ÐПÑвежÑкП-ÑпПМÑÐºÐ°Ñ ÐºÐœÐžÐ³Ð°-бОлОМгва
«à , jeg fikk ikke mine stÞvler! Jeg fikk ikke mine polvanter!» ropte den lille Gerda, det merket hun i den sviende kulden, men reinsdyret turde ikke stanse, det lÞp til det kom til den store busken med de rÞde bÊrne. Der satte det Gerda av, kysset henne på munnen, og det lÞp store blanke tårer ned over dyrets kinn, og så lÞp det alt hva det kunne tilbake igjen.
ãããããããã¯ãé·ãã€ããããŠããããæã¶ããããããŠããŠããŸã£ããããšãã²ã«ãã¯ããã³ãŸããããšããã«ãã²ã«ãã¯èº«ããããããªããããããããŸãããã§ãããšãªããã¯ãã£ããŠãšãŸãããšã¯ããŸããã§ãããããã¯èµ€ãå®ã¿ã®ãªã£ãæšãã¶ã®ãšãããžãããŸã§ããã£ããã°ããã«ãã¯ããã€ã¥ããŸããããããŠãããã§ã²ã«ããããããŠããã¡ã®ãšããã«ãã£ã·ãããŸããã 倧ã€ã¶ã®æ¶ãããšãªããã®é ¬ã»ããæµããŸãããããããããšãªããã¯ãŸãããã£ããã°ããã«ãã¯ãã£ãŠãã£ãŠããŸããŸããã
Der stod den stakkars Gerda uten sko, uten hansker, midt i den fryktelige iskalde Finnmarken.
ãããããã«ãã²ã«ãã¯ããã€ãã¯ãããæã¶ãããã¯ããã«ãæ°·ã«ãšããããããã³ãããã£ã³ãã«ã±ã³ã®ãŸã£ãã ãªãã«ãã²ãšããšãã®ããããŠç«ã£ãŠããŸããã
Hun lÞp fremover så sterkt hun kunne. Da kom det en hel hÊr snefnugg. Men de falt ikke ned fra himmelen, den var ganske klar og skinnende av nordlys.
ã²ã«ãã¯ããã£ãããããããããã ããŸããããããšãéªã®å€§è»ããããããããããããŠããŸãããããã©ããã®éªã¯ã空ãããµã£ãŠããã®ã§ã¯ãããŸããã空ã¯æ¥µå ãªãŒãã©ã«ãŠããããŠããããããããããŠããŸããã
Snefnuggene lÞp like hen over jorden, og jo nÊrmere de kom dess stÞrre ble de.
éªã¯å°é¢ã®äžããŸã£ããã«èµ°ã£ãŠããŠãã¡ããã«ããã°ããã»ã©ã圢ã倧ãããªããŸããã
Gerda husket nok hvor store og kunstferdige de hadde sett ut den gangen hun så snefnuggene gjennom forstÞrrelsesglasset, men her var de riktignok aldeles store og fryktelige, de var levende, de var Snedronningens forposter.
ã²ã«ãã¯ããã€ãè«ãããã§ã®ããããšããéªã®ã²ãšã²ããã©ããªã«ã倧ããã¿ããããšãããŸã ããŒããŠããŸãããããã©ããããã®éªã¯ã»ããšãã«ããã£ãšå€§ããããã£ãšãããããã¿ããŸããããã®éªã¯çããŠããŸãããããã¯éªã®å¥³çã®ååšãããããã§ããã
De hadde de underligste skikkelser. Noen så ut som fÊle store pinnsvin, andre som hele bunter av slanger som stakk hodene frem, og andre som små tykke bjÞrner som hårene struttet på, alle skinnende hvite, alle var de levende snefnugg.
ãããŠãããã¶ããžããŠããªåœ¢ãããŠããŸããã倧ãããŠã¿ã«ãããããŸãããã®ãããªãã®ãããã°ãããŸãã³ãããããŠããšããããŸããŠãããžã³ã®ãããªãã£ããã®ããããæ¯ã®ãããã«ã¯ããããµãšã£ãå°ããŸã«ã«ããã®ããããŸãããããã¯ã¿ããªãŸã¶ããããã«ãããããçœãã²ãããŸãããããããçããéªã®å€§è»ã§ããã
Da ba den lille Gerda sin Fader Vår, og kulden var så sterk at hun kunne se sin egen ånde. Som en hel rÞk stod den ut av munnen hennes.
