Snedronningen. Et eventyr i syv historier / é›ĒぎåĨŗįŽ‹ — ĐŊĐ° ĐŊĐžŅ€Đ˛ĐĩĐļŅĐēĐžĐŧ и ŅĐŋĐžĐŊŅĐēĐžĐŧ ŅĐˇŅ‹ĐēĐ°Ņ…. ĐĄŅ‚Ņ€Đ°ĐŊиŅ†Đ° 2

НоŅ€Đ˛ĐĩĐļŅĐēĐž-ŅĐŋĐžĐŊŅĐēĐ°Ņ ĐēĐŊиĐŗĐ°-йиĐģиĐŊĐŗва

Hans Christian Andersen

Snedronningen. Et eventyr i syv historier

ハãƒŗã‚šãƒģクãƒĒ゚チãƒŖãƒŗãƒģã‚ĸãƒŗデãƒĢã‚ģãƒŗ

é›ĒぎåĨŗįŽ‹

Og Gerda fortalte henne alt, og den gamle ristet med hodet og sa: ÂĢHm! Hm!Âģ Og da Gerda hadde sagt henne alt og spurt om hun ikke hadde sett lille Kay, sa konen at han hadde ikke kommet forbi, men han kom nok, hun skulle bare ikke vÃĻre bedrøvet, men smake hennes kirsebÃĻr og se pÃĨ hennes blomster. De var vakrere enn noen billedbok, alle kunne de fortelle en hel historie.

ãã“ã§ã‚˛ãƒĢダは、ãĒãĢもかも、おばあさんãĢčŠąã—ãžã—ãŸã€‚ãŠã°ã‚ã•ã‚“ã¯ã†ãĒずきãĒがら、「ãĩん、ãĩã‚“ã€‚ã€ã¨ã€ã„ã„ãžã—ãŸã€‚ã‚˛ãƒĢダは、すãŖã‹ã‚ŠčŠąã—ãĻしぞãŖãĻから、おばあさんがã‚ĢイをãŋかけãĒかãŖたかおうか、たずねぞすと、おばあさんは、ã‚Ģイはぞだここを通らãĒã„ãŒã€ã„ãšã‚ŒããŽã†ãĄã€ã“ã“ã‚’é€šã‚‹ã‹ã‚‚ã—ã‚ŒãĒい。ぞあ、そう、くよくよおもわãĒã„ã§ã€čŠąã‚’ãĒがめたり、さくらんãŧをたずたりしãĻãŠã„ã§ã€‚čŠąã¯ãŠã‚“ãĒįĩĩæœŦぎよりも、ずãŖã¨ãã‚Œã„ã ã—ã€ããŽčŠąãŗらぎ一ぞい、一ぞいが、ãĒãŒã„ãŠčŠąã‚’ã—ãĻくれるだろうからといいぞした。

SÃĨ tok hun Gerda i hÃĨnden, de gikk inn i det lille huset og den gamle konen lukket døren igjen.

ãã‚Œã‹ã‚‰ãŠã°ã‚ã•ã‚“ã¯ã€ã‚˛ãƒĢダぎ手をとãŖãĻ、じãļã‚“ãŽãĄã„ã•ãĒåŽļへつれãĻいãŖãĻ、中から戸ãĢかぎをかけぞした。

Vinduene satt sÃĨ høyt oppe, og glassene var røde, blÃĨe og gule. Dagslyset skinte sÃĨ underlig inn dit med alle fargene, men pÃĨ bordet stod de deiligste kirsebÃĻr, og Gerda spiste sÃĨ mange hun ville, for det turde hun.

そぎåŽļぎįĒ“は、たいそうéĢ˜ããĻ、čĩ¤ã„ぎや、青いぎや、éģ„いろぎįĒ“ã‚Ŧナ゚だãŖたぎで、おæ—Ĩã•ãžãŽå…‰ã¯ãŠã‚‚ã—ã‚ã„č‰˛ãĢかわãŖãĻ、きれいãĢ、へやぎãĒかãĢさしこãŋぞした。つくえぎ上ãĢは、とãĻもおいしいさくらんãŧがおいãĻありぞした。そしãĻã‚˛ãƒĢダは、いくらたずãĻもいいという、おゆるしがでたもぎですから、おもうぞんãļんそれをたずぞした。

Og mens hun spiste, kjemmet den gamle konen hennes hÃĨr med en gullkam, og hÃĨret krøllet og skinte sÃĨ nydelig gult rundt om det lille, vennlige ansiktet, som var sÃĨ rundt og sÃĨ ut som en rose.

ã‚˛ãƒĢダがさくらんãŧをたずãĻいるあいだãĢã€ãŠã°ã‚ã•ã‚“ãŒã€é‡‘ãŽãã—ã§ã€ã‚˛ãƒĢダぎかãŋãŽæ¯›ã‚’ã™ããžã—ãŸã€‚ãã“ã§ã€ã‚˛ãƒĢダぎかãŋãŽæ¯›ã¯ã€ã°ã‚‰ãŽčŠąãŽã‚ˆã†ãĒ、ぞるãŖこくãĻã€ã‹ã‚ã„ã‚‰ã—ã„éĄ”ãŽãžã‚ã‚Šã§ã€é‡‘č‰˛ãĢãĄã‚ŠãĄã‚Šãžã„ãĻ、光ãŖãĻいぞした。

ÂĢSlik en søt liten pike har jeg virkelig lengtet etterÂģ, sa den gamle. ÂĢNÃĨ skal du se hvor godt vi to skal komme ut av det!Âģ

ã€Œã‚ãŸã—ã¯é•ˇã„ã‚ã„ã ã€ãŠãžãˆãŽã‚ˆã†ãĒ、かわいらしいåĨŗぎ子がãģしいとおもãŖãĻã„ãŸãŽã ã‚ˆã€‚ã•ã‚ã“ã‚Œã‹ã‚‰ã€ã‚ãŸã—ãŸãĄã¨ã„ãŖしょãĢ、ãĒかよくくらそうね。」と、おばあさんはいいぞした。

Og mens hun kjemmet den lille Gerdas hÃĨr, glemte Gerda mer og mer sin pleiebror Kay. For den gamle konen kunne trolldom, men et ondt troll var hun ikke, hun trollet bare litt for sin egen fornøyelse, og nÃĨ ville hun gjerne beholde den lille Gerda.

そしãĻãŠã°ã‚ã•ã‚“ãŒã€ã‚˛ãƒĢダぎかãŋぎ毛ãĢくしをいれãĻやãŖãĻã„ã‚‹ã†ãĄãĢã€ã‚˛ãƒĢダはだんだん、ãĒかよしぎã‚ĢイぎことãĒおはわすれãĻしぞいぞした。というぎは、こぎおばあさんは魔æŗ•ãžãģうがäŊŋえるからでした。けれおも、おばあさんは、わるい魔åĨŗぞじょではありぞせんでした。おばあさんはじãļんぎたぎしãŋãĢ、ãģんぎすこし魔æŗ•ã‚’äŊŋうだけで、こんおも、それをつかãŖãŸãŽã¯ã€ã‚˛ãƒĢダをじãļんぎ手もとãĢおきたいためでした。

Derfor gikk hun ut i haven, strakte sin krokkjepp ut mot alle rosentrÃĻrne, og uansett hvor vakkert de blomstret, sank de dog alle ned i den sorte jorden, og man kunne ikke se hvor de hadde stÃĨtt.

そこで、おばあさんは、åē­ã¸å‡ēãĻ、そこぎばらぎ木ãĢむかãŖãĻ、かたãŖãąã—ã‹ã‚‰æ’žæœ¨æ–ã‚’ã‚ãĻぞした。すると、いぞぞでうつくしく、さきãģこãŖãĻいたばらぎ木も、ãŋんãĒ、éģ’い土ぎ中ãĢしずんでしぞãŖたぎで、もうたれぎį›ŽãĢも、おこãĢいぞぞでばらぎ木があãŖたか、わからãĒくãĒりぞした。

Den gamle var redd for at nÃĨr Gerda sÃĨ rosene skulle hun tenke pÃĨ sine egne, og da huske lille Kay og sÃĨ løpe sin vei.

ãŠã°ã‚ã•ã‚“ã¯ã€ã‚˛ãƒĢダがばらをčĻ‹ãĻ、č‡Ē分ぎåŽļぎばらぎことをかんがえ、ã‚ĢイぎことをおもいだしãĻ、ここからãĢげãĻいãŖãĻしぞうといけãĒいとおもãŖたぎです。

NÃĨ førte hun Gerda ut i blomsterhaven. — Nei, for en duft og skjønnhet! Alle tenkelige blomster, og det for enhver ÃĨrstid, stod her i det prektige flor. Ingen billedbok kunne vÃĻre mere fargerik og vakker.

さãĻã€ã‚˛ãƒĢãƒ€ã¯čŠąãžãŽãĢあんãĒいされぞした。――そこは、ぞあãĒんという、いいéĻ™ã‚ŠãŒã‚ãĩれãĻいãĻ、į›ŽãŽã•ã‚ã‚‹ã‚ˆã†ãĢ、きれいãĒã¨ã“ã‚ã§ã—ãŸã‚ã†ã€‚čŠąã¨ã„ã†čŠąã¯ã€ã“ãŧれるようãĢさいãĻã„ãžã—ãŸã€‚ãã“ã§ã¯ã€ä¸€ã­ã‚“ã˜ã‚…ã†čŠąãŒã•ã„ãĻいぞした。おんãĒįĩĩæœŦãŽčŠąã ãŖãĻ、これよりうつくしく、これよりãĢぎやかãĒ色ãĢさいãĻはいぞせんでした。

Gerda hoppet av glede, og lekte til solen gikk ned bak de høye kirsebÃĻrtrÃĻrne. Da fikk hun en deilig seng med røde silkedyner som var brodert med blÃĨe fioler, og der sov og drømte hun sÃĨ skjønt som en dronning pÃĨ sin bryllupsdag.

ã‚˛ãƒĢダはおおりあがãŖãĻよろこãŗぞした。そしãĻ夕æ—Ĩが、éĢ˜ã„さくらぎ木ぎむこうãĢはいãŖãĻしぞうぞで、あそãŗãžã—ãŸã€‚ãã‚Œã‹ã‚‰ã‚˛ãƒĢダは、青いすãŋã‚ŒãŽčŠąãŒã„ãŖãąã„ã¤ãžãŖた、čĩ¤ã„įĩšãŽã‚¯ã‚ˇãƒ§ãƒŗぎある、きれいãĒベッドぎ上で、įĩåŠšåŧãŽæ—ĨぎåĨŗįŽ‹ã•ãžãŽã‚ˆã†ãĒ、すばらしいå¤ĸをむすãŗぞした。

Neste dag kunne hun igjen leke med blomstene i det varme solskinnet — slik gikk mange dager.

