ĐĐžŅвĐĩĐļŅĐēĐž-ŅĐŋĐžĐŊŅĐēĐ°Ņ ĐēĐŊиĐŗĐ°-йиĐģиĐŊĐŗва
Og Gerda fortalte henne alt, og den gamle ristet med hodet og sa: ÂĢHm! Hm!Âģ Og da Gerda hadde sagt henne alt og spurt om hun ikke hadde sett lille Kay, sa konen at han hadde ikke kommet forbi, men han kom nok, hun skulle bare ikke vÃĻre bedrøvet, men smake hennes kirsebÃĻr og se pÃĨ hennes blomster. De var vakrere enn noen billedbok, alle kunne de fortelle en hel historie.
ããã§ã˛ãĢãã¯ããĒãĢãããããã°ããããĢ芹ããžããããã°ãããã¯ããĒãããĒãããããĩãããĩãããã¨ããããžãããã˛ãĢãã¯ãããŖãã芹ããĻããžãŖãĻããããã°ãããããĢã¤ããŋãããĒããŖãããŠãããããããžãã¨ããã°ãããã¯ããĢã¤ã¯ãžã ãããéããĒããããããããŽããĄããããéããããããĒãããžãããããããããããããĒãã§ãčąããĒããããããããããŧãããšããããĻããã§ãčąã¯ãŠããĒįĩĩæŦãŽããããããŖã¨ãããã ããããŽčąãŗããŽä¸ãžããä¸ãžããããĒããã芹ãããĻãããã ããããã¨ãããžããã
SÃĨ tok hun Gerda i hÃĨnden, de gikk inn i det lille huset og den gamle konen lukket døren igjen.
ãããããã°ãããã¯ãã˛ãĢããŽæãã¨ãŖãĻãããļããŽãĄãããĒåŽļã¸ã¤ããĻããŖãĻãä¸ããæ¸ãĢããããããžããã
Vinduene satt sÃĨ høyt oppe, og glassene var røde, blÃĨe og gule. Dagslyset skinte sÃĨ underlig inn dit med alle fargene, men pÃĨ bordet stod de deiligste kirsebÃĻr, og Gerda spiste sÃĨ mange hun ville, for det turde hun.
ããŽåŽļãŽįĒã¯ãããããéĢããĻãčĩ¤ããŽããéããŽããéģãããŽįĒãŦãŠãšã ãŖããŽã§ããæĨããžãŽå ã¯ãããããč˛ãĢãããŖãĻãããããĢãã¸ããŽãĒããĢããããŋãžãããã¤ãããŽä¸ãĢã¯ãã¨ãĻããããããããããŧããããĻãããžããããããĻã˛ãĢãã¯ããããããšãĻãããã¨ããããããããã§ãããŽã§ããããããããããļããããããšãžããã
Og mens hun spiste, kjemmet den gamle konen hennes hÃĨr med en gullkam, og hÃĨret krøllet og skinte sÃĨ nydelig gult rundt om det lille, vennlige ansiktet, som var sÃĨ rundt og sÃĨ ut som en rose.
ã˛ãĢãããããããŧãããšãĻããããã ãĢããã°ãããããéãŽããã§ãã˛ãĢããŽããŋãŽæ¯ããããžãããããã§ãã˛ãĢããŽããŋãŽæ¯ã¯ãã°ããŽčąãŽãããĒããžããŖãããĻãããããããéĄãŽãžããã§ãéč˛ãĢãĄããĄããžããĻãå ãŖãĻããžããã
ÂĢSlik en søt liten pike har jeg virkelig lengtet etterÂģ, sa den gamle. ÂĢNÃĨ skal du se hvor godt vi to skal komme ut av det!Âģ
ããããã¯éˇãããã ãããžããŽãããĒãããããããåĨŗãŽåããģããã¨ãããŖãĻãããŽã ããããããããããããããĄã¨ããŖãããĢããĒããããããããããã¨ããã°ãããã¯ãããžããã
Og mens hun kjemmet den lille Gerdas hÃĨr, glemte Gerda mer og mer sin pleiebror Kay. For den gamle konen kunne trolldom, men et ondt troll var hun ikke, hun trollet bare litt for sin egen fornøyelse, og nÃĨ ville hun gjerne beholde den lille Gerda.
