ใŸใพใพใคใชใŒใ‚Œใฆใ„ใ‚‹ใ€ไธ€ใดใใฎใจใชใ‹ใ„ใ‚’ใ€ใคใฎใ‚’ใ‚‚ใฃใฆใฒใใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚

ยปDet er Skovcanailler, de to! de flyve strax vรฆk, har man dem ikke rigtigt laaset; og her staaer min gamle Kjรฆreste Bรฆ!ยซ og hun trak ved Hornet et Rensdyr, der havde en blank Kobberring om Halsen og var bundet.

ใ€Œใ“ใ‚Œใ‚‚ใ€ใ—ใฃใ‹ใ‚Šใคใชใ„ใงใŠใ‹ใชใ„ใจใ€ใซใ’ใฆใ„ใฃใฆใ—ใพใ†ใฎใ€‚ใ ใ‹ใ‚‰ใ€ใ‚ใŸใ„ใฏใญใ€ใพใ„ๆ™ฉใ‚ˆใใใ‚Œใ‚‹ใƒŠใ‚คใƒ•ใงใ€ใใณใฎใจใ“ใ‚ใ‚’ใใ™ใใฃใฆใ‚„ใ‚‹ใ‚“ใ ใ‚ˆใ€‚ใ™ใ‚‹ใจใ€ใใ‚Œใฏใณใฃใใ‚Šใ™ใ‚‹ใฃใŸใ‚‰ใ‚ใ‚Šใ‚ƒใ—ใชใ„ใ€‚ใ€

ยปHam maa vi ogsaa have i Klemme, ellers springer han med fra os. Hver evige Aften kilder jeg ham paa Halsen med min skarpe Kniv, det er han saa bange for!ยซ

ใใ†ใ„ใ„ใชใŒใ‚‰ใ€ๅฅณใฎๅญใฏใ‹ในใฎใ‚ใ‚Œใ‚ใฎใจใ“ใ‚ใ‹ใ‚‰ใ€ใชใŒใ„ใƒŠใ‚คใƒ•ใ‚’ใจใ‚Šใ ใ—ใฆใ€ใใ‚Œใ‚’ใจใชใ‹ใ„ใฎใใณใซใ‚ใฆใฆใ€ใใ‚ใใ‚ใชใงใพใ—ใŸใ€‚ใ‹ใ‚ใ„ใใ†ใซใ€ใใฎใ‘ใ‚‚ใฎใฏใ€่ถณใ‚’ใฉใ‚“ใฉใ‚“ใ‚„ใฃใฆใ€่‹ฆใ—ใŒใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใŠใ‚‚ใ—ใ‚ใใ†ใซใ‚ใ‚‰ใฃใฆใ€ใใ‚Œใชใ‚Šใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใคใ‚Œใฆใ€ใญใฉใ“ใซ่กŒใใพใ—ใŸใ€‚

og den lille Pige trak en lang Kniv ud af en Sprรฆkke i Muren og lod den glide over Rensdyrets Hals; det stakkels Dyr slog ud med Benene, og Rรธverpigen lo og trak saa Gerda med ned i Sengen.

ใ€Œใ‚ใชใŸใฏใญใฆใ„ใ‚‹ใ‚ใ„ใ ใ€ใƒŠใ‚คใƒ•ใ‚’ใฏใชใ•ใชใ„ใฎใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใใฟใ‚ใ‚‹ใใ†ใซใ€ใใ‚Œใ‚’ใฟใพใ—ใŸใ€‚

ยปVil Du have Kniven med, naar Du skal sove?ยซ spurgte Gerda og saae lidt bange til den.

ใ€Œใ‚ใŸใ„ใ€ใ—ใ‚‡ใฃใกใ‚…ใ†ใƒŠใ‚คใƒ•ใ‚’ใ‚‚ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ“ใŸใˆใพใ—ใŸใ€‚ใ€ŒใชใซใŒใฏใ˜ใพใ‚‹ใ‹ใ‚ใ‹ใ‚‰ใชใ„ใ‹ใ‚‰ใญใ€‚ใใ‚Œใ‚ˆใ‹ใ€ใ‚‚ใ†ใ„ใกใฉใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฃใฆๅญใฎ่ฉฑใ‚’ใ—ใฆใใ‚Œใชใ„ใ€ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ€ใฉใ†ใ—ใฆใ“ใฎใฒใ‚ใ„ไธ–็•Œใซใ€ใ‚ใฆใ‚‚ใชใใงใฆใใŸใฎใ‹ใ€ใใฎใ‚ใ‘ใ‚’่ฉฑใ—ใฆใใ‚Œใชใ„ใ‹ใ€‚ใ€

ยปJeg sover altid med Kniv!ยซ sagde den lille Rรธverpige. ยปMan veed aldrig, hvad der kan komme. Men fortรฆl mig nu igjen, hvad Du fortalte fรธr om lille Kay, og hvorfor Du er gaaet ud i den vide Verden.

ใใ“ใงใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใฏใ˜ใ‚ใ‹ใ‚‰ใ€ใใ‚Œใ‚’ใใ‚Šใ‹ใˆใ—ใพใ—ใŸใ€‚ๆฃฎใฎใฏใจใŒใ€้ ญใฎไธŠใฎใ‹ใ”ใฎไธญใงใใ†ใใ†ใ„ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใปใ‹ใฎใฏใจใฏใญใ‚€ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Og Gerda fortalte forfra, og Skovduerne kurrede deroppe i Buret, de andre Duer sov.

ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใ‹ใŸๆ‰‹ใ‚’ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใใณใซใ‹ใ‘ใฆใ€ใ‹ใŸๆ‰‹ใซใฏใƒŠใ‚คใƒ•ใ‚’ใ‚‚ใฃใŸใพใพใ€ๅคงใ„ใณใใ‚’ใ‹ใ„ใฆใญใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ‘ใ‚Œใฉใ‚‚ใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€็›ฎใ‚’ใคใถใ‚‹ใ“ใจใ‚‚ใงใใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใ„ใฃใŸใ„ใ€ใ˜ใถใ‚“ใฏ็”Ÿใ‹ใ—ใฆใŠใ‹ใ‚Œใ‚‹ใฎใ‹ใ€ใ“ใ‚ใ•ใ‚Œใ‚‹ใฎใ‹ใ€ใพใ‚‹ใงใ‚ใ‹ใ‚Šใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

Den lille Rรธverpige lagde sin Arm om Gerdas Hals, holdt Kniven i den anden Haand og sov, saa man kunde hรธre det; men Gerda kunde slet ikke lukke sine ร˜ine, hun vidste ikke, om hun skulde leve eller dรธe.

ใŸใ็ซใฎใใ‚‹ใ‚Šใ‚’ใ‹ใ“ใ‚“ใงใ€ใŠใ„ใฏใŽใŸใกใฏใ€ใŠ้…’ใ‚’ใฎใ‚“ใ ใ‚Šใ€ๆญŒใ‚’ใ†ใŸใฃใŸใ‚Šใ—ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใฎใชใ‹ใงใ€ใฐใ‚ใ•ใ‚“ใŒใจใ‚“ใผใ‚’ใใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

Rรธverne sad rundt om Ilden, sang og drak, og Rรธverkjรฆllingen slog Kolbรธtter.