そぎあくるæ—Ĩã€ã‚˛ãƒĢダは、ぞた、あたたかいおæ—Ĩã•ãžãŽã˛ã‹ã‚Šã‚’ã‚ãŗãĻã€čŠąãŸãĄã¨ã‚ããŗぞした。こんãĒãĩうãĢしãĻ、いくæ—Ĩもいくæ—Ĩã‚‚ãŸãĄãžã—ãŸã€‚

Gerda kjente hver blomst, men uansett hvor mange det var, syntes hun dog at det manglet en, men hvilken visste hun ikke.

ã‚˛ãƒĢãƒ€ã¯čŠąãžãŽãŽčŠąã‚’ãŽã“ã‚‰ãšã—ã‚Šãžã—ãŸã€‚ããŽãã›ã€čŠąãžãŽãŽčŠąã¯ã€ã‹ãšã“ããšã„ãļã‚“ãŸãã•ã‚“ã‚ã‚Šãžã—ãŸã‘ã‚ŒãŠã€ã‚˛ãƒĢダãĢとãŖãĻは、おうもぞだãĒãĢã‹ã€ã˛ã¨ã„ã‚ãŸã‚ŠãĒいようãĢおもわれぞした。でも、それがãĒã‚“ãŽčŠąã§ã‚ã‚‹ã‹ã€ã‚ã‹ã‚Šãžã›ã‚“ã§ã—ãŸã€‚

Da sitter hun en dag og ser pÃĨ den gamle konens solhatt med de malte blomstene, og den vakreste der var nettopp en rose.

ã™ã‚‹ã†ãĄã‚ã‚‹æ—Ĩã€ã‚˛ãƒĢダはãĒãĢげãĒくすわãŖãĻã€čŠąã‚’ã‹ã„ãŸãŠã°ã‚ã•ã‚“ãŽå¤ãŧうしを、ãĒがめãĻã„ãžã—ãŸãŒã€ããŽčŠąãŽã†ãĄã§ã€ã„ãĄã°ã‚“ã†ã¤ãã—ã„ãŽã¯ã€ã°ã‚‰ãŽčŠąã§ã—ãŸã€‚

Den gamle hadde glemt ÃĨ fÃĨ den av hatten da hun fikk de andre ned i jorden.

おばあさんは、ãģã‹ãŽã°ã‚‰ãŽčŠąã‚’ãŋんãĒčĻ‹ãˆãĒいようãĢ、かくしたくせãĢ、じãļんぎãŧうしãĢã‹ã„ãŸã°ã‚‰ãŽčŠąã‚’ã€ã‘ã™ã“ã¨ã‚’ã€ã¤ã„ã‚ã™ã‚ŒãĻいたぎでした。

Men slik er det ÃĨ ikke ha tankene med seg!

ぞあ手ãŦかりということは、たれãĢでもあるもぎです。

ÂĢHva!Âģ sa Gerda. ÂĢEr det ingen roser her!Âģ og løp inn mellom bedene, søkte og søkte, men det var ingen ÃĨ finne. Da satte hun seg ned og grÃĨt, men hennes hete tÃĨrer falt akkurat der hvor et rosentre var sunket, og da de varme tÃĨrene vannet jorden, skjøt treet opp med ett, like blomstrende som da det sank, og Gerda omfavnet det, kysset rosene og tenkte pÃĨ de nydelige rosene hjemme, og med dem pÃĨ den lille Kay.

「あら、ここぎおåē­ãĢは、ばらがãĒã„ã‚ã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダはさけãŗぞした。
ã€€ãã‚Œã‹ã‚‰ã€ã‚˛ãƒĢãƒ€ã¯ã€čŠąãžãŽã‚’ã€ã„ããŠã‚‚ã„ããŠã‚‚ã€ã•ãŒã—ãžã‚ã‚Šãžã—ãŸã‘ã‚ŒãŠã‚‚ã€ã°ã‚‰ãŽčŠąã¯ã€ã˛ã¨ã¤ã‚‚ãŋã¤ã‹ã‚Šãžã›ã‚“ã§ã—ãŸã€‚ãã“ã§ã€ã‚˛ãƒĢãƒ€ã¯ã€čŠąãžãŽãĢすわãŖãĻãĒきぞした。ところが、ãĒãŋã ãŒã€ãĄã‚‡ã†ãŠã°ã‚‰ãŒã†ãšã‚ã‚‰ã‚ŒãŸå ´æ‰€ãŽä¸ŠãĢãŠãĄãžã—ãŸã€‚ã‚ãŸãŸã‹ã„ãĒãŋだが、しãŖとりと土をしめらすと、ばらぎ木は、ãŋるãŋるしずぞãĒい前とおãĒじようãĢã€čŠąã‚’ã„ãŖãąã„ã¤ã‘ãĻ、地ぎ上ãĢあらわれãĻããžã—ãŸã€‚ã‚˛ãƒĢダはそれをだいãĻ、せãŖãˇã‚“ã—ãžã—ãŸã€‚ãã—ãĻ、じãļã‚“ãŽã†ãĄãŽã°ã‚‰ã‚’ãŠã‚‚ã„ã ã—ã€ãã‚Œã¨ã„ãŖしょãĢ、ã‚Ģイぎこともおもいだしぞした。

ÂĢÅ, sÃĨ forsinket jeg har blitt!Âģ sa den lille piken. ÂĢJeg skulle jo finne Kay! — Vet dere ikke hvor han er?Âģ spurte hun rosene. ÂĢTror dere at han er død og borte?Âģ

「ぞあ、あたし、おうしãĻ、こんãĒところãĢã˛ãã¨ã‚ã‚‰ã‚ŒãĻã„ãŸãŽã‹ã—ã‚‰ã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダはいいぞした。「あたし、ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã‚’ã•ãŒã•ãĒくãĻはãĒらãĒかãŖたぎだわ――ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã€ãŠã“ãĢいるか、しらãĒくãŖãĻ。あãĒたは、ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ãŒæ­ģんだとおもãŖãĻã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダは、ばらãĢききぞした。

ÂĢDød er han ikkeÂģ, sa rosene. ÂĢVi har jo vÃĻrt i jorden. Der er alle de døde, men Kay var ikke der!Âģ

「ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã¯æ­ģãĢはしぞせんよ。わたしおもは、いぞぞで地ぎãĒかãĢいぞした。そこãĢはæ­ģんだäēēはãŋãĒいぞしたが、でも、ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã¯ãŋãˆãžã›ã‚“ã§ã—ãŸã‚ˆã€‚ã€ã¨ã€ã°ã‚‰ãŽčŠąãŒã“ãŸãˆãžã—ãŸã€‚

ÂĢTakk skal dere ha!Âģ sa den lille Gerda, og hun gikk hen til de andre blomstene og sÃĨ inn i deres begre, og spurte: ÂĢVet dere ikke hvor lille Kay er?Âģ

ã€Œã‚ã‚ŠãŒã¨ã†ã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダはいãŖãĻ、ãģã‹ãŽčŠąãŽã¨ã“ã‚ã¸ã„ãŖãĻã€ã˛ã¨ã¤ã˛ã¨ã¤ã€ã†ãĻãĒぎãĒかをぎぞきãĒがらたずねぞした。「ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã¯ãŠã“ãĢいるか、しらãĒくãŖãĻ。」

Men hver blomst stod i solen og drømte sitt eget eventyr eller sin egen historie. Av dem fikk lille Gerda sÃĨ mange, mange, men ingen visste noe om Kay.

ã§ã‚‚ã€ãŠãŽčŠąã‚‚ã€æ—ĨãĒたãŧãŖこしãĒがら、じãļã‚“ãŸãĄãŽã¤ããŖãŸãŠčŠąã‚„ã€ãŠã¨ãŽã°ãĒしぎことばかりかんがえãĻã„ãžã—ãŸã€‚ã‚˛ãƒĢãƒ€ã¯ã„ã‚ã„ã‚ã¨čŠąãĢきいãĻãŋãžã—ãŸãŒã€ãŠãŽčŠąã‚‚ã‚ĢイぎことãĢついãĻは、いãŖこうãĢしりぞせんでした。

Og hva sa da tigerliljen?

ところで、おãĢゆりは、ãĒんといãŖたでしょう。

ÂĢHører du trommen: Bom! Bom! Det er kun to toner, alltid Bom! Bom! Hør kvinnenes sørgesang! Hør prestens rop! — I sin lange røde kjortel stÃĨr hindukonen pÃĨ bÃĨlet, flammene stÃĨr opp om henne og hennes døde mann. Men hindukonen tenker pÃĨ den levende der i kretsen, ham hvis øyne brenner hetere enn flammene, ham hvis øynes ild nÃĨr hennes hjerte mere enn de flammer som snart brenner hennes legeme til aske. Kan hjertets flamme dø i bÃĨlets flammer?Âģ

「あãĒたãĢは、たいこぎéŸŗが、ドãƒŗドãƒŗというぎがきこえぞすか。あれãĢは、ãĩたつぎéŸŗしかãĒいぎです。だからドãƒŗドãƒŗといつでもやãŖãĻいるぎです。åĨŗãŸãĄãŒã†ãŸã†ã€ã¨ã‚€ã‚‰ã„ãŽã†ãŸã‚’ãŠãããĒさい。ぞた、坊ãŧうさんぎあげる、おいぎりをおききãĒさい。――イãƒŗドäēēじんぎやもめは、įĢč‘Ŧかそうぎたきぎぎつぞれた上ãĢ、ãĒがいčĩ¤ã„マãƒŗトをぞとãŖãĻįĢ‹ãŖãĻいぞす。į„”ãģぎおがそぎåĨŗと、æ­ģんだå¤ĢおãŖとぎしかばねぎぞわりãĢãŸãĄãŽãŧりぞす。でもイãƒŗドぎåĨŗは、ぐるりãĢあつぞãŖたäēēãŸãĄãŽãĒかぎ、į”ŸããĻã„ã‚‹ã˛ã¨ã‚ŠãŽį”ˇãŽã“とをかんがえãĻいるぎです。そぎį”ˇãŽį›Žã¯į„”よりもあつくもえ、そぎį”ˇãŽã‚„くようãĒį›Žã¤ãã¯ã€ã‚„がãĻ、åĨŗぎからだをやきつくしãĻį°ãĢするį„”ãĒおよりも、もãŖとはげしく、åĨŗぎåŋƒãŽä¸­ã§ã€ã‚‚えãĻいたぎです。åŋƒãŽį„”は、įĢあãļりぎたきぎぎãĒかで、もえつきるもぎでしょうか。」

ÂĢDet forstÃĨr jeg slett ikke!Âģ sa den lille Gerda.

「ãĒんぎことだか、ぞるでわからãĒã„ã‚ã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダがこたえぞした。

ÂĢDet er mitt eventyr!Âģ sa tigerliljen.

ã€Œã‚ãŸã—ãŽčŠąã¯ãã‚Œã ã‘ã•ã€‚ã€ã¨ã€ãŠãĢゆりはいいぞした。

Hva sier vindelen?

ã˛ã‚‹ãŒãŠã¯ã€ãŠã‚“ãĒãŠčŠąã‚’ã—ãŸã§ã—ã‚‡ã†ã€‚

ÂĢUt over den snevre fjellveien henger en gammel ridderborg. Det tette eviggrønne vokser opp om de gamle røde murene, blad ved blad, hen om balkongen, og der stÃĨr en vakker pike. Hun bøyer seg ut over rekkverket og ser ned pÃĨ veien. Ingen rose henger friskere fra grenene enn hun, ingen epleblomst, nÃĨr vinden bÃĻrer den fra treet, er mere svevende enn hun. Hvordan den prektige silkekjortelen rasler. “Kommer han dog ikke!?”Âģ

ã€Œã›ãžã„åąąé“ãŽã‚€ã“ã†ãĢ、昔ぎさむらいぎお城がãŧんやりãŋえぞす。くずれかかãŖた、čĩ¤ã„įŸŗがきぎうえãĢは、つたがãĩかくおいしげãŖãĻ、ろだいぎãģã†ã¸ã€ã˛ã¨č‘‰ã˛ã¨č‘‰ã€ã¯ã„ã‚ãŒãŖãĻいぞす。ろだいぎ上ãĢは、うつくしいおとめが、らんかんãĢよりかかãŖãĻ、おうらいをãŋおろしãĻいぞす。おんãĒã°ã‚‰ãŽčŠąã§ã‚‚ã€ããŽãŠã¨ã‚ãģお、ãŋずãŋずとは枝ãĢさきだしぞせん。おんãĒã‚Šã‚“ã”ãŽčŠąã§ã‚‚ã€ã“ã‚“ãĒãĢかるがるとしたãĩうãĢ、木からéĸ¨ãŒã¯ã“んでくることはありぞせん。ぞあ、おとめぎうつくしいįĩšãŽį€į‰ŠãŽã•ã‚‰ã•ã‚‰ãĒること。
 あぎäēēはぞだこãĒいぎかしら。」

ÂĢEr det Kay du menerÂģ, spurte lille Gerda.

「あぎäēēというぎは、ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ãŽã“ã¨ãĒãŽã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダがたずねぞした。

ÂĢJeg taler kun om mitt eventyr, min drømÂģ, svarte vindelen.

ã€Œã‚ãŸã—ã¯ã€ãŸã ã€ã‚ãŸã—ãŽãŠčŠąã‚’ã—ãŸã ã‘ã€‚ã‚ãŸã—ãŽå¤ĸã‚’ã­ã€‚ã€ã¨ã€ã˛ã‚‹ãŒãŠã¯ã“ãŸãˆãžã—ãŸã€‚

Hva sier den lille sneklokken?

かわいい、ぞつゆきそうは、おんãĒãŠčŠąã‚’ã—ãŸã§ã—ã‚‡ã†ã€‚

ÂĢMellom trÃĻrne henger det lange brettet i snorer, det er en gynge. To nydelige smÃĨpiker — kjolene er hvite som sne, lange grønne silkebÃĨnd flagrer fra hattene — sitter og gynger.

「木と木ぎあいだãĢ、つãĒã§ã¤ã‚‹ã—ãŸé•ˇã„æŋがさがãŖãĻいぞす。ãļらんこãĒぎ。é›ĒぎようãĢį™Ŋいį€į‰Šã‚’į€ãĻ、ãŧうしãĢは、ãĒがい、įˇ‘č‰˛ãŽįĩšãŽãƒĒボãƒŗをぞいた、ãĩたりぎかわいらしいåĨŗぎ子が、それãĢぎãŖãĻゆられãĻいぞす。

Broren, som er større enn dem, stÃĨr opp i gyngen, han har armen om snoren for ÃĨ holde seg, for i den ene hÃĨnden har han en liten skÃĨl, i den andre en krittpipe, han blÃĨser sÃĨpebobler. Gyngen gÃĨr, og boblene flyr med vakre, vekslende farger.

こぎåĨŗãŽå­ãŸãĄã‚ˆã‚Šã‚‚ã€å¤§ãã„į”ˇãã‚‡ã†ã ã„が、そぎãļらんこãĢįĢ‹ãŖãĻぎãŖãĻいぞす。į”ˇãŽå­ã¯ã€ã‹ãŸæ‰‹ãĢãĄã„ã•ãĒおįšŋをもãŖãĻるし、かた手ãĢは土čŖŊぎパイプをãĢぎãŖãĻいるぎで、からだをささえるためãĢ、つãĒãĢうでをぞきつけãĻいぞす。į”ˇãŽå­ã¯ã‚ˇãƒŖボãƒŗだぞをãĩいãĻいるぎです。ãļらんこがゆれãĻã€ã‚ˇãƒŖボãƒŗだぞは、いろんãĒã†ã¤ãã—ã„č‰˛ãĢかわりãĒãŒã‚‰ã¨ã‚“ã§čĄŒããžã™ã€‚

Den siste henger ennÃĨ ved pipestilken og bøyer seg i vinden. Gyngen gÃĨr. Den lille sorte hunden, lett som boblene, reiser seg pÃĨ bakbenene og vil vÃĻre med pÃĨ gyngen. Den hopper. Hunden dumper, bjeffer og er vred. Den feiler, boblene brister. — Et gyngende brett, et hoppende skumbilde, er min sang!Âģ

ã„ãĄã°ã‚“ãŠã—ãžã„ãŽã‚ˇãƒŖボãƒŗだぞは、éĸ¨ãĢゆられãĒがら、ぞだパイプぎところãĢついãĻいぞす。ãļらんこはとãļようãĢゆれãĻã„ãžã™ã€‚ã‚ã‚‰ã€ã‚ˇãƒŖボãƒŗだぞぎようãĢčēĢぎかるいéģ’įŠŦがあとčļŗでįĢ‹ãŖãĻ、ぎせãĻもらおうとしãĻいぞす。ãļらんこはゆれる、éģ’įŠŦã¯ã˛ãŖくりかえãŖãĻ、ãģえãĻいるわ。からかわれãĻ、おこãŖãĻã„ã‚‹ãŽã­ã€‚ã‚ˇãƒŖボãƒŗだぞははじけぞす。――ゆれるãļらんこ。われãĻã“ã‚ã‚Œã‚‹ã‚ˇãƒŖボãƒŗだぞ。――これがわたしぎ歌ãĒんです。」

ÂĢDet kan gjerne vÃĻre at det er vakkert det du forteller, men du sier det sÃĨ sørgelig og nevner slett ikke Kay. Hva sier hyasintene?Âģ

「あãĒãŸãŽãŠčŠąã¯ã€ã¨ãĻもおもしろそうね。けれおあãĒたは、かãĒしそうãĢčŠąã—ãĻいるぎね。それからあãĒたは、ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ãŽã“ã¨ã¯ã€ãĒんãĢã‚‚čŠąã—ãĻくれãĒいぎね。」
ã€€ãƒ’ãƒ¤ã‚ˇãƒŗã‚šãŽčŠąã¯ã€ãŠã‚“ãĒãŠčŠąã‚’ã—ãŸã§ã—ã‚‡ã†ã€‚

ÂĢDet var tre vakre søstre, sÃĨ gjennomsiktige og fine. Den enes kjortel var rød, den andres var blÃĨ, den tredjes ganske hvit. HÃĨnd i hÃĨnd danset de ved den rolige sjøen i det klare mÃĨneskinnet. De var ikke alvepiker, de var menneskebarn.

「あるところãĢ、三äēēぎ、すきとおるようãĢうつくしい、きれいãĒ姉いもうとがおりぞした。ãĒã‹ã§ã„ãĄã°ã‚“ä¸ŠãŽã‚€ã™ã‚ãŽį€į‰Šã¯čĩ¤ãã€äēŒã°ã‚“į›ŽãŽã¯æ°´č‰˛ã§ã€ä¸‰ã°ã‚“į›ŽãŽã¯ãžãŖį™Ŋã§ã—ãŸã€‚ãã‚‡ã†ã ã„ãŸãĄã¯ã€æ‰‹ã‚’ã¨ã‚Šã‚ãŖãĻ、さえた月ぎ光ぎ中で、静かãĒæš–ãŋずうãŋぎãĩãĄãĢでãĻ、おおりをおおりぞす。三äēēともåĻ–åĨŗようじょではãĒくãĻ、ãĢんげんでした。

Det duftet sÃĨ søtt, og pikene forsvant i skogen. Duften ble sterkere. — Tre likkister, i dem lÃĨ de vakre pikene, gled fra skogens kratt hen over sjøen. Sankthansormer fløy skinnende rundt om som smÃĨ svevende lys.