ãããĻãã°ãããããã˛ãĢããŽããŋãŽæ¯ãĢããããããĻããŖãĻããããĄãĢãã˛ãĢãã¯ã ãã ãããĒããããŽãĢã¤ãŽãã¨ãĒãŠã¯ããããĻããžããžãããã¨ãããŽã¯ãããŽãã°ãããã¯éæŗãžãģããäŊŋããããã§ããããããŠãããã°ãããã¯ããããéåĨŗãžããã§ã¯ãããžããã§ããããã°ãããã¯ããļããŽããŽããŋãĢããģããŽãããéæŗãäŊŋãã ãã§ããããŠãããããã¤ããŖããŽã¯ãã˛ãĢããããļããŽæãã¨ãĢããããããã§ããã
Derfor gikk hun ut i haven, strakte sin krokkjepp ut mot alle rosentrÃĻrne, og uansett hvor vakkert de blomstret, sank de dog alle ned i den sorte jorden, og man kunne ikke se hvor de hadde stÃĨtt.
ããã§ããã°ãããã¯ãåēã¸åēãĻããããŽã°ããŽæ¨ãĢãããŖãĻããããŖãąãããææ¨æãããĻãžãããããã¨ãããžãžã§ãã¤ãããããããģããŖãĻããã°ããŽæ¨ãããŋããĒãéģãåãŽä¸ãĢãããã§ããžãŖããŽã§ããããããŽįŽãĢãããŠããĢããžãžã§ã°ããŽæ¨ãããŖãããããããĒããĒããžããã
Den gamle var redd for at nÃĨr Gerda sÃĨ rosene skulle hun tenke pÃĨ sine egne, og da huske lille Kay og sÃĨ løpe sin vei.
ãã°ãããã¯ãã˛ãĢããã°ããčĻãĻãčĒåãŽåŽļãŽã°ããŽãã¨ãããããããĢã¤ãŽãã¨ããããã ããĻããããããĢããĻããŖãĻããžãã¨ãããĒãã¨ãããŖããŽã§ãã
NÃĨ førte hun Gerda ut i blomsterhaven. â Nei, for en duft og skjønnhet! Alle tenkelige blomster, og det for enhver ÃĨrstid, stod her i det prektige flor. Ingen billedbok kunne vÃĻre mere fargerik og vakker.
ããĻãã˛ãĢãã¯čąããŽãĢãããĒããããžãããââããã¯ããžããĒãã¨ãããããéĻããããĩããĻããĻãįŽãŽããããããĢãããããĒã¨ããã§ãããããčąã¨ããčąã¯ãããŧãããããĢãããĻããžãããããã§ã¯ãä¸ãããã ãčąããããĻããžããããŠããĒįĩĩæŦãŽčąã ãŖãĻããããããã¤ãããããããããĢããããĒč˛ãĢãããĻã¯ããžããã§ããã
Gerda hoppet av glede, og lekte til solen gikk ned bak de høye kirsebÃĻrtrÃĻrne. Da fikk hun en deilig seng med røde silkedyner som var brodert med blÃĨe fioler, og der sov og drømte hun sÃĨ skjønt som en dronning pÃĨ sin bryllupsdag.
ã˛ãĢãã¯ããŠããããŖãĻããããŗãžããããããĻå¤æĨããéĢãããããŽæ¨ãŽããããĢã¯ããŖãĻããžããžã§ããããŗãžãããããããã˛ãĢãã¯ãéãããŋããŽčąãããŖãąãã¤ãžãŖããčĩ¤ãįĩšãŽã¯ãˇã§ãŗãŽãããããããĒããããŽä¸ã§ãįĩåŠåŧãŽæĨãŽåĨŗįããžãŽãããĒããã°ãããå¤ĸããããŗãžããã
Neste dag kunne hun igjen leke med blomstene i det varme solskinnet â slik gikk mange dager.
ããŽãããæĨãã˛ãĢãã¯ããžããããããããæĨããžãŽã˛ãããããŗãĻãčąããĄã¨ãããŗãžããããããĒãĩããĢããĻãããæĨãããæĨãããĄãžããã
Gerda kjente hver blomst, men uansett hvor mange det var, syntes hun dog at det manglet en, men hvilken visste hun ikke.
ã˛ãĢãã¯čąããŽãŽčąããŽããããããžãããããŽãããčąããŽãŽčąã¯ããããããããļããããããããžãããããŠãã˛ãĢããĢã¨ãŖãĻã¯ããŠãããžã ãĒãĢããã˛ã¨ãããããĒããããĢãããããžãããã§ããããããĒããŽčąã§ããããããããžããã§ããã
Da sitter hun en dag og ser pÃĨ den gamle konens solhatt med de malte blomstene, og den vakreste der var nettopp en rose.