ใกใ„ใ•ใชๅฅณใฎๅญใซใจใฃใฆใฏใ€ใใฎใ‚ใ‚Šใ•ใพใ‚’่ฆ‹ใ‚‹ใ ใ‘ใงใ€ใ“ใ‚ใ„ใ“ใจใงใ—ใŸใ€‚

O! det var ganske grueligt for den lille Pige at see paa.

ใใฎใจใใ€ๆฃฎใฎใฏใจใŒใ€ใ“ใ†ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใ€Œใใ†ใ€ใใ†ใ€ใ‚ใŸใ—ใŸใกใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใ‚’่ฆ‹ใพใ—ใŸใ‚ˆใ€‚ไธ€ใ‚ใฎ็™ฝใ„ใ‚ใ‚“ใฉใ‚ŠใŒใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฎใใ‚Šใ‚’ใฏใ“ใ‚“ใงใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฏ้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฎใใ‚Šใซใฎใฃใฆใ€ใ‚ใŸใ—ใŸใกใŒใ€ๅทฃใซใญใฆใ„ใ‚‹ใจใ€ๆฃฎใฎใ™ใไธŠใ‚’้€šใฃใฆใ„ใฃใŸใฎใงใ™ใ‚ˆใ€‚้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฏใ€ใ‚ใŸใ—ใŸใกๅญใฐใจใซใ€ใคใ‚ใŸใ„ใ„ใใ‚’ใตใใ‹ใ‘ใฆใ€ใ“ใ‚ใ—ใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใŸใ™ใ‹ใฃใŸใฎใฏใ€ใ‚ใŸใ—ใŸใกไบŒใ‚ใ ใ‘ใ€ใใ†ใ€ใใ†ใ€‚ใ€

Da sagde Skovduerne: ยปKurre, kurre! vi have seet den lille Kay. En hvid Hรธne bar hans Slรฆde, han sad i Sneedronningens Vogn, der foer lavt hen over Skoven, da vi laae i Rede; hun blรฆste paa os Unger, og alle dรธde de uden vi to; kurre! kurre!ยซ

ใ€Œใพใ‚ใ€ใชใซใ‚’ใใ“ใงใ„ใฃใฆใ‚‹ใฎใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใŒใ€ใคใ„ๅคงใใชใ“ใˆใ‚’ใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใใฎ้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใ•ใพใฏใ€ใฉใ“ใธใ„ใฃใŸใฎใงใ—ใ‚‡ใ†ใญใ€‚ใใฎใ•ใใฎใ“ใจใ€ใชใซใ‹ใ—ใฃใฆใ„ใฆใ€‚ใŠใ—ใˆใฆใ‚ˆใ€‚ใ€

ยปHvad sige I deroppe?ยซ raabte Gerda, ยปhvor reiste Sneedronningen hen? Veed I noget derom?ยซ

ใ€ŒใŸใถใ‚“ใ€ใƒฉใƒƒใƒ—ใƒฉใƒณใƒ‰ใฎใปใ†ใธใ„ใฃใŸใฎใงใ—ใ‚‡ใ†ใ‚ˆใ€‚ใใ“ใซใฏใ€ๅนดไธญใ€ๆฐทใ‚„้›ชใŒใ‚ใ‚Šใพใ™ใ‹ใ‚‰ใญใ€‚ใพใ‚ใ€ใคใชใŒใ‚Œใฆใ„ใ‚‹ใ€ใจใชใ‹ใ„ใซใ€ใใ„ใฆใ”ใ‚‰ใ‚“ใชใ•ใ„ใ€‚ใ€

ยปHun reiste sagtens til Lapland, for der er altid Snee og Iis! spรธrg bare Rensdyret, som staaer bundet i Strikken.ยซ

ใ™ใ‚‹ใจใ€ใจใชใ‹ใ„ใŒใฒใใจใฃใฆใ€ใ€Œใใ“ใซใฏๅนดไธญใ€ๆฐทใ‚„้›ชใŒใ‚ใฃใฆใ€ใใ‚Œใฏใ™ใฐใ‚‰ใ—ใ„ใฟใ”ใจใชใ‚‚ใฎใงใ™ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใ€Œใใ“ใงใฏๅคงใใชใ€ใใ‚‰ใใ‚‰ๅ…‰ใ‚‹่ฐทใพใ‚’ใ€่‡ช็”ฑใซใฏใ—ใ‚Šใพใ‚ใ‚‹ใ“ใจใŒใงใใพใ™ใ—ใ€้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฏใ€ใใ“ใซๅคใฎใƒ†ใƒณใƒˆใ‚’ใ‚‚ใฃใฆใ„ใพใ™ใ€‚ใงใ‚‚ๅฅณ็Ž‹ใฎใ‚ŠใฃใฑใชๆœฌๅŸŽใปใ‚“ใ˜ใ‚‡ใ†ใฏใ€ใ‚‚ใฃใจๅŒ—ๆฅตใฎใปใ†ใฎใ€ใ‚นใƒ”ใƒƒใƒ„ใƒ™ใƒซใ‚ฒใƒณใจใ„ใ†ๅณถใฎไธŠใซใ‚ใ‚‹ใฎใงใ™ใ€‚ใ€

ยปDer er Iis og Snee, der er velsignet og godt!ยซ sagde Rensdyret; ยปder springer man frit om i de store skinnende Dale! der har Sneedronningen sit Sommertelt, men hendes faste Slot er oppe mod Nordpolen, paa den ร˜, som kaldes Spitsberg!ยซ

ใ€Œใ‚ใ‚ใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฏใ€ใ™ใใชใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฏใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใŸใ‚ใ„ใใ‚’ใคใใพใ—ใŸใ€‚

ยปO Kay, lille Kay!ยซ sukkede Gerda.

ใ€Œใ—ใšใ‹ใซใ—ใชใ‚ˆใ€‚ใ—ใชใ„ใจใ€ใƒŠใ‚คใƒ•ใ‚’ใ‹ใ‚‰ใ ใซใคใใ•ใ™ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปNu skal Du ligge stille!ยซ sagde Rรธverpigen, ยปellers faaer Du Kniven op i Maven!ยซ

ใ‚ใ•ใซใชใฃใฆใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ๆฃฎใฎใฏใจใŒ่ฉฑใ—ใŸใ“ใจใ‚’ใ€ใ™ใฃใ‹ใ‚ŠใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใซ่ฉฑใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใ™ใ‚‹ใจใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใŸใ„ใใ†ใพใ˜ใ‚ใซใชใฃใฆใ€ใ†ใชใšใใชใŒใ‚‰ใ€
ใ€Œใพใ‚ใ„ใ„ใ‚„ใ€‚ใฉใฃใกใซใ—ใฆใ‚‚ใŠใชใ˜ใ“ใจใ ใ€‚ใ€ใจใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใ€ŒใŠใพใˆใ€ใƒฉใƒƒใƒ—ใƒฉใƒณใƒ‰ใฃใฆใ€ใฉใ“ใซใ‚ใ‚‹ใฎใ‹ใ—ใฃใฆใ‚‹ใฎใ‹ใ„ใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใจใชใ‹ใ„ใซใŸใšใญใพใ—ใŸใ€‚

Om Morgenen fortalte Gerda hende Alt, hvad Skovduerne havde sagt, og den lille Rรธverpige saae ganske alvorlig ud, men nikkede med Hovedet og sagde: ยปDet er det samme! det er det samme. โ€” Veed Du, hvor Lapland er?ยซ spurgte hun Rensdyret.