ããã§ã²ã«ãã¯ããã€ãã®äž»ãã ã®ç¥ã®ããããã®ç¶ãããšãªããŸããããããã¯ãšãŠãã²ã©ããŠãã²ã«ãã¯ãã¶ãã®ã€ããããèŠãããšãã§ããŸãããããã¯ãå£ãããããã®ããã«ãã¡ã®ãŒããŸããã
à nden ble tettere og tettere, og den formet seg til små klare engler som vokste mer og mer når de rÞrte ved jorden. Og alle hadde de hjelm på hodet, og spyd og skjold i hendene.
ãã®ããã¯ã ãã ããããªã£ãŠããããŠã¡ãããããããããªå€©äœ¿ã«ãªããŸããããããå°ã³ãã«ã€ããšãã£ããã«ãã©ãã©ã倧ãããªããŸããã倩䜿ãã¡ã¯ã¿ãªããããã«ã¯ãã¶ãšãããã ããæã«ã¯æ¥¯ããŠãšããããã£ãŠããŸããã
De ble flere og flere, og da Gerda hadde endt sin Fader VÃ¥r var det en hel legion om henne.
倩䜿ã®æ°ã¯ã ãã ããµããã°ããã§ããããããŠãã²ã«ããäž»ã®ããã®ããããã£ããšãã«ã¯ããã£ã±ãªå€©äœ¿è»ã®äžããããã²ã«ãã®ãããããšããŸããŠããŸããã
De stakk med sine spyd i de gruelige snefnuggene så de gikk i hundrede stykker, og den lille Gerda gikk ganske sikker og freidig frem.
倩䜿ãã¡ã¯ããããµãã£ãŠããããããéªã®ãžãããããã¡ããããšãã¿ããªã¡ãã¢ãã«ãªã£ãŠããŸããŸãããããã§ã²ã«ãã¯ãããããã ããŠããããããé²ãã§è¡ãããšãã§ããŸããã
Englene klappet henne på fÞttene og på hendene, og så fÞlte hun mindre hvor kaldt det var, og gikk raskt frem mot Snedronningens slott.
倩䜿ãã¡ã¯ãã²ã«ãã®æãšè¶³ãšãããããŸããããããšã²ã«ãã¯ãåã»ã©ããããæããªããªã£ãŠãéªã®å¥³çã®ãåãããããŠããããŸããã
Men nå skal vi fÞrst se hvordan Kay har det. Han tenkte riktignok ikke på lille Gerda, og enda mindre på at hun stod utenfor slottet.
ãšããã§ãã«ã€ã¯ããã®ã®ã¡ãã©ãããŠããã§ãããããããããŸãã話ãããããŸããããã«ã€ã¯ããŸãã§ã²ã«ãã®ããšãªã©ãããã£ãŠã¯ããŸããã§ãããã ãããã²ã«ãããéªã®å¥³çã®ããŠããŸã§ããŠãããªããŠãã©ãããŠãããã«ãããããªãããšã§ããã
Syvende historie. Hva som skjedde i Snedronningens slott, og hva som skjedde siden.
第äžã®ã話ãéªã®å¥³çã®ãåã§ã®ã§ãããšãšããã®ã®ã¡ã®ã話
Slottets vegger var av den fykende sne, og vinduer og dÞrer av de skjÊrende vinder.
éªã®å¥³çã®ãåã¯ãã¯ããããµãããŸãéªãããã®ãŸãŸãã¹ã«ãªããçªãæžå£ã¯ã身ããããããªé¢šã§ãã§ããŠããŸããã
Det var over hundre saler, og alt var lik fykende sne. Den stÞrste strakte seg mange mil. Alle var de belyst av de sterke nordlys, og de var så store, så tomme, så isende kalde og så skinnende.