ããããĄããæĨãã˛ãĢãã¯ãĒãĢããĒããããŖãĻãčąãããããã°ããããŽå¤ãŧãããããĒãããĻããžããããããŽčąãŽããĄã§ãããĄã°ããã¤ããããŽã¯ãã°ããŽčąã§ããã
Den gamle hadde glemt ÃĨ fÃĨ den av hatten da hun fikk de andre ned i jorden.
ãã°ãããã¯ããģããŽã°ããŽčąããŋããĒčĻããĒããããĢããããããããĢãããļããŽãŧãããĢãããã°ããŽčąãããããã¨ããã¤ãããããĻãããŽã§ããã
Men slik er det ÃĨ ikke ha tankene med seg!
ãžãæãŦããã¨ãããã¨ã¯ããããĢã§ãããããŽã§ãã
ÂĢHva!Âģ sa Gerda. ÂĢEr det ingen roser her!Âģ og løp inn mellom bedene, søkte og søkte, men det var ingen ÃĨ finne. Da satte hun seg ned og grÃĨt, men hennes hete tÃĨrer falt akkurat der hvor et rosentre var sunket, og da de varme tÃĨrene vannet jorden, skjøt treet opp med ett, like blomstrende som da det sank, og Gerda omfavnet det, kysset rosene og tenkte pÃĨ de nydelige rosene hjemme, og med dem pÃĨ den lille Kay.
ãããããããŽãåēãĢã¯ãã°ãããĒããããã¨ãã˛ãĢãã¯ãããŗãžããã
ããããããã˛ãĢãã¯ãčąããŽãããããŠããããŠããããããžãããžãããããŠããã°ããŽčąã¯ãã˛ã¨ã¤ããŋã¤ãããžããã§ãããããã§ãã˛ãĢãã¯ãčąããŽãĢãããŖãĻãĒããžãããã¨ãããããĒãŋã ãããĄãããŠã°ããããããããå ´æãŽä¸ãĢããĄãžãããããããããĒãŋã ããããŖã¨ãã¨åãããããã¨ãã°ããŽæ¨ã¯ããŋããŋããããžãĒãåã¨ããĒããããĢãčąãããŖãąãã¤ããĻãå°ãŽä¸ãĢãããããĻããžãããã˛ãĢãã¯ãããã ããĻãããŖãˇãããžããããããĻãããļããŽããĄãŽã°ãããããã ããããã¨ããŖãããĢããĢã¤ãŽãã¨ããããã ããžããã
ÂĢà , sÃĨ forsinket jeg har blitt!Âģ sa den lille piken. ÂĢJeg skulle jo finne Kay! â Vet dere ikke hvor han er?Âģ spurte hun rosene. ÂĢTror dere at han er død og borte?Âģ
ããžãããããããŠãããĻããããĒã¨ãããĢã˛ãã¨ããããĻãããŽãããããã¨ãã˛ãĢãã¯ãããžãããããããããĢã¤ãĄãããããããĒããĻã¯ãĒããĒããŖããŽã ãââãĢã¤ãĄããããŠããĢãããããããĒããŖãĻãããĒãã¯ããĢã¤ãĄãããæģãã ã¨ãããŖãĻããã¨ãã˛ãĢãã¯ãã°ããĢãããžããã
ÂĢDød er han ikkeÂģ, sa rosene. ÂĢVi har jo vÃĻrt i jorden. Der er alle de døde, men Kay var ikke der!Âģ
ããĢã¤ãĄããã¯æģãĢã¯ããžããããããããŠãã¯ãããžãžã§å°ãŽãĒããĢããžããããããĢã¯æģãã äēēã¯ãŋãĒããžããããã§ãããĢã¤ãĄããã¯ãŋããžããã§ãããããã¨ãã°ããŽčąãããããžããã
ÂĢTakk skal dere ha!Âģ sa den lille Gerda, og hun gikk hen til de andre blomstene og sÃĨ inn i deres begre, og spurte: ÂĢVet dere ikke hvor lille Kay er?Âģ
ããããã¨ãããã¨ãã˛ãĢãã¯ããŖãĻããģããŽčąãŽã¨ããã¸ããŖãĻãã˛ã¨ã¤ã˛ã¨ã¤ãããĻãĒãŽãĒãããŽãããĒããããããžãããããĢã¤ãĄããã¯ãŠããĢãããããããĒããŖãĻãã
Men hver blomst stod i solen og drømte sitt eget eventyr eller sin egen historie. Av dem fikk lille Gerda sÃĨ mange, mange, men ingen visste noe om Kay.