ใ€Œใ‚ใŸใ—ใปใฉใ€ใใ‚Œใ‚’ใ‚ˆใใ—ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‚‚ใฎใŒใ”ใ–ใ„ใพใ—ใ‚‡ใ†ใ‹ใ€‚ใ€ใจใ€็›ฎใ‚’ใ‹ใŒใ‚„ใ‹ใ—ใชใŒใ‚‰ใ€ใจใชใ‹ใ„ใŒใ“ใŸใˆใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใ‚ใŸใ—ใฏใใ“ใง็”Ÿใพใ‚Œใฆใ€ใใ ใฃใŸใฎใงใ™ใ€‚ใ‚ใŸใ—ใฏใใ“ใงใ€้›ชใฎ้‡ŽๅŽŸใ‚’ใ€ใฏใ—ใ‚Šใพใ‚ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€

ยปHvo skulde bedre vide det end jeg,ยซ sagde Dyret, og ร˜inene spillede i Hovedet paa det. ยปDet er jeg fรธdt og baaret, der har jeg sprunget paa Sneemarken!ยซ

ใ€Œใ”ใ‚‰ใ‚“ใ€‚ใฟใ‚“ใชใงใ‹ใ‘ใฆใ„ใฃใฆใ—ใพใ†ใ ใ‚ใ†ใ€‚ใŠใฃใ‹ใ•ใ‚“ใ ใ‘ใŒใ†ใกใซใ„ใ‚‹ใ€‚ใŠใฃใ‹ใ•ใ‚“ใฏใ€ใšใฃใจใ†ใกใซใฎใ“ใฃใฆใ„ใ‚‹ใฎใ‚ˆใ€‚ใงใ‚‚ใŠใฒใ‚‹ใกใ‹ใใชใ‚‹ใจใ€ๅคงใใชใณใ‚“ใ‹ใ‚‰ใŠ้…’ใ‚’ใฎใ‚“ใงใ€ใ™ใ“ใ—ใฎใ‚ใ„ใ ใ€ใฒใ‚‹ใญใ™ใ‚‹ใ‹ใ‚‰ใ€ใใฎใจใใ€ใŠใพใˆใซใ„ใ„ใ“ใจใ‚’ใ—ใฆใ‚ใ’ใ‚ˆใ†ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ‚ฒใƒซใƒ€ใซใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปHรธr!ยซ sagde Rรธverpigen til Gerda, ยปDu seer, at alle vore Mandfolk ere borte, men Mutter er her endnu, og hun bliver, men op ad Morgenstunden drikker hun af den store Flaske og tager sig saa en lille Luur ovenpaa; โ€” saa skal jeg gjรธre noget for Dig!ยซ

ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ๅฅณใฎๅญใฏใ€ใฑใ‚“ใจใ€ใญใฉใ“ใ‹ใ‚‰ใฏใญใŠใใฆใ€ใŠใฃใ‹ใ•ใ‚“ใฎใใณใฎใพใ‚ใ‚Šใซใ‹ใ˜ใ‚Šใคใ„ใฆใ€ใŠใฃใ‹ใ•ใ‚“ใฎใฒใ’ใ‚’ใฒใฃใฑใ‚ŠใชใŒใ‚‰ใ€ใ“ใ†ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใ€Œใ‹ใ‚ใ„ใ„ใ€ใ‚ใ‚„ใŽใ•ใ‚“ใ€ใŠใฏใ‚ˆใ†ใ”ใ–ใ„ใพใ™ใ€‚ใ€

Nu sprang hun ud af Sengen, foer hen om Halsen paa Moderen, trak hende i Mundskjรฆgget og sagde: ยปmin egen sรธde Gjedebuk, god Morgen!ยซ

ใ™ใ‚‹ใจใ€ใŠใฃใ‹ใ•ใ‚“ใฏใ€ๅฅณใฎๅญใฎใฏใชใŒ่ตคใใชใฃใŸใ‚Š็ดซ่‰ฒใ‚€ใ‚‰ใ•ใใ„ใ‚ใซใชใฃใŸใ‚Šใ™ใ‚‹ใพใงใ€ใ‚†ใณใงใฏใ˜ใใพใ—ใŸใ€‚ใงใ‚‚ใ“ใ‚Œใฏใ€ใ‹ใ‚ใ„ใใฆใŸใพใ‚‰ใชใ„ๅฟƒใ‹ใ‚‰ใ™ใ‚‹ใ“ใจใงใ—ใŸใ€‚

Og Moderen knipsede hende under Nรฆsen, saa den blev rรธd og blaa, men det var altsammen af bare Kjรฆrlighed.

ใŠใฃใ‹ใ•ใ‚“ใŒใ€ใณใ‚“ใฎใŠ้…’ใ‚’ใฎใ‚“ใงใ€ใญใฆใ—ใพใฃใŸใจใใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใจใชใ‹ใ„ใฎใจใ“ใ‚ใธใ„ใฃใฆใ€ใ“ใ†ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใ€Œใ‚ใŸใ—ใฏใ‚‚ใฃใจใ€ใชใ‚“ในใ‚“ใ‚‚ใ€ใชใ‚“ในใ‚“ใ‚‚ใ€ใƒŠใ‚คใƒ•ใงใŠใพใˆใ‚’ใ€ใใ™ใใฃใฆใ‚„ใ‚ŠใŸใ„ใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใ ใฃใฆใ€ใšใ„ใถใ‚“ใŠใ‹ใ—ใ„ใ‚“ใ ใ‚‚ใฎใ€ใงใ‚‚ใ€ใ‚‚ใ†ใ„ใ„ใ•ใ€‚ใ‚ใŸใ„ใ€ใŠใพใˆใŒใƒฉใƒƒใƒ—ใƒฉใƒณใƒ‰ใธ่กŒใ‘ใ‚‹ใ‚ˆใ†ใซใ€ใคใชใ‚’ใปใฉใ„ใฆใซใŒใ—ใฆใ‚„ใ‚ใ†ใ€‚ใ‘ใ‚Œใฉใ€ใŠใพใˆใฏใ›ใฃใ›ใจใฏใ—ใฃใฆใ€ใ“ใฎๅญใ‚’ใ€ใ“ใฎๅญใฎใŠใจใ‚‚ใ ใกใฎใ„ใ‚‹ใ€้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฎใ”ใฆใ‚“ใธใ€ใคใ‚Œใฆใ„ใ‹ใชใ‘ใ‚Œใฐใ„ใ‘ใชใ„ใ‚ˆใ€‚

Da saa Moderen havde drukket af sin Flaske og fik sig en lille Luur, gik Rรธverpigen hen til Rensdyret og sagde: ยปjeg kunde have besynderlig Lyst til endnu at kilde Dig mange Gange med den skarpe Kniv, for saa er Du saa morsom, men det er det samme, jeg vil lรธsne din Snor og hjรฆlpe Dig udenfor, at Du kan lรธbe til Lapland, men Du skal tage Benene med Dig og bringe mig denne lille Pige til Sneedronningens Slot, hvor hendes Legebroder er.