ããã«ã¯ãçŸããããã®åºéãããã ãã«ãªããã§ããŸãããããã¯ã¿ããªéªã®ãµãããŸã£ããã®ã§ããããã¡ã°ã倧ããªåºéã¯ãªããã€ã«ã«ãããã£ãŠããŸãããã€ãã極å ãªãŒãã©ããã®åºéãããŠãããŠããŠãããã¯ãã ãããã°ã倧ãããããããšããŠããŠãããã«ãæ°·ã®ããã«ã€ããããããããããŠèŠããŸããã
Aldri kom det lystighet hit, ikke en gang så mye som et lite bjÞrneball, hvor stormen kunne blåse opp og isbjÞrnene gå på bakbenene og ha fine manerer. Aldri en liten lekefest med «munndask» og «slå på lappen». Aldri et bitte lite kaffeselskap med de hvite revefrÞknene. Tomt, stort og kaldt var det i Snedronningens saler.
ãã®ãã¿ãšãããã®ã®ããŸãã§ãªããšããã§ãããããããé³æ¥œãããªã§ãŠãã»ã£ãããããŸãããšè¶³ã§ç«ã¡ããã£ãŠãæ°ã©ã£ãŠãã©ããã³ã¹ã®äŒãã¿ãããŸããããããçœãã€ãã®è²Žå©Šäººããµããã®ããã ã«ããããããªãè¶ã¡ãã®äŒãããã²ããããããšããããŸãããéªã®å¥³çã®åºéã¯ããã ããããããšããŠãã ã ã£ãŽããããããŠãããã°ããã§ããã
Nordlysene blusset så punktlig at man kunne telle seg til når de var på det hÞyeste og når de var på det laveste.
極å ã®ãããã®ã¯ããŸããšã«ãããæ£ããã®ã§ããã€ããã¡ã°ãé«ããããã€ããã¡ã°ãã²ããããã¯ã£ããèŠãããšãã§ããŸããã
Midt inne der, i den tomme uendelige snesalen, var det en frossen sjÞ. Den var revnet i tusende stykker, men hvert stykke var så veldig likt det andre at det var et helt kunststykke. Og midt på den satt Snedronningen når hun var hjemme, og så sa hun at hun satt i forstandens speil, og at det var det stÞrste og beste i denne verden.
ãã®ã¯ãŠããªã倧ããªããããšããéªã®åºéã®ãŸãäžã«ããªãåäžãšããæ°ã®ãããã«ãããŠããã£ããã¿ããã¿ããããŸãããããããããã¯ãã²ãšã€ã²ãšã€ããªã圢ãããŠãããããã€ãŸã£ãŠïŒããã€ãŸã£ãŠãã¯åºæ¬ã§ã¯ããã£ãŸã£ãŠãããã£ã±ãªçŸè¡åã«ãªã£ãŠããŸããããã®ã¿ããã¿ã®ãŸãäžã«ããåã«ãããšããéªã®å¥³çã¯ããã£ãŠããŸããããããŠãã¶ãã¯çæ§ãããã®é¡ã®ãªãã«ããã£ãŠããã®ã ïŒãããã®ã ãã¯åºæ¬ã§ã¯ãããã®ã ãïŒããã®é¡ã»ã©ã®ãã®ã¯ãäžçäžããããŠããªãããšãã£ãŠããŸããã
Lille Kay var ganske blå av kulde, ja nesten sort, men han merket det dog ikke, for hun hadde jo kysset kuldegyset av ham, og hans hjerte var så godt som en isklump.
ã«ã€ã¯ããã«ããŠããããã®ããããŸã£éã«ããšããããã¯ãããé»ããªã£ãŠããŸãããããã§ããŠãã«ã€ã¯ããããæããŸããã§ããããšããããã¯ãéªã®å¥³çããã£ã·ãããŠãã«ã€ã®ããã ããããããããããšã£ãŠããŸã£ãããã§ãããããŠã«ã€ã®ããããã¯ãæ°·ã®ããã«ãªã£ãŠããŸããã
Han gikk og slepte på noen skarpe flate isstykker som han la på alle mulige måter, for han ville få noe ut av det. Det var som når vi andre har små treplater og legger disse til figurer, det kalles «det kinesiske spill».