ã§ãããŠãŽčąããæĨãĒããŧãŖãããĒãããããļãããĄãŽã¤ããŖãã芹ãããã¨ãã°ãĒããŽãã¨ã°ãããããããĻããžãããã˛ãĢãã¯ããããã¨čąãĢãããĻãŋãžãããããŠãŽčąããĢã¤ãŽãã¨ãĢã¤ããĻã¯ãããŖãããĢãããžããã§ããã
Og hva sa da tigerliljen?
ã¨ããã§ãããĢããã¯ããĒãã¨ããŖãã§ãããã
ÂĢHører du trommen: Bom! Bom! Det er kun to toner, alltid Bom! Bom! Hør kvinnenes sørgesang! Hør prestens rop! â I sin lange røde kjortel stÃĨr hindukonen pÃĨ bÃĨlet, flammene stÃĨr opp om henne og hennes døde mann. Men hindukonen tenker pÃĨ den levende der i kretsen, ham hvis øyne brenner hetere enn flammene, ham hvis øynes ild nÃĨr hennes hjerte mere enn de flammer som snart brenner hennes legeme til aske. Kan hjertets flamme dø i bÃĨlets flammer?Âģ
ãããĒããĢã¯ãããããŽéŗããããŗããŗã¨ãããŽãããããžããããããĢã¯ããĩãã¤ãŽéŗãããĒããŽã§ããã ããããŗããŗã¨ãã¤ã§ãããŖãĻãããŽã§ããåĨŗããĄãããããã¨ããããŽãããããããĒããããžããåãŧããããŽãããããããŽããããããĒãããââã¤ãŗãäēēãããŽãããã¯ãįĢčŦããããŽããããŽã¤ãžããä¸ãĢããĒããčĩ¤ãããŗãããžã¨ãŖãĻįĢãŖãĻããžããįãģãŽããããŽåĨŗã¨ãæģãã å¤ĢããŖã¨ãŽããã°ããŽãžãããĢããĄãŽãŧããžããã§ãã¤ãŗããŽåĨŗã¯ãããããĢãã¤ãžãŖãäēēããĄãŽãĒããŽãįããĻããã˛ã¨ããŽįˇãŽãã¨ããããããĻãããŽã§ããããŽįˇãŽįŽã¯įããããã¤ããããããŽįˇãŽãããããĒįŽã¤ãã¯ããããĻãåĨŗãŽããã ãããã¤ãããĻį°ãĢããįãĒãŠããããããŖã¨ã¯ããããåĨŗãŽåŋãŽä¸ã§ããããĻãããŽã§ããåŋãŽįã¯ãįĢããļããŽããããŽãĒãã§ãããã¤ããããŽã§ãããããã
ÂĢDet forstÃĨr jeg slett ikke!Âģ sa den lille Gerda.
ããĒããŽãã¨ã ãããžãã§ããããĒããããã¨ãã˛ãĢããããããžããã
ÂĢDet er mitt eventyr!Âģ sa tigerliljen.
ãããããŽčŠąã¯ããã ããããã¨ãããĢããã¯ãããžããã
Hva sier vindelen?
ã˛ãããã¯ããŠããĒã芹ãããã§ãããã
ÂĢUt over den snevre fjellveien henger en gammel ridderborg. Det tette eviggrønne vokser opp om de gamle røde murene, blad ved blad, hen om balkongen, og der stÃĨr en vakker pike. Hun bøyer seg ut over rekkverket og ser ned pÃĨ veien. Ingen rose henger friskere fra grenene enn hun, ingen epleblomst, nÃĨr vinden bÃĻrer den fra treet, er mere svevende enn hun. Hvordan den prektige silkekjortelen rasler. âKommer han dog ikke!?âÂģ
ãããžãåąąéãŽããããĢãæãŽãããããŽãåããŧããããŋããžããããããããŖããčĩ¤ãįŗãããŽãããĢã¯ãã¤ãããĩãããããããŖãĻããã ããŽãģãã¸ãã˛ã¨čã˛ã¨čãã¯ããããŖãĻããžãããã ããŽä¸ãĢã¯ããã¤ããããã¨ããããããããĢãããããŖãĻãããããããŋããããĻããžãããŠããĒã°ããŽčąã§ããããŽãã¨ããģãŠããŋããŋãã¨ã¯æãĢããã ããžããããŠããĒããããŽčąã§ãããããĒãĢããããã¨ãããĩããĢãæ¨ããéĸ¨ãã¯ããã§ãããã¨ã¯ãããžããããžãããã¨ããŽãã¤ãããįĩšãŽįįŠãŽãããããĒããã¨ã
ãããŽäēēã¯ãžã ããĒããŽããããã
ÂĢEr det Kay du menerÂģ, spurte lille Gerda.