ใŠใพใˆใ€ใ“ใฎๅญใŒใ‚ใŸใ„ใซ่ฉฑใ—ใฆใ„ใŸใ“ใจใ€ใใ„ใฆใ„ใŸใ‚ใ†ใ€‚ใจใฆใ‚‚ๅคงใใชใ“ใˆใง่ฉฑใ—ใŸใ—ใ€ใŠใพใˆใ‚‚่€ณใ‚’ใ™ใพใ—ใฆใ€ใใ„ใฆใ„ใŸใฎใ ใ‹ใ‚‰ใ€‚ใ€

Du har nok hรธrt, hvad hun fortalte, thi hun snakkede hรธit nok, og Du lurer!ยซ

ใจใชใ‹ใ„ใฏใ‚ˆใ‚ใ“ใ‚“ใงใ€้ซ˜ใใฏใญใ‚ใŒใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใฎ่ƒŒไธญใซใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใฎใ›ใฆใ‚„ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆ็”จๅฟƒใ‚ˆใ†ใ˜ใ‚“ใถใ‹ใใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใ—ใฃใ‹ใ‚Šใ„ใ‚ใˆใคใ‘ใฆใ€ใใฎไธŠใ€ใใ‚‰ใฎใ‹ใ‚ใ‚Šใซใ€ใกใ„ใ•ใชใตใจใ‚“ใพใงใ€ใ—ใ„ใฆใ‚„ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

Rensdyret sprang hรธit af Glรฆde. Rรธverpigen lรธftede lille Gerda op og havde den Forsigtighed at binde hende fast, ja endogsaa at give hende en lille Pude at sidde paa.

ใ€Œใพใ‚ใ€ใฉใ†ใงใ‚‚ใ„ใ„ใ‚„ใ€‚ใ€ใจใ€ใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใใ‚‰ใ€ใŠใพใˆใฎๆฏ›็šฎใฎใชใŒใใคใ ใ‚ˆใ€‚ใ ใ‚“ใ ใ‚“ใ•ใ‚€ใใชใ‚‹ใ‹ใ‚‰ใญใ€‚ใƒžใƒƒใƒ•ใฏใใ‚Œใ„ใ ใ‹ใ‚‰ใ‚‚ใ‚‰ใฃใฆใŠใใ‚ใ€‚ใ‘ใ‚Œใฉใ€ใŠใพใˆใซใ•ใ‚€ใ„ใŠใ‚‚ใ„ใฏใ•ใ›ใชใ„ใ‚ใ€‚ใปใ‚‰ใ€ใŠใฃใ‹ใ•ใ‚“ใฎๅคงใใชใพใ‚‹ๆ‰‹ใถใใ‚ใŒใ‚ใ‚‹ใ€‚ใŠใพใˆใชใ‚‰ใ€ใฒใ˜ใฎใจใ“ใ‚ใพใงใ€ใกใ‚‡ใ†ใฉใจใฉใใ ใ‚ใ†ใ€‚ใพใ‚ใ€ใ“ใ‚Œใ‚’ใฏใ‚ใ‚‹ใจใ€ใŠใพใˆใฎๆ‰‹ใŒใ€ใพใ‚‹ใงใ‚ใŸใ„ใฎใ„ใ‚„ใชใŠใฃใ‹ใ•ใ‚“ใฎๆ‰‹ใฎใ‚ˆใ†ใ ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปDet er det samme,ยซ sagde hun, ยปder har Du dine laadne Stรธvler, for det bliver koldt, men Muffen beholder jeg, den er alfor nydelig! Alligevel skal Du ikke fryse. Her har Du min Moders store Bรฆlvanter, de naae Dig lige op til Albuen; stik i! โ€” Nu seer Du ud paa Hรฆnderne ligesom min รฆkle Moder!ยซ

ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใ‚‚ใ†ใ†ใ‚Œใ—ใใฆใ€ๆถ™ใชใฟใ ใŒใ“ใผใ‚Œใพใ—ใŸใ€‚

Og Gerda grรฆd af Glรฆde.

ใ€Œๆณฃใใชใ‚“ใฆใ€ใ„ใ‚„ใชใ“ใจใ ใญใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใปใ‚“ใจใฏใ€ใ†ใ‚Œใ—ใ„ใฏใšใ˜ใ‚ƒใชใ„ใฎใ€‚ใ•ใ‚ใ€ใ“ใ“ใซใตใŸใคใ€ใƒ‘ใƒณใฎใ‹ใŸใพใ‚Šใจใ€ใƒใƒ ใŒใ‚ใ‚‹ใ‚ใ€‚ใ“ใ‚Œใ ใ‘ใ‚ใ‚Œใฐใ€ใฒใ‚‚ใ˜ใ„ใŠใ‚‚ใ„ใฏใ—ใชใ„ใ ใ‚ใ†ใ€‚ใ€

ยปJeg kan ikke lide at Du tviner!ยซ sagde den lille Rรธverpige. ยปNu skal Du just see fornรธiet ud! og der har Du to Brรธd og en Skinke, saa kan Du ikke sulte.ยซ

ใ“ใ‚Œใ‚‰ใฎๅ“ใ˜ใชใฏใ€ใจใชใ‹ใ„ใฎ่ƒŒไธญใฎใ†ใ—ใ‚ใซใ„ใ‚ใˆใคใ‘ใ‚‰ใ‚Œใพใ—ใŸใ€‚ใŠใ„ใฏใŽใฎใ‚€ใ™ใ‚ใฏๆˆธใ‚’ใ‚ใ‘ใฆใ€ๅคงใใช็Šฌใ‚’ใ ใพใ—ใฆใ€ไธญใซใ„ใ‚ŒใฆใŠใ„ใฆใ€ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ€ใ‚ˆใใใ‚Œใ‚‹ใƒŠใ‚คใƒ•ใงใคใชใ‚’ใใ‚‹ใจใ€ใจใชใ‹ใ„ใซใ‚€ใ‹ใฃใฆใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใ€Œใ•ใ‚ใ€ใฏใ—ใฃใฆใ€‚ใใฎใ‹ใ‚ใ‚Šใ€ใใฎๅญใซใ€ใ‚ˆใๆฐ—ใ‚’ใคใ‘ใฆใ‚„ใฃใฆใ‚ˆใ€‚ใ€

Begge Dele bleve bundne bag paa Rensdyret; den lille Rรธverpige aabnede Dรธren, lokkede alle de store Hunde ind, og saa skar hun Strikken over med sin Kniv og sagde til Rensdyret: ยปLรธb saa! men pas vel paa den lille Pige!ยซ

ใใฎใจใใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ๅคงใใชใพใ‚‹ๆ‰‹ใถใใ‚ใ‚’ใฏใ‚ใŸไธกๆ‰‹ใ‚’ใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฎใปใ†ใซใ•ใ—ใฎใฐใ—ใฆใ€ใ€Œใ•ใ‚ˆใ†ใชใ‚‰ใ€‚ใ€ใจใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใจใŸใ‚“ใซใ€ใจใชใ‹ใ„ใฏใ‹ใ‘ใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚ๆœจใฎๆ นใ€ๅฒฉใ‹ใฉใ‚’ใจใณใ“ใˆใ€ๅคงใใชๆฃฎใ‚’ใคใใฌใ‘ใฆใ€ๆฒผๅœฐใ‚„่‰ๅŽŸใ‚‚ใ‹ใพใ‚ใšใ€ใ„ใฃใ—ใ‚‡ใ†ใ‘ใ‚“ใ‚ใ„ใ€ใพใฃใ—ใใ‚‰ใซใฏใ—ใฃใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚

Og Gerda strakte Hรฆnderne, med de store Bรฆlvanter, ud mod Rรธverpigen og sagde farvel, og saa flรธi Rensdyret afsted over Buske og Stubbe, gjennem den store Skov, over Moser og Stepper, alt hvad det kunde.

ใŠใŠใ‹ใฟใŒใปใˆใ€ใ‚ใŸใ‚ŠใŒใ‚‰ใ™ใŒใ“ใˆใ‚’ใŸใฆใพใ—ใŸใ€‚ใฒใ‚…ใƒƒใ€ใฒใ‚…ใƒƒใ€็ฉบใงใ€ใชใซใ‹้ŸณใŒใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใฏใพใ‚‹ใง่Šฑ็ซใŒใ‚ใŒใฃใŸใ‚ˆใ†ใซใ€‚

Ulvene hylede, og Ravnene skreg. ยปFut! fut!ยซ sagde det paa Himlen. Det var ligesom om den nyste rรธdt.

ใ€Œใ‚ใ‚ŒใŒใ‚ใŸใ—ใฎใชใคใ‹ใ—ใ„ๅŒ—ๆฅตใ‚ชใƒผใƒญใƒฉๅ…‰ใงใ™ใ€‚ใ€ใจใ€ใจใชใ‹ใ„ใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใ”ใ‚‰ใ‚“ใชใ•ใ„ใ€‚ใชใ‚“ใฆใ‚ˆใใ€ใ‹ใŒใ‚„ใ„ใฆใ„ใ‚‹ใงใ—ใ‚‡ใ†ใ€‚ใ€
ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใจใชใ‹ใ„ใฏใ€ใฒใ‚‹ใ‚‚ๅคœใ‚‚ใ€ๅ‰ใ‚ˆใ‚Šใ‚‚ใ‚‚ใฃใจใฏใ‚„ใใฏใ—ใฃใฆ่กŒใใพใ—ใŸใ€‚
ใƒ‘ใƒณใฎใ‹ใŸใพใ‚Šใ‚‚ใชใใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใƒใƒ ใ‚‚ใŸในใคใใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใจใชใ‹ใ„ใจใ‚ฒใƒซใƒ€ใจใฏใ€ใƒฉใƒƒใƒ—ใƒฉใƒณใƒ‰ใซใคใใพใ—ใŸใ€‚

ยปDet er mine gamle Nordlys!ยซ sagde Rensdyret, ยปsee, hvor de lyse!ยซ og saa lรธb det endnu mere afsted, Nat og Dag; Brรธdene bleve spiist, Skinken med og saa vare de i Lapland.

็ฌฌๅ…ญใฎใŠ่ฉฑใ€‚ใƒฉใƒƒใƒ—ใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใจใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณ

Sjette Historie. Lappekonen og Finnekonen.

ใกใ„ใ•ใชใ€ใใพใคใชใ“ใ‚„ใฎๅ‰ใงใ€ใจใชใ‹ใ„ใฏใจใพใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใฎใ“ใ‚„ใฏใŸใ„ใใ†ใฟใ™ใผใ‚‰ใ—ใใฆใ€ๅฑ‹ๆ นใ‚„ใญใฏๅœฐ้ขใ˜ใ‚ใ‚“ใจใ™ใ‚Œใ™ใ‚Œใฎใจใ“ใ‚ใพใงใ‚‚ใ€ใŠใŠใ„ใ‹ใถใ•ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ๆˆธๅฃใŒใŸใ„ใใ†ใฒใใใคใ„ใฆใ„ใ‚‹ใ‚‚ใฎใงใ™ใ‹ใ‚‰ใ€ใ†ใกใฎไบบใŒๅ‡บใŸใ‚Šใ€ใฏใ„ใฃใŸใ‚Šใ™ใ‚‹ใจใใซใฏใ€ใฏใ‚‰ใฐใ„ใซใชใฃใฆใ€ใใ“ใ‚’ใใใ‚‰ใชใ‘ใ‚Œใฐใชใ‚Šใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

De holdt stille ved et lille Huus; det var saa ynkeligt; Taget gik ned til Jorden, og Dรธren var saa lav, at Familien maatte krybe paa Maven, naar den vilde ud eller ind.

ใใฎๅฎถใซใฏใ€ใŸใฃใŸใฒใจใ‚ŠๅนดใจใฃใŸใƒฉใƒƒใƒ—ใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใŒใ„ใฆใ€้ฏจๆฒนใ’ใ„ใ‚†ใƒฉใƒณใƒ—ใฎใใฐใงใ€ใŠใ•ใ‹ใชใ‚’ใ‚„ใ„ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใจใชใ‹ใ„ใฏใใฎใŠใฐใ‚ใ•ใ‚“ใซใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใ“ใจใ‚’ใ™ใฃใ‹ใ‚Š่ฉฑใ—ใฆใใ‹ใ›ใพใ—ใŸใ€‚ใงใ‚‚ใ€ใใฎๅ‰ใซใ˜ใถใ‚“ใฎใ“ใจใ‚’ใพใš่ฉฑใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใจใชใ‹ใ„ใฏใ€ใ˜ใถใ‚“ใฎ่ฉฑใฎใปใ†ใŒใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎ่ฉฑใ‚ˆใ‚ŠใŸใ„ใ›ใคใ ใจใŠใ‚‚ใฃใŸใ‹ใ‚‰ใงใ—ใŸใ€‚ ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ•ใ‚€ใ•ใซใ€ใฒใฉใใ‚„ใ‚‰ใ‚Œใฆใ„ใฆใ€ๅฃใ‚’ใใใ“ใจใŒใงใใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

Her var Ingen hjemme uden en gammel Lappekone, der stod og stegte Fisk ved en Tranlampe; og Rensdyret fortalte hele Gerdas Historie, men fรธrst sin egen, for det syntes, at den var meget vigtigere, og Gerda var saa forkommet af Kulde, at hun ikke kunde tale.

ใ€Œใ‚„ใ‚Œใ‚„ใ‚Œใ€ใใ‚Œใฏใ‹ใ‚ใ„ใใ†ใซใ€‚ใ€ใจใ€ใƒฉใƒƒใƒ—ใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€ŒใŠใพใˆใŸใกใฏใพใ ใพใ ใ€ใšใ„ใถใ‚“ใจใŠใใฏใ—ใฃใฆ่กŒใ‹ใชใ‘ใ‚Œใฐใชใ‚‰ใชใ„ใ‚ˆใ€‚็™พใƒžใ‚คใƒซไปฅไธŠใ‚‚ๅŒ—ใฎใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒžใƒซใ‚ฑใƒณใฎใŠใใตใ‹ใใฏใ„ใ‚‰ใชใ‘ใ‚Œใฐใชใ‚‰ใชใ„ใฎใ ใ‚ˆใ€‚้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฏใใ“ใซใ„ใฆใ€ใพใ„ๆ™ฉใ€้’ใ„ๅ…‰ใ‚’ๅ‡บใ™่Šฑ็ซใ‚’ใ‚‚ใ‚„ใ—ใฆใ„ใ‚‹ใฎใ•ใ€‚

ยปAk, I arme Stakler!ยซ sagde Lappekonen, ยปda have I langt endnu at lรธbe! I maa afsted over hundred Mile ind i Finmarken, for der ligger Sneedronningen paa Landet og brรฆnder Blaalys hver evige Aften.

ใ‚ใŸใ—ใฏ็ด™ใ‚’ใ‚‚ใฃใฆใ„ใชใ„ใ‹ใ‚‰ใ€ๅนฒ้ฑˆใฒใ ใ‚‰ใฎใ†ใˆใซใ€ใฆใŒใฟใ‚’ใ‹ใ„ใฆใ‚ใ’ใ‚ˆใ†ใ€‚ใ“ใ‚Œใ‚’ใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใฎใจใ“ใ‚ใธใ‚‚ใฃใฆใŠใ„ใงใ€‚ใใฎๅฅณใฎใปใ†ใŒใ€ใ‚ใŸใ—ใ‚ˆใ‚Šใ‚‚ใใ‚ใ—ใใ€ใชใ‚“ใงใ‚‚ๆ•™ใˆใฆใใ‚Œใ‚‹ใ ใ‚ใ†ใ‹ใ‚‰ใญใ€‚ใ€

Jeg skal skrive et Par Ord paa en tรธr Klipfisk, Papir har jeg ikke, den skal jeg give Eder med til Finnekonen deroppe, hun kan give Eder bedre Besked, end jeg!ยซ

ใ•ใฆใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใ‹ใ‚‰ใ ใ‚‚ใ‚ใŸใŸใพใ‚Šใ€ใŸในใ‚‚ใฎใ‚„ใฎใฟใ‚‚ใฎใงใ’ใ‚“ใใ‚’ใคใ‘ใฆใ‚‚ใ‚‰ใฃใŸใจใใ€ใƒฉใƒƒใƒ—ใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใฏใ€ๅนฒ้ฑˆใฒใ ใ‚‰ใซใ€ใตใŸใ“ใจใฟใ“ใจใ€ใ‚‚ใ‚“ใใ‚’ใ‹ใใคใ‘ใฆใ€ใใ‚Œใ‚’ใŸใ„ใ›ใคใซใ‚‚ใฃใฆใ„ใใ‚ˆใ†ใซใ€ใจใ„ใฃใฆใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใพใŸใจใชใ‹ใ„ใซใ„ใ‚ใˆใคใ‘ใ‚‰ใ‚Œใฆใงใ‹ใ‘ใพใ—ใŸใ€‚

Og da nu Gerda var blevet varmet og havde faaet at spise og drikke, skrev Lappekonen et Par Ord paa en tรธr Klipfisk, bad Gerda passe vel paa den, bandt hende igjen fast paa Rensdyret og det sprang afsted.

ใฒใ‚…ใƒƒใฒใ‚…ใƒƒใ€็ฉบใฎไธŠใงใพใŸใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใฒใจๆ™ฉไธญใ€ใ“ใฎไธŠใ‚‚ใชใใ†ใคใใ—ใ„้’่‰ฒใ‚’ใ—ใŸใ€ๆฅตๅ…‰ใ‚ชใƒผใƒญใƒฉใŒใ‚‚ใˆใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚โ€•โ€•ใ•ใฆใ€ใ“ใ†ใ—ใฆใ€ใจใชใ‹ใ„ใจใ‚ฒใƒซใƒ€ใจใฏใ€ใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒžใƒซใ‚ฑใƒณใซใคใใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใฎๅฎถใฎใˆใ‚“ใจใคใ‚’ใ€ใ“ใคใ“ใคใŸใŸใใพใ—ใŸใ€‚ใ ใฃใฆใใฎๅฎถใซใฏใ€ๆˆธๅฃใ‚‚ใคใ„ใฆใ„ใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

ยปFut! fut!ยซ sagde det oppe i Luften, hele Natten brรฆndte de deiligste blaae Nordlys; โ€” og saa kom de til Finmarken og bankede paa Finnekonens Skorsteen, for hun havde ikke engang Dรธr.

ๅฎถใฎไธญใฏใ€ใŸใ„ใธใ‚“ใ‚ใคใ„ใฎใงใ€ใใฎๅฅณใฎไบบใฏใ€ใพใ‚‹ใงใฏใ ใ‹ๅŒๆง˜ใงใ—ใŸใ€‚ใ›ใ„ใฎใฒใใ„ใ‚€ใ•ใใ‚‹ใ—ใ„ใ‚ˆใ†ใ™ใฎๅฅณใงใ—ใŸใ€‚

Der var en Hede derinde, saa Finnekonen selv gik nรฆsten ganske nรธgen; lille var hun og ganske grumset;

ๅฅณใฏใ™ใใซใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎ็€็‰ฉใ‚„ใ€ๆ‰‹ใถใใ‚ใ‚„ใ€ใชใŒใใคใ‚’ใฌใŒใ›ใพใ—ใŸใ€‚ใใ†ใ—ใชใ‘ใ‚Œใฐใ€ใจใฆใ‚‚ใ‚ใคใใฆใ€ใใ“ใซใฏใ„ใ‚‰ใ‚Œใชใ‹ใฃใŸใ‹ใ‚‰ใงใ™ใ€‚ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ€ใจใชใ‹ใ„ใฎใ‚ใŸใพใฎไธŠใซใ€ใฒใจใ‹ใ‘ใ€ๆฐทใฎใ‹ใŸใพใ‚Šใ‚’ใ€ใฎใ›ใฆใ‚„ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

hun lรธsnede strax Klรฆderne paa lille Gerda, tog Bรฆlvanterne og Stรธvlerne af, for ellers havde hun faaet det for hedt, lagde Rensdyret et Stykke Iis paa Hovedet og lรฆste saa, hvad der stod skrevet paa Klipfisken;

ใใ—ใฆใ€ใฒใ ใ‚‰ใซใ‹ใใคใ‘ใฆใ‚ใ‚‹ใ‚‚ใ‚“ใใ‚’ใ€ไธ‰ในใ‚“ใ‚‚ใใ‚Šใ‹ใˆใ—ใฆใ‚ˆใฟใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ™ใฃใ‹ใ‚ŠใŠใผใˆใ“ใ‚“ใงใ—ใพใ†ใจใ€ใ‚นใƒผใƒ—ใ‚’ใ“ใ—ใ‚‰ใˆใ‚‹ๅคงใชในใฎไธญใธใ€ใŸใ‚‰ใ‚’ใชใ’ใ“ใฟใพใ—ใŸใ€‚ใใฎใŸใ‚‰ใฏใŸในใ‚‹ใ“ใจใŒใงใใŸใ‹ใ‚‰ใงใ€ใ“ใฎๅฅณใฎไบบใฏใ€ใ‘ใฃใ—ใฆใฉใ‚“ใชใ‚‚ใฎใงใ‚‚ใ€ใ‚€ใ ใซใฏใ—ใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

hun lรฆste det tre Gange, og saa kunde hun det udenad og puttede Fisken i Mad-Gryden, for den kunde jo godt spises, og hun spildte aldrig noget.

ใ•ใฆใ€ใจใชใ‹ใ„ใฏใ€ใพใšใ˜ใถใ‚“ใฎใ“ใจใ‚’่ฉฑใ—ใฆใ€ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใ“ใจใ‚’่ฉฑใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใ™ใ‚‹ใจใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใฏใ€ใใฎใ‚Šใ“ใ†ใใ†ใช็›ฎใ‚’ใ—ใฐใŸใŸใ„ใŸใ ใ‘ใงใ€ใชใซใ‚‚ใ„ใ„ใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

Nu fortalte Rensdyret fรธrst sin Historie, saa den lille Gerdas, og Finnekonen plirede med de kloge ร˜ine, men sagde ikke noget.

ใ€Œใ‚ใชใŸใฏใ€ใŸใ„ใใ†ใ€ใ‹ใ—ใ“ใใฆใ„ใ‚‰ใฃใ—ใ‚ƒใ„ใพใ™ใญใ€‚ใ€ใจใ€ใจใชใ‹ใ„ใฏใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใ‚ใŸใ—ใฏใ‚ใชใŸใŒใ€ใ„ใฃใฝใ‚“ใฎใ‚ˆใ‚Š็ณธใงใ€ไธ–็•Œไธญใฎ้ขจใ‚’ใคใชใใ“ใจใŒใŠใงใใซใชใ‚‹ใจใ€ใใ„ใฆใŠใ‚Šใพใ™ใ€‚ใ‚‚ใ—ใ‚‚่ˆŸใฎใ‚ŠใŒใ€ใใฎใ„ใกใฐใ‚“ใฏใ˜ใ‚ใฎใ‚€ใ™ใณใ‚ใ‚’ใปใฉใใชใ‚‰ใ€ใคใ”ใ†ใฎใ„ใ„่ฟฝ้ขจใŒใตใใพใ™ใ€‚ไบŒใฐใ‚“ใ‚ใฎใ‚€ใ™ใณใ‚ใ ใฃใŸใ‚‰ใ€ใคใ‚ˆใ„้ขจใŒใตใใพใ™ใ€‚ไธ‰ใฐใ‚“ใ‚ใจๅ››ใฐใ‚“ใ‚ใ‚’ใปใฉใใชใ‚‰ใ€ๆฃฎใ”ใจใตใใŸใŠใ™ใปใฉใฎใ‚ใ‚‰ใ—ใŒใตใใ™ใ•ใฟใพใ™ใ€‚

ยปDu er saa klog,ยซ sagde Rensdyret; ยปjeg veed, Du kan binde alle Verdens Vinde i en Sytraad; naar Skipperen lรธser den ene Knude, faaer han god Vind, lรธser han den anden, da blรฆser det skrapt, og lรธser han den tredie og fjerde, da stormer det, saa Skovene falde om.

ใฉใ†ใ‹ใ€ใ“ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใ•ใ‚“ใซใ€ๅไบŒไบบใ‚ŠใใŒใคใ„ใฆใ€ใ—ใ‚…ใณใ‚ˆใ้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใซใ‹ใฆใพใ™ใ‚ˆใ†ใ€ใฎใฟใ‚‚ใฎใ‚’ใฒใจใคใ€ใคใใฃใฆใ‚„ใฃใฆใ„ใŸใ ใ‘ใพใ›ใ‚“ใ‹ใ€‚ใ€

Vil Du ikke give den lille Pige en Drik, saa hun kan faae tolv Mands Styrke og overvinde Sneedronningen.ยซ

ใ€ŒๅไบŒไบบใ‚Šใใ‹ใ„ใ€‚ใ•ใžๅฝนใซใŸใค๏ผˆใ€ŒใŸใคใ€ใฏๅบ•ๆœฌใงใฏใ€ŒใŸใฃใ€๏ผ‰ใ ใ‚ใ†ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰๏ผˆใ€Œใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰ใ€ใฏๅบ•ๆœฌใงใฏใ€Œใƒ•ใ‚ฃใƒฉใƒณใƒ‰ใ€๏ผ‰ใฎๅฅณใฏใใ‚Šใ‹ใˆใ—ใฆใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปTolv Mands Styrke,ยซ sagde Finnekonen; ยปjo, det vil godt forslaae!ยซ

ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ๅฅณใฎไบบใฏใ€ใŸใชใฎใจใ“ใ‚ใธใ„ใฃใฆใ€ๅคงใใชๆฏ›็šฎใฎใพใ„ใŸใ‚‚ใฎใ‚’ใ‚‚ใฃใฆใใฆใฒใ‚ใ’ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใซใฏใ€ใตใ—ใŽใชใ‚‚ใ‚“ใ˜ใŒใ‹ใ„ใฆใ‚ใ‚Šใพใ—ใŸใŒใ€ใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใฏใ€ใฒใŸใ„ใ‹ใ‚‰ใ€ใ‚ใ›ใŒใŸใ‚Œใ‚‹ใพใงใ€ใใ‚Œใ‚’ใ‚ˆใฟใ‹ใˆใ—ใพใ—ใŸใ€‚

og saa gik hun hen paa en Hylde, tog et stort sammenrullet Skind frem, og det rullede hun op; der var skrevet underlige Bogstaver derpaa, og Finnekonen lรฆste, saa Vandet haglede ned af hendes Pande.

ใงใ‚‚ใ€ใจใชใ‹ใ„ใฏใ€ใ‹ใ‚ใ„ใ„ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใŸใ‚ใซใ€ใพใŸใ„ใฃใ—ใ‚‡ใ†ใ‘ใ‚“ใ‚ใ„ใ€ใใฎๅฅณใฎไบบใซใŸใฎใฟใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚‚็›ฎใซๆถ™ใ‚’ใ„ใฃใฑใ„ใŸใ‚ใฆใ€ใŠใŒใ‚€ใ‚ˆใ†ใซใ€ใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใ‚’่ฆ‹ใ‚ใ’ใพใ—ใŸใ€‚ๅฅณใฏใพใŸ็›ฎใ‚’ใ—ใฐใŸใŸใใฏใ˜ใ‚ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใจใชใ‹ใ„ใ‚’ใ™ใฟใฎใปใ†ใธใคใ‚Œใฆใ„ใฃใฆใ€ใใฎใ‚ใŸใพใซใ‚ใŸใ‚‰ใ—ใ„ๆฐทใ‚’ใฎใ›ใฆใ‚„ใ‚ŠใชใŒใ‚‰ใ€ใ“ใ†ใคใถใ‚„ใใพใ—ใŸใ€‚

Men Rensdyret bad igjen saa meget for den lille Gerda, og Gerda saae med saa bedende ร˜ine, fulde af Taarer, paa Finnekonen, at denne begyndte igjen at plire med sine og trak Rensdyret hen i en Krog, hvor hun hvidskede til det, medens det fik frisk Iis paa Hovedet:

ใ€Œใ‚ซใ‚คใฃใฆๅญใฏใ€ใปใ‚“ใจใ†ใซ้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฎใŠๅŸŽใซใ„ใ‚‹ใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใใ—ใฆใ€ใใ“ใซใ‚ใ‚‹ใ‚‚ใฎใฏใชใ‚“ใงใ‚‚ๆฐ—ใซใ„ใฃใฆใ—ใพใฃใฆใ€ไธ–็•Œใซใ“ใ‚“ใชใ„ใ„ใจใ“ใ‚ใฏใชใ„ใจใŠใ‚‚ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‚“ใ ใ‚ˆใ€‚ใ‘ใ‚Œใฉใใ‚Œใจใ„ใ†ใฎใ‚‚ใ€ใ‚ใ‚Œใฎ็›ฎใฎใชใ‹ใซใฏใ€้กใฎใ‹ใ‘ใ‚‰ใŒใฏใ„ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ—ใ€ใ—ใ‚“ใžใ†ใฎใชใ‹ใซใ ใฃใฆใ€ใกใ„ใ•ใชใ‹ใ‘ใ‚‰ใŒใฏใ„ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‹ใ‚‰ใชใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใ ใ‹ใ‚‰ใใ‚“ใชใ‚‚ใฎใ‚’ใ€ใ‚ซใ‚คใ‹ใ‚‰ใจใ‚Šใ ใ—ใฆใ—ใพใ‚ใชใ„ใ†ใกใฏใ€ใ‚ใ‚Œใฏใ‘ใฃใ—ใฆใพใซใ‚“ใ’ใ‚“ใซใชใ‚‹ใ“ใจใฏใงใใชใ„ใ—ใ€ใ„ใคใพใงใ‚‚้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฎใ„ใ†ใชใ‚Šใซใชใฃใฆใ„ใ‚‹ใ“ใจใ ใ‚ใ†ใ‚ˆใ€‚ใ€