ã«ã€ã¯ãããããªãããæãã®ãããæ°·ã®æ¿ãããã£ã¡ãã£ã¡ããã¯ããã§ããŠãããããã«ããããã¿ããããŠããªã«ãã€ããããšããŠããŸããããŸãã§ããããã¡ããããããã挢åããã¿åãããããã§ããã
Kay gikk også og lagde figurer, de aller mest kunstneriske, det var forstandens isspill. For hans Þyne var figurere ganske utmerket, og av den aller hÞyeste viktighet. Det var glasskornet som satt i Þyet hans som gjorde det! Han lagde hele figurer som var et skrevet ord, men aldri kunne han få til å legge ut det ordet som han egentlig ville, ordet «evigheten», og Snedronningen hadde sagt:
ã«ã€ãããã®äžãªãæã®ããã ãã¿ããšãªåœ¢ãã€ãããããŸãããããã¯æ°·ã®ã¡ãããã³ã§ãããã«ã€ã®ç®ã«ã¯ããããã®ãã®ã®åœ¢ã¯ãã®ãããªããã£ã±ãªããã®äžã®äžã§äžã°ãïŒãã°ããã¯åºæ¬ã§ã¯ãã±ããïŒãããã€ãªãã®ã®ããã«ã¿ããŸãããããã¯ã«ã€ã®ç®ã«ããã£ãé¡ã®ãããã®ããã§ãããã«ã€ã¯ã圢ã§ã²ãšã€ã®ããšã°ãããããããããšããã£ãŠãã®ãããã®æ°·ã®æ¿ããªãã¹ãŠã¿ãŸããããèªåããããããããšãããããšã°ãããªãã¡ããæ°žé ããããããšããããšã°ããã©ãããŠãã€ããã ãããšã¯ã§ããŸããã§ãããã§ãã女çã¯ãã£ãŠããŸããã
«Får du til å lage den figuren til meg, så skal du vÊre din egen herre, og jeg forÊrer deg hele verden og et par nye skÞyter.»
ãããããŸãã«ããã®åœ¢ãã€ããããšããããã°ãããã ãèªç±ã«ãªããããããããããããã¯äžçãããããšãããããããããã€ãããã£ãããããããã
Men han kunne ikke.
ããã©ããã«ã€ã«ã¯ããããã§ããŸããã§ããã
«NÃ¥ suser jeg bort til de varme land!» sa Snedronningen. «Jeg vil hen og kikke ned i de sorte grytene!» â Det var de ildsprutende bergene, Ãtna og Vesuv som man kaller dem. â «Jeg skal hvite dem litt! Det hÞrer med. Det gjÞr godt oppÃ¥ sitroner og vindruer!»
ãããããããããã¯ããããããåœãããã£ãšã²ãšãŸããããŠããããããšãéªã®å¥³çã¯ãããŸããããã€ãã§ã«ããã®é»ãªã¹ãã®ãããŠããããé»ãªã¹ãšããã®ã¯ããšãããšããŽã§ã¹ãŽã£ãªãšããããããªåã®ãç«ãã¯ãå±±ã®ããšã§ãããããããã¯ãããã°ããããããçœãããŠããããã¶ã©ããã¬ã¢ã³ãããããããããã«ããããã ãããã
Og så flÞy Snedronningen, og Kay satt ganske alene i den mange mil store tomme issalen og så på isstykkene, og tenkte og tenkte så det knakte i ham, og ganske stiv og stille satt han, man skulle tro han var frosset i hjel.
ãããã£ãŠãéªã®å¥³çã¯ããšãã§ãã£ãŠããŸããŸããããããŠã«ã€ã¯ããã£ãã²ãšããŒã£ã¡ã§ããªããã€ã«ãšããã²ããã®ãããæ°·ã®å€§åºéã®ãªãã§ãæ°·ã®æ¿ãèŠã€ããŠããã£ãšèãããã§ããŸãããããããã¡ãã¡ã«ãªã£ãŠãããªãã®ãªãã®æ°·ããã¿ããã¿ããããããšãããã»ã©ããã£ãšããããã«ããŸããããããã¿ãããããããã«ã€ã¯ãããã€ãããªããæ»ãã§ããŸã£ãã®ã ãšããã£ããããããŸããã
Da var det at den lille Gerda trÃ¥dte inn i slottet, gjennom den store porten som var skjÊrende vinder. Men hun leste en aftenbÞnn, og da la vindene seg som om de skulle sove, og hun trÃ¥dte inn i de store, tomme kalde salene â da sÃ¥ hun Kay, hun kjente ham, hun flÞy om halsen pÃ¥ ham, holdt ham sÃ¥ fast, og ropte:
ã¡ããã©ãã®ãšããã²ã«ãã¯å€§ããªéãéã£ãŠããã®å€§åºéã«ã¯ãã£ãŠããŸãããããã«ã¯ã身ããããããªé¢šãããµããããã§ããŸããããã²ã«ãããããã¹ã®ããã®ããããããšãããã£ãããã«ããããã«ãªã£ãŠããŸããŸããããããŠãã²ã«ãã¯ãããã€ããããã€ããããããããããšããã²ããŸãã¬ããŠãââãšããšããã«ã€ãã¿ã€ããŸãããã²ã«ãã¯ãã«ã€ãããŒããŠããŸãããã§ããããªãã«ã€ã®ãã³ããã«ãšã³ã€ããŠããã£ããã ããããªããã
«Kay! SÞte lille Kay! Så har jeg da funnet deg!»