ãããŽäēēã¨ãããŽã¯ããĢã¤ãĄãããŽãã¨ãĒãŽããã¨ãã˛ãĢããããããžããã
ÂĢJeg taler kun om mitt eventyr, min drømÂģ, svarte vindelen.
ããããã¯ããã ãããããŽã芹ãããã ããããããŽå¤ĸããããã¨ãã˛ãããã¯ããããžããã
Hva sier den lille sneklokken?
ããããããžã¤ããããã¯ããŠããĒã芹ãããã§ãããã
ÂĢMellom trÃĻrne henger det lange brettet i snorer, det er en gynge. To nydelige smÃĨpiker â kjolene er hvite som sne, lange grønne silkebÃĨnd flagrer fra hattene â sitter og gynger.
ãæ¨ã¨æ¨ãŽããã ãĢãã¤ãĒã§ã¤ãããéˇãæŋããããŖãĻããžãããļããããĒãŽãéĒãŽãããĢįŊãįįŠãįãĻããŧãããĢã¯ããĒãããįˇč˛ãŽįĩšãŽãĒããŗããžããããĩãããŽããããããåĨŗãŽåãããããĢãŽãŖãĻããããĻããžãã
Broren, som er større enn dem, stÃĨr opp i gyngen, han har armen om snoren for ÃĨ holde seg, for i den ene hÃĨnden har han en liten skÃĨl, i den andre en krittpipe, han blÃĨser sÃĨpebobler. Gyngen gÃĨr, og boblene flyr med vakre, vekslende farger.
ããŽåĨŗãŽåããĄãããã大ããįˇãããã ãããããŽãļããããĢįĢãŖãĻãŽãŖãĻããžããįˇãŽåã¯ãããæãĢãĄãããĒãįŋãããŖãĻãããããæãĢã¯åčŖŊãŽãã¤ãããĢããŖãĻãããŽã§ãããã ããããããããĢãã¤ãĒãĢãã§ããžãã¤ããĻããžããįˇãŽåã¯ãˇãŖããŗã ãžããĩããĻãããŽã§ãããļãããããããĻããˇãŖããŗã ãžã¯ãããããĒãã¤ãããč˛ãĢããããĒããã¨ãã§čĄããžãã
Den siste henger ennÃĨ ved pipestilken og bøyer seg i vinden. Gyngen gÃĨr. Den lille sorte hunden, lett som boblene, reiser seg pÃĨ bakbenene og vil vÃĻre med pÃĨ gyngen. Den hopper. Hunden dumper, bjeffer og er vred. Den feiler, boblene brister. â Et gyngende brett, et hoppende skumbilde, er min sang!Âģ
ããĄã°ããããžããŽãˇãŖããŗã ãžã¯ãéĸ¨ãĢããããĒããããžã ãã¤ããŽã¨ãããĢã¤ããĻããžãããļãããã¯ã¨ãļãããĢãããĻããžããããããˇãŖããŗã ãžãŽãããĢčēĢãŽãããéģįŦããã¨čļŗã§įĢãŖãĻããŽããĻããããã¨ããĻããžãããļãããã¯ããããéģįŦã¯ã˛ãŖãããããŖãĻããģããĻããããããããããĻããããŖãĻãããŽãããˇãŖããŗã ãžã¯ã¯ãããžããââããããļãããããããĻãããããˇãŖããŗã ãžãââãããããããŽæãĒãã§ããã
ÂĢDet kan gjerne vÃĻre at det er vakkert det du forteller, men du sier det sÃĨ sørgelig og nevner slett ikke Kay. Hva sier hyasintene?Âģ
ãããĒããŽã芹ã¯ãã¨ãĻããããããããããããŠããĒãã¯ãããĒããããĢ芹ããĻãããŽããããããããĒãã¯ããĢã¤ãĄãããŽãã¨ã¯ããĒããĢã芹ããĻãããĒããŽããã
ããã¤ãˇãŗãšãŽčąã¯ããŠããĒã芹ãããã§ãããã
ÂĢDet var tre vakre søstre, sÃĨ gjennomsiktige og fine. Den enes kjortel var rød, den andres var blÃĨ, den tredjes ganske hvit. HÃĨnd i hÃĨnd danset de ved den rolige sjøen i det klare mÃĨneskinnet. De var ikke alvepiker, de var menneskebarn.