そぎあたりãĢは、ãĒんとãĒくあぞい、いいãĢおいがしãĻã„ãžã—ãŸã€‚ã‚€ã™ã‚ãŸãĄã¯æŖŽãŽãĒかãĢきえぞした。あぞい、いいãĢおいが、いãŖそうつよくãĒりぞした。すると、そぎ三äēēãŽã†ã¤ãã—ã„ã‚€ã™ã‚ã‚’ã„ã‚ŒãŸä¸‰ã¤ãŽã˛ã¤ãŽãŒã€æŖŽãŽã—げãŋから、すうãŖとあらわれãĻきãĻ、暖ぎむこうへわたãŖãĻã„ããžã—ãŸã€‚ã¤ãĄãŧたるが、そぎぐるりを、įŠēãĢčˆžãžãŖãĻã„ã‚‹ãĄã„ã•ãĒともしãŗぎようãĢ、ぴかりぴかりしãĻいぞした。

Sover de dansende pikene, eller er de døde? — Blomsterduften sier de er lik. Aftenklokken ringer over de døde!Âģ

おおりくるãŖãĻいた三äēēãŽã‚€ã™ã‚ãŸãĄã¯ã€ã­ã‚€ãŖたぎでしょうか。æ­ģã‚“ã ãŽã§ã—ã‚‡ã†ã‹ã€‚â€•â€•čŠąãŽãĢおいはいいぞした。あれはãĒきがらです。ゆうずぎ鐘かねがãĒくãĒãŖãŸã˛ã¨ãŸãĄã‚’ã¨ã‚€ã‚‰ã„ãžã™ã€‚ã€

ÂĢDu gjør meg ganske bedrøvetÂģ, sa den lille Gerda. ÂĢDu dufter sÃĨ sterkt at jeg mÃĨ tenke pÃĨ de døde pikene! Akk, er da lille Kay virkelig død? Rosene har vÃĻrt nede i jorden, og de sier nei!Âģ

「ずいãļんかãĒã—ã„ãŠčŠąã­ã€‚ã‚ãĒたぎ、そぎつよいãĢおいをかぐと、あたしæ­ģã‚“ã ããŽã‚€ã™ã‚ã•ã‚“ãŸãĄãŽã“ã¨ã‚’ã€ãŠã‚‚ã„ã ã•ãšãĢはいられぞせんわ。ああ、ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã¯ã€ãģんとうãĢæ­ģんでしぞãŖたぎかしら。地ぎãĒかãĢはいãŖãĻã„ãŸã°ã‚‰ãŽčŠąã¯ã€ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã¯æ­ģんではいãĒいといãŖãĻるけれお。」

ÂĢDing, dang!Âģ ringte hyasintenes klokker. ÂĢVi ringer ikke over lille Kay, ham kjenner vi ikke! Vi synger kun vÃĨr vise, den eneste vi kan!Âģ

「チãƒĒãƒŗ、ã‚Ģナãƒŗã€‚ã€ã¨ã€ãƒ’ãƒ¤ã‚ˇãƒŗ゚ぎすずがãĒりぞした。「わたしはã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ãŽãŸã‚ãĢ、ãĒãŖãĻいるぎではありぞせん。ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ãĒんãĻäēēã¯ã€ã‚ãŸã—ãŸãĄã€ã™ã“ã—ã‚‚ã—ã‚Šãžã›ã‚“ã‚‚ãŽã€‚ã‚ãŸã—ãŸãĄã¯ã€ãŸã č‡Ē分ぎしãŖãĻいるたãŖãŸã˛ã¨ã¤ãŽæ­Œã‚’ã€ã†ãŸãŖãĻいるだけです。」

Og Gerda gikk hen til smørblomsten som skinte frem imellom de glinsende grønne bladene.

ãã‚Œã‹ã‚‰ã€ã‚˛ãƒĢダは、įˇ‘ãŽč‘‰ãŽã‚ã„ã ã‹ã‚‰ã€ã‚ã‹ã‚‹ãã•ã„ãĻいる、たんãŊãŊぎところへいきぞした。

ÂĢDu er en liten klar sol!Âģ sa Gerda. ÂĢSi meg, om du vet, hvor jeg kan finne min lekebror?Âģ

「あãĒãŸã¯ãžã‚‹ã§ã€ãĄã„ã•ãĒ、あかるいおæ—Ĩさぞね。おこãĢã‚ãŸã—ãŽãŠã¨ã‚‚ã ãĄãŒã„ã‚‹ã‹ã€ã—ãŖãĻいたらおしえãĻくださいãĒã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダはいいぞした。

Og smørblomsten skinte sÃĨ vakker og sÃĨ pÃĨ Gerda igjen. Hvilken vise kunne vel smørblomsten synge? Den var heller ikke om Kay.

そこで、たんãŊãŊã¯ã€ã‚ˆã‘ã„ã‚ã‹ã‚‹ãã˛ã‹ã‚ŠãĒãŒã‚‰ã€ã‚˛ãƒĢダぎãģうへむきぞした。おんãĒæ­Œã‚’ã€ããŽčŠąãŒã†ãŸãŖたでしょう。そぎ歌も、ã‚Ģイぎことではありぞせんでした。

ÂĢPÃĨ en liten gÃĨrd skinte vÃĨr Herres sol sÃĨ varmt den første vÃĨrdagen. StrÃĨlene gled ned over naboens hvite vegg. Tett ved grodde de første gule blomstene, skinnende gull i de varme solstrÃĨlene.

ã€ŒãĄã„ã•ãĒ、ãĒかåē­ãĢは、æ˜ĨãŽã„ãĄã°ã‚“ã¯ã˜ã‚ãŽæ—Ĩ、うららかãĒおæ—Ĩさぞが、あたたかãĢį…§ãŖãĻいぞした。おæ—Ĩさぞぎ光は、おとãĒりぎåŽļぎ、ぞãŖį™ŊãĒã‹ãšãŽä¸Šã‹ã‚‰ä¸‹ã¸ã€ã™ãšã‚ŠãŠãĄãĻいぞした。そぎそばãĢ、æ˜Ĩã„ãĄã°ã‚“ã¯ã˜ã‚ãĢさく、éģ„č‰˛ã„čŠąãŒã€ã‹ãŒã‚„ãå…‰ãŽä¸­ãĢ、金ぎようãĢさいãĻいぞした。

Gamle bestemor var ute i sin stol. Datterdatteren, den fattige skjønne tjenestepiken, kom hjem et kort besøk. Hun kysset bestemoren. Det var gull, hjertets gull, i det velsignede kysset. Gull pÃĨ munnen, gull i grunnen, gull der oppe i morgenstunden!

おばあさんは、いすをそとãĢだしãĻ、こしをかけãĻいぞした。おばあさんぎå­Ģぎ、かわいそうãĒåĨŗ中ãŧうこうをしãĻいるうつくしいåĨŗぎ子が、おばあさんãĢあうためãĢ、わずかãĒãŠã˛ãžã‚’ã‚‚ã‚‰ãŖãĻã€ã†ãĄã¸ã‹ãˆãŖãĻきぞした。åĨŗぎ子はおばあさんãĢせãŖãˇã‚“ã—ãžã—ãŸã€‚ã“ãŽã‚ããŋおおいせãŖãˇã‚“ãĢは金きんが、こころぎ金きんがありぞした。そぎåŖãĢも金、そぎãĩむ土ãĢã‚‚é‡‘ã€ããŽã‚ã•ãŽã˛ã¨ã¨ããĢも金がありぞした。

Se, det er min lille historie!Âģ sa smørblomsten.

これがわたしぎつぞらãĒã„ãŠčŠąã§ã™ã€‚ã€ã¨ã€ãŸã‚“ãŊãŊがいいぞした。

ÂĢMin stakkars gamle bestemor!Âģ sukket Gerda. ÂĢJa, hun lengter visst etter meg, og er bedrøvet for meg, slik som hun var for lille Kay. Men jeg kommer snart hjem igjen, og sÃĨ bringer jeg Kay med. — Det kan ikke hjelpe at jeg spør blomstene, de kan kun deres egen vise, de sier meg ikke noe av nytte!Âģ

「ぞあ、わたしぎおばあさぞは、おうしãĻいらãŖã—ã‚ƒã‚‹ã‹ã—ã‚‰ã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダはためいきをつきぞした。「そうよ。きãŖとおばあさぞは、わたしãĢあいたがãŖãĻ、かãĒしがãŖãĻいらãŖしゃるわ。ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ãŽã„ãĒくãĒãŖたとおãĒじようãĢã€ã—ã‚“ãąã„ã—ãĻいらãŖしゃるわ。けれお、わたし、じきãĢã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã‚’ã¤ã‚ŒãĻã€ã†ãĄãĢã‹ãˆã‚Œã‚‹ã§ã—ã‚‡ã†ã€‚â€•â€•ã‚‚ã†čŠąãŸãĄãĢいくらたずねãĻãŋたãŖãĻしかたがãĒã„ã€‚čŠąãŸãĄã€ãŸã ã€č‡Ē分ぎ歌をうたうだけで、ãĒんãĢもこたえãĻくれãĒいぎだもぎ。」

Og sÃĨ bandt hun sin lille kjole opp slik at hun kunne løpe raskere. Men pinseliljen slo henne over benet idet hun sprang over den. Da ble hun stÃĨende, sÃĨ pÃĨ den lange gule blomsten, og spurte: ÂĢVet du kanskje noe?Âģ Og hun bøyde seg like ned til pinseliljen. Og hva sa den?

ãã“ã§ã‚˛ãƒĢダは、はやくかけられるようãĢ、į€į‰Šã‚’きりりとたくしあげぞした。けれお、éģ„ããšã„ã›ã‚“ã‚’ã€ã‚˛ãƒĢダがとãŗこえようとしたとき、それãĢčļŗãŒã˛ãŖã‹ã‹ã‚Šãžã—ãŸã€‚ãã“ã§ã‚˛ãƒĢãƒ€ã¯ãŸãĄãŠãžãŖãĻ、そぎéģ„č‰˛ã„ã€čƒŒãŽéĢ˜ã„芹ãĢむかãŖãĻたずねぞした。
「あんた、ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ãŽã“ã¨ã€ãĒんかしãŖãĻいるぎ。」
 そしãĻã‚˛ãƒĢãƒ€ã¯ã€ã“ã”ã‚“ã§ã€ããŽčŠąãŽčŠąã™ã“ã¨ã‚’ãããžã—ãŸã€‚ããŽčŠąã¯ãĒんといãŖたでしょう。

ÂĢJeg kan se meg selv! Jeg kan se meg selv!Âģ sa pinseliljen. ÂĢO, o, hvor jeg lukter! — Oppe pÃĨ det lille kvistkammeret, halvt kledd pÃĨ, stÃĨr en liten danserinne. Hun stÃĨr snart pÃĨ et ben, snart pÃĨ to, hun sparker av den hele verden, hun er bare synsbedrag.

「わたし、じãļんがãŋられるぎよ。じãļんがわかるぎよ。」と、éģ„ずいせんはいいぞした。「ああ、ああ、ãĒんãĻわたしはいいãĢãŠã„ãŒã™ã‚‹ã‚“ã ã‚ã†ã€‚åą‹æ šã†ã‚‰ãŽãĄã„ã•ãĒへやãĢã€åŠã¯ã ã‹ãŽã€ãĄã„ã•ãĒおおりこがįĢ‹ãŖãĻいぞす。おおりこはかたčļŗでįĢ‹ãŖãŸã‚Šã€ä¸ĄčļŗでįĢ‹ãŖたりしãĻ、ぞるで世į•Œä¸­ã‚’ãĩãŋつけるようãĢčĻ‹ãˆãžã™ã€‚でも、これはãģんぎį›ŽãŽãžã‚ˆã„です。

Hun heller vann av tekannen ut pÃĨ et stykke tøy hun holder, det er korsettet — renslighet er en god ting! Den hvite kjolen henger pÃĨ knaggen, den er ogsÃĨ vasket i tekannen og tørket pÃĨ taket.

ãŠãŠã‚Šã“ã¯ã€ãĄã„ã•ãĒ布ãŦぎãĢ、暯わかしから暯をそそぎぞす。これはã‚ŗãƒĢã‚ģットです。――そうです。そうです、せいけつがãĒãĢよりです。į™Ŋい上į€ã†ã‚ãŽã‚‚、くぎãĢかけãĻありぞす。それもぞた、暯わかしぎ暯であらãŖãĻã€åą‹æ šã§ã‹ã‚ã‹ã—ãŸã‚‚ãŽãĒぎです。

Den tar hun pÃĨ, det safrangule tørkekledet tar hun om halsen, sÃĨ skinner kjolen mere hvit. Benet i vÃĻret! Se hvordan hun kneiser pÃĨ en stilk! Jeg kan se meg selv! Jeg kan se meg selv!Âģ

おおりこは、そぎ上į€ã‚’つけãĻ、ã‚ĩフナãƒŗč‰˛ãŽãƒãƒŗã‚ąãƒã‚’ããŗãĢぞきぞした。ですから、上į€ã¯ã‚ˆã‘いį™Ŋくãŋえぞした。ãģら、čļŗをあげた。おう、ぞるでじくぎ上ãĢįĢ‹ãŖãĻ、うんとãĩんばãŖたå§ŋは。わたし、じãļんがčĻ‹ãˆã‚‹ãŽã€‚じãļんがわかるぎ。」

ÂĢDet bryr jeg meg slett ikke om!Âģ sa Gerda. ÂĢDet er ikke noe ÃĨ fortelle meg!Âģ Og sÃĨ løp hun til utkanten av haven.

「ãĒãĢもそんãĒčŠąã€ã‚ãŸã—ãĢしãĒくãĻもいいじゃãĒいぎ。そんãĒこと、おうだãŖãĻ、かぞわãĒã„ã‚ã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダはいいぞした。
ã€€ãã‚Œã§ã‚˛ãƒĢダは、åē­ãŽã‚€ã“うぎはしぞでかけãĻčĄŒããžã—ãŸã€‚

Døren var lukket, men hun vrikket i den rustne jernkroken sÃĨ den gikk løs, og døren sprang opp, og sÃĨ løp den lille Gerda pÃĨ bare føtter ut i den vide verden.

そぎ戸はしぞãŖãĻã„ãžã—ãŸãŒã€ã‚˛ãƒĢダがそぎさãŗついたとãŖãĻを、おんとおしたぎで、はずれãĻæˆ¸ã¯ãąã‚“ã¨ã˛ã‚‰ããžã—ãŸã€‚ã‚˛ãƒĢãƒ€ã¯ã˛ã‚ã„ä¸–į•ŒãĢ、はだしぎぞぞでとãŗだしぞした。

Hun sÃĨ tre ganger tilbake, men det var ingen som kom etter henne. Til sist kunne hun ikke løpe mere og satte seg pÃĨ en stor sten, og da hun sÃĨ seg rundt om var sommeren forbi, det var sent pÃĨ høsten. Det kunne man slett ikke merke der inne i den vakre haven hvor det alltid var solskinn, og alle ÃĨrstiders blomster.

ã‚˛ãƒĢダは、三åēĻおもあとをãĩりかえãŖãĻãŋぞしたが、たれもおãŖかけãĻãã‚‹ã‚‚ãŽã¯ã‚ã‚Šãžã›ã‚“ã§ã—ãŸã€‚ã¨ã†ã¨ã†ã‚˛ãƒĢダは、もうとãĻもはしることができãĒくãĒãŖたぎで、大きãĒįŸŗぎ上ãĢこしをおろしぞした。そこらをãŋぞわしぞすと、夏はすぎãĻ、į§‹ãŒãĩかくãĒãŖãĻいぞした。おæ—Ĩさぞが嚴中かがやいãĻ、四å­Ŗã—ããŽčŠąãŒãŸãˆãšã•ã„ãĻã„ãŸã€ã‚ãŽã†ã¤ãã—ã„čŠąãžãŽã§ã¯ã€ãã‚“ãĒことはわかりぞせんでした。

ÂĢGud! Hvor jeg har forsinket meg!Âģ sa den lille Gerda. ÂĢDet er jo blitt høst! SÃĨ jeg tør ikke hvile!Âģ Og hun reiste seg for ÃĨ gÃĨ.

「ああ、おうしぞしょう。あたし、こんãĒãĢおくれãĻしぞãŖãĻã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダはいいぞした。「もうとうãĢį§‹ãĢãĒãŖãĻいるぎね。さあ、ゆãŖくりしãĻはいられãĒいわ。」

Å, hvor hennes smÃĨ føtter var ømme og trette, og rundt om sÃĨ det kaldt og rÃĨtt ut. De lange pilebladene var ganske gule og tÃĨken dryppet i vann fra dem, ett blad falt etter det andre, kun slÃĨpetornen stod med frukt, sÃĨ stram at man mÃĨtte rynke munnen sammen.

そしãĻã‚˛ãƒĢダはįĢ‹ãĄã‚がãŖãĻã€ãšã‚“ãšã‚“ã‚ã‚‹ãã ã—ãžã—ãŸã€‚ãžã‚ã€ã‚˛ãƒĢダぎかよわいčļŗは、おんãĒãĢいたむし、そしãĻ、つかれãĻいたことでしょう。おこもå†ŦがれãĻ、わãŗしいけしきでした。ãĒがいやãĒãŽãŽč‘‰ã¯ã€ã™ãŖかりéģ„ばんで、きりが雨しずくぎようãĢ枝からたれãĻいぞした。ただ、とげぎある、こけももだけは、ぞだ原ãŋをむすんでいぞしたが、こけももはすãŖãąããĻã€ããĄãŒãžãŒã‚‹ã‚ˆã†ã§ã—ãŸã€‚

Å, hvor det var grÃĨtt og tungt i den vide verden.

ああ、ãĒんãĻã“ãŽã˛ã‚ãŗろした世į•Œã¯į°č‰˛ã§ã€ã†ã™ãã‚‰ããŋえたことでしょう。

Fjerde historie. Prinsen og prinsessen.

įŦŦå››ãŽãŠčŠąã€‚įŽ‹å­ã¨įŽ‹åĨŗ

Gerda mÃĨtte igjen hvile seg. Da hoppet det pÃĨ sneen, like ovenfor der hun satt, en stor krÃĨke. Den hadde lenge sittet og sett pÃĨ henne og vrikket med hodet. NÃĨ sa den: ÂĢKra! Kra! — Go’ da’! Go’ da’!Âģ

ã‚˛ãƒĢダは、ぞたも、やすぞãĒければãĒã‚Šãžã›ã‚“ã§ã—ãŸã€‚ã‚˛ãƒĢãƒ€ãŒã‚„ã™ã‚“ã§ã„ãŸå ´æ‰€ãŽã€ãĄã‚‡ã†ãŠã‚€ã“ã†ãŽé›Ēぎ上で、一わぎ大きãĒからすが、ぴょんぴょんやãŖãĻいぞした。こぎからすは、しばらくじãŖとしたãĒã‚Šã‚˛ãƒĢダをãŋつめãĻ、あたぞをãĩãŖãĻいぞしたが、やがãĻこういいぞした。
「ã‚Ģã‚ĸ、ã‚Ģã‚ĸã€ã“ã‚“ãĄã¯ã€‚ã“ã‚“ãĄã¯ã€‚ã€

Bedre kunne den ikke si det, men den mente det sÃĨ godt med den lille piken, og spurte hvor hun gikk sÃĨ alene ute i den vide verden.

からすは、これよりよくは、ãĒãĢã‚‚ã„ã†ã“ã¨ãŒã§ããžã›ã‚“ã§ã—ãŸãŒã€ã§ã‚‚ã€ã‚˛ãƒĢダをãĒつかしくおもãŖãĻいãĻã€ã“ãŽã˛ã‚ã„ä¸–į•Œã§ã€ãŸãŖãŸã˛ã¨ã‚ŠãŧãŖãĄã€ãŠã“ã¸ã„ããŽã ã¨ã„ãŖãĻ、たずねぞした。

Ordet ÂĢaleneÂģ forsto Gerda meget godt, og følte rett hvor mye som lÃĨ i det, og sÃĨ fortalte hun krÃĨken sitt hele liv og levne, og spurte om den ikke hadde sett Kay.

ã“ãŽã€Œã˛ã¨ã‚ŠãŧãŖãĄã€‚ã€ã¨ã„ã†ã“ã¨ã°ã‚’ã€ã‚˛ãƒĢダはよくあじわãŖãĻ、しãŋじãŋそぎことばãĢ、ãĩかいいãŋぎこもãŖãĻã„ã‚‹ã“ã¨ã‚’ãŠã‚‚ã„ãžã—ãŸã€‚ã‚˛ãƒĢダはそこでからすãĢ、じãļんぎčēĢぎ上ぎことをすãŖã‹ã‚ŠčŠąã—ãĻきかせた上、おうかしãĻã‚ĢイをãŋãĒかãŖたか、たずねぞした。

Og krÃĨken nikket ganske betenksomt, og sa: ÂĢDet kunne vÃĻre! Det kunne vÃĻre!Âģ

ã™ã‚‹ã¨ã‹ã‚‰ã™ã¯ã€ã˛ãŠããžã˜ã‚ãĢかんがえこんで、こういいぞした。
「あれかもしれãĒい。あれかもしれãĒい。」

ÂĢHva, tror du!?Âģ ropte den lille piken, og hadde nÃĻr klemt krÃĨken i hjel, slik kysset hun den.

「え、しãŖãĻãĻã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダは大きãĒこえでいãŖãĻ、からすをらんãŧうãĢ、それこそいきぎとぞるãģおせãŖãˇã‚“ã—ãžã—ãŸã€‚

ÂĢFornuftig, fornuftig!Âģ sa krÃĨken. ÂĢJeg tror jeg vet — jeg tror det kan vÃĻre lille Kay! Men nÃĨ har han visst glemt deg for prinsessen!Âģ

「おãĻやわらかãĢ、おãĻやわらかãĢ。」と、からすはいいぞした。「おうも、ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã‚’ã—ãŖãĻいるようãĒ気がしぞす。たãļん、あれがã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã ã‚ã†ã¨ãŠã‚‚ã„ãžã™ã‚ˆã€‚ã‘ã‚ŒãŠã€ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã¯ã€įŽ‹åĨŗさぞぎところãĢいãĻ、あãĒたぎことãĒおは、きãŖとわすれãĻいぞすよ。」

ÂĢBor han hos en prinsesse?Âģ spurte Gerda.

「ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã¯ã€įŽ‹åĨŗさぞぎところãĢいるんですãŖãĻã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダはききぞした。

ÂĢJa hør!Âģ sa krÃĨken. ÂĢMen jeg har sÃĨ vanskelig for ÃĨ tale ditt sprÃĨk. ForstÃĨr du krÃĨkemÃĨl sÃĨ skal jeg bedre fortelle!Âģ

「そうです。ぞあ、おききãĒさい。」と、からすはいいぞした。「おうも、わたしãĢすると、ãĢã‚“ã’ã‚“ãŽã“ã¨ã°ã§čŠąã™ãŽã¯ã€ãŸã„ãã†ãĒãģねおりです。あãĒたãĢからすぎことばがわかると、ずãŖã¨ã†ãžãčŠąã›ã‚‹ãŽã ãŒãĒあ。」

ÂĢNei, det har jeg ikke lÃĻrt!Âģ sa Gerda. ÂĢMen bestemor kunne det, og røversprÃĨk kunne hun. Bare jeg hadde lÃĻrt det!Âģ

「ぞあ、あたし、ãĒらãŖたことがãĒかãŖãŸã‚ã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢãƒ€ã¯ã„ã„ãžã—ãŸã€‚ã€Œã§ã‚‚ã€ã†ãĄãŽãŠã°ã‚ã•ãžã¯ã€ãŠã§ããĢãĒるぎよ。あたし、ãĒらãŖãĻおけばよかãŖた。」

ÂĢGjør ikke noe!Âģ sa krÃĨken. ÂĢJeg skal fortelle, sÃĨ godt jeg kan, men dÃĨrlig blir det allikevelÂģ, ogsÃĨ fortalte den hva den visste.

「かぞいぞせんよ。」と、からすはいいぞした。「ぞあ、できるだけしãĻãŋぞすから。うぞくいけばいいが。」
それからからすは、しãŖãĻã„ã‚‹ã“ã¨ã‚’ã€čŠąã—ãžã—ãŸã€‚

ÂĢI dette kongeriket, hvor vi nÃĨ sitter, bor en prinsesse som er sÃĨ uhyre klok, men hun har ogsÃĨ lest alle aviser som er til i verden og glemt dem igjen, sÃĨ klok er hun.

ã€Œã‚ãŸã—ãŸãĄãŒã„ãžã„ã‚‹å›ŊãĢは、たいそうかしこいįŽ‹åĨŗさぞがおいでãĒるぎです。ãĒãĢしろ世į•Œä¸­ãŽã—ã‚“ãļんをぎこらずčĒ­ã‚“で、ぎこらずぞたわすれãĻしぞいぞす。ぞあそんãĒわけで、たいそうりこうãĒかたãĒぎです。

Forleden sitter hun pÃĨ tronen, og det er ikke sÃĨ morsomt enda, sier man. Da kommer hun til ÃĨ nynne en vise, det var nettopp den: “Hvorfor skulle jeg ikke gifte meg!”

さãĻ、こぎあいだ、įŽ‹åĨŗさぞはįŽ‰åē§ãŽã‚‡ãã–ãĢおすわりãĢãĒりぞした。įŽ‰åē§ã¨ã„うもぎは、せけんでいうãģおたぎしいもぎではありぞせん。そこでįŽ‹åĨŗã•ãžã¯ã€ããĄãšã•ãŋãĢ歌をうたいだしぞした。そぎ歌は『ãĒぜãĢ、わたしは、むことらãŦ』といãŖた歌でした。

“Hør, det er det noe i”, sier hun, og sÃĨ ville hun gifte seg, men hun ville ha en mann som forstod ÃĨ svare nÃĨr man talte til ham, en som ikke stod og kun sÃĨ fornem ut, for det er sÃĨ kjedelig.

そこで、『ãĒるãģお、それももãŖともだわ。』と、いうわけで、įŽ‹åĨŗさぞはけãŖã“ã‚“ã—ã‚ˆã†ã¨ãŠã‚‚ã„ãŸãĄãžã—ãŸã€‚ã§ã‚‚å¤ĢおãŖとãĢするãĒら、もぎをたずねãĻも、すぐとこたえるようãĒぎがãģしいとおもいぞした。だãŖãĻ、ただそこãĢつãŖįĢ‹ãŖãĻ、ようすãļãŖãĻいるだけでは、じきãĢたいくつしãĻしぞいぞすからね。

NÃĨ lot hun alle hoffdamene tromme sammen, og da de hørte hva hun ville, ble de sÃĨ fornøyde. “Det kan jeg godt lide!” sa de. “Slikt noe tenkte jeg ogsÃĨ pÃĨ forleden!” — Du kan tro at det er sant hvert ord jeg sier!Âģ sa krÃĨken. ÂĢJeg har en tam kjÃĻreste som gÃĨr fritt om pÃĨ slottet, og hun har fortalt meg alt!Âģ

そこで、įŽ‹åĨŗさぞは、åĨŗåŽ˜ã˜ã‚‡ã‹ã‚“ãŸãĄã€ãŽã“ã‚‰ãšãŠã‚ã—ãĢãĒãŖãĻ、こぎもくろãŋã‚’ãŠčŠąã—ãĢãĒりぞした。åĨŗåŽ˜ãŸãĄã¯ã€ãŸã„ãã†ãŠã‚‚ã—ã‚ããŠã‚‚ã„ãžã—ãĻ、
『それはよいおもいつきでございぞす。わたくしおもも、ついさきごろ、それとおãĒじことをかんがえついたしだいです。』ãĒおとį”ŗしぞした。
「わたしぎいãŖãĻいることは、ごく、ãģんとうぎことãĒぎですよ。」と、からすはいãŖãĻ、「わたしãĢは、やさしいいいãĒずけがあãŖãĻ、そぎįŽ‹åĨŗさぞぎお城ãĢ、č‡Ēį”ąãĢとんでいける、それがわたしãĢすãŖã‹ã‚ŠčŠąã—ãĻくれたぎです。」と、いいそえぞした。

Hans kjÃĻreste var naturligvis ogsÃĨ en krÃĨke, for krÃĨker søker make, og det er alltid en krÃĨke.

いうぞでもãĒく、そぎ、いいãĒずけというぎはからすでした。というぎは、ãĢたもぎおうしで、からすはやはり、からすãĒかぞであつぞりぞす。

ÂĢAvisene kom straks ut, med en kant av hjerter og prinsessens navnetrekk. Man kunne lese seg til at det stod enhver ung mann som sÃĨ godt ut, fritt for ÃĨ komme opp pÃĨ slottet og tale med prinsessen, og den som talte sÃĨ at man kunne høre han var hjemme der og talte best, ham ville prinsessen ta til mann!

ハãƒŧトと、įŽ‹åĨŗさぞぎかしらもじでãĩãĄãŠãŖたしんãļんが、さãŖそく、はãŖこうされぞした。それãĢは、ようすぎりãŖãąãĒ、わかいį”ˇã¯ã€ãŸã‚Œã§ã‚‚お城ãĢきãĻ、įŽ‹åĨŗã•ãžã¨čŠąã™ã“ã¨ãŒã§ãã‚‹ã€‚ãã—ãĻお城へきãĻも、じãļã‚“ãŽã†ãĄãĢいるようãĢ、気やすく、じょうずãĢčŠąã—ãŸäēēを、įŽ‹åĨŗはå¤ĢとしãĻえらãļであろうということがかいãĻありぞした。

— Ja, ja!Âģ sa krÃĨken. ÂĢDu kan tro meg, det sÃĨ visst som at jeg sitter her, folk strømmet til, det var en trengsel og en pÃĨgang, men det lyktes ikke, hverken den første eller den andre dagen.

「そうです。そうです。あãĒたはわたしをだいじょうãļäŋĄã˜ãĻãã ã•ã„ã€‚ã“ãŽčŠąã¯ã€ã‚ãŸã—ãŒã“ã“ãĢこうしãĻすわãŖãĻいるぎとおうよう、ãģã‚“ã¨ã†ãŽčŠąãĒぎですから。」と、からすはいいぞした。
「わかいį”ˇãŽäēēãŸãĄã¯ã€ã‚€ã‚Œã‚’ã¤ããŖãĻ、やãŖãĻきぞした。そしãĻたいそうį”ēはこんざつしãĻ、たくさんぎäēēが、あãŖãĄã¸ã„ãŖたり、こãŖãĄã¸ããŸã‚Šã€ã„ããŒã—ãã†ãĢかけずりぞわãŖãĻいぞした。でもはじめぎæ—Ĩも、つぎぎæ—Ĩã‚‚ã€ã˛ã¨ã‚Šã ãŖãĻうぞくやãŖたもぎはありぞせん。

De kunne alle sammen godt tale nÃĨr de var ute pÃĨ gaten, men nÃĨr de kom inn av slottsporten og sÃĨ garden i sølv, og lakeiene i gull opp langs trappene, og de store opplyste salene, sÃĨ ble de forbløffet. Og stod de foran tronen hvor prinsessen satt, sÃĨ visste de ikke noe ÃĨ si uten det siste ord hun hadde sagt, og det brydde hun seg ikke om ÃĨ høre igjen.

ãŋんãĒã¯ã€ãŠåŸŽãŽãã¨ã§ã“ãã€ã‚ˆãã—ã‚ƒãšã‚Šãžã—ãŸãŒã€ã„ãĄãŠãŠåŸŽãŽé–€ã‚’ã¯ã„ãŖãĻ、銀ずくめぎへいたいをãŋたり、かいだんをぎãŧãŖãĻ、金ぴかぎせいãĩくをつけたおåŊšäēēãĢå‡ēあãŖãĻ、あかるい大åēƒé–“ãĢはいると、とたんãĢãŊうãŖとãĒãŖãĻしぞいぞした。そしãĻ、いよいよįŽ‹åĨŗさぞぎおいでãĢãĒるįŽ‰åē§ãŽå‰ãĢå‡ēたときãĢは、たれもįŽ‹åĨŗさぞãĢいわれたことばぎしりを、おうむがえしãĢくりかえすãģかありぞせんでした。įŽ‹åĨŗさぞとすれば、ãĒãĢもじãļんぎいãŖãŸã“ã¨ã°ã‚’ã€ã‚‚ã†ã„ãĄãŠã„ãŖãĻもらãŖãĻもしかたがãĒいでしょう。

Det var som om folk der inne hadde fÃĨtt snustobakk pÃĨ magen og hadde falt i dvale inntil de kom ut pÃĨ gÃĨrden igjen, ja sÃĨ kunne de snakke.

ところが、だれも、ごãĻんぎãĒかãĢはいると、かぎたばこでもぎぞされたようãĢ、ãĩらãĩらで、おうらいへでãĻきãĻ、やãŖとわれãĢかえãŖãĻã€ããĄãŒãã‘ã‚‹ã‚ˆã†ãĢãĒる。

Det stod en rekke like fra byens port til slottet. Jeg var selv inne og sÃĨ det!Âģ sa krÃĨken. ÂĢDe ble bÃĨde sultne og tørste, men fra slottet fikk de ikke en gang sÃĨ meget som et glass lunkent vann.

ãĒãĢしろį”ēãŽé–€ã‹ã‚‰ã€ãŠåŸŽãŽé–€ãžã§ã€ã‚ã‹ã„ã˛ã¨ãŸãĄãŒã€ã‚Œã¤ã‚’ã¤ããŖãĻãĒらんでいぞした。わたしはそれをじãļんでčĻ‹ãĻきぞしたよ。」と、からすが、ねんをおしãĻいいぞした。「ãŋんãĒはč‡Ē分ぎばんが、ãĒかãĒかぞわãŖãĻこãĒいぎで、おãĒかがすいたり、ぎおがかわいたりしぞしたが、ごãĻんぎ中では、ãĒぞãŦるい水いãŖãąã„ãã‚Œãžã›ã‚“ã§ã—ãŸã€‚

Vel hadde noen av de klokeste tatt smørbrød med, men de delte ikke med deres nabo, de tenkte som sÃĨ: La ham bare se sulten ut, sÃĨ tar ikke prinsessen ham!Âģ

ãĒã‹ã§æ°—ãŽãã„ãŸã›ã‚“ã›ã„ãŸãĄãŒã€ãƒã‚ŋパãƒŗご持参で、やãŖãĻきãĻいぞしたが、それをそばぎäēēãĢã‚ã‘ã‚ˆã†ã¨ã¯ã—ãžã›ã‚“ã§ã—ãŸã€‚ã“ãŽã‚Œã‚“ã˜ã‚…ã†ãŽæ°—ã§ã¯â€•â€•ã“ã„ã¤ã‚‰ã€ãŸã‚“ã¨ã˛ã‚‚ã˜ãã†ãĒéĄ”ã‚’ã—ãĻいるがいい。おかげでįŽ‹åĨŗさぞも、ごさいようãĢãĒるぞいから――というぎでしょう。」

ÂĢMen Kay, lille Kay!Âģ spurte Gerda. ÂĢNÃĨr kom han? Var han blant de mange?Âģ

「でも、ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã¯ãŠã†ã—ãŸãŽã§ã™ã€‚ã„ã¤ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã¯ã‚„ãŖãĻããŸãŽã§ã™ã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダはたずねぞした。「ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã¯ã€ããŽäēēãŸãĄãŽãĒかぞãĢいたぎですか。」

ÂĢGi tid! Gi tid! NÃĨ er vi like ved ham! Det var den tredje dagen, da kom det en liten person, uten hest eller vogn, ganske freidig marsjerende like opp til slottet. Hans øyne skinte som dine, han hadde vakkert langt hÃĨr, men ellers fattige klÃĻr!Âģ

ã€Œãžã‚ãžã‚ã€ãŠãžãĄãĒさい。これから、そろそろ、ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ãŽã“ã¨ãĢãĒるぎです。ところで、そぎ三æ—Ĩį›ŽãĢ、éĻŦãĢも、éĻŦčģŠãĢもぎらãĒã„ãĄã„ã•ãĒį”ˇãŽå­ãŒã€ãŸãŽã—そうãĢお城ぎãģうへ、あるいãĻいきぞした。そぎäēēぎį›Žã¯ã€ã‚ãĒたぎį›ŽãŽã‚ˆã†ãĢかがやいãĻ、りãŖãąãĒã€é•ˇã„ã‹ãŋぎ毛をもãŖãĻいぞしたが、į€į‰Šã¯ãŧろãŧろãĢきれãĻいぞした。」

ÂĢDet var Kay!Âģ jublet Gerda. ÂĢÅ, da har jeg funnet ham!Âģ Og hun klappet i hendene.

「それがã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ãĒぎね。ああ、それでは、とうとう、あたし、ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã‚’ãŋã¤ã‘ãŸã‚ã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダはうれしそうãĢさけんで、手をたたきぞした。

ÂĢHan hadde en liten ransel pÃĨ ryggen!Âģ sa krÃĨken.

「そぎ子は、せãĒかãĢã€ãĄã„ã•ãĒはいぎうをしょãŖãĻいぞした。」と、からすがいいぞした。

ÂĢNei, det var nok hans kjelke!Âģ sa Gerda. ÂĢFor med kjelken gikk han bort!Âģ

「いいえ、きãŖã¨ã€ãã‚Œã¯ã€ãã‚Šã‚ˆã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダはいいぞした。「ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã¯ã€ãã‚Šã¨ã„ãŖしょãĢčĻ‹ãˆãĒくãĒãŖãĻしぞãŖたぎですもぎ。」

ÂĢDet kan gjerne vÃĻre!Âģ sa krÃĨken. ÂĢJeg sÃĨ ikke sÃĨ nøye etter! Men det vet jeg av min tamme kjÃĻreste, at da han kom inn av slottsporten og sÃĨ livgarden i sølv, og lakeiene i gull opp langs trappen, ble han ikke det minste beskjemmet, han nikket og sa til dem:

「ãĒるãģお、そうかもしれぞせん。」と、からすはいいぞした。「ãĒãĢã—ã‚ã€ãĄã‚‡ãŖとčĻ‹ãŸã ã‘ですから。しかし、それは、ãŋんãĒわたしぎやさしいいいãĒずけからきいたぎです。それから、そぎ子はお城ぎ門をはいãŖãĻ、銀ぎčģæœãã‚“ãˇããŽã¸ã„ãŸã„ã‚’ãŋãĒがら、だんをぎãŧãŖãĻ、金ぴかぎせいãĩくぎおåŊšäēēぎ前ãĢでぞしたが、すこしもぞごつきぞせんでした。それおころか、へいきでえしゃくしãĻ、

“Det mÃĨ vÃĻre kjedelig ÃĨ stÃĨ pÃĨ trappen, jeg gÃĨr heller innenfor!”

『かいだんぎ上ãĢįĢ‹ãŖãĻいるぎは、さぞたいくつでしょうね。ではごめんこうむãŖãĻ、わたしはåēƒé–“ãĢはいらせãĻもらいぞしょう。』

Der skinte salene med lys. Kongelige rÃĨdgivere og eksellenser gikk pÃĨ bare føtter og bar gullfat. Man kunne nok bli høytidelig! Hans støvler knirket sÃĨ fryktelig sterkt, men han ble dog ikke redd!Âģ

と、いいぞした。åēƒé–“ãĢはあかりがいãŖãąã„ã¤ã„ãĻ、æžĸå¯†éĄ§å•åŽ˜ã™ã†ãŋつこもんかんや、čēĢ分ぎéĢ˜ã„äēēãŸãĄãŒã€ã¯ã ã—ã§é‡‘ãŽå™¨ã†ã¤ã‚ã‚’ã¯ã“ã‚“ã§ã‚ã‚‹ã„ãĻいぞした。そんãĒ中で、たれだãŖãĻ、いやでもおごそかãĒãã‚‚ãĄãĢãĒるでしょう。ところへ、そぎ子ぎãĒがぐつは、やけãĢやかぞしくゎãƒĨã‚Ļ、ゎãƒĨã‚ĻãĒるぎですが、いãŖこうãĢへいきでした。」

ÂĢDet er ganske visst Kay!Âģ sa Gerda. ÂĢJeg vet han hadde nye støvler, jeg har hørt dem knirke i bestemors stue!Âģ

「きãŖとã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã‚ˆã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダがさけãŗぞした。 「だãŖãĻã€ã‚ãŸã‚‰ã—ã„é•ˇãã¤ã‚’ã¯ã„ãĻいぞしたもぎ。わたし、そぎくつがゎãƒĨã‚Ļ、ゎãƒĨã‚Ļいうぎを、おばあさぞぎへやできいたわ。」

ÂĢJa, knirke gjorde de!Âģ sa krÃĨken. ÂĢOg freidig gikk han like inn for prinsessen, der hun satt pÃĨ en perle sÃĨ stor som et rokkehjul. Og alle hoffdamene med deres piker og pikers piker, og alle kavalerene med deres tjenere og tjeners tjenere — som hadde tjenestegutt, stod oppstilt rundt om. Og jo nÃĻrmere de stod ved døren, jo stoltere sÃĨ de ut.

「そう、ãģんとうãĢã‚ŽãƒĨã‚Ļ、ゎãƒĨã‚ĻãŖãĻãĒã‚Šãžã—ãŸã‚ˆã€‚ã€ã¨ã€ã‹ã‚‰ã™ã¯ãžãŸčŠąã—ã¯ã˜ã‚ãžã—ãŸã€‚ 「さãĻ、そぎ子は、つかつかと、įŗ¸čģŠãģおぎ大きãĒしんじゅãĢ、こしをかけãĻいる、įŽ‹åĨŗさぞぎご前ぜんãĢ進ãŋぞした。įŽ‹åĨŗさぞぎぐるりをとりぞいãĻ、åĨŗåŽ˜ãŸãĄãŒãŠã¤ãã‚’ã€ããŽãŠã¤ããŒãžãŸãŠã¤ãã‚’ã€ã—ãŸãŒãˆã€äžåž“ã˜ã˜ã‚…ã†ãŒã‘ã‚‰ã„ãŽã€ãžãŸããŽã‘ã‚‰ã„ã‚’ã—ãŸãŒãˆã€ãã‚ŒãŒãžãŸã€ã‚ã„ã‚ã„å°å§“ã“ã—ã‚‡ã†ã‚’ã˛ãã¤ã‚ŒãĻįĢ‹ãŖãĻいぞした。しかも、とãŗらぎčŋ‘くãĢįĢ‹ãŖãĻいるもぎãģお、いばãŖãĻいるようãĢčĻ‹ãˆãžã—た。

Tjenernes tjeners gutt, som alltid gÃĨr i tøfler, er nesten ikke til ÃĨ se pÃĨ, sÃĨ stolt stÃĨr han i døren!Âģ

しじゅう、うわぐつであるきぞわãŖãĻいた、けらいぎけらいぎ小姓ãĒんか、とãĻもあおむいãĻéĄ”ãŒčĻ‹ã‚‰ã‚ŒãĒいくらいでした。とãĢã‹ãã€æˆ¸ããĄãŽã¨ã“ã‚ã§ã„ã°ã‚Šã‹ãˆãŖãĻいるãĩã†ã¯ã€ãĄã‚‡ãŖとčĻ‹ã‚‚ぎでした。」

ÂĢDet mÃĨ vÃĻre fryktelig!Âģ sa den lille Gerda. ÂĢOg Kay har allikevel fÃĨtt prinsessen!Âģ

「ぞあ、ずいãļんこわいこと。それでもã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã¯ã€įŽ‹åĨŗさぞとけãŖã“ã‚“ã—ãŸãŽã§ã™ã‹ã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダはいいぞした。

ÂĢHadde jeg ikke vÃĻrt en krÃĨke, sÃĨ hadde jeg tatt henne, og det tross jeg er forlovet. Han skal ha talt like sÃĨ godt som jeg taler nÃĨr jeg taler krÃĨkemÃĨl, det har jeg fra min tamme kjÃĻreste.

「もし、わたしがからすでãĒかãŖたãĒら、いぞぎいいãĒずけをすãĻãĻも、įŽ‹åĨŗさぞとけãŖこんしたかもしれぞせん。äēēぎうわさãĢよりぞすと、そぎäēēã¯ã€ã‚ãŸã—ãŒã‹ã‚‰ã™ãŽã“ã¨ã°ã‚’čŠąã™ã¨ãã¨ãŠã†ã‚ˆã†ã€ã˜ã‚‡ã†ãšãĢčŠąã—ãŸã¨ã„ã†ã“ã¨ã§ã—ãŸã€‚ã‚ãŸã—ã¯ã€ããŽã“ã¨ã‚’ã€ã‚ãŸã—ãŽã„ã„ãĒずけからきいたぎです。

Han var freidig og nydelig. Han var slett ikke kommet for ÃĨ fri, bare alene kommet for ÃĨ høre prinsessens klokskap, og den fant han god, og hun fant han god igjen!Âģ

おうしãĻ、ãĒかãĒかようすぎいい、げんきãĒ子でした。それもįŽ‹åĨŗさぞとけãŖこんするためãĢきたぎではãĒくãĻ、ただ、įŽ‹åĨŗさぞがおぎくらいかしこいかįŸĨろうとおもãŖãĻやãŖãĻきたぎですが、それでįŽ‹åĨŗさぞがすきãĢãĒり、įŽ‹åĨŗさぞもぞたそぎ子がすきãĢãĒãŖたというわけです。」

ÂĢJa visst! Det var Kay!Âģ sa Gerda. ÂĢHan var sÃĨ klok, han kunne hoderegning med brøk! — Å, vil du ikke føre meg inn pÃĨ slottet!Âģ

ã€Œãã†ã€ã„ã‚ˆã„ã‚ˆã€ããŽã˛ã¨ã€ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ãĢãĄãŒã„ãĒいわ。ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã¯ã€ãã‚Šã‚ƒã‚Šã“ã†ã§ã€åˆ†æ•°ãžã§ã‚ã‚“ã–ã‚“ã§ã‚„ã‚Œãžã™ã‚‚ãŽâ€•â€•ã‚ã‚ã€ã‚ãŸã—ã‚’ã€ããŽãŠåŸŽã¸ã¤ã‚ŒãĻいãŖãĻくださらãĒã„ã“ã¨ã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダはいいぞした。

ÂĢJa, det er lett sagt!Âģ sa krÃĨken. ÂĢMen hvordan gjør vi det? Jeg skal tale med min tamme kjÃĻreste om det. Hun kan vel rÃĨde oss. Men det mÃĨ jeg si deg, slik en liten pike som du, fÃĨr aldri lov ÃĨ komme ordentlig inn!Âģ

ã€Œã•ã‚ã€ããĄã§ã„ã†ãŽã¯ãŸã‚„ã™ã„ãŒã€ãŠã†ã—ãŸã‚‰ã€ãã‚ŒãŒã§ãã‚‹ã‹ã€ã‚€ãšã‹ã—ã„ã§ã™ã‚ˆã€‚ã€ã¨ã€ã‹ã‚‰ã™ã¯ã„ã„ãžã—ãŸã€‚ã€Œã¨ã“ã‚ã§ã€ãžã‚ã€ãã‚Œã‚’ãŠã†ã™ã‚‹ã‹ã€ãžã‚ã€ã‚ãŸã—ãŽã„ã„ãĒずけãĢそうだんしãĻãŋぞしょう。きãŖã¨ã€ã„ã„ãĄãˆã‚’ã‹ã—ãĻくれるかもしれぞせん。ãĒãĢしろ、あãĒたぎようãĒã€ãĄã„ã•ãĒ娘さんが、お城ぎ中ãĢはいることは、ゆるされãĻいãĒいぎですからね。」

ÂĢJo, det gjør jeg!Âģ sa Gerda. ÂĢNÃĨr Kay hører jeg er her, kommer han straks ut og henter meg!Âģ

「いいえ、そぎおゆるしãĒらもらえãĻã‚ˆã€‚ã€ã¨ã€ã‚˛ãƒĢダがこたえぞした。「ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã¯ã€ã‚ãŸã—ãŒããŸã¨ãã‘ã°ã€ã™ããĢå‡ēãĻきãĻ、わたしをいれãĻくれるでしょう。」

ÂĢVent meg ved gjerdet der!Âģ sa krÃĨken, vrikket med hodet og fløy bort.

「むこうぎかきねぎところで、ぞãŖãĻいらãŖしゃい。」と、からすはいãŖãĻ、あたぞをãĩりãĩりとんでいãŖãĻしぞいぞした。

Først da det var mørk aften kom krÃĨken tilbake igjen: ÂĢRar! Rar!Âģ sa den. ÂĢJeg skal hilse deg fra henne mange ganger! Og her er et lite brød til deg, det tok hun pÃĨ kjøkkenet, der er det brød nok, og du er visst sulten! —

そぎからすがかえãŖãĻきたときãĢは、晊もだいãļくらくãĒãŖãĻいぞした。
「すãĻき、すãĻき。」と、からすはいいぞした。「いいãĒずけが、あãĒたãĢよろしくとぎことでしたよ。さあ、ここãĢ、すこしばかりパãƒŗをもãŖãĻきãĻあげぞした。さぞ、おãĒかがすいたでしょう。いいãĒずけが、だいおころからもãŖãĻきたぎです。そこãĢはたくさんぞだあるぎです。

Det er ikke mulig for deg ÃĨ komme inn pÃĨ slottet, du har jo bare føtter. Garden i sølv og lakeiene i gull ville ikke tillate det. Men grÃĨt ikke, du skal nok komme opp dit. Min kjÃĻreste vet om en liten baktrapp som fører til sovekammeret, og hun vet hvor hun skal ta nøkkelen!Âģ

――おうも、お城へはいることは、できそうもありぞせんよ。ãĒぜといãŖãĻ、あãĒたはくつをはいãĻいぞせんから、銀ぎčģæœãŽã¸ã„たいや、金ぴかぎせいãĩくぎおåŊšäēēãŸãĄãŒã€ã‚†ã‚‹ã—ãĻくれãĒいでしょうからね、だがそれでæŗŖいãĻはいけãĒい。きãŖと、つれãĻčĄŒã‘ã‚‹ããĩうはしぞすよ。わたしぎいいãĒずけは、įŽ‹åĨŗさぞぎねぞãĢ通じãĻいる、ãģそい、うらばしごをしãŖãĻいぞすし、そぎかぎぎあるところもしãŖãĻいるぎですからね。」

Og de gikk inn i haven, i den store allÊen hvor det ene bladet falt etter det andre, og da lysene pÃĨ slottet slukket, det ene etter det andre, førte krÃĨken lille Gerda hen til en bakdør som stod pÃĨ klem.

ãã“ã§ã€ã‹ã‚‰ã™ã¨ã‚˛ãƒĢダとは、おåē­ã‚’ãŦけãĻã€æœ¨ãŽč‘‰ãŒã‚ã¨ã‹ã‚‰ã‚ã¨ã‹ã‚‰ã¨ã€ãĄãŖãĻくるä¸Ļ木道ãĒãŋきãŋãĄã‚’é€šã‚Šãžã—ãŸã€‚ãã—ãĻ、お城ぎあかりが、じゅんじゅんãĢきえãĻしぞãŖたとき、からすはすこしあいãĻいるうらぎ戸åŖã¸ã€ã‚˛ãƒĢダをつれãĻいきぞした。

Å, sÃĨ Gerdas hjerte banket av angst og lengsel! Det var som om hun skulle gjøre noe ondt, og hun ville jo kun fÃĨ vite om det var lille Kay.

ãžã‚ã€ã‚˛ãƒĢダぎむねは、こわかãŖたり、うれしかãŖたりで、ãĒんãĻãŠããŠãã—ãŸã“ã¨ã§ã—ã‚‡ã†ã€‚ãžã‚‹ã§ã‚˛ãƒĢダは、ãĒãĢかわるいことでもしãĻいるようãĒæ°—ãŒã—ãžã—ãŸã€‚ã‘ã‚ŒãŠã€ã‚˛ãƒĢダはそぎäēēが、ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ã§ã‚ã‚‹ã‹ãŠã†ã‹ã‚’ã—ã‚ŠãŸã„ã€ã„ãŖしんãĒぎです。

Jo, det mÃĨtte vÃĻre ham. Hun tenkte sÃĨ levende pÃĨ hans kloke øyne, og hans lange hÃĨr. Hun kunne se akkurat hvordan han smilte, som da de satt hjemme under rosene.

そうです。それはきãŖと、ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ãĢãĄãŒã„ã‚ã‚Šãžã›ã‚“ã€‚ã‚˛ãƒĢダは、しãŋじãŋとã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ãŽã‚Šã“ã†ãã†ãĒį›Žã¤ãã‚„ã€é•ˇã„ã‹ãŋぎ毛をおもいだしãĻいぞした。そしãĻ、ãĩãŸã‚ŠãŒã†ãĄãĢいãĻã€ã°ã‚‰ãŽčŠąãŽã‚ã„ã ãĢすわãŖãĻあそんだとき、ã‚Ģã‚¤ãĄã‚ƒã‚“ãŒã‚ã‚‰ãŖたとおりぎįŦ‘éĄ”ãˆãŒãŠãŒã€į›ŽãĢうかãŗぞした。