ãã«ã€ããããªã«ã€ããããããããšããšããã¿ã€ããããããšãããã³ãŸããã
Men han satt ganske stille, stiv og kald. â
ããã©ããã«ã€ã¯èº«ããããããã«ããã£ãšããã¡ã»ãã°ã£ããªããã€ããããªã£ãŠããŸããã
Da gråt den lille Gerda hete tårer, de falt på hans bryst, de trengte inn i hans hjerte, de opptinte isklumpen og fortÊrte den lille speilklumpen der inne. Han så på henne og hun sang salmen:
ããã§ãã²ã«ãã¯ããã€ãæ¶ãæµããŠæ³£ããŸãããããã¯ã«ã€ã®ããã®äžã«ãã¡ãŠãããããã®ãªãã«ãŸã§ããã¿ããã§è¡ããŸãããããã«ããŸã£ãæ°·ããšãããŠãããããã®äžã®ãé¡ã®ãããããªããªããŠããŸããŸãããã«ã€ã¯ãã²ã«ããã¿ãŸãããã²ã«ãã¯ããããŸããã
«Rosene vokser i dale,
Der får vi Barn-Jesus i tale!»
ãã°ãã®ã¯ãªããããŠã¯ã¡ãã¬
ãããªããšã¹ããããŠããããã
Da brast Kay i gråt. Han gråt så speilkornet trillet ut av Þynene, han kjente henne og jublet:
ãããšãã«ã€ã¯ãã£ãšæ³£ãã ããŸãããã«ã€ããããŸãã²ã©ãæ³£ãããã®ã§ããããã¬ã©ã¹ã®ãšãããç®ãããœãããšã¬ããŠã§ãŠããŸããŸããããããšã«ã€ã¯ãã²ã«ããããããŸããããããŠã倧ãããã³ã§ãããããããŸããã
«Gerda! SÞte lille Gerda! â Hvor har du dog vÊrt sÃ¥ lenge? Og hvor har jeg vÊrt?»
ããããã²ã«ãã¡ããããããªã²ã«ãã¡ãããââããŸãŸã§ã©ããžãã£ãŠãã®ããããŠãŸãããŒãã¯ã©ãã«ãããã ãããã
Og han så rundt om seg. «Hvor kaldt det er her! Hvor tomt og stort det er her!» Og han holdt seg fast til Gerda, og hun lo og gråt av glede.
ãããã£ãŠãã«ã€ã¯ãããããã¿ãŸãããŸããããããã¯ãããã¶ãããããã ãªãããªããŠå€§ãããŠãããããšããŠãããã ãããªããã
Det var så velsignet at selv isstykkene danset av glede rundt om, og da de var trette og la seg, lå de akkurat i de bokstavene som Snedronningen hadde sagt han skulle finne ut. Så var han sin egen herre, og hun ville gi ham hele verden og et par nye skÞyter.
ãããã£ãŠãã«ã€ã¯ãã²ã«ãã«ãã²ããšãšãã€ããŸãããã²ã«ãã¯ãããããŸããã«ãæ³£ããããããã£ããããŸããããããããŸããã®ããããªã®ã§ãæ°·ã®æ¿ãããŸã§ããã¯ãããã§ãã©ãã ããŸããããããŠããã©ãã€ãããŠããããŠããŸããŸããããã®ãããã圢ããã²ãšãã§ã«ãããšã°ãã€ã¥ã£ãŠããŸãããããã¯ãããã«ã€ã«ããã®ããšã°ãã€ã¥ããããã«ã€ã¯èªç±ã«ãªãããããããŠããããããããã€ãšãã®ãããã®äžçãããããšãéªã®å¥³çããã£ãããã®ããšã°ã§ããã
Og Gerda kysset hans kinn, og de blomstret. Hun kysset hans Þyne, og de lyste som hennes, hun kysset hans hender og fÞtter, og han var sunn og rask.