ãããã¨ãããĢãä¸äēēãŽãããã¨ãããããĢãã¤ããããããããĒå§ãããã¨ããããžããããĒãã§ããĄã°ãä¸ãŽããããŽįįŠã¯čĩ¤ããäēã°ãįŽãŽã¯æ°´č˛ã§ãä¸ã°ãįŽãŽã¯ãžãŖįŊã§ããããããã ãããĄã¯ãæãã¨ãããŖãĻããããæãŽå ãŽä¸ã§ãéããĒæšãŋãããŋãŽãĩãĄãĢã§ãĻãããŠããããŠããžããä¸äēēã¨ãåĻåĨŗããããã§ã¯ãĒããĻããĢãããã§ããã
Det duftet sÃĨ søtt, og pikene forsvant i skogen. Duften ble sterkere. â Tre likkister, i dem lÃĨ de vakre pikene, gled fra skogens kratt hen over sjøen. Sankthansormer fløy skinnende rundt om som smÃĨ svevende lys.
ããŽããããĢã¯ããĒãã¨ãĒãããžãããããĢãããããĻããžããããããããĄã¯æŖŽãŽãĒããĢãããžãããããžãããããĢããããããŖããã¤ãããĒããžãããããã¨ãããŽä¸äēēãŽãã¤ããããããããããä¸ã¤ãŽã˛ã¤ãããæŖŽãŽãããŋããããããŖã¨ãããããĻããĻãæšãŽãããã¸ãããŖãĻãããžãããã¤ãĄãŧããããããŽãããããįŠēãĢčãžãŖãĻãããĄãããĒã¨ãããŗãŽãããĢãã´ããã´ããããĻããžããã
Sover de dansende pikene, eller er de døde? â Blomsterduften sier de er lik. Aftenklokken ringer over de døde!Âģ
ããŠããããŖãĻããä¸äēēãŽãããããĄã¯ããããŖããŽã§ãããããæģãã ãŽã§ãããããââčąãŽãĢããã¯ãããžãããããã¯ãĒãããã§ãããããšãŽéããããĒããĒãŖãã˛ã¨ããĄãã¨ããããžããã
ÂĢDu gjør meg ganske bedrøvetÂģ, sa den lille Gerda. ÂĢDu dufter sÃĨ sterkt at jeg mÃĨ tenke pÃĨ de døde pikene! Akk, er da lille Kay virkelig død? Rosene har vÃĻrt nede i jorden, og de sier nei!Âģ
ããããļãããĒããã芹ããããĒããŽãããŽã¤ãããĢãããããã¨ããããæģãã ããŽãããããããĄãŽãã¨ãããããã ãããĢã¯ããããžããããããããĢã¤ãĄããã¯ããģãã¨ããĢæģãã§ããžãŖããŽããããå°ãŽãĒããĢã¯ããŖãĻããã°ããŽčąã¯ããĢã¤ãĄããã¯æģãã§ã¯ããĒãã¨ããŖãĻããããŠãã
ÂĢDing, dang!Âģ ringte hyasintenes klokker. ÂĢVi ringer ikke over lille Kay, ham kjenner vi ikke! Vi synger kun vÃĨr vise, den eneste vi kan!Âģ
ãããĒãŗããĢãŠãŗããã¨ããã¤ãˇãŗãšãŽããããĒããžãããããããã¯ãĢã¤ãĄãããŽãããĢããĒãŖãĻãããŽã§ã¯ãããžããããĢã¤ãĄãããĒããĻäēēã¯ããããããĄããããããããžããããŽããããããĄã¯ããã čĒåãŽããŖãĻããããŖãã˛ã¨ã¤ãŽæãããããŖãĻããã ãã§ããã
Og Gerda gikk hen til smørblomsten som skinte frem imellom de glinsende grønne bladene.
ãããããã˛ãĢãã¯ãįˇãŽčãŽããã ããããããããããĻããããããŊãŊãŽã¨ããã¸ãããžããã
ÂĢDu er en liten klar sol!Âģ sa Gerda. ÂĢSi meg, om du vet, hvor jeg kan finne min lekebror?Âģ
ãããĒãã¯ãžãã§ããĄãããĒããããããæĨããžãããŠããĢããããŽãã¨ãã ãĄãããããããŖãĻãããããããĻãã ãããĒããã¨ãã˛ãĢãã¯ãããžããã
Og smørblomsten skinte sÃĨ vakker og sÃĨ pÃĨ Gerda igjen. Hvilken vise kunne vel smørblomsten synge? Den var heller ikke om Kay.