ยปDen lille Kay er rigtignok hos Sneedronningen og finder alt der efter sin Lyst og Tanke og troer, det er den bedste Deel af Verden, men det kommer af, at han har faaet en Glas-Splint i Hjertet og et lille Glas-Korn i ร˜iet; de maa fรธrst ud, ellers bliver han aldrig til Menneske, og Sneedronningen vil beholde Magten over ham!ยซ

ใ€Œใงใฏใ€ใฉใ‚“ใชใ‚‚ใฎใซใ‚‚ใ€ใ†ใกใ‹ใคใ“ใจใฎใงใใ‚‹ๅŠ›ใซใชใ‚‹ใ‚ˆใ†ใชใ‚‚ใฎใ‚’ใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใกใ‚ƒใ‚“ใซใใ ใ•ใ‚‹ใ‚ใ‘ใซใฏใ„ใ‹ใชใ„ใงใ—ใ‚‡ใ†ใ‹ใ€‚ใ€

ยปMen kan Du ikke give den lille Gerda noget ind, saa hun kan faae Magt over det Hele?ยซ

ใ€Œใ“ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใซใ€ใ†ใพใ‚Œใคใ„ใฆใ‚‚ใฃใฆใ„ใ‚‹ๅŠ›ใ‚ˆใ‚Šใ‚‚ใ€ๅคงใใชๅŠ›ใ‚’ใ•ใšใ‘ใ‚‹ใ“ใจใฏใ€ใ‚ใŸใ—ใซใฏใงใใชใ„ใ“ใจใชใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใพใ‚ใ€ใใ‚ŒใฏใŠใพใˆใ•ใ‚“ใซใ‚‚ใ€ใ‚ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใŒใ„ใพใ‚‚ใฃใฆใ„ใ‚‹ๅŠ›ใŒใ€ใฉใ‚“ใชใซๅคงใใชๅŠ›ใ ใ‹ใ‚ใ‹ใ‚‹ใ ใ‚ใ†ใ€‚ใ”ใ‚‰ใ‚“ใ€ใฉใ‚“ใชใซใ—ใฆใ€ใ„ใ‚ใ„ใ‚ใจไบบ้–“ใ‚„ใฉใ†ใถใคใŒใ€ใ‚ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใฒใจใ‚ŠใฎใŸใ‚ใซใ—ใฆใ‚„ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‹ใ€ใฉใ‚“ใชใซใ—ใฆใ€ใฏใ ใ—ใฎใใ›ใซใ€ใ‚ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใŒใ‚ˆใใ‚‚ใ“ใ‚“ใชใจใŠใใพใงใ‚„ใฃใฆใ“ใ‚‰ใ‚ŒใŸใ‹ใ€‚

ยปJeg kan ikke give hende stรธrre Magt, end hun allerede har! seer Du ikke, hvor stor den er? Seer Du ikke, hvor Mennesker og Dyr maae tjene hende, hvorledes hun paa bare Been er kommen saa vel frem i Verden.

ใใ‚Œใ ใ‚‚ใฎใ€ใ‚ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใ‚ใŸใ—ใŸใกใ‹ใ‚‰ใ€ๅŠ›ใ‚’ใˆใ‚ˆใ†ใจใ—ใฆใ‚‚ใ ใ‚ใชใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใใ‚Œใฏใ‚ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใฎๅฟƒใฎใชใ‹ใซใ‚ใ‚‹ใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใใ‚ŒใŒใ‹ใ‚ใ„ใ„ใ‚€ใ˜ใ‚ƒใใชใ“ใฉใ‚‚ใ ใจใ„ใ†ใจใ“ใ‚ใซใ‚ใ‚‹ใฎใ ใ‚ˆใ€‚

Hun maa ikke af os vide sin Magt, den sidder i hendes Hjerte, den sidder i, hun er et sรธdt uskyldigt Barn.

ใ‚‚ใ—ใ€ใ‚ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใŒใ€่‡ชๅˆ†ใง้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฎใจใ“ใ‚ใธใ€ใงใ‹ใ‘ใฆใ„ใฃใฆใ€ใ‚ซใ‚คใ‹ใ‚‰ใ‚ฌใƒฉใ‚นใฎใ‹ใ‘ใ‚‰ใ‚’ใจใ‚Šใ ใ™ใ“ใจใŒใงใใชใ„ใ‚ˆใ†ใชใ‚‰ใ€ใพใ—ใฆใ€ใ‚ใŸใ—ใŸใกใฎๅŠ›ใซใŠใ‚ˆใฐใชใ„ใ“ใจใ•ใ€‚

Kan hun ikke selv komme ind til Sneedronningen og faae Glasset ud af lille Kay, saa kunne vi ikke hjรฆlpe!

ใ‚‚ใ†ใ“ใ“ใ‹ใ‚‰ไบŒใƒžใ‚คใƒซใฐใ‹ใ‚Šใงใ€้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฎใŠๅบญใฎๅ…ฅๅฃใซใชใ‚‹ใ‹ใ‚‰ใ€ใŠใพใˆใฏใใ“ใพใงใ€ใ‚ใฎๅฅณใฎๅญใ‚’ใฏใ“ใ‚“ใงใ„ใฃใฆใ€้›ชใฎไธญใงใ€่ตคใ„ๅฎŸใฟใ‚’ใคใ‘ใฆใ—ใ’ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ€ๅคงใใชๆœจใ‚„ใถใฎใจใ“ใ‚ใซใ€ใŠใ‚ใ—ใฆใใ‚‹ใŒใ„ใ„ใ€‚ใใ‚Œใงใ€ใ‚‚ใ†ใ‚ˆใ‘ใ„ใชๅฃใ‚’ใใ‹ใชใ„ใงใ€ใ•ใฃใ•ใจใ‹ใˆใฃใฆใŠใ„ใงใ€‚ใ€

To Mile herfra begynder Sneedronningens Have, derhen kan Du bรฆre den lille Pige; sรฆt hende af ved den store Busk, der staaer med rรธde Bรฆr i Sneen, hold ikke lang Faddersladder og skynd dig her tilbage!ยซ

ใ“ใ†ใ„ใฃใฆใ€ใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใฏใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใ€ใจใชใ‹ใ„ใฎใ›ใชใ‹ใซใฎใ›ใพใ—ใŸใ€‚ใใ“ใงใ€ใจใชใ‹ใ„ใฏใ€ใœใ‚“ใใใ‚Šใ‚‡ใใงใ€ใฏใ—ใ‚Šใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚

Og saa lรธftede Finnekonen den lille Gerda op paa Rensdyret, der lรธb alt, hvad det kunde.