ã²ã«ãã¯ãã«ã€ã®ã»ãã«ãã£ã·ãããŸãããã¿ãã¿ãããã¯ãœãã£ãšèµ€ããªããŸãããããããã«ã€ã®ç®ã«ããã£ã·ãããŸããããããšãããã¯ã²ã«ãã®ç®ã®ããã«ãããããã ããŸãããã«ã€ã®æã ã®è¶³ã ã®ã«ããã£ã·ãããŸãããããã§ããã£ããããŠãããã«ãªããŸããã
Snedronningen måtte gjerne komme hjem: Hans fribrev stod skrevet der med skinnende isstykker.
ãããããªãã°ãéªã®å¥³çãããã£ãŠããŠããããŸããŸãããã ã£ãŠã女çãããããã§ããã°ããããŠãããšãã£ãããšã°ãããŽããŽãã²ããæ°·ã®ãããã§ãã¯ã£ãããšããã«ããããŠããããã§ãã
Og de tok hverandre i hendene og vandret ut av det store slottet. De talte om bestemor og om rosene oppe på taket. Og der de gikk lå vindene ganske stille og solen brÞt frem.
ããŠãããã§ãµããã¯æããšããã£ãŠããã®å€§ããªãåããããšãžã§ãŸããããããŠããã¡ã®ãã°ãããã®è©±ã ã®ãå±æ ¹ã®äžã®ã°ãã®ããšãªã©ããèªããããŸããããµãããè¡ãããããã«ã¯ã颚ããµããããæ¥ããŸã®å ãããããã ããŸããã
Og da de nådde busken med de rÞde bÊrene, stod reinsdyret der og ventet. Det hadde en annen ung rein med, som var full av iver, og den gav de små sin varme melk og kysset dem på munnen.
ãããŠãèµ€ãå®ã¿ã®ãªã£ãããã®æšãã¶ã®ãããšããã«ãããšããããã«ããããšãªãããããŠããµããããŸã£ãŠããŸããããã®ãšãªããã¯ãããäžãŽãã®ããããšãªãããã€ããŠããŸããããããŠããã®ãããã»ãã¯ããµãããä¹³ã¶ããããµããã®ãã©ããã¡ã«ãããããããã¡ã¡ãåºããŠã®ãŸããŠãããŠããã®ãã¡ã®äžã«ãã£ã·ãããŸããã
Så bar de Kay og Gerda fÞrst til finnekonen, hvor de varmet seg opp i den hete stuen og fikk råd om hjemreisen. Så til lappekonen som hadde sydd dem nye klÊr og gjort i stand sin slede.
ããããäºã²ãã®ãšãªããã¯ãã«ã€ãšã²ã«ããã®ããŠããŸããã£ã³ã©ã³ãã®å¥³ã®ãšãããžè¡ããŸãããããã§ãµããã¯ããã®ãã€ããžãã§ããã ãã¶ãããã ããããããŠããã¡ãžãããéãããããŠããããŸãããããããããã©ã¯ãã©ããã©ã³ãã®å¥³ã®ãšãããžãããŸããããã®å¥³ã¯ããµããã«ãããããçç©ãã€ãã£ãŠããããããããããããŠããããããŸããã
Og reinsdyret og den unge reinen lÞp ved siden og fulgte med, helt til landets grense, hvor det fÞrste grÞnne tittet frem. Der tok de avskjed med reinsdyret og med lappekonen. «Farvel!» sa de alle sammen.
ãšãªãããšãããäžãŽãã®ãšãªãããšã¯ããããªãããµããã®ããã«ã€ããŠã¯ãã£ãŠãåœå¢ãã«ããããŸã§ããã£ãŠããŠãããŸãããããã§ã¯ãã¯ãããŠèã®ç·ãïŒãããã¯åºæ¬ã§ã¯ãããïŒããã ããŠããŸãããã«ã€ãšã²ã«ããšã¯ãããã§ãäºã²ãã®ãšãªãããšãã©ããã©ã³ãã®å¥³ãšã«ããããŸããã
ãããããªããããšãã¿ããªã¯ãããŸããã
Og de fÞrste små fuglene begynte å kvitre, skogen hadde grÞnne knopper, og ut fra den kom en ung pike ridende, på en prektig hest som Gerda kjente (den hadde vÊrt spent for gullkaréten), med en skinnende rÞd lue på hodet og pistoler foran seg.
ãããŠãã¯ãããŠãå°é³¥ãããããã ããŸããã森ã«ã¯ãç·ã®èã®èœãããã£ã±ãã«ãµããŠããŸããããã®æ£®ã®äžããããã€ããã銬ã«ã®ã£ããããããããããèµ€ããŽããŽããããŒããããã¶ããããã«ãã¹ãã«ãäºã¡ãããããŠããã¡ãã«ãã£ãŠããŸãããã²ã«ãã¯ãã®éŠ¬ããã£ãŠããŸãããïŒããã¯ãã²ã«ãã®éããã®éŠ¬è»ãã²ã£ã±ã£ã銬ã§ãã£ãããã§ããïŒ
Det var den lille rÞverpiken som var lei av å vÊre hjemme, og ville nå fÞrst nordpå, og siden til en annen kant dersom hun ikke ble fornÞyd.
ãããŠããã®ãããã¯ãããã®ããã¯ãã®ããããã§ããããã®å¥³ã®åã¯ãããããã¡ã«ããã®ãããã«ãªã£ãŠãåã®åœã®ã»ããžãã£ãŠã¿ãããšããã£ãŠããŸããããããŠãããåã®åœãæ°ã«ãããªãã£ãããã©ããã»ãã®åœãžãã£ãŠã¿ãããšããã£ãŠããŸããã
Hun kjente straks Gerda, og Gerda kjente henne, det var en glede.
ãã®ãããã¯ãããã«ã²ã«ãã«æ°ãã€ããŸãããã²ã«ãããŸãããã®ããããã¿ã€ããŸããããããŠããããã¡ã©ãããããšããå¿ãããããã³ãŸããã
«Du er en underlig fyr å traske etter!» sa hun til lille Kay. «Jeg kan ikke vite om du fortjener at man lÞper til verdens ende for din skyld!»
ãããŸããããã¶ãã€ããã®ã»ãã§ã¯ãããããããã¶ãããã ããããšããã®ãããã¯ãã«ã€ã«ãããŸããããããŸãããã®ããã«ãäžçã®ã¯ãŠãŸã§ããããã«ãã£ãŠããã ãã®ããã¡ãããã£ããããã£ãã®ããããã
Men Gerda klappet henne på kinnet og spurte om prinsen og prinsessen.
ããã©ããã²ã«ãã¯ããã®ãããã®ã»ããããããããããªãããçåãšç女ãšã¯ããã®ã®ã¡ã©ããªã£ãããšãããŸããã
«De har reist til fremmede land!» sa rÞverpiken.
ããã®äººãã¡ã¯ãå€åœãžãã£ãŠããŸã£ãã®ããããšãããã¯ãã®ãããããããããŸããã
«Men kråken?» spurte den lille Gerda.
ãããã§ããããã¯ã©ãããŠãããšãã²ã«ãã¯ããããŸããã
«Ja, krÃ¥ken er dÞd!» svarte hun. «Den tamme kjÊresten har blitt enke og gÃ¥r med en stump sort ullgarn om nebbet. Hun klager seg ynkelig, og vrÞvl er det hele! â Men fortell meg nÃ¥ hvordan det har gÃ¥tt deg, og hvordan du fikk fatt pÃ¥ ham!»
ãããããããã¯æ»ãã§ããŸã£ãããããšããããããããŸããããããã§ããããã¿ããããããããããã«ãªã£ãŠãé»ãæ¯ç³žã®åªç« ããããã足ã«ã€ããŠãããªããŠã°ããããã£ãŠããããã©ããããã ãã ããããããããã©ã¯ãããããã©ããªæ ãããããã©ãããŠã«ã€ã¡ãããã€ããŸãããã話ããŠããããã
Og Gerda og Kay fortalte begge to.
ããã§ãã«ã€ãšã²ã«ããšã¯ãããããã£ãŠãã®ãããã®è©±ãããŸããã
«Og snipp-snapp-snurre-basselurre!» sa rÞverpiken, tok dem begge to i hendene, og lovet at hvis hun en gang kom igjennom deres by, så skulle hun komme opp å besÞke dem.
ãããã§ããããããã¡ãããããããããã§ãããŸãããŸããã£ãŠãããã£ãããããšããããã¯ãããŸããã
Og så red hun ut i den vide verden, men Kay og Gerda gikk hånd i hånd, og mens de gikk var det en deilig vår med blomster og grÞnt. Kirkeklokkene ringte, og de kjente igjen de hÞye tårnene, den store byen, det var i den de bodde.
ãããŠããµããã®æããšã£ãŠããããµããã®ããã§ããçºãéãããšããã£ããããã£ãšããããããšãããããããŸãããããããããããã¯éŠ¬ããšã°ããŠãã²ããäžçãžã§ãŠè¡ããŸãããã§ããã«ã€ãšã²ã«ããšã¯ãæããšããã£ãŠãããããŠãããŸãããããã»ã©ãããããæ¥ãããŠããŠãè±ããããŠãéèãããããŸãããã寺ã®éãããããããŠãããªãã¿ã®é«ãå¡ãšããšã倧ããªçºãèŠããŠããŸãããããããããµãããããã§ããçºã§ããã
Og de gikk inn i den og hen til bestemorens dÞr, oppover trappen, inn i stuen, hvor alt stod på samme sted som fÞr, og uret sa «Tikk! Tikk!» og viseren dreide. Men idet de gikk gjennom dÞren merket de at de var blitt voksne mennesker.
ããã§ãµããã¯ããã°ãããŸã®å®¶ã®æžå£ãžãã£ãŠãããã ããããã£ãŠããžããžã¯ãããŸãããããã§ã¯ãªã«ãããããããšããã£ãŠããŸããã§ãããæ±ã©ããããã«ããã³ã«ããã³ããã£ãŠãéããŸãã£ãŠããŸãããããã©ããã®æžå£ãã¯ãããšãããã¶ããã¡ãããã€ãããããšãªã«ãªã£ãŠããããšã«æ°ãã€ããŸããã
Rosene fra takrennen blomstret inn av de åpne vinduene, og der stod de små barnestolene, og Kay og Gerda satte seg på hver sin og holdt hverandre i hendene. De hadde glemt som en tung drÞm den kalde tomme herligheten hos Snedronningen.
ãããŠã®å±æ ¹ããã®ãšãã®äžã§ã¯ãã°ãã®è±ããããŠãã²ãããçªããããã¡ã®ãªããã®ããããã§ããŸããããããŠããã«ã¯ããã©ãã®ããããããŠãããŸãããã«ã€ãšã²ã«ããšã¯ãããããã®ããã«ããããããŠãæãã«ãããããŸããããµããã¯ããããã®éªã®å¥³çã®ãåã®ããããããããšããããããããªããããããã ãŒããããšããããããã倢ã®ããã«ããã£ãŠããŸããã
Bestemor satt i Guds klare solskinn og leste hÞyt av bibelen: «Uten at dere blir som barn, kommer dere ikke i Guds rike!»
ãã°ãããŸã¯ãç¥ããŸã®ããããããªãæ¥ããŸã®å ããã³ãªãããããªããããããããããªãã®ããšããªããã°ã倩åœã«ããããšããããããšãé«ããã«èæžããããã®äžãã€ãããã§ããŸããã
Og Kay og Gerda så hverandre inn i Þynene, og de forsto på en gang den gamle salmen:
ã«ã€ãšã²ã«ããšã¯ãããããã«ãç®ãšç®ãèŠããããŸããããããŠã
«Rosene vokser i dale,
Der får vi Barn-Jesus i tale!»
ãã°ãã®ã¯ãªããããŠã¯ã¡ãã¬
ãããªããšã¹ããããŠããããã
Der satt de begge to, voksne og allikevel barn, barn i hjertet, og det var sommer, den varme, velsignede sommer.
ãšããããã³æã®ãã¿ããã«ããã«ã¯ã£ãããšããã£ãŠããŸãããããããŠãµããã¯ãããã ãã倧ãããªã£ãŠãããã¯ããã©ãã§ãå¿ã ãã¯ãã©ãã®ãŸãŸã§ãããã«ããããããŠããŸãããã¡ããã©å€ã§ãããããããããã¿ããã¿ããµããå€ã§ããã
РеклаЌа