ããã§ããããŊãŊã¯ããããããããã˛ãããĒãããã˛ãĢããŽãģãã¸ãããžããããŠããĒæããããŽčąããããŖãã§ããããããŽæãããĢã¤ãŽãã¨ã§ã¯ãããžããã§ããã
ÂĢPÃĨ en liten gÃĨrd skinte vÃĨr Herres sol sÃĨ varmt den første vÃĨrdagen. StrÃĨlene gled ned over naboens hvite vegg. Tett ved grodde de første gule blomstene, skinnende gull i de varme solstrÃĨlene.
ããĄãããĒããĒãåēãĢã¯ãæĨãŽããĄã°ãã¯ãããŽæĨããããããĒãæĨããžãããããããĢį §ãŖãĻããžããããæĨããžãŽå ã¯ããã¨ãĒããŽåŽļãŽããžãŖįŊãĒããšãŽä¸ããä¸ã¸ãããšãããĄãĻããžãããããŽãã°ãĢãæĨããĄã°ãã¯ãããĢãããéģč˛ãčąããããããå ãŽä¸ãĢãéãŽãããĢãããĻããžããã
Gamle bestemor var ute i sin stol. Datterdatteren, den fattige skjønne tjenestepiken, kom hjem et kort besøk. Hun kysset bestemoren. Det var gull, hjertets gull, i det velsignede kysset. Gull pÃĨ munnen, gull i grunnen, gull der oppe i morgenstunden!
ãã°ãããã¯ãããããã¨ãĢã ããĻãããããããĻããžããããã°ããããŽåĢãŽãããããããĒåĨŗä¸ãŧããããããĻãããã¤ãããåĨŗãŽåãããã°ããããĢãããããĢãããããĒãã˛ãžããããŖãĻãããĄã¸ãããŖãĻããžãããåĨŗãŽåã¯ãã°ããããĢããŖãˇãããžãããããŽãããŋãããããŖãˇããĢã¯éããããããããŽéããããããžãããããŽåŖãĢãéãããŽãĩãåãĢãéãããŽãããŽã˛ã¨ã¨ããĢãéããããžããã
Se, det er min lille historie!Âģ sa smørblomsten.
ãããããããŽã¤ãžããĒãã芹ã§ãããã¨ããããŊãŊããããžããã
ÂĢMin stakkars gamle bestemor!Âģ sukket Gerda. ÂĢJa, hun lengter visst etter meg, og er bedrøvet for meg, slik som hun var for lille Kay. Men jeg kommer snart hjem igjen, og sÃĨ bringer jeg Kay med. â Det kan ikke hjelpe at jeg spør blomstene, de kan kun deres egen vise, de sier meg ikke noe av nytte!Âģ
ããžããããããŽãã°ãããžã¯ããŠãããĻãããŖããããããããã¨ãã˛ãĢãã¯ãããããã¤ããžããããããããããŖã¨ãã°ãããžã¯ãããããĢãããããŖãĻãããĒãããŖãĻãããŖããããããĢã¤ãĄãããŽããĒããĒãŖãã¨ããĒããããĢããããąãããĻãããŖããããããããŠããããããããĢãĢã¤ãĄãããã¤ããĻãããĄãĢããããã§ããããââããčąããĄãĢãããããããĻãŋããŖãĻãããããĒããčąããĄããã ãčĒåãŽæããããã ãã§ããĒããĢãããããĻãããĒããŽã ããŽãã
Og sÃĨ bandt hun sin lille kjole opp slik at hun kunne løpe raskere. Men pinseliljen slo henne over benet idet hun sprang over den. Da ble hun stÃĨende, sÃĨ pÃĨ den lange gule blomsten, og spurte: ÂĢVet du kanskje noe?Âģ Og hun bøyde seg like ned til pinseliljen. Og hva sa den?
ããã§ã˛ãĢãã¯ãã¯ããããããããããĢãįįŠããããã¨ããããããžããããããŠãéģãããããããã˛ãĢããã¨ãŗããããã¨ããã¨ãããããĢčļŗãã˛ãŖããããžãããããã§ã˛ãĢãã¯ããĄãŠãžãŖãĻãããŽéģč˛ããčãŽéĢãčąãĢãããŖãĻããããžããã
ããããããĢã¤ãĄãããŽãã¨ããĒããããŖãĻãããŽãã
ããããĻã˛ãĢãã¯ããããã§ãããŽčąãŽčŠąããã¨ããããžãããããŽčąã¯ãĒãã¨ããŖãã§ãããã
ÂĢJeg kan se meg selv! Jeg kan se meg selv!Âģ sa pinseliljen. ÂĢO, o, hvor jeg lukter! â Oppe pÃĨ det lille kvistkammeret, halvt kledd pÃĨ, stÃĨr en liten danserinne. Hun stÃĨr snart pÃĨ et ben, snart pÃĨ to, hun sparker av den hele verden, hun er bare synsbedrag.
ãããããããļãããŋããããŽããããļããããããŽãããã¨ãéģããããã¯ãããžãããããããããããĒããĻãããã¯ãããĢããããããã ãããåąæ šãããŽãĄãããĒã¸ããĢãåã¯ã ããŽããĄãããĒããŠãããįĢãŖãĻããžããããŠããã¯ããčļŗã§įĢãŖããã严čļŗã§įĢãŖããããĻããžãã§ä¸įä¸ããĩãŋã¤ãããããĢčĻããžããã§ããããã¯ãģããŽįŽãŽãžããã§ãã
Hun heller vann av tekannen ut pÃĨ et stykke tøy hun holder, det er korsettet â renslighet er en god ting! Den hvite kjolen henger pÃĨ knaggen, den er ogsÃĨ vasket i tekannen og tørket pÃĨ taket.
ããŠããã¯ããĄãããĒå¸ãŦãŽãĢã暯ããããã暯ãããããžããããã¯ãŗãĢãģããã§ããââããã§ããããã§ãããããã¤ããĒãĢããã§ããįŊãä¸įããããããããĢãããĻãããžããããããžãã暯ããããŽæš¯ã§ãããŖãĻãåąæ šã§ãããããããŽãĒãŽã§ãã
Den tar hun pÃĨ, det safrangule tørkekledet tar hun om halsen, sÃĨ skinner kjolen mere hvit. Benet i vÃĻret! Se hvordan hun kneiser pÃĨ en stilk! Jeg kan se meg selv! Jeg kan se meg selv!Âģ
ããŠããã¯ãããŽä¸įãã¤ããĻããĩããŠãŗč˛ãŽããŗãąããããŗãĢãžããžãããã§ããããä¸įã¯ãããįŊããŋããžããããģããčļŗããããããŠãããžãã§ãããŽä¸ãĢįĢãŖãĻãããã¨ãĩãã°ãŖãå§ŋã¯ãããããããļããčĻãããŽãããļããããããŽãã
ÂĢDet bryr jeg meg slett ikke om!Âģ sa Gerda. ÂĢDet er ikke noe ÃĨ fortelle meg!Âģ Og sÃĨ løp hun til utkanten av haven.
ããĒãĢããããĒ芹ãããããĢããĒããĻããããããĒããŽããããĒãã¨ããŠãã ãŖãĻãããžããĒããããã¨ãã˛ãĢãã¯ãããžããã
ãããã§ã˛ãĢãã¯ãåēãŽããããŽã¯ããžã§ãããĻčĄããžããã
Døren var lukket, men hun vrikket i den rustne jernkroken sÃĨ den gikk løs, og døren sprang opp, og sÃĨ løp den lille Gerda pÃĨ bare føtter ut i den vide verden.
ããŽæ¸ã¯ããžãŖãĻããžããããã˛ãĢããããŽããŗã¤ããã¨ãŖãĻãããŠãã¨ããããŽã§ãã¯ãããĻæ¸ã¯ãąãã¨ã˛ãããžãããã˛ãĢãã¯ã˛ããä¸įãĢãã¯ã ããŽãžãžã§ã¨ãŗã ããžããã
Hun sÃĨ tre ganger tilbake, men det var ingen som kom etter henne. Til sist kunne hun ikke løpe mere og satte seg pÃĨ en stor sten, og da hun sÃĨ seg rundt om var sommeren forbi, det var sent pÃĨ høsten. Det kunne man slett ikke merke der inne i den vakre haven hvor det alltid var solskinn, og alle ÃĨrstiders blomster.
ã˛ãĢãã¯ãä¸åēĻãŠããã¨ããĩããããŖãĻãŋãžãããããããããŖãããĻããããŽã¯ãããžããã§ãããã¨ãã¨ãã˛ãĢãã¯ãããã¨ãĻãã¯ãããã¨ãã§ããĒããĒãŖããŽã§ã大ããĒįŗãŽä¸ãĢãããããããžããããããããŋãžãããžãã¨ãå¤ã¯ãããĻãį§ããĩãããĒãŖãĻããžããããæĨããžãåš´ä¸ãããããĻãååŖãããŽčąãããããããĻãããããŽãã¤ãããčąããