Snedronningen / ้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ โ€” w jฤ™zykach duล„skim i japoล„skim

Duล„sko-japoล„ska dwujฤ™zyczna ksiฤ…ลผka

Hans Christian Andersen

Snedronningen

ใƒใƒณใ‚นใƒปใ‚ฏใƒชใ‚นใƒใƒฃใƒณใƒปใ‚ขใƒณใƒ‡ใƒซใ‚ปใƒณ

้›ชใฎๅฅณ็Ž‹

Med Illustrationer af Vilhelm Pedersen.

Fรธrste Historie, der handler om Speilet og Stumperne.

็ฌฌไธ€ใฎใŠ่ฉฑใ€‚้กใจใใฎใ‹ใ‘ใ‚‰ใฎใ“ใจ

See saa! nu begynde vi. Naar vi ere ved Enden af Historien, veed vi mere, end vi nu vide, for det var en ond Trold! det var een af de allervรฆrste, det var ยปDรฆvelenยซ!

ใ•ใ‚ใ€ใใ„ใฆใ„ใ‚‰ใฃใ—ใ‚ƒใ„ใ€‚ใฏใ˜ใ‚ใพใ™ใ‚ˆใ€‚ใ“ใฎใŠ่ฉฑใ‚’ใŠใ—ใพใ„ใพใงใใใจใ€ใ ใ‚“ใ ใ‚“ใชใซใ‹ใŒใฏใฃใใ‚Šใ—ใฆใใฆใ€ใคใพใ‚Šใ€ใใ‚ŒใŒใ‚ใ‚‹ใ„้ญ”ๆณ•ไฝฟใพใปใ†ใคใ‹ใ„ใฎใŠ่ฉฑใงใ‚ใฃใŸใ“ใจใŒใ‚ใ‹ใ‚‹ใฎใงใ™ใ€‚ใ“ใฎ้ญ”ๆณ•ไฝฟใจใ„ใ†ใฎใฏใ€ใชใ‹ใพใงใ‚‚ใ„ใกใฐใ‚“ใ„ใ‘ใชใ„ใ‚„ใคใงใ€ใใ‚Œใ“ใใพใŒใ„ใชใ—ใฎใ€Œๆ‚ช้ญ”ใ‚ใใพใ€ใงใ—ใŸใ€‚

Een Dag var han i et rigtigt godt Humeur, thi han havde gjort et Speil, der havde den Egenskab, at alt Godt og Smukt, som speilede sig deri, svandt der sammen til nรฆsten Ingenting, men hvad der ikke duede og tog sig ilde ud, det traadte ret frem og blev endnu vรฆrre.

ใ•ใฆใ€ใ‚ใ‚‹ๆ—ฅใฎใ“ใจใ€ใ“ใฎๆ‚ช้ญ”ใฏใ€ใŸใ„ใใ†ใชใ”ใใ’ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ใจใ„ใ†ใ‚ใ‘ใฏใ€ใใ‚Œใฏใ€้กใ‚’ใ„ใกใ‚ใ‚“ไฝœใ‚Šใ‚ใ’ใŸใ‹ใ‚‰ใงใ—ใŸใŒใ€ใใฎ้กใจใ„ใ†ใฎใŒใ€ใฉใ‚“ใชใ‘ใฃใ“ใ†ใชใ†ใคใใ—ใ„ใ‚‚ใฎใงใ‚‚ใ€ใใ‚Œใซใ†ใคใ‚‹ใจใ€ใปใจใ‚“ใฉใชใ„ใ‚‚ใฉใ†ใœใ‚“ใซใ€ใกใขใ“ใพใฃใฆใ—ใพใ†ใ‹ใ‚ใ‚Šใ€ใใ ใ‚‰ใชใ„ใ€ใฟใฃใจใ‚‚ใชใ„ใ‚ˆใ†ใ™ใฎใ‚‚ใฎใซใ‹ใŽใฃใฆใ€ใ‚ˆใ‘ใ„ใฏใฃใใ‚Šใจใ€ใ„ใ‹ใซใ‚‚ใซใใซใใ—ใใ†ใคใ‚‹ใจใ„ใ†ใ€ใตใ—ใŽใชใ›ใ„ใ—ใคใ‚’ใ‚‚ใฃใŸใ‚‚ใฎใงใ—ใŸใ€‚

De deiligste Landskaber saae ud deri som kogt Spinat, og de bedste Mennesker bleve รฆkle eller stode paa Hovedet uden Mave, Ansigterne bleve saa fordreiede, at de vare ikke til at kjende, og havde man en Fregne, saa kunde man vรฆre saa vis paa, at den lรธb ud over Nรฆse og Mund.

ใฉใ‚“ใชใ†ใคใใ—ใ„ใ‘ใ—ใใ‚‚ใ€ใ“ใฎ้กใซใ†ใคใ™ใจใ€็…ฎใซใใŸใ‚‰ใ—ใŸใปใ†ใ‚Œใ‚“ใใ†ใฎใ‚ˆใ†ใซ่ฆ‹ใˆใ€ใฉใ‚“ใชใซใ‚ŠใฃใฑใชใฒใจใŸใกใ‚‚ใ€ใ„ใ‚„ใชใ‹ใฃใ“ใ†ใซใชใ‚‹ใ‹ใ€ใฉใ†ใŸใ„ใฎใชใ„ใ€ใ‚ใŸใพใ ใ‘ใงใ€ใ•ใ‹ใ ใกใ™ใ‚‹ใ‹ใ—ใพใ—ใŸใ€‚้ก”ใฏ่ฆ‹ใกใŒใˆใ‚‹ใปใฉใ‚†ใŒใ‚“ใงใ—ใพใ„ใ€ใŸใฃใŸใ€ใฒใจใคใผใฃใกใฎใใฐใ‹ใ™ใงใ‚‚ใ€้ผปใ‚„ๅฃใ„ใฃใฑใ„ใซๅคงใใใฒใ‚ใŒใฃใฆใ€ใ†ใคใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

Det var udmรฆrket morsomt, sagde ยปDรฆvelen.ยซ Gik der nu en god from Tanke gjennem et Menneske, da kom der et Griin i Speilet, saa Trolddjรฆvelen maatte lee af sin kunstige Opfindelse.

ใ€Œใ“ใ‚Šใ‚ƒใŠใ‚‚ใ—ใ‚ใ„ใชใ€‚ใ€ใจใ€ใใฎๆ‚ช้ญ”ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ“ใ“ใซใ€ใŸใ‚Œใ‹ใŒใ€ใ‚„ใ•ใ—ใ„ใ€ใคใคใพใ—ใ„ๅฟƒใ‚’ใŠใ“ใ—ใพใ™ใจใ€ใใ‚ŒใŒ้กใซใฏใ€ใ—ใ‹ใ‚ใฃใคใ‚‰ใซใ†ใคใ‚‹ใฎใงใ€ใ“ใฎ้ญ”ๆณ•ไฝฟใฎๆ‚ช้ญ”ใฏใ€ใ˜ใถใ‚“ใชใŒใ‚‰ใ€ใ“ใ„ใคใฏใ†ใพใ„็™บๆ˜Žใฏใคใ‚ใ„ใ ใ‚ใ„ใจใ€ใคใ„ใ‚ใ‚‰ใ„ใ ใ•ใšใซใฏใ€ใ„ใ‚‰ใ‚Œใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

Alle de som gik i Trold-Skole, for han holdt Trold-Skole, de fortalte rundt om, at der var skeet et Mirakel; nu kunde man fรธrst see, meente de, hvorledes Verden og Menneskene rigtigt saae ud.

ใ“ใฎๆ‚ช้ญ”ใฏใ€้ญ”ๆณ•ๅญฆๆ กใ‚’ใฒใ‚‰ใ„ใฆใ„ใพใ—ใŸใŒใ€ใใ“ใซใ‹ใ‚ˆใฃใฆใ„ใ‚‹้ญ”็”Ÿๅพ’ใฉใ‚‚ใฏใ€ใ“ใ‚“ใฉใตใ—ใŽใชใ‚‚ใฎใŒใ‚ใ‚‰ใ‚ใ‚ŒใŸใจใ€ใปใ†ใผใ†ใตใ‚Œใพใ‚ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚
ใ•ใฆใ€ใ“ใฎ้กใŒใงใใŸใฎใงใ€ใฏใ˜ใ‚ใฆไธ–็•Œใ‚„ไบบ้–“ใฎใปใ‚“ใจใ†ใฎใ™ใŒใŸใŒใ‚ใ‹ใ‚‹ใฎใ ใจใ€ใ“ใฎใ‚Œใ‚“ใ˜ใ‚…ใ†ใฏใตใ„ใกใ‚‡ใ†ใ—ใฆใ‚ใ‚‹ใใพใ—ใŸใ€‚

De lรธb omkring med Speilet, og tilsidst var der ikke et Land eller et Menneske, uden at det havde vรฆret fordreiet deri.

ใงใ€ใปใ†ใผใ†ใธใใฎ้กใ‚’ใ‚‚ใกใพใ‚ใฃใŸใ‚‚ใฎใงใ™ใ‹ใ‚‰ใ€ใจใ†ใจใ†ใŠใ—ใพใ„ใซใฏใ€ใฉใ“ใฎๅ›ฝใงใ‚‚ใ€ใฉใฎไบบใงใ‚‚ใ€ใใฎ้กใซใ‚ใ„ใ‚ใ„ใฎใ€ใ‚†ใŒใ‚“ใ ใ™ใŒใŸใ‚’ใฟใชใ„ใ‚‚ใฎใฏใ€ใชใใชใฃใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Nu vilde de ogsaa flyve op mod Himlen selv for at gjรธre Nar af Englene og ยปvor Herreยซ. Jo hรธiere de flรธi med Speilet, des stรฆrkere grinede det, de kunde neppe holde fast paa det; hรธiere og hรธiere flรธi de, nรฆrmere Gud og Englene; da zittrede Speilet saa frygteligt i sit Griin, at det foer dem ud af Hรฆnderne og styrtede ned mod Jorden, hvor det gik i hundrede Millioner, Billioner og endnu flere Stykker,

ใ“ใ†ใชใ‚‹ใจใ€ๅ›ณใซใฎใฃใŸๆ‚ช้ญ”ใฎใงใ—ใฉใ‚‚ใฏใ€ๅคฉใพใงใ‚‚ๆ˜‡ใฎใผใฃใฆใ„ใฃใฆใ€ๅคฉไฝฟใฆใ‚“ใ—ใŸใกใ‚„็ฅžใ•ใพใพใงใ€ใ‚ใ‚‰ใ„ใใ•ใซใ—ใ‚ˆใ†ใจใŠใ‚‚ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใจใ“ใ‚ใงใ€้ซ˜ใ้ซ˜ใใฎใผใฃใฆ่กŒใ‘ใฐใ€่กŒใใปใฉใ€ใใฎ้กใฏใ‚ˆใ‘ใ„ใฒใฉใใ€ใ—ใ‹ใ‚ใฃใคใ‚‰ใ‚’ใ™ใ‚‹ใฎใงใ€ใ•ใ™ใŒใฎๆ‚ช้ญ”ใ‚‚ใ€ใŠใ‹ใ—ใใฆใ€ใ‚‚ใฃใฆใ„ใ‚‰ใ‚Œใชใใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใงใ‚‚ใ‹ใพใ‚ใšใ€้ซ˜ใ้ซ˜ใใจใฎใผใฃใฆใ„ใฃใฆใ€ใ‚‚ใ†็ฅžใ•ใพใ‚„ๅคฉไฝฟใฎใŠไฝๅฑ…ใ™ใพใ„ใซ่ฟ‘ใใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใ™ใ‚‹ใจใ€้กใฏใ‚ใ„ใ‹ใ‚ใ‚‰ใšใ€ใ—ใ‹ใ‚ใฃใคใ‚‰ใ—ใชใŒใ‚‰ใ€ใฏใ’ใ—ใใถใ‚‹ใถใ‚‹ใตใ‚‹ใˆใ ใ—ใŸใ‚‚ใฎใงใ™ใ‹ใ‚‰ใ€ใคใ„ใซๆ‚ช้ญ”ใฉใ‚‚ใฎๆ‰‹ใ‹ใ‚‰ใ€ๅœฐใฎไธŠใธใŠใกใฆใ€

og da just gjorde det megen stรธrre Ulykke end fรธr; thi nogle Stykker vare knap saa store som et Sandkorn, og disse flรธi rundt om i den vide Verden,

ไฝ•ๅƒไธ‡ใ€ไฝ•ๅ„„ไธ‡ใ€ใจใ„ใ†ใฎใงใฏใŸใ‚Šใชใ„ใ€ใŸใ„ใธใ‚“ใชๆ•ฐใซใ€ใ“ใพใ‹ใใใ ใ‘ใฆใ€ใจใ‚“ใงใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚

og hvor de kom Folk i ร˜inene, der bleve de siddende, og da saae de Mennesker Alting forkeert, eller havde kun ร˜ine for hvad der var galt ved en Ting, thi hvert lille Speilgran havde beholdt samme Krรฆfter, som det hele Speil havde;

ใจใ“ใ‚ใŒใ€ใ“ใ‚ŒใŒใŸใ‚ใ€ใ‚ˆใ‘ใ„ไธ‹็•Œใ’ใ‹ใ„ใฎใ‚ใ–ใ‚ใ„ใซใชใฃใŸใจใ„ใ†ใ‚ใ‘ใฏใ€้กใฎใ‹ใ‘ใ‚‰ใฏใ€ใ›ใ„ใœใ„็ ‚ใคใถใใ‚‰ใ„ใฎๅคงใใ•ใ—ใ‹ใชใ„ใฎใŒใ€ไธ–็•Œใ˜ใ‚…ใ†ใซใจใณใกใฃใฆใ—ใพใฃใŸใ‹ใ‚‰ใงใ€ใ“ใ‚ŒใŒไบบใฎ็›ฎใซใฏใ„ใ‚‹ใจใ€ใใฎใพใพใใ“ใซใ“ใณใ‚Šใคใ„ใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ™ใ‚‹ใจใ€ใใฎไบบใŸใกใฏใ€ใชใ‚“ใงใ‚‚็‰ฉใ‚’ใพใกใŒใฃใฆใฟใŸใ‚Šใ€ใ‚‚ใฎใ”ใจใฎใ‚ใ‚‹ใ„ใปใ†ใ ใ‘ใ‚’ใฟใ‚‹ใ‚ˆใ†ใซใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใฏใ€ใใฎใ‹ใ‘ใ‚‰ใŒใ€ใฉใ‚“ใชใกใ„ใ•ใชใ‚‚ใฎใงใ‚‚ใ€้กใŒใ‚‚ใฃใฆใ„ใŸใตใ—ใŽใชๅŠ›ใ‚’ใ€ใใฎใพใพใ€ใพใ ใฎใ“ใ—ใฆใ‚‚ใฃใฆใ„ใŸใ‹ใ‚‰ใงใ™ใ€‚

nogle Mennesker fik endogsaa en lille Speilstump ind i Hjertet, og saa var det ganske grueligt, det Hjerte blev ligesom en Klump Iis.

ใชใ‹ใซใฏใพใŸใ€ไบบใฎใ—ใ‚“ใžใ†ใซใฏใ„ใฃใŸใ‚‚ใฎใŒใ‚ใฃใฆใ€ใใฎใ—ใ‚“ใžใ†ใ‚’ใ€ๆฐทใฎใ‹ใ‘ใ‚‰ใฎใ‚ˆใ†ใซใ€ใคใ‚ใŸใ„ใ‚‚ใฎใซใ—ใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Nogle Speilstykker vare saa store, at de bleve brugte til Rudeglas, men gjennem den Rude var det ikke vรฆrd at see sine Venner;

ใใฎใ†ใกใ„ใใพใ„ใ‹ๅคงใใชใ‹ใ‘ใ‚‰ใ‚‚ใ‚ใฃใฆใ€็ช“ใ‚ฌใƒฉใ‚นใซไฝฟใ‚ใ‚Œใ‚‹ใปใฉใงใ—ใŸใŒใ€ใใ‚“ใช็ช“ใ‚ฌใƒฉใ‚นใฎใ†ใกใ‹ใ‚‰ใ€ใŠๅ‹ใ ใกใ‚’ใฎใžใ„ใฆใฟใ‚ˆใ†ใจใ—ใฆใ‚‚ใ€ใพใ‚‹ใงใ ใ‚ใงใ—ใŸใ€‚

andre Stykker kom i Briller, og saa gik det daarligt, naar Folk toge de Briller paa for ret at see og vรฆre retfรฆrdige; den Onde loe, saa hans Mave revnede, og det kildede ham saa deiligt.

ใปใ‹ใฎใ‹ใ‘ใ‚‰ใงใ€ใ‚ใŒใญใซ็”จใ„ใ‚‰ใ‚ŒใŸใ‚‚ใฎใ‚‚ใ‚ใ‚Šใพใ—ใŸใŒใ€ใ“ใฎใ‚ใŒใญใ‚’ใ‹ใ‘ใฆใ€็‰ฉใ‚’ๆญฃใ—ใใ€ใพใกใŒใ„ใฎใชใ„ใ‚ˆใ†ใซ่ฆ‹ใ‚ˆใ†ใจใ™ใ‚‹ใจใ€ใจใ‚“ใ ใ•ใ‚ใŽใŒใŠใ“ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ๆ‚ช้ญ”ใฏใ“ใ‚“ใชใ“ใจใ‚’ใ€ใŸใ„ใธใ‚“ใŠใ‚‚ใ—ใ‚ใŒใฃใฆใ€ใŠใชใ‹ใ‚’ใ‚†ใ™ใถใฃใฆใ€ใใ™ใใฃใŸใŒใฃใฆใ€ใ‚ใ‚‰ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Men ude flรธi endnu smaa Glasstumper om i Luften. Nu skulle vi hรธre!

ใจใ“ใ‚ใงใ€ใปใ‹ใซใ‚‚ใพใ ใ€ใ“ใพใ‹ใ„ใ‹ใ‘ใ‚‰ใฏใ€็ฉบใฎใชใ‹ใซใŸใ ใ‚ˆใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ•ใ‚ใ€ใ“ใ‚Œใ‹ใ‚‰ใŒใŠ่ฉฑใชใฎใงใ™ใ‚ˆใ€‚

Anden Historie. En lille Dreng og en lille Pige.

็ฌฌไบŒใฎใŠ่ฉฑใ€‚็”ทใฎๅญใจๅฅณใฎๅญ

Inde i den store By, hvor der ere saa mange Huse og Mennesker, saa at der ikke bliver Plads nok til, at alle Folk kunne faae en lille Have, og hvor derfor de fleste maa lade sig nรธie med Blomster i Urtepotter, der var dog to fattige Bรธrn som havde en Have noget stรธrre end en Urtepotte.

ใŸใใ•ใ‚“ใฎๅฎถใŒใŸใฆใ“ใ‚“ใงใ€ใŠใŠใœใ„ไบบใŒใ™ใ‚“ใงใ„ใ‚‹ๅคงใใช็”บใงใฏใ€ใŸใ‚Œใงใ‚‚ใ€ๅบญใซใ™ใ‚‹ใ ใ‘ใฎใ€ใ‚ใๅœฐใ‚’ใ‚‚ใคใ‚ใ‘ใซใฏใ„ใใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ใงใ™ใ‹ใ‚‰ใ€ใŸใ„ใฆใ„ใ€ๆคๆœจใ†ใˆใใฐใกใฎ่Šฑใ‚’ใฟใฆใ€ใพใ‚“ใžใใ—ใชใ‘ใ‚Œใฐใชใ‚Šใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚
ใ€€ใใ†ใ„ใ†็”บใซใ€ใตใŸใ‚Šใฎใพใšใ—ใ„ใ“ใฉใ‚‚ใŒใ™ใ‚“ใงใ„ใฆใ€ๆคๆœจใฐใกใ‚ˆใ‚Šใ‚‚ใ„ใใ‚‰ใ‹ๅคงใใช่Šฑใžใฎใ‚’ใ‚‚ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

De vare ikke Broder og Sรธster, men de holdt ligesaa meget af hinanden, som om de vare det.

ใใฎใตใŸใ‚Šใฎใ“ใฉใ‚‚ใฏใ€ใซใ„ใ•ใ‚“ใงใ‚‚ๅฆนใงใ‚‚ใ‚ใ‚Šใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใŒใ€ใพใ‚‹ใงใปใ‚“ใจใ†ใฎใใ‚‡ใ†ใ ใ„ใฎใ‚ˆใ†ใซใ€ไปฒใ‚ˆใใ—ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Forรฆldrene boede lige op til hinanden; de boede paa to Tagkammere; der, hvor Taget fra det ene Nabohuus stรธdte op til det andet og Vandrenden gik langs med Tagskjรฆggene, der vendte fra hvert Huus et lille Vindue ud;

ใใฎใ“ใฉใ‚‚ใŸใกใฎไธก่ฆชใฏใ€ใŠใ‚€ใ“ใ†ใฉใ†ใ—ใงใ€ใใฎไฝใ‚“ใงใ„ใ‚‹ๅฑ‹ๆ นใ†ใ‚‰ในใ‚„ใฏใ€ไบŒ่ป’ใฎๅฎถใฎๅฑ‹ๆ นใจๅฑ‹ๆ นใจใŒใใฃใคใ„ใŸๆ‰€ใซใ€ใ‚€ใ‹ใ„ใ‚ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใฎใ—ใใ‚Šใฎๆ‰€ใซใฏใ€ไธ€ๆœฌใฎ้›จใฉใ„ใŒใจใŠใฃใฆใ„ใฆใ€ไธกๆ–นใ‹ใ‚‰ใ€ใฒใจใคใšใคใ€ใกใ„ใ•ใช็ช“ใŒใ€ใฎใžใ„ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

man behรธvede kun at skrรฆve over Renden, saa kunde man komme fra det ene Vindue til det andet.

ใงใ€ใจใ„ใ‚’ใฒใจใพใŸใŽใ—ใ•ใˆใ™ใ‚Œใฐใ€ใ“ใกใ‚‰ใฎ็ช“ใ‹ใ‚‰ใ‚€ใ“ใ†ใฎ็ช“ใธใ„ใ‘ใพใ—ใŸใ€‚

Forรฆldrene havde udenfor hver en stor Trรฆkasse, og i den voxte Kjรธkkenurter, som de brugte, og et lille Rosentrรฆ; der var eet i hver Kasse, det voxte saa velsignet.

ใ“ใฉใ‚‚ใฎ่ฆชใŸใกใฏใ€ใใ‚Œใžใ‚Œๆœจใฎ็ฎฑใ‚’็ช“ใฎๅค–ใซใ ใ—ใฆใ€ๅฐๆ‰€ใงใคใ‹ใ†ใŠ้‡Ž่œใ‚’ใ†ใˆใฆใŠใใพใ—ใŸใ€‚ใใฎใปใ‹ใซใกใ‚‡ใฃใจใ—ใŸใฐใ‚‰ใ‚’ใฒใจๆ ชใ†ใˆใฆใŠใ„ใŸใฎใŒใ€ใฟใ”ใจใซใใ ใฃใฆใ€ใ„ใใŠใ„ใ‚ˆใใฎใณใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Nu fandt Forรฆldrene paa at stille Kasserne saaledes tvers over Renden, at de nรฆsten naaede fra det ene Vindue til det andet og saae ganske livagtig ud som to Blomster-Volde.

ใจใ“ใ‚ใง่ฆชใŸใกใฎใŠใ‚‚ใ„ใคใใงใ€ใใฎ็ฎฑใ‚’ใ€ใจใ„ใ‚’ใพใŸใ„ใงใ€ๆจชใซใชใ‚‰ในใฆใŠใ„ใŸใฎใงใ€็ฎฑใฏ็ช“ใจ็ช“ใจใฎใ‚ใ„ใ ใงใ€ใ‚€ใ“ใ†ใ‹ใ‚‰ใ“ใกใ‚‰ใธใจใ€ใคใฅใ„ใฆใ€ใใฃใใ‚Šใ€็”Ÿใใฎใ„ใ„่Šฑใฎใ‹ในใ‚’ใ€ใตใŸใคใชใ‚‰ในใŸใ‚ˆใ†ใซ่ฆ‹ใˆใพใ—ใŸใ€‚

ร†rterankerne hang ned over Kasserne, og Rosentrรฆerne skjรธde lange Grene, snoede sig om Vinduerne, bรธiede sig mod hinanden: det var nรฆsten som en ร†report af Grรธnt og af Blomster.

ใˆใ‚“ใฉใ†่ฑ†ใฎใคใ‚‹ใฏใ€็ฎฑใ‹ใ‚‰ไธ‹ใฎใปใ†ใซใŸใ‚Œใ•ใŒใ‚Šใ€ใฐใ‚‰ใฎๆœจใฏใ€ใ„ใใŠใ„ใ‚ˆใ้•ทใ„ๆžใ‚’ใฎใฐใ—ใฆใ€ใใ‚ŒใŒใพใŸใ€ไธกๆ–นใฎ็ช“ใซใ‹ใ‚‰ใฟใคใ„ใฆใ€ใŠใŸใŒใ„ใซใŠใ˜ใŽใ‚’ใ—ใ‚ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใพใ‚่Šฑใจ้’่‘‰ใงใ“ใ—ใ‚‰ใˆใŸใ€ใ‚ขใƒผใƒใฎใ‚ˆใ†ใชใ‚‚ใฎใงใ—ใŸใ€‚

Da Kasserne vare meget hรธie, og Bรธrnene vidste, at de ikke maatte krybe op, saa fik de tidt Lov hver at stige ud til hinanden, sidde paa deres smaa Skamler under Roserne, og der legede de nu saa prรฆgtigt.

ใใฎ็ฎฑใฏใ€้ซ˜ใ„ๆ‰€ใซใ‚ใ‚Šใพใ—ใŸใ—ใ€ใ“ใฉใ‚‚ใŸใกใฏใ€ใใฎไธŠใซใฏใ„ใ‚ใŒใฃใฆใฏใ„ใ‘ใชใ„ใฎใ‚’ใ—ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ“ใงใ€็ช“ใ‹ใ‚‰ๅฑ‹ๆ นใธๅ‡บใฆใ€ใฐใ‚‰ใฎ่Šฑใฎไธ‹ใซใ‚ใ‚‹ใ€ใกใ„ใ•ใชใ“ใ—ใ‹ใ‘ใซใ€ใ“ใ—ใ‚’ใ‹ใ‘ใ‚‹ใŠใ‚†ใ‚‹ใ—ใ‚’ใ„ใŸใ ใ„ใฆใ€ใใ“ใงใŠใ‚‚ใ—ใ‚ใใ†ใซใ€ใ‚ใใณใพใ—ใŸใ€‚

Om Vinteren var jo den Fornรธielse forbi. Vinduerne vare tidt ganske tilfrosne, men saa varmede de Kobberskillinger paa Kakkelovnen, lagde den hede Skilling paa den frosne Rude, og saa blev der et deiligt Kighul, saa rundt, saa rundt; bag ved tittede et velsignet mildt ร˜ie, eet fra hvert Vindue; det var den lille Dreng og den lille Pige.

ๅ†ฌใซใชใ‚‹ใจใ€ใใ†ใ„ใ†ใ‚ใใณใ‚‚ใ ใ‚ใซใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚็ช“ใฏใฉใ†ใ‹ใ™ใ‚‹ใจใ€ใพใ‚‹ใฃใใ‚Šใ“ใŠใ‚Šใคใ„ใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚“ใชใจใใ€ใ“ใฉใ‚‚ใŸใกใฏใ€ใ ใ‚“ใ‚ใฎไธŠใง้Š…่ฒจใฉใ†ใ‹ใ‚’ใ‚ใŸใŸใ‚ใฆใ€ใ“ใŠใฃใŸ็ช“ใ‚ฌใƒฉใ‚นใซใ€ใ“ใฎ้Š…่ฒจใ‚’ใŠใ—ใคใ‘ใพใ—ใŸใ€‚ใ™ใ‚‹ใจใ€ใใ“ใซใพใ‚‹ใ„ใ€ใพใ‚“ใพใ‚‹ใ„ใ€ใใ‚Œใ„ใชใฎใžใใ‚ใชใŒใงใใ‚ใŒใฃใฆใ€ใ“ใฎใ‚ใชใฎใ‚€ใ“ใ†ใซใ€ไธกๆ–นใฎ็ช“ใ‹ใ‚‰ใฒใจใคใšใคใ€ใใ‚Œใฏใใ‚Œใฏใ†ใ‚Œใ—ใใ†ใชใ€ใ‚„ใ•ใ—ใ„็›ฎใŒใดใ‹ใดใ‹ๅ…‰ใ‚Šใพใ™ใ€ใใ‚ŒใŒใ‚ใฎ็”ทใฎๅญใจใ€ๅฅณใฎๅญใงใ—ใŸใ€‚

Han hed Kay og hun hed Gerda.

็”ทใฎๅญใฏใ‚ซใ‚คใ€ๅฅณใฎๅญใฏใ‚ฒใƒซใƒ€ใจใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Om Sommeren kunde de i eet Spring komme til hinanden, om Vinteren maatte de fรธrst de mange Trapper ned og de mange Trapper op; ude fygede Sneen.

ๅคใฎใ‚ใ„ใ ใฏใ€ใŸใ ใฒใจใพใŸใŽใงใ€ใ„ใฃใŸใ‚ŠใใŸใ‚Šใ—ใŸใ‚‚ใฎใŒใ€ๅ†ฌใซใชใ‚‹ใจใ€ใตใŸใ‚Šใฎใ“ใฉใ‚‚ใฏใ€ใ„ใใคใ‚‚ใ€ใ„ใใคใ‚‚ใ€ใฏใ—ใ”ใ ใ‚“ใ‚’ใ€ใŠใ‚ŠใŸใ‚Šใ‚ใŒใฃใŸใ‚Šใ—ใชใ‘ใ‚Œใฐใ€ใชใ‚Šใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ๅค–ใใจใซใฏใ€้›ชใŒใใ‚‹ใใ‚‹่ˆžใพใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปDet er de hvide Bier, som svรฆrme,ยซ sagde den gamle Bedstemoder.

ใ€Œใ‚ใ‚Œใฏใญใ€็™ฝใ„ใฟใคใฐใกใŒใ‚ใคใพใฃใฆใ€ใจใ‚“ใงใ„ใ‚‹ใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใฐใ‚ใ•ใ‚“ใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปHar de ogsaa en Bidronning?ยซ spurgte den lille Dreng, for han vidste, at imellem de virkelige Bier er der saadan een.

ใ€Œใ‚ใฎใชใ‹ใซใ‚‚ใ€ๅฅณ็Ž‹ใฐใกใŒใ„ใ‚‹ใฎใ€‚ใ€ใจใ€็”ทใฎๅญใฏใŸใšใญใพใ—ใŸใ€‚ใ“ใฎๅญใฏใ€ใปใ‚“ใจใ†ใฎใฟใคใฐใกใซใ€ใใ†ใ„ใ†ใ‚‚ใฎใฎใ„ใ‚‹ใ“ใจใ‚’ใ€ใ—ใฃใฆใ„ใŸใฎใงใ™ใ€‚

ยปDet har de!ยซ sagde Bedstemoderen. ยปHun flyver der, hvor de svรฆrme tรฆttest! hun er stรธrst af dem alle, og aldrig bliver hun stille paa Jorden, hun flyver op igjen i den store Sky. Mangen Vinternat flyver hun gjennem Byens Gader og kiger ind af Vinduerne, og da fryse de saa underligt, ligesom med Blomster.ยซ

ใ€Œใ‚ใ‚ใ€ใ„ใ‚‹ใจใ‚‚ใ•ใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใฐใ‚ใ•ใ‚“ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใใฎๅฅณ็Ž‹ใฐใกใฏใ€ใ„ใคใ‚‚ใŸใใ•ใ‚“ใชใ‹ใพใฎใ‚ใคใพใฃใฆใ„ใ‚‹ใจใ“ใ‚ใซใ€ใจใ‚“ใงใ„ใ‚‹ใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใชใ‹ใพใฎใชใ‹ใงใ‚‚ใ€ใ„ใกใฐใ‚“ใ‹ใ‚‰ใ ใŒๅคงใใใฆใ€ใ‘ใฃใ—ใฆไธ‹ใซใ˜ใฃใจใ—ใฆใฏใ„ใชใ„ใ€‚ใ™ใใจ้ป’ใ„้›ฒใฎใชใ‹ใธใจใ‚“ใงใฏใ„ใฃใฆใ—ใพใ†ใ€‚ใพๅคœไธญใซใ€ใ„ใๆ™ฉใ‚‚ใ€ใ„ใๆ™ฉใ‚‚ใ€ๅฅณ็Ž‹ใฏ็”บใฎ้€šใ‹ใ‚‰้€šใธใจใณใพใ‚ใฃใฆใ€็ช“ใฎใจใ“ใ‚ใ‚’ใฎใžใใฎใ•ใ€‚ใ™ใ‚‹ใจใตใ—ใŽใจใใ“ใงใ“ใŠใฃใฆใ—ใพใฃใฆใ€็ช“ใฏ่Šฑใ‚’ใตใใคใ‘ใŸใ‚ˆใ†ใซใ€่ฆ‹ใˆใ‚‹ใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใ€

ยปJa, det har jeg seet!ยซ sagde begge Bรธrnene og saa vidste de, at det var sandt.

ใ€Œใ‚ใ‚ใ€ใใ‚Œใ€ใฟใŸใ“ใจใŒใ‚ใ‚Šใพใ™ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใ“ใฉใ‚‚ใŸใกใฏใ€ๅฃใ‚’ใใ‚ใˆใฆๅซใ•ใ‘ใณใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใ™ใ‚‹ใจใ€ใ“ใ‚Œใฏใปใ‚“ใจใ†ใฎ่ฉฑใชใฎใ ใ€ใจใŠใ‚‚ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปKan Sneedronningen komme herind?ยซ spurgte den lille Pige.

ใ€Œ้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใ•ใพใฏใ€ใ†ใกใฎใชใ‹ใธใ‚‚ใฏใ„ใฃใฆใ“ใ‚‰ใ‚Œใ‚‹ใ‹ใ—ใ‚‰ใ€‚ใ€ใจใ€ๅฅณใฎๅญใŒใŸใšใญใพใ—ใŸใ€‚

ยปLad hende kun komme,ยซ sagde Drengen, ยปsaa sรฆtter jeg hende paa den varme Kakkelovn, og saa smelter hun.ยซ

ใ€Œใใ‚‹ใจใ„ใ„ใชใ€‚ใใ†ใ™ใ‚Œใฐใ€ใผใใ€ใใ‚Œใ‚’ใ‚ใŸใŸใ‹ใ„ใ‚นใƒˆใƒผใƒ–ใฎไธŠใซใฎใ›ใฆใ‚„ใ‚‹ใ‚ˆใ€‚ใ™ใ‚‹ใจๅฅณ็Ž‹ใฏใจใ‚ใ‘ใฆใ—ใพใ†ใ ใ‚ใ†ใ€‚ใ€ใจใ€็”ทใฎๅญใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Men Bedstemoderen glattede hans Haar og fortalte andre Historier.

ใงใ‚‚ใ€ใŠใฐใ‚ใ•ใ‚“ใฏใ€็”ทใฎๅญใฎใ‹ใฟใฎๆฏ›ใ‚’ใชใงใชใŒใ‚‰ใ€ใปใ‹ใฎใŠ่ฉฑใ‚’ใ—ใฆใใ‚Œใพใ—ใŸใ€‚

Om Aftenen da den lille Kay var hjemme og halv afklรฆdt, krรธb han op paa Stolen ved Vinduet og tittede ud af det lille Hul; et Par Sneeflokker faldt derude, og een af disse, den allerstรธrste, blev liggende paa Kanten af den ene Blomster-Kasse; Sneeflokken voxte meer og meer, den blev tilsidst til et heelt Fruentimmer, klรฆdt i de fineste, hvide Flor, der vare som sammensatte af Millioner stjerneagtige Fnug.

ใใฎๅค•ๆ–นใ€ใ‚ซใ‚คใฏใ†ใกใซใ„ใฆใ€็€็‰ฉใใ‚‚ใฎใ‚’ๅŠๅˆ†ใฏใ‚“ใถใ‚“ใฌใŽใ‹ใ‘ใชใŒใ‚‰ใ€ใตใจใŠใ‚‚ใ„ใคใ„ใฆใ€็ช“ใฎใใฐใฎใ€ใ„ใ™ใฎไธŠใซใ‚ใŒใฃใฆใ€ใ‚Œใ„ใฎใกใ„ใ•ใชใฎใžใใ‚ใชใ‹ใ‚‰ใ€ๅค–ใ‚’ใชใŒใ‚ใพใ—ใŸใ€‚ใŠใ‚‚ใฆใซใฏใ€ใกใ‚‰ใกใ‚‰ใ€ใ“ใช้›ชใŒ่ˆžใพใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใŒใ€ใใฎใชใ‹ใงๅคงใใชใ‹ใŸใพใ‚ŠใŒใฒใจใฒใ‚‰ใ€ๆคๆœจ็ฎฑใฎใฏใ—ใซใŠใกใพใ—ใŸใ€‚ใ™ใ‚‹ใจใฟใ‚‹ใฟใ‚‹ใใ‚Œใฏๅคงใใใชใฃใฆใ€ใจใ†ใจใ†ใใ‚ŒใŒใ€ใพใŒใ„ใฎใชใ„ใ€ใ‚ใ‹ใ„ใ€ใฒใจใ‚Šใฎๅฅณใฎไบบใซใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใ‚‚ใ†ไฝ•็™พไธ‡ใจใ„ใ†ๆ•ฐใฎใ€ๆ˜Ÿใฎใ‚ˆใ†ใซๅ…‰ใ‚‹ใ“ใช้›ชใง็น”ใŠใฃใŸใ€ใ†ใ™ใ„็™ฝใ„็ด—ใ—ใ‚ƒใฎ็€็‰ฉใใ‚‚ใฎใ‚’็€ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Hun var saa smuk og fiin, men af Iis, den blรฆndende, blinkende Iis, dog var hun levende; ร˜inene stirrede som to klare Stjerner, men der var ingen Ro eller Hvile i dem.

ใ‚„ใ•ใ—ใ„ๅฅณใฎๅงฟใฏใ—ใฆใ„ใพใ—ใŸใŒใ€ๆฐทใฎใ‹ใ‚‰ใ ใ‚’ใ—ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใŽใ‚‰ใŽใ‚‰ใฒใ‹ใ‚‹ๆฐทใฎใ‹ใ‚‰ใ ใ‚’ใ—ใฆใ€ใใฎใใ›็”Ÿใใฆใ„ใ‚‹ใฎใงใ™ใ€‚ใใฎ็›ฎใฏใ€ใ‚ใ‹ใ‚‹ใ„ๆ˜Ÿใ‚’ใตใŸใคใชใ‚‰ในใŸใ‚ˆใ†ใงใ—ใŸใŒใ€ใŠใกใคใใ‚‚ไผ‘ใฟใ‚‚ใชใ„็›ฎใงใ—ใŸใ€‚

Hun nikkede til Vinduet og vinkede med Haanden. Den lille Dreng blev forskrรฆkket og sprang ned af Stolen, da var det, som der udenfor flรธi en stor Fugl forbi Vinduet.

ๅฅณใฏใ€ใ‚ซใ‚คใฎใ„ใ‚‹็ช“ใฎใปใ†ใซใ€ใ†ใชใšใใชใŒใ‚‰ใ€ๆ‰‹ใพใญใŽใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ซใ‚คใฏใณใฃใใ‚Šใ—ใฆใ€ใ„ใ™ใ‹ใ‚‰ใจใณใŠใ‚Šใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ™ใใใฎใ‚ใจใงใ€ๅคงใใช้ณฅใŒใ€็ช“ใฎๅค–ใ‚’ใจใ‚“ใ ใ‚ˆใ†ใชใ€ใ‘ใฏใ„ใŒใ—ใพใ—ใŸใ€‚

Nรฆste Dag blev det klar Frost, โ€” og saa kom Foraaret, Solen skinnede, det Grรธnne pippede frem, Svalerne byggede Rede, Vinduerne kom op, og de smaa Bรธrn sad igjen i deres lille Have hรธit oppe i Tagrenden over alle Etagerne.

ใใฎใ‚ใใ‚‹ๆ—ฅใฏใ€ใ‹ใ‚‰ใ‚Šใจใ—ใŸใ€้œœๆ—ฅใ—ใ‚‚ใณใ‚ˆใ‚Šใงใ—ใŸใ€‚โ€•โ€•ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใฏใ€ๆ—ฅใซใพใ—ใ€้›ชใฉใ‘ใฎใ‚ˆใ†ใใซใชใฃใฆใ€ใจใ†ใจใ†ๆ˜ฅใŒใ€ใ‚„ใฃใฆใใพใ—ใŸใ€‚ใŠๆ—ฅใ•ใพใฏใ‚ใŸใŸใ‹ใซใ€็…งใฆใ‚Šใ‹ใŒใ‚„ใ„ใฆใ€็ท‘ใฟใฉใ‚ŠใŒใ‚‚ใˆใ ใ—ใ€ใคใฐใ‚ใฏๅทฃใ‚’ใคใใ‚Šใฏใ˜ใ‚ใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ใฎใ‚€ใ‹ใ„ใ‚ใ‚ใ›ใฎๅฑ‹ๆ นใ†ใ‚‰ในใ‚„ใฎ็ช“ใ‚‚ใ€ใพใŸใ€ใ‚ใ‘ใฒใ‚ใ’ใ‚‰ใ‚Œใฆใ€ใ‚ซใ‚คใจใ‚ฒใƒซใƒ€ใจใฏใ€ใ‚ขใƒ‘ใƒผใƒˆใฎใฆใฃใบใ‚“ใฎๅฑ‹ๆ นไธŠใฎ้›จใ‚ใพใฉใ„ใฎใ€ใกใ„ใ•ใช่Šฑใžใฎใงใ€ใ“ใจใ—ใ‚‚ใ‚ใใณใพใ—ใŸใ€‚

Roserne blomstrede den Sommer saa magelรธst; den lille Pige havde lรฆrt en Psalme, og i den stod der om Roser; og ved de Roser tรฆnkte hun paa sine egne; og hun sang den for den lille Dreng, og han sang den med:

ใ“ใฎๅคใฏใ€ใ˜ใคใซใฟใ”ใจใซใ€ใฐใ‚‰ใฎ่ŠฑใŒใ•ใใพใ—ใŸใ€‚ๅฅณใฎๅญใฎใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใฐใ‚‰ใฎใ“ใจใฎใ†ใŸใ‚ใ‚Œใฆใ„ใ‚‹ใ€ใ•ใ‚“ใณๆญŒใ‚’ใ—ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใฐใ‚‰ใฎ่Šฑใจใ„ใ†ใจใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ™ใใ€ใ˜ใถใ‚“ใฎ่Šฑใžใฎใฎใฐใ‚‰ใฎใ“ใจใ‚’ใ‹ใ‚“ใŒใˆใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใใฎใ•ใ‚“ใณๆญŒใ‚’ใ€ใ‚ซใ‚คใซใ†ใŸใฃใฆใใ‹ใ›ใพใ™ใจใ€ใ‚ซใ‚คใ‚‚ใ„ใฃใ—ใ‚‡ใซใ†ใŸใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปRoserne voxe i Dale,
Der faae vi Barn-Jesus i Tale!ยซ

ใ€Œใฐใ‚‰ใฎใฏใชใ€€ใ•ใใฆใฏใกใ‚Šใฌ
ใŠใ•ใชใ”ใ‚จใ‚นใ€€ใ‚„ใŒใฆใ‚ใŠใŒใ‚“ใ€

Og de Smaa holdt hinanden i Hรฆnderne, kyssede Roserne og saae ind i Guds klare Solskin og talte til det, som om Jesusbarnet var der.

ใตใŸใ‚Šใฎใ“ใฉใ‚‚ใฏใ€ๆ‰‹ใ‚’ใจใ‚Šใ‚ใฃใฆใ€ใฐใ‚‰ใฎ่ŠฑใซใปใŠใšใ‚Šใ—ใฆใ€็ฅžใ•ใพใฎใ€ใฟใฒใ‹ใ‚Šใฎใ‹ใŒใ‚„ใใ€ใŠๆ—ฅใ•ใพใ‚’ใชใŒใ‚ใฆใ€ใŠใ•ใชใ”ใ‚จใ‚นใŒใ€ใใ“ใซใ€ใŠใ„ใงใซใชใ‚‹ใ‹ใฎใ‚ˆใ†ใซใ€ใ†ใŸใ„ใ‹ใ‘ใพใ—ใŸใ€‚

Hvor det var deilige Sommerdage, hvor det var velsignet at vรฆre ude ved de friske Rosentrรฆer, der aldrig syntes at ville holde op med at blomstre.

ใชใ‚“ใจใ„ใ†ใ€ๆฅฝใ—ใ„ๅคใฎๆ—ฅใ ใฃใŸใงใ—ใ‚‡ใ†ใ€‚ใ„ใใ„ใใจใ€ใ„ใคใพใงใ‚‚ใ•ใใ“ใจใ‚’ใ‚„ใ‚ใชใ„ใ‚ˆใ†ใซใฟใˆใ‚‹ใ€ใฐใ‚‰ใฎ่ŠฑใฎใซใŠใ„ใจใ€่‘‰ใฎใฟใฉใ‚Šใซใคใคใพใ‚ŒใŸใ€ใ“ใฎๅฑ‹ๆ นใฎไธŠใฏใ€ใชใ‚“ใฆใ„ใ„ใจใ“ใ‚ใงใ—ใŸใ‚ใ†ใ€‚

Kay og Gerda sad og saae i Billedbogen med Dyr og Fugle, da var det โ€” Klokken slog akkurat fem paa det store Kirketaarn, โ€” at Kay sagde: ยปau! det stak mig i Hjertet! og nu fik jeg Noget ind i ร˜iet!ยซ

ใ‚ซใ‚คใจใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใชใ‚‰ใ‚“ใงๆŽ›ใ‘ใฆใ€ใ‘ใ‚‚ใฎใ‚„้ณฅใฎใ‹ใ„ใฆใ‚ใ‚‹ใ€็ตตๆœฌใ‚’ใฟใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใกใ‚‡ใ†ใฉใใฎใจใโ€•โ€•ใŠๅฏบใฎใ€ๅคงใใชๅก”ใจใ†ใฎไธŠใงใ€ใจใ‘ใ„ใŒใ€ไบ”ใคใ†ใกใพใ—ใŸใŒโ€•โ€•ใ‚ซใ‚คใฏใ€ใตใจใ€
ใ€Œใ‚ใƒƒใ€ใชใซใ‹ใกใใ‚Šใจใ‚€ใญใซใ•ใ•ใฃใŸใ‚ˆใ€‚ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ€็›ฎใซใ‚‚ใชใซใ‹ใจใณใ“ใ‚“ใ ใ‚ˆใ†ใ ใ€‚ใ€ใจใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Den lille Pige tog ham om Halsen; han plirede med ร˜inene; nei, der var ikke Noget at see.

ใ‚ใ‚ใฆใฆใ€ใ‚ซใ‚คใฎใใณใ‚’ใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใŒใ‹ใ‹ใˆใ‚‹ใจใ€็”ทใฎๅญใฏ็›ฎใ‚’ใฑใกใฑใกใ‚„ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใงใ‚‚ใ€็›ฎใฎใชใ‹ใซใฏใชใซใ‚‚ใฟใˆใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

ยปJeg troer, det er borte!ยซ sagde han; men borte var det ikke.

ใ€Œใ˜ใ‚ƒใ‚ใ€ใจใ‚Œใฆใ—ใพใฃใŸใฎใ ใ‚ใ†ใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ซใ‚คใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใŒใ€ใใ‚Œใฏใ€ใจใ‚ŒใŸใฎใงใฏใ‚ใ‚Šใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

Det var just saadant et af disse Glaskorn, der sprang fra Speilet, Troldspeilet, vi huske det nok, det fรฆle Glas, som gjorde at alt Stort og Godt, der afspeilede sig deri, blev Smaat og Hรฆsligt, men det Onde og Slette traadte ordenlig frem, og hver Feil ved en Ting blev strax til at bemรฆrke.

ใ‚ซใ‚คใฎ็›ฎใซใฏใ„ใฃใŸใฎใฏใ€ใ‚Œใ„ใฎ้กใ‹ใ‚‰ใ€ใจใณใกใฃใŸใ‹ใ‘ใ‚‰ใงใ—ใŸใ€‚ใใ‚‰ใ€ใŠใผใˆใฆใ„ใ‚‹ใงใ—ใ‚‡ใ†ใ€‚ใ‚ใฎใ„ใ‚„ใชใ€้ญ”ๆณ•ใพใปใ†ใฎ้กใฎใ‹ใ‘ใ‚‰ใงใ€ใใฎ้กใซใ†ใคใ™ใจใ€ๅคงใใใฆใ„ใ„ใ‚‚ใฎใ‚‚ใ€ใกใ„ใ•ใใ€ใ„ใ‚„ใชใ‚‚ใฎใซใ€ใฟใˆใ‚‹ใ‹ใ‚ใ‚Šใ€ใ„ใ‘ใชใ„ใ‚ใ‚‹ใ„ใ‚‚ใฎใปใฉใ€ใ„ใฃใใ†ใใ‚ใ ใฃใฆใ‚ใ‚‹ใ่ฆ‹ใˆใ€ใชใ‚“ใซใ‚ˆใ‚‰ใšใ€็‰ฉไบ‹ใ‚‚ใฎใ”ใจใฎใ‚ใ‚‰ใŒใ€ใ™ใใ‚ใ ใฃใฆ่ฆ‹ใˆใ‚‹ใฎใงใ™ใ€‚

Den stakkels Kay han havde ogsaa faaet et Gran lige ind i Hjertet. Det vilde snart blive ligesom en Iisklump.

ใ‹ใ‚ใ„ใใ†ใซใ€ใ‚ซใ‚คใฏใ€ใ—ใ‚“ใžใ†ใซใ€ใ‹ใ‘ใ‚‰ใŒใฒใจใคใฏใ„ใฃใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ‹ใ‚‰ใ€ใพใ‚‚ใชใใ€ใใ‚Œใฏๆฐทใฎใ‹ใŸใพใ‚Šใฎใ‚ˆใ†ใซใ€ใชใ‚‹ใงใ—ใ‚‡ใ†ใ€‚

Nu gjorde det ikke ondt mere, men det var der.

ใใ‚Œใชใ‚Šใ€ใ‚‚ใ†ใ„ใŸใฟใฏใ—ใพใ›ใ‚“ใ‘ใ‚Œใฉใ‚‚ใ€ใŸใ—ใ‹ใซใ€ใ—ใ‚“ใžใ†ใฎไธญใซใฎใ“ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

ยปHvorfor grรฆder Du?ยซ spurgte han. ยปSaa seer Du styg ud! jeg feiler jo ikke noget! Fy!ยซ raabte han ligemed eet: ยปden Rose der er gnavet af en Orm! og see, den der er jo ganske skjรฆv! det er i Grunden nogle รฆkle Roser! de ligne Kasserne, de staae i!ยซ og saa stรธdte han med Foden haardt imod Kassen og rev de to Roser af.

ใ€Œใชใ‚“ใ ใฃใฆในใใ‚’ใ‹ใใ‚“ใ ใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ซใ‚คใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใใ‚“ใชใฟใฃใจใ‚‚ใชใ„้ก”ใ‚’ใ—ใฆใ€ใผใใฏใ€ใ‚‚ใ†ใฉใ†ใ‚‚ใชใฃใฆใ‚„ใ—ใชใ„ใ‚“ใ ใ‚ˆใ€‚ใ€
ใ€Œใƒใ‚งใƒƒใ€ใชใ‚“ใ ใ„ใ€‚ใ€ใ“ใ‚“ใชใตใ†ใซใ€ใ‚ซใ‚คใฏใตใ„ใซใ€ใ„ใ„ใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใ‚ใฎใฐใ‚‰ใฏ่™ซใŒใใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‚ˆใ€‚ใ“ใฎใฐใ‚‰ใ‚‚ใ€ใšใ„ใถใ‚“ใธใ‚“ใฆใ“ใชใฐใ‚‰ใ ใ€‚ใฟใ‚“ใชใใŸใชใ‚‰ใ—ใ„ใฐใ‚‰ใ ใชใ€‚ๆคใ‚ใฃใฆใ„ใ‚‹็ฎฑใ‚‚็ฎฑใชใ‚‰ใ€่Šฑใ‚‚่Šฑใ ใ€‚ใ€
ใ€€ใ“ใ†ใ„ใฃใฆใ€ใ‚ซใ‚คใฏใ€่ถณใงๆคๆœจใฎ็ฎฑใ‚’ใ‘ใจใฐใ—ใฆใ€ใฐใ‚‰ใฎ่Šฑใ‚’ใฒใใกใŽใฃใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปKay, hvad gjรธr Du!ยซ raabte den lille Pige; og da han saae hendes Forskrรฆkkelse, rev han endnu en Rose af og lรธb saa ind af sit Vindue bort fra den velsignede lille Gerda.

ใ€Œใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใ€ใ‚ใ‚“ใŸใ€ใชใซใ‚’ใ™ใ‚‹ใฎใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ•ใ‘ใณใพใ—ใŸใ€‚
ใ€€ใ‚ซใ‚คใฏใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใŠใฉใ‚ใ„ใŸ้ก”ใ‚’ใฟใ‚‹ใจใ€ใพใŸใปใ‹ใฎใฐใ‚‰ใฎ่Šฑใ‚’ใ€ใ‚‚ใŽใ‚Šใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ€ใ˜ใถใ‚“ใฎใ†ใกใฎ็ช“ใฎไธญใซใจใณใ“ใ‚“ใงใ€ใ‚„ใ•ใ—ใ„ใ‚ฒใƒซใƒ€ใจใ‚‚ใ€ใฏใชใ‚Œใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Naar hun siden kom med Billedbogen, sagde han, at den var for Pattebรธrn, og fortalte Bedstemoderen Historier, kom han alletider med et men โ€” kunde han komme til det, saa gik han bag efter hende, satte Briller paa og talte ligesom hun; det var ganske akkurat, og saa loe Folk af ham.

ใ‚ฒใƒซใƒ€ใŒใใฎใ‚ใจใงใ€็ตตๆœฌใˆใปใ‚“ใ‚’ใ‚‚ใฃใฆใ‚ใใณใซใใŸใจใใ€ใ‚ซใ‚คใฏใ€ใใ‚“ใชใ‚‚ใฎใ€ใ‹ใ‚ใ•ใ‚“ใซใ ใฃใ“ใ•ใ‚Œใฆใ„ใ‚‹ใ€ใ‚ใ‹ใ‚“ใผใฎใฟใ‚‹ใ‚‚ใฎใ ใ€ใจใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใพใŸใ€ใŠใฐใ‚ใ•ใพใŒใŠ่ฉฑใ‚’ใ—ใฆใ‚‚ใ€ใ‚ซใ‚คใฏใฎในใคใซใ€Œใ ใฃใฆใ€ใ ใฃใฆใ€‚ใ€ใจใฐใ‹ใ‚Šใ„ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใฉใ“ใ‚ใ‹ใ€ใ™ใใ‚’ใฟใฆใ€ใŠใฐใ‚ใ•ใพใฎใ†ใ—ใ‚ใซใพใ‚ใฃใฆใ€็›ฎใŒใญใ‚’ใ‹ใ‘ใฆใ€ใŠใฐใ‚ใ•ใพใฎๅฃใพใญใพใงใ€ใ—ใฆใฟใ›ใพใ—ใŸใ€‚ใ—ใ‹ใ‚‚ใ€ใชใ‹ใชใ‹ใ˜ใ‚‡ใ†ใšใซใ‚„ใฃใŸใฎใงใ€ใฟใ‚“ใชใฏใŠใ‹ใ—ใŒใฃใฆใ‚ใ‚‰ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Han kunde snart tale og gaae efter alle Mennesker i hele Gaden.

ใพใ‚‚ใชใใ‚ซใ‚คใฏใ€็”บใ˜ใ‚…ใ†ใฎไบบใŸใกใฎใ€่บซใถใ‚Šใ‚„ๅฃใพใญใงใ‚‚ใ€ใงใใ‚‹ใ‚ˆใ†ใซใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

Alt, hvad der var aparte hos dem og ikke kjรธnt, det vidste Kay at gjรธre bag efter, og saa sagde Folk: ยปDet er bestemt et udmรฆrket Hoved, han har den Dreng!ยซ men det var det Glas, han havde faaet i ร˜iet, det Glas der sad i Hjertet, derfor var det, han drillede selv den lille Gerda, som med hele sin Sjรฆl holdt af ham.

ใชใ‚“ใงใ‚‚ใ€ใฒใจใใ›ใ‹ใ‚ใฃใŸใ“ใจใ‚„ใ€ใฟใฃใจใ‚‚ใชใ„ใ“ใจใชใ‚‰ใ€ใ‚ซใ‚คใฏใพใญใ™ใ‚‹ใ“ใจใ‚’ใŠใผใˆใพใ—ใŸใ€‚
ใ€Œใ‚ใฎๅญใฏใใฃใจใ€ใ„ใ„ใ‚ใŸใพใชใฎใซใกใŒใ„ใชใ„ใ€‚ใ€ใจใ€ใฟใ‚“ใชใ„ใ„ใพใ—ใŸใŒใ€ใใ‚Œใฏใ€ใ‚ซใ‚คใฎ็›ฎใฎใชใ‹ใซใฏใ„ใฃใŸ้กใฎใ‹ใ‘ใ‚‰ใ‚„ใ€ใ—ใ‚“ใžใ†ใฎๅฅฅใตใ‹ใใ•ใ•ใฃใŸใ€้กใฎใ‹ใ‘ใ‚‰ใฎใ•ใ›ใ‚‹ใ“ใจใงใ—ใŸใ€‚ใใ‚“ใชใ‚ใ‘ใงใ€ใ‚ซใ‚คใฏใพใ”ใ“ใ‚ใ‚’ใ•ใ•ใ’ใฆใ€ใ˜ใถใ‚“ใ‚’ใ—ใŸใฃใฆใใ‚Œใ‚‹ใ‚ฒใƒซใƒ€ใพใงใ‚‚ใ€ใ„ใ˜ใ‚ใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚

Hans Lege bleve nu ganske anderledes end fรธr, de vare saa forstandige: โ€” en Vinterdag, som Sneeflokkerne fygede, kom han med et stort Brรฆndeglas, holdt sin blaa Frakke-Flig ud og lod Sneeflokkerne falde paa den.

ใ‚ซใ‚คใฎใ‚ใใณใ‚‚ใ€ใ™ใฃใ‹ใ‚Šใ‹ใ‚ใฃใฆใ€ใฒใฉใใ“ใพใ—ใ‚ƒใใ‚ŒใŸใ‚‚ใฎใซใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚โ€•โ€•ใ‚ใ‚‹ๅ†ฌใฎๆ—ฅใ€ใ“ใช้›ชใŒใ•ใ‹ใ‚“ใซ่ˆžใ„ใใ‚‹ใฃใฆใ„ใ‚‹ใชใ‹ใงใ€ใ‚ซใ‚คใฏๅคงใใช่™ซ็›ฎใŒใญใ‚’ใ‚‚ใฃใฆใ€ใใจใซใงใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆ้’ใ„ใ†ใ‚ใŽใฎใ™ใใ‚’ใฒใ‚ใ’ใฆใ€ใใฎใ†ใˆใซใตใฃใฆใใ‚‹้›ชใ‚’ใ†ใ‘ใพใ—ใŸใ€‚

ยปSee nu i Glasset, Gerda!ยซ sagde han, og hver Sneeflok blev meget stรธrre og saae ud, som en prรฆgtig Blomst eller en tikantet Stjerne; det var deiligt at see paa.

ใ€Œใ•ใ‚ใ€ใ“ใฎ็›ฎใŒใญใฎใจใ“ใ‚ใ‹ใ‚‰ใฎใžใ„ใฆใ”ใ‚‰ใ‚“ใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใกใ‚ƒใ‚“ใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ซใ‚คใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใชใ‚‹ใปใฉใ€้›ชใฎใฒใจใฒใ‚‰ใŒใ€ใšใฃใจๅคงใใ่ฆ‹ใˆใฆใ€ใฟใ”ใจใซใฒใ‚‰ใ„ใŸ่Šฑใ‹ใ€ๅ…ญ่ง’ใฎๆ˜Ÿใฎใ‚ˆใ†ใงใ€ใใ‚ŒใฏใพใฃใŸใใ†ใคใใ—ใ„ใ‚‚ใฎใงใ‚ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

ยปSeer Du, hvor kunstigt!ยซ sagde Kay, ยปdet er meget interessantere end med de virkelige Blomster! og der er ikke en eneste Feil ved dem, de ere ganske akkurate, naar de blot ikke smelte!ยซ

ใ€Œใปใ‚‰ใ€ใšใ„ใถใ‚“ใŸใใฟใซใงใใฆใ„ใ‚‹ใ ใ‚ใ†ใ€‚ใปใ‚“ใจใ†ใฎ่Šฑใชใ‚“ใ‹่ฆ‹ใ‚‹ใ‚ˆใ‚Šใ‚‚ใ€ใšใฃใจใŠใ‚‚ใ—ใ‚ใ„ใ‚ˆใ€‚ใ‹ใ‘ใŸใจใ“ใ‚ใชใ‚“ใ‹ใ€ใฒใจใคใ ใฃใฆใชใ„ใ‚‚ใฎใญใ€‚ใใกใ‚“ใจๅฝขใ‚’ใใšใ•ใšใซใ„ใ‚‹ใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใŸใ ใจใ‘ใ•ใˆใ—ใชใ‘ใ‚Œใฐใญใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ซใ‚คใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Lidt efter kom Kay med store Handsker og sin Slรฆde paa Ryggen, han raabte Gerda lige ind i ร˜rene: ยปjeg har faaet Lov at kjรธre paa den store Plads, hvor de Andre lege!ยซ og afsted var han.

ใใฎใฎใกใพใ‚‚ใชใใ€ใ‚ซใ‚คใฏใ‚ใคใ„ๆ‰‹ใถใใ‚ใ‚’ใฏใ‚ใฆใ€ใใ‚Šใ‚’ใ‹ใคใ„ใงใ€ใ‚„ใฃใฆใใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ‚ฒใƒซใƒ€ใซใ‚€ใ‹ใฃใฆใ€
ใ€Œใผใใ€ใปใ‹ใฎใ“ใฉใ‚‚ใŸใกใฎใ‚ใใ‚“ใงใ„ใ‚‹ใ€ใฒใ‚ใฐใฎใปใ†ใธใ„ใฃใฆใ‚‚ใ„ใ„ใจใ€ใ„ใ‚ใ‚ŒใŸใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใ•ใ•ใ‚„ใใจใ€ใใฎใพใพใ„ใฃใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Derhenne paa Pladsen bandt tidt de kjรฆkkeste Drenge deres Slรฆde fast ved Bondemandens Vogn og saa kjรธrte de et godt Stykke med. Det gik just lystigt.

ใใฎๅคงใใชใฒใ‚ใฐใงใฏใ€ใ“ใฉใ‚‚ใŸใกใฎใชใ‹ใงใ‚‚ใ€ใ‚ใคใ‹ใพใ—ใ„ใฎใŒใ€ใใ‚Šใ‚’ใ€ใŠใฒใ‚ƒใใ—ใ‚‡ใ†ใŸใกใฎ้ฆฌ่ปŠใฎใ€ใ†ใ—ใ‚ใซใ„ใ‚ใˆใคใ‘ใฆใ€ใ˜ใ‚‡ใ†ใšใซ้ฆฌ่ปŠใจใ„ใฃใ—ใ‚‡ใซใ™ในใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ“ใ‚Œใฏใ€ใชใ‹ใชใ‹ใŠใ‚‚ใ—ใ‚ใ„ใ“ใจใงใ—ใŸใ€‚

Som de bedst legede, kom der en stor Slรฆde; den var ganske hvidmalet, og der sad i den Een, indsvรธbt i en laaden hvid Pels og med hvid laaden Hue; Slรฆden kjรธrte Pladsen to Gange rundt, og Kay fik gesvindt sin lille Slรฆde bunden fast ved den, og nu kjรธrte han med.

ใ“ใ‚“ใชใ“ใจใงใ€ใ“ใฉใ‚‚ใŸใกใŸใ‚Œใ‚‚ใ€ใ‚€ใกใ‚…ใ†ใซใชใฃใฆใ‚ใใ‚“ใงใ„ใ‚‹ใจใ€ใใ“ใธใ€ใ„ใกใ ใ„ใ€ๅคงใใชใใ‚ŠใŒใ‚„ใฃใฆใใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใฏใ€ใพใฃ็™ฝใซใฌใฃใฆใ‚ใฃใฆใ€ใชใ‹ใซใŸใ‚Œใ ใ‹ใ€ใใพใคใช็™ฝใ„ๆฏ›็šฎใ‘ใŒใ‚ใซใใ‚‹ใพใฃใฆใ€็™ฝใ„ใใพใคใชใผใ†ใ—ใ‚’ใ‹ใถใฃใŸไบบใŒใฎใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใฎใใ‚ŠใฏไบŒๅ›žใฐใ‹ใ‚Šใ€ใฒใ‚ใฐใ‚’ใใ‚‹ใใ‚‹ใพใ‚ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใ“ใงใ‚ซใ‚คใฏใ€ใ•ใฃใใใใ‚Œใซใ€ใ˜ใถใ‚“ใฎใกใ„ใ•ใชใใ‚Šใ‚’ใ€ใ—ใฐใ‚Šใคใ‘ใฆใ€ใ„ใฃใ—ใ‚‡ใซใ™ในใฃใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚

Det gik raskere og raskere lige ind i den nรฆste Gade; den, som kjรธrte, dreiede Hovedet, nikkede saa venligt til Kay, det var ligesom om de kjendte hinanden; hver Gang Kay vilde lรธsne sin lille Slรฆde, nikkede personen igjen, og saa blev Kay siddende; de kjรธrte lige ud af Byens Port.

ใใฎๅคงใใ‚Šใฏใ€ใ ใ‚“ใ ใ‚“ใฏใ‚„ใใ™ในใฃใฆใ€ใ‚„ใŒใฆใ€ใคใŽใฎๅคง้€šใ‚’ใ€ใพใฃใ™ใใซใ€ใฏใ—ใฃใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Šใ‚’ใฏใ—ใ‚‰ใ›ใฆใ„ใŸไบบใฏใ€ใใ‚‹ใ‚Šใจใตใ‚Šใ‹ใˆใฃใฆใ€ใพใ‚‹ใงใ‚ˆใใ‚ซใ‚คใ‚’ใ—ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‚ˆใ†ใซใ€ใชใ‚Œใชใ‚Œใ—ใ„ใ‚ˆใ†ใ™ใงใ€ใ†ใชใšใใพใ—ใŸใฎใงใ€ใ‚ซใ‚คใฏใคใ„ใใ‚Šใ‚’ใจใใฎใ‚’ใ‚„ใ‚ใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ“ใ‚“ใชใใ‚ใ„ใซใ—ใฆใ€ใจใ†ใจใ†ใใ‚Šใฏ็”บใฎ้–€ใฎใใจใซใ€ใงใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Da begyndte Sneen saaledes at vรฆlte ned, at den lille Dreng ikke kunde see en Haand for sig, men han foer afsted, da slap han hurtigt Snoren, for at komme lรธs fra den store Slรฆde, men det hjalp ikke, hans lille Kjรธretรธi hang fast, og det gik med Vindens Fart.

ใใฎใจใใ€้›ชใŒใ€ใฒใฉใใตใฃใฆใใŸใฎใงใ€ใ‚ซใ‚คใฏใ˜ใถใ‚“ใฎๆ‰‹ใฎใ•ใใ‚‚ใฟใ‚‹ใ“ใจใŒใงใใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใงใ‚‚ใ‹ใพใ‚ใšใ€ใใ‚Šใฏใฏใ—ใฃใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ซใ‚คใฏใ‚ใ›ใฃใฆใ€ใ—ใใ‚Šใจใคใชใ‚’ใ†ใ”ใ‹ใ—ใฆใ€ใใฎๅคงใใ‚Šใ‹ใ‚‰ใฏใชใ‚Œใ‚ˆใ†ใจใ—ใพใ—ใŸใŒใ€ๅฐใใ‚Šใฏใ—ใฃใ‹ใ‚Šใจๅคงใใ‚Šใซใ—ใฐใ‚Šใคใ‘ใ‚‰ใ‚Œใฆใ„ใฆใ€ใฉใ†ใซใ‚‚ใชใ‚Šใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ใŸใ ใ‚‚ใ†ใ€ๅคงใใ‚Šใซใฒใฃใฑใ‚‰ใ‚Œใฆใ€้ขจใฎใ‚ˆใ†ใซใจใ‚“ใงใ„ใใพใ—ใŸใ€‚

Da raabte han ganske hรธit, men Ingen hรธrte ham, og Sneen fygede og Slรฆden flรธi afsted; imellem gav den et Spring, det var, som om han foer over Grรธfter og Gjรฆrder.

ใ‚ซใ‚คใฏๅคงๅฃฐใ‚’ใ‚ใ’ใฆใ€ใ™ใใ„ใ‚’ใ‚‚ใจใ‚ใพใ—ใŸใŒใ€ใŸใ‚Œใฎ่€ณใซใ‚‚ใ€ใใ“ใˆใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚้›ชใฏใถใฃใคใ‘ใ‚‹ใ‚ˆใ†ใซใตใ‚Šใ—ใใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Šใฏๅ‰ใธๅ‰ใธใจใ€ใจใ‚“ใงใ„ใใพใ—ใŸใ€‚ใจใใฉใใ€ใใ‚ŠใŒใจใณใ‚ใŒใ‚‹ใฎใฏใ€็”Ÿใ„ใ‘ใŒใใ‚„ใ€ใŠใปใ‚ŠใฎไธŠใ‚’ใ€ใจใณใ“ใ™ใฎใงใ—ใ‚‡ใ†ใ‹ใ€

Han var ganske forskrรฆkket, han vilde lรฆse sit Fader vor, men han kunde kun huske den store Tabel.

ใ‚ซใ‚คใฏใพใฃใŸใใตใ‚‹ใˆใ‚ใŒใฃใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚ไธปใฎใŠใ„ใฎใ‚Šใ‚’ใ—ใ‚ˆใ†ใจๆ€ใฃใฆใ‚‚ใ€ใ‚ใŸใพใซใ†ใ‹ใ‚“ใงใใ‚‹ใฎใฏใ€ใ‹ใ‘ใ–ใ‚“ใฎไนไนใฐใ‹ใ‚Šใงใ—ใŸใ€‚

Sneeflokkerne bleve stรธrre og stรธrre, tilsidst saae de ud, som store hvide Hรธns; med eet sprang de til Side, den store Slรฆde holdt, og den Person, som kjรธrte i den, reiste sig op, Pelsen og Huen var af bare Snee; en Dame var det, saa hรธi og rank, saa skinnende hvid, det var Sneedronningen.

ใ“ใช้›ชใฎใ‹ใŸใพใ‚Šใฏใ€ใ ใ‚“ใ ใ‚“ๅคงใใใชใฃใฆใ€ใ—ใพใ„ใซใฏใ€ๅคงใใช็™ฝใ„ใซใ‚ใจใ‚Šใฎใ‚ˆใ†ใซใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใตใจใใฎ้›ชใฎใซใ‚ใจใ‚ŠใŒใ€ไธกใŒใ‚ใซใจใณใŸใกใพใ—ใŸใ€‚ใจใŸใ‚“ใซใ€ๅคงใใ‚Šใฏใจใพใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Šใ‚’ใฏใ—ใ‚‰ใ›ใฆใ„ใŸไบบใŒใ€ใŸใกใ‚ใŒใฃใŸใฎใ‚’่ฆ‹ใ‚‹ใจใ€ๆฏ›็šฎใฎใŒใ„ใจใ†ใ‚‚ใผใ†ใ—ใ‚‚ใ€ใ™ใฃใ‹ใ‚Š้›ชใงใงใใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใฏใ™ใ‚‰ใ‚Šใจใ€่ƒŒใฎ้ซ˜ใ„ใ€็›ฎใฎใใ‚‰ใ‚€ใ‚ˆใ†ใซใพใฃ็™ฝใชๅฅณใฎไบบใงใ—ใŸใ€‚ใใ‚ŒใŒ้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใ ใฃใŸใฎใงใ™ใ€‚

ยปVi ere komne godt frem!ยซ sagde hun, ยปmen er det at fryse! kryb ind i min Bjรธrnepels!ยซ og hun satte ham i Slรฆden hos sig, slog Pelsen om ham, det var, som om han sank i en Sneedrive.

ใ€Œใšใ„ใถใ‚“ใ‚ˆใใฏใ—ใฃใŸใ‚ใญใ€‚ใ€ใจใ€้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใ‚ใ‚‰ใ€ใ‚ใ‚“ใŸใ€ใตใ‚‹ใˆใฆใ„ใ‚‹ใฎใญใ€‚ใ‚ใŸใ—ใฎใใพใฎๆฏ›็šฎใซใŠใฏใ„ใ‚Šใ€‚ใ€
ใ€€ใ“ใ†ใ„ใ„ใชใŒใ‚‰ๅฅณ็Ž‹ใฏใ€ใ‚ซใ‚คใ‚’ใ˜ใถใ‚“ใฎใใ‚Šใซใ„ใ‚Œใฆใ€ใ‹ใŸใ‚ใ‚‰ใซใ™ใ‚ใ‚‰ใ›ใ€ใ‚ซใ‚คใฎใ‹ใ‚‰ใ ใซใ€ใใฎๆฏ›็šฎใ‚’ใ‹ใ‘ใฆใ‚„ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใ™ใ‚‹ใจใ‚ซใ‚คใฏใ€ใพใ‚‹ใง้›ชใฎใตใใคใ‚‚ใฃใŸใชใ‹ใซใ€ใ†ใšใ‚ใ‚‰ใ‚ŒใŸใ‚ˆใ†ใซๆ„Ÿใ˜ใพใ—ใŸใ€‚

ยปFryser Du endnu!ยซ spurgde hun, og saa kyssede hun ham paa Panden.

ใ€Œใพใ ใ•ใ‚€ใ„ใฎใ€‚ใ€ใจใ€ๅฅณ็Ž‹ใฏใŸใšใญใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ‚ซใ‚คใฎใฒใŸใ„ใซใ€ใปใŠใ‚’ใคใ‘ใพใ—ใŸใ€‚

Uh! det var koldere end Iis, det gik ham lige ind til hans Hjerte, der jo dog halv var en Iisklump; det var, som om han skulde dรธe; โ€” men kun et ร˜ieblik, saa gjorde det just godt; ham mรฆrkede ikke mere til Kulden rundt om.

ใพใ‚ใ€ใใ‚Œใฏใ€ๆฐทใ‚ˆใ‚Šใ‚‚ใ‚‚ใฃใจใคใ‚ใŸใ„ๆ„Ÿใ˜ใงใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใ‚‚ใ†ๅŠๅˆ†ๆฐทใฎใ‹ใŸใพใ‚Šใซใชใ‚Šใ‹ใ‘ใฆใ„ใŸใ€ใ‚ซใ‚คใฎใ—ใ‚“ใžใ†ใซใ€ใ˜ใ„ใ‚“ใจใ—ใฟใ‚ใŸใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ซใ‚คใฏใ“ใฎใพใพๆญปใ‚“ใงใ—ใพใ†ใฎใงใฏใชใ„ใ‹ใจใ€ใŠใ‚‚ใ„ใพใ—ใŸใ€‚โ€•โ€•ใ‘ใ‚Œใฉใ€ใใ‚Œใ‚‚ใปใ‚“ใฎใ‚ใšใ‹ใฎใ‚ใ„ใ ใงใ€ใ‚„ใŒใฆใ‚ซใ‚คใฏใ€ใ™ใฃใ‹ใ‚Šใ€ใใ‚‚ใกใŒใ‚ˆใใชใฃใฆใ€ใ‚‚ใ†่บซใฎใพใ‚ใ‚Šใฎใ•ใ‚€ใ•ใชใฉใ€ใ„ใฃใ“ใ†ๆฐ—ใซใชใ‚‰ใชใใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

ยปMin Slรฆde! glem ikke min Slรฆde!ยซ det huskede han fรธrst paa; og den blev bunden paa een af de hvide Hรธns, og den flรธi bag efter med Slรฆden paa Ryggen.

ใ€Œใผใใฎใใ‚Šใฏโ€•โ€•ใผใใฎใใ‚Šใ‚’ใ€ใ‚ใ™ใ‚Œใกใ‚ƒใ„ใ‘ใชใ„ใ€‚ใ€
ใ€€ใ‚ซใ‚คใŒใพใš็ฌฌไธ€ใซใŠใ‚‚ใ„ใ ใ—ใŸใฎใฏใ€ใ˜ใถใ‚“ใฎใใ‚Šใฎใ“ใจใงใ‚ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใฎใใ‚Šใฏใ€็™ฝใ„ใซใ‚ใจใ‚Šใฎใ†ใกใฎไธ€ใ‚ใซใ€ใ—ใฃใ‹ใ‚Šใจใ‚€ใ™ใณใคใ‘ใ‚‰ใ‚Œใพใ—ใŸใ€‚ใ“ใฎใซใ‚ใจใ‚Šใฏใ€ใใ‚Šใ‚’ใ›ใชใ‹ใซใฎใ›ใฆใ€ใ‚ซใ‚คใฎใ†ใ—ใ‚ใงใจใ‚“ใงใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Sneedronningen kyssede Kay endnu en Gang, og da havde han glemt lille Gerda og Bedstemoder og dem alle der hjemme.

้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฏใ€ใพใŸใ‚‚ใ†ใ„ใกใฉใ€ใ‚ซใ‚คใซใปใŠใšใ‚Šใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใงใ€ใ‚ซใ‚คใฏใ€ใ‚‚ใ†ใ€ใ‹ใ‚ใ„ใ‚‰ใ—ใ„ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใ“ใจใ‚‚ใ€ใŠใฐใ‚ใ•ใพใฎใ“ใจใ‚‚ใ€ใ†ใกใฎใ“ใจใ‚‚ใ€ใชใซใ‚‚ใ‹ใ‚‚ใ€ใ™ใฃใ‹ใ‚Šใ‚ใ™ใ‚Œใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปNu faaer Du ikke flere Kys!ยซ sagde hun, ยปfor saa kyssede jeg Dig ihjel!ยซ

ใ€Œใ•ใ‚ใ€ใ‚‚ใ†ใปใŠใšใ‚Šใฏใ‚„ใ‚ใพใ—ใ‚‡ใ†ใญใ€‚ใ€ใจใ€้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใ“ใฎใ†ใˆใ™ใ‚‹ใจใ€ใŠๅ‰ใ‚’ๆญปใชใ›ใฆใ—ใพใ†ใ‹ใ‚‚ใ—ใ‚Œใชใ„ใ‹ใ‚‰ใญใ€‚ใ€

Kay saae paa hende, hun var saa smuk, et klogere, deiligere Ansigt kunde han ikke tรฆnke sig, nu syntes hun ikke af Iis, som den Gang hun sad udenfor Vinduet og vinkede ad ham;

ใ‚ซใ‚คใฏๅฅณ็Ž‹ใ‚’ใฟใ‚ใ’ใพใ—ใŸใ€‚ใพใ‚ใใฎใ†ใคใใ—ใ„ใ“ใจใจใ„ใฃใŸใ‚‰ใ€‚ใ‚ซใ‚คใฏใ€ใ“ใ‚Œใ ใ‘ใ‹ใ—ใ“ใใ†ใชใ‚Šใฃใฑใช้ก”ใŒใปใ‹ใซใ‚ใ‚ใ†ใจใฏใ€ใฉใ†ใ—ใŸใฃใฆใŠใ‚‚ใˆใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ใ„ใคใ‹็ช“ใฎใจใ“ใ‚ใซใใฆใ€ๆ‰‹ใพใญใใ—ใฆใฟใ›ใŸใจใใจใกใŒใฃใฆใ€ใ‚‚ใ†ใ“ใฎๅฅณ็Ž‹ใŒใ€ๆฐทใงใงใใฆใ„ใ‚‹ใจใฏใ€ใŠใ‚‚ใˆใชใใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

for hans ร˜ine var hun fuldkommen, han fรธlte sig slet ikke bange, han fortalte hende at han kunde Hoved-Regning, og det med Brรธk, Landenes Qvadrat-Mile og ยปhvor mange Indvaanere,ยซ og hun smilte altid; da syntes han, det var dog ikke nok, hvad han vidste, og han saae op i det store, store Luftrum og hun flรธi med ham, flรธi hรธit op paa den sorte Sky, og Stormen susede og brusede, det var, som sang den gamle Viser.

ใ‚ซใ‚คใฎ็›ฎใซใฏใ€ๅฅณ็Ž‹ใฏใ€็”ณใ—ใถใ‚“ใชใใ‹ใ‚“ใœใ‚“ใงใ€ใŠใใ‚ใ—ใ„ใชใฉใจใฏใ€ๆ„Ÿใ˜ใชใใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใงใ†ใกใจใ‘ใฆใ€ใ˜ใถใ‚“ใฏๅˆ†ๆ•ฐใถใ‚“ใ™ใ†ใพใงใ‚‚ใ€ใ‚ใ‚“ใ–ใ‚“ใงใ€ใงใใ‚‹ใ“ใจใ‚„ใ€ใ˜ใถใ‚“ใฎๅ›ฝใŒใ€ใ„ใๅนณๆ–นใƒžใ‚คใƒซใ‚ใฃใฆใ€ใฉใฎใใ‚‰ใ„ใฎไบบๅฃใŒใ‚ใ‚‹ใ‹ใ€ใ—ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ“ใจใพใงใ€่ฉฑใ—ใพใ—ใŸใ€‚ๅฅณ็Ž‹ใฏใ€ใ—ใ˜ใ‚…ใ†ใ€ใซใ“ใซใ“ใ—ใฆใ€ใใ‚Œใ‚’ใใ„ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚ŒใŒใ€ใชใ‚“ใ ใ€ใ—ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ“ใจใฏใ€ใใ‚Œใฃใฑใ‹ใ—ใ‹ใจใ€ใ„ใ‚ใ‚ŒใŸใ‚ˆใ†ใซใŠใ‚‚ใฃใฆใ€ใ‚ใ‚‰ใŸใ‚ใฆใ€ใฒใ‚ใ„ใฒใ‚ใ„ๅคง็ฉบใ‚’ใ‚ใŠใŽใพใ—ใŸใ€‚ใ™ใ‚‹ใจใ€ๅฅณ็Ž‹ใฏใ‚ซใ‚คใ‚’ใคใ‚Œใฆใ€ใŸใ‹ใใจใณใพใ—ใŸใ€‚้ซ˜ใ„้ป’้›ฒใฎไธŠใพใงใ‚‚ใ€ใจใ‚“ใง่กŒใใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ใ‚‰ใ—ใฏใ–ใ‚ใ–ใ‚ใ€ใฒใ‚…ใ†ใฒใ‚…ใ†ใ€ใตใใ™ใ•ใ‚“ใงใ€ๆ˜”ใฎๆญŒใงใ‚‚ใ†ใŸใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‚ˆใ†ใงใ—ใŸใ€‚

De flรธi over Skove og Sรธer, over Have og Lande; neden under susede den kolde blรฆst, Ulvene hylede, Sneen gnistrede, hen over den flรธi de sorte skrigende Krager, men oven over skinnede Maanen saa stor og klar, og paa den saae Kay den lange, lange Vinternat; om Dagen sov han ved Sneedronningens Fรธdder.

ๅฅณ็Ž‹ใจใ‚ซใ‚คใฏใ€ๆฃฎใ‚„ใ€ๆน–ใ‚„ใ€ๆตทใ‚„ใ€้™ธใฎไธŠใ‚’ใ€ใจใ‚“ใง่กŒใใพใ—ใŸใ€‚ไธ‹ใฎใปใ†ใงใฏใ€ใคใ‚ใŸใ„้ขจใŒใ”ใ†ใ”ใ†ใ†ใชใฃใฆใ€ใŠใŠใ‹ใฟใฎใ‚€ใ‚ŒใŒใปใˆใŸใ‚Šใ€้›ชใŒใ—ใ‚ƒใฃใ—ใ‚ƒใฃใจใใ—ใฃใŸใ‚Šใ—ใฆใ€ใใฎไธŠใซใ€ใพใฃใใ‚ใชใ‹ใ‚‰ใ™ใŒใ‚ซใ‚ขใ‚ซใ‚ขใชใ„ใฆใจใ‚“ใงใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ—ใ‹ใ—ใ€ใฏใ‚‹ใ‹ไธŠใฎใปใ†ใซใฏใ€ใŠๆœˆใ•ใพใŒใ€ๅคงใใใ“ใ†ใ“ใ†ใจใ€็…งใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ“ใฎใŠๆœˆใ•ใพใ‚’ใ€ใชใŒใ„ใชใŒใ„ๅ†ฌใฎๅคœใ˜ใ‚…ใ†ใ€ใ‚ซใ‚คใฏใชใŒใ‚ใฆใ‚ใ‹ใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใฒใ‚‹ใซใชใ‚‹ใจใ€ใ‚ซใ‚คใฏๅฅณ็Ž‹ใฎ่ถณใ‚‚ใจใงใญใ‚€ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

Tredie Historie. Blomster-Haven hos Konen, som kunde Trolddom.

็ฌฌไธ‰ใฎใŠ่ฉฑใ€‚้ญ”ๆณ•ใฎไฝฟใˆใ‚‹ๅฅณใฎ่Šฑใžใฎ

Men hvorledes havde den lille Gerda det, da Kay ikke mere kom?

ใจใ“ใ‚ใงใ€ใ‚ซใ‚คใŒใ€ใ‚ใ‚Œใชใ‚Šใ‹ใˆใฃใฆใ“ใชใ‹ใฃใŸใจใใ€ใ‚ใฎๅฅณใฎๅญใฎใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใฉใ†ใ—ใŸใงใ—ใ‚‡ใ†ใ€‚

Hvor var han dog? โ€” Ingen vidste det, Ingen kunde give Besked. Drengene fortalte kun, at de havde seet ham binde sin lille Slรฆde til en prรฆgtig stor, der kjรธrte ind i Gaden og ud af Byens Port.

ใ‚ซใ‚คใฏใพใ‚ใฉใ†ใ—ใŸใฎใ‹ใ€ใŸใ‚Œใ‚‚ใ—ใ‚Šใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ใชใ‚“ใฎๆ‰‹ใŒใ‹ใ‚Šใ‚‚ใˆใ‚‰ใ‚Œใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ใ“ใฉใ‚‚ใŸใกใฎ่ฉฑใงใ‚ใ‹ใฃใŸใฎใฏใ€ใ‚ซใ‚คใŒใ‚ˆใใฎๅคงใใชใใ‚Šใซใ€ใ˜ใถใ‚“ใฎใใ‚Šใ‚’ใ‚€ใ™ใณใคใ‘ใฆใ€็”บใ‚’ใฏใ—ใ‚Šใพใ‚ใฃใฆใ€็”บใฎ้–€ใ‹ใ‚‰ใใจใธใงใฆใ„ใฃใŸใจใ„ใ†ใ“ใจใ ใ‘ใงใ—ใŸใ€‚

Ingen vidste, hvor han var, mange Taarer flรธd, den lille Gerda grรฆd saa dybt og lรฆnge; โ€” saa sagde de, at han var dรธd, han var sjunket i Floden, der lรธb tรฆt ved Byen; o, det var ret lange, mรธrke Vinterdage.

ใ•ใฆใ€ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ‚ซใ‚คใŒใฉใ‚“ใชใ“ใจใซใชใฃใฆใ—ใพใฃใŸใ‹ใ€ใŸใ‚Œใ‚‚ใ—ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‚‚ใฎใฏใ‚ใ‚Šใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ใ„ใใซใ‚“ใ‚‚ใฎไบบใฎใชใฟใ ใŒใ€ใ“ใฎๅญใฎใŸใ‚ใซใ€ใใใŒใ‚Œใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใ‚ใฎใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใใฎใ†ใกใงใ‚‚ใ€ใฒใจใ‚Šใ€ใ‚‚ใ†ใชใŒใ„ใ‚ใ„ใ ใ€ใ‚€ใญใฎใ‚„ใถใ‚Œใ‚‹ใปใฉใซใชใใพใ—ใŸใ€‚โ€•โ€•ใฟใ‚“ใชใฎใ†ใ‚ใ•ใงใฏใ€ใ‚ซใ‚คใฏ็”บใฎใ™ใใใฐใ‚’ๆตใ‚Œใฆใ„ใ‚‹ๅทใซใŠใกใฆใ€ใŠใผใ‚Œใฆใ—ใพใฃใŸใฎใ ใ‚ใ†ใจใ„ใ†ใ“ใจใงใ—ใŸใ€‚ใ‚ใ‚ใ€ใพใฃใŸใใชใŒใ„ใชใŒใ„ใ€ใ„ใ‚“ใใชๅ†ฌใงใ—ใŸใ€‚

Nu kom Vaaren med varmere Solskin.

ใ„ใพใ€ๆ˜ฅใฏใพใŸใ€ใ‚ใŸใŸใ‹ใ„ใŠๆ—ฅใ•ใพใฎๅ…‰ใจใคใ‚Œใ ใฃใฆใ‚„ใฃใฆใใพใ—ใŸใ€‚

ยปKay er dรธd og borte!ยซ sagde den lille Gerda.

ใ€Œใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฏๆญปใ‚“ใงใ—ใพใฃใŸใฎใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปDet troer jeg ikke!ยซ sagde Solskinnet.

ใ€Œใ‚ใŸใ—ใฏใใ†ใŠใ‚‚ใ‚ใชใ„ใญใ€‚ใ€ใจใ€ใŠๆ—ฅใ•ใพใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปHan er dรธd og borte!ยซ sagde hun til Svalerne.

ใ€Œใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฏๆญปใ‚“ใงใ—ใพใฃใŸใฎใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใคใฐใ‚ใซใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปDet troer jeg ikke!ยซ svarede de, og tilsidst troede den lille Gerda det ikke heller.

ใ€Œใ‚ใŸใ—ใฏใใ†ใŠใ‚‚ใ„ใพใ›ใ‚“ใ€‚ใ€ใจใ€ใคใฐใ‚ใŸใกใฏใ“ใŸใˆใพใ—ใŸใ€‚ใใ“ใงใ€ใŠใ—ใพใ„ใซใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใ˜ใถใ‚“ใงใ‚‚ใ€ใ‚ซใ‚คใฏๆญปใ‚“ใ ใฎใงใฏใชใ„ใจใ€ใŠใ‚‚ใ†ใ‚ˆใ†ใซใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

ยปJeg vil tage mine ny rรธde Skoe paa,ยซ sagde hun en Morgenstund, ยปdem Kay aldrig har seet, og saa vil jeg gaae ned til Floden og spรธrge den ad!ยซ

ใ€Œใ‚ใŸใ—ใ€ใ‚ใŸใ‚‰ใ—ใ„่ตคใ„ใใคใ‚’ใŠใ‚ใ™ใ‚ใ€‚ใ‚ใ‚Œใฏใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฎใพใ ใฟใชใ‹ใฃใŸใใคใ‚ˆใ€‚ใ‚ใ‚Œใ‚’ใฏใ„ใฆๅทใธใŠใ‚Šใฆใ„ใฃใฆใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฎใ“ใจใ‚’ใใ„ใฆใฟใพใ—ใ‚‡ใ†ใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใ‚ใ‚‹ๆœใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Og det var ganske tidligt; hun kyssede den gamle Bedstemoder, som sov, tog de rรธde Skoe paa og gik ganske ene ud af Porten til Floden.

ใงใ€ๆœใฏใ‚„ใ‹ใฃใŸใฎใงใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใพใ ใญใ‚€ใฃใฆใ„ใŸใŠใฐใ‚ใ•ใพใซใ€ใ›ใฃใทใ‚“ใ—ใฆใ€่ตคใ„ใใคใ‚’ใฏใใ€ใŸใฃใŸใฒใจใ‚Šใผใฃใกใงใ€็”บใฎ้–€ใ‚’ๅ‡บใฆใ€ๅทใฎใปใ†ใธใ‚ใ‚‹ใ„ใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚

ยปEr det sandt, at Du har taget min lille Legebroder? Jeg vil forรฆre Dig mine rรธde Skoe, dersom Du vil give mig ham igjen!ยซ

ใ€Œๅทใ•ใ‚“ใ€ใ‚ใชใŸใŒใ€ใ‚ใŸใ—ใฎใ™ใใชใŠใจใ‚‚ใ ใกใ‚’ใ€ใจใฃใฆใ„ใฃใฆใ—ใพใฃใŸใจใ„ใ†ใฎใฏใ€ใปใ‚“ใจใ†ใชใฎใ€‚ใ“ใฎ่ตคใ„ใใคใ‚’ใ‚ใ’ใ‚‹ใ‚ใ€‚ใใฎใ‹ใ‚ใ‚Šใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใ‚’ใ‹ใˆใ—ใฆใญใ€‚ใ€

Og Bรธlgerne, syntes hun, nikkede saa underligt; da tog hun sine rรธde Skoe, det Kjรฆreste hun havde, og kastede dem begge to ud i Floden, men de faldt tรฆt inde ved Bredden, og de smaa Bรธlger bare dem strax i Land til hende, det var ligesom om Floden ikke vilde tage det Kjรฆreste hun havde, da den jo ikke havde den lille Kay;

ใ™ใ‚‹ใจๅทใฎๆฐดใŒใ€ใ‚ˆใ—ใ‚ˆใ—ใจใ„ใ†ใ‚ˆใ†ใซใ€ใฟใ‚‡ใ†ใซๆณขใ ใฃใฆใฟใˆใŸใฎใงใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ˜ใถใ‚“ใฎใ‚‚ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‚‚ใฎใฎใชใ‹ใงใ„ใกใฐใ‚“ใ™ใใ ใฃใŸใ€่ตคใ„ใใคใ‚’ใฌใ„ใงใ€ใตใŸใคใจใ‚‚ใ€ๅทใฎใชใ‹ใซใชใ’ใ“ใฟใพใ—ใŸใ€‚ใจใ“ใ‚ใŒใ€ใใคใฏๅฒธใฎ่ฟ‘ใใซใŠใกใŸใฎใงใ€ใ•ใ–ๆณขใŒใ™ใใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎ็ซ‹ใฃใฆใ„ใ‚‹ใจใ“ใ‚ใธใ€ใใคใ‚’ใฏใ“ใ‚“ใงใใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใพใ‚‹ใงๅทใฏใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‹ใ‚‰ใ€ใ„ใกใฐใ‚“ใ ใ„ใ˜ใชใ‚‚ใฎใ‚’ใ‚‚ใ‚‰ใ†ใ“ใจใ‚’ใฎใžใ‚“ใงใ„ใชใ„ใ‚ˆใ†ใซ่ฆ‹ใˆใพใ—ใŸใ€‚ใชใœใชใ‚‰ใ€ๅทใฏใ‚ซใ‚คใ‚’ใ‹ใใ—ใฆใฏใ„ใชใ‹ใฃใŸใ‹ใ‚‰ใงใ™ใ€‚

men hun troede nu, at hun ikke kastede Skoene langt nok ud, og saa krรธb hun op i en Baad, der laae i Sivene, hun gik heelt ud i den yderste Ende og kastede Skoene; men Baaden var ikke bundet fast, og ved den Bevรฆgelse, hun gjorde, gled den fra Land;

ใ‘ใ‚Œใฉใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใใคใ‚’ใ‚‚ใฃใจใจใŠใใฎใปใ†ใธใชใ’ใชใ„ใ‹ใ‚‰ใ„ใ‘ใชใ‹ใฃใŸใฎใ ใจใŠใ‚‚ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ“ใงใ€ใ‚ใ—ใฎใ—ใ’ใฟใซใ†ใ‹ใ‚“ใงใ„ใŸๅฐ่ˆŸใซใฎใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆ่ˆŸใฎใ„ใกใฐใ‚“ใฏใ—ใธใ„ใฃใฆใ€ใใ“ใ‹ใ‚‰ใใคใ‚’ใชใ’ใ“ใฟใพใ—ใŸใ€‚ใงใ‚‚ใ€ๅฐ่ˆŸใฏใ—ใฃใ‹ใ‚Šใจๅฒธใซใ‚‚ใ‚„ใฃใฆใชใ‹ใฃใŸใฎใงใ€ใใคใ‚’ใชใ’ใ‚‹ใฎใงๅ‹•ใ‹ใ—ใŸใฒใ‚‡ใ†ใ—ใซใ€ๅฒธใ‹ใ‚‰ใ™ในใ‚Šๅ‡บใ—ใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚

hun mรฆrkede det og skyndte sig for at komme bort, men fรธr hun naaede tilbage, var Baaden over en Alen ude, og nu gled den hurtigere afsted.

ใใ‚Œใซๆฐ—ใŒใคใ„ใฆใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใ„ใใ„ใงใฒใฃใ‹ใˆใใ†ใจใ—ใพใ—ใŸใŒใ€ๅฐ่ˆŸใฎใ“ใกใ‚‰ใฎใฏใ—ใพใงใ“ใชใ„ใ†ใกใซใ€่ˆŸใฏไบŒไธ‰ๅฐบใซใ•ใ‚“ใ˜ใ‚ƒใใ‚‚ๅฒธใ‹ใ‚‰ใฏใชใ‚Œใฆใ€ใใฎใพใพใงใ€ใฉใ‚“ใฉใ‚“ใฏใ‚„ใๆตใ‚Œใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚

Da blev den lille Gerda ganske forskrรฆkket og gav sig til at grรฆde, men Ingen hรธrte hende uden Graaspurvene, og de kunde ikke bรฆre hende i Land, men de flรธi langs med Bredden og sang, ligesom for at trรธste hende: ยปher ere vi! her ere vi!ยซ

ใใ“ใงใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใŸใ„ใใ†ใณใฃใใ‚Šใ—ใฆใ€ใชใใ ใ—ใพใ—ใŸใŒใ€ใ™ใšใ‚ใฎใปใ‹ใฏใ€ใŸใ‚Œใ‚‚ใใฎๅฃฐใ‚’ใใใ‚‚ใฎใฏใ‚ใ‚Šใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ใ™ใšใ‚ใซใฏใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใคใ‚Œใ‹ใˆใ‚‹ๅŠ›ใฏใ‚ใ‚Šใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ใงใ‚‚ใ€ใ™ใšใ‚ใŸใกใฏใ€ๅฒธใซใใฃใฆใจใณใชใŒใ‚‰ใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใชใใ•ใ‚ใ‚‹ใ‚ˆใ†ใซใ€ใ€Œใ ใ„ใ˜ใ‚‡ใ†ใถใ€ใผใใŸใกใŒใ„ใพใ™ใ€‚ใ€ใจใ€ใชใใพใ—ใŸใ€‚

Baaden drev med Strรธmmen; den lille Gerda sad ganske stille i de bare Strรธmper; hendes smaa rรธde Skoe flรธd bag efter, men de kunde ikke naae Baaden, den tog stรฆrkere Fart.

ๅฐ่ˆŸใฏใ€ใšใ‚“ใšใ‚“ๆตใ‚Œใซใฏใ“ใฐใ‚Œใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€่ถณใซใใคใ—ใŸใ‚’ใฏใ„ใŸใ ใ‘ใงใ€ใ˜ใฃใจ่ˆŸใฎใชใ‹ใซใ™ใ‚ใฃใŸใพใพใงใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใกใ„ใ•ใช่ตคใ„ใใคใฏใ€ใ†ใ—ใ‚ใฎใปใ†ใงใ€ใตใ‚ใตใ‚ใ†ใ„ใฆใ„ใพใ—ใŸใŒใ€ๅฐ่ˆŸใซใŠใ„ใคใใ“ใจใฏใงใใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ๅฐ่ˆŸใฎใปใ†ใŒใ€ใใคใ‚ˆใ‚Šใ‚‚ใ€ใ‚‚ใฃใจใฏใ‚„ใใชใŒใ‚Œใฆใ„ใฃใŸใ‹ใ‚‰ใงใ™ใ€‚

Smukt var der paa begge Bredder, deilige Blomster, gamle Trรฆer og Skrรฆnter med Faar og Kรธer, men ikke et Menneske at see.

ๅฒธใฏใ€ใ†ใคใใ—ใ„ใ‘ใ—ใใงใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใ„ใช่ŠฑใŒใ•ใ„ใฆใ„ใŸใ‚Šใ€ๅคใ„ๆœจใŒ็ซ‹ใฃใฆใ„ใŸใ‚Šใ€ใจใ“ใ‚ใฉใ“ใ‚ใ€ใชใ ใ‚‰ใ‹ใชๅœŸๆ‰‹ใฉใฆใซใฏใ€ใฒใคใ˜ใ‚„ใ‚ใ†ใ—ใŒใ€ใ‚ใใ‚“ใงใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใงใ‚‚ใ€ใซใ‚“ใ’ใ‚“ใฎๅงฟใฏ่ฆ‹ใˆใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

ยปMaaskee bรฆrer Floden mig hen til lille Kay,ยซ tรฆnkte Gerda og saa blev hun i bedre Humeur, reiste sig op og saae i mange Timer paa de smukke grรธnne Bredder;

ใ€Œใ“ใจใซใ‚ˆใ‚‹ใจใ€ใ“ใฎๅทใฏใ€ใ‚ใŸใ—ใ‚’ใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฎใจใ“ใ‚ใธใ€ใคใ‚Œใฆใ„ใฃใฆใใ‚Œใ‚‹ใฎใ‹ใ‚‚ใ—ใ‚Œใชใ„ใ‚ใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ‹ใ‚“ใŒใˆใพใ—ใŸใ€‚
ใ€€ใใ‚Œใงใ€ใ ใ‚“ใ ใ‚“ใ’ใ‚“ใใŒใงใฆใใŸใฎใงใ€็ซ‹ใกใ‚ใŒใฃใฆใ€ใชใŒใ„ใ‚ใ„ใ ใ€ไธกๆ–นใฎ้’ใ‚ใŠใจใ†ใคใใ—ใ„ๅฒธใ‚’ใชใŒใ‚ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

saa kom hun til en stor Kirsebรฆr-Have, hvor der var et lille Huus med underlige rรธde og blaae Vinduer, forresten Straatag og udenfor to Trรฆ-Soldater, som skuldrede for dem, der seilede forbi.

ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ๅคงใใชใ•ใใ‚‰ใ‚“ใผใฐใŸใ‘ใฎใจใ“ใ‚ใซใใพใ—ใŸใ€‚ใใฎใฏใŸใ‘ใฎไธญใซใฏใ€ใตใ†ใŒใ‚ใ‚Šใชใ€้’ใ‚„่ตคใฎ็ช“ใฎใคใ„ใŸใ€ไธ€ใ‘ใ‚“ใฎใกใ„ใ•ใชๅฎถใŒใŸใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใฎๅฎถใฏใ‹ใ‚„ใถใใงใ€ใŠใ‚‚ใฆใซใฏใ€่ˆŸใง้€šใ‚Šใ™ใŽใ‚‹ไบบใŸใกใฎใปใ†ใซใ‚€ใ„ใฆใ€ๆœจ่ฃฝใ‚‚ใใ›ใ„ใฎใตใŸใ‚Šใฎใธใ„ใŸใ„ใŒใ€้Šƒๅ‰ฃใ˜ใ‚…ใ†ใ‘ใ‚“่‚ฉใซ็ซ‹ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Gerda raabte paa dem, hun troede, at de vare levende, men de svarede naturligviis ikke; hun kom dem ganske nรฆr, Floden drev Baaden lige ind imod Land.

ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใใ‚Œใ‚’ใปใ‚“ใจใ†ใฎใธใ„ใŸใ„ใ‹ใจใŠใ‚‚ใฃใฆใ€ใ“ใˆใ‚’ใ‹ใ‘ใพใ—ใŸใ€‚ใ—ใ‹ใ—ใ€ใ„ใ†ใพใงใ‚‚ใชใใใฎใธใ„ใŸใ„ใฏใ€ใชใ‚“ใฎใ“ใŸใˆใ‚‚ใ—ใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ™ใใใฎใใฐใพใงใใพใ—ใŸใ€‚ๆณขใŒๅฐ่ˆŸใ‚’ๅฒธใฎใปใ†ใซใฏใ“ใ‚“ใ ใ‹ใ‚‰ใงใ™ใ€‚

Gerda raabte endnu hรธiere, og saa om ud af Huset en gammel, gammel Kone, der stรธttede sig paa en Krog-Kjรฆp; hun havde en stor Solhat paa, og den var bemalet med de deiligste Blomster.

ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ‚‚ใฃใจๅคงใใชใ“ใˆใงใ€ใ‚ˆใณใ‹ใ‘ใฆใฟใพใ—ใŸใ€‚ใ™ใ‚‹ใจใ€ใใฎๅฎถใฎใชใ‹ใ‹ใ‚‰ใ€ๆ’žๆœจๆ–ใ—ใ‚…ใ‚‚ใใฅใˆใซใ™ใŒใฃใŸใ€ใŸใ„ใใ†ๅนดใจใฃใŸใŠใฐใ‚ใ•ใ‚“ใŒๅ‡บใฆใใพใ—ใŸใ€‚ใŠใฐใ‚ใ•ใ‚“ใฏใ€็›ฎใฎใ•ใ‚ใ‚‹ใ‚ˆใ†ใซใใ‚Œใ„ใช่Šฑใ‚’ใ‹ใ„ใŸใ€ๅคงใใชๅคใผใ†ใ—ใ‚’ใ‹ใถใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปDu lille stakkels Barn!ยซ sagde den gamle Kone; ยปhvorledes er Du dog kommet ud paa den store, stรฆrke Strรธm, drevet langt ud i den vide Verden!ยซ og saa gik den gamle Kone heelt ud i Vandet, slog sin Krog-Kjรฆp fast i Baaden, trak den i Land og lรธftede den lille Gerda ud.

ใ€Œใ‚„ใ‚Œใ‚„ใ‚Œใ€ใ‹ใ‚ใ„ใใ†ใซใ€‚ใฉใ†ใ—ใฆใŠใพใˆใ•ใ‚“ใฏใ€ใใ‚“ใชใซๅคงใใชๆณขใฎใŸใคไธŠใ‚’ใ€ใ“ใ‚“ใชใจใŠใ„ใจใ“ใ‚ใพใงๆตใ‚ŒใฆใใŸใฎใ ใญใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใฐใ‚ใ•ใ‚“ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใ€€ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใŠใฐใ‚ใ•ใ‚“ใฏใ€ใ–ใถใ‚Šใ–ใถใ‚Šๆฐดใฎไธญใซใฏใ„ใฃใฆใ€ๆ’žๆœจๆ–ใงๅฐ่ˆŸใ‚’ใŠใ•ใˆใฆใ€ใใ‚Œใ‚’้™ธใŠใ‹ใฎใปใ†ใธใฒใฃใฑใฃใฆใใฆใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใ ใใŠใ‚ใ—ใพใ—ใŸใ€‚

Og Gerda var glad ved at komme paa det Tรธrre, men dog lidt bange for den fremmede, gamle Kone.

ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใพใŸ้™ธใซใ‚ใŒใ‚‹ใ“ใจใฎใงใใŸใฎใ‚’ใ†ใ‚Œใ—ใ„ใจใŠใ‚‚ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใงใ‚‚ใ€ใ“ใฎใฟใชใ‚Œใชใ„ใŠใฐใ‚ใ•ใ‚“ใฏใ€ใ™ใ“ใ—ใ€ใ“ใ‚ใ„ใ‚ˆใ†ใงใ—ใŸใ€‚

ยปKom dog og fortรฆl mig, hvem Du er, og hvorledes Du kommer her!ยซ sagde hun.

ใ€Œใ•ใ‚ใ€ใŠใพใˆใ•ใ‚“ใ€ๅใพใˆใ‚’ใชใ‚“ใจใ„ใ†ใฎใ ใ‹ใ€ใพใŸใฉใ†ใ—ใฆใ€ใ“ใ“ใธใ‚„ใฃใฆใใŸใฎใ ใ‹ใ€่ฉฑใ—ใฆใ”ใ‚‰ใ‚“ใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใฐใ‚ใ•ใ‚“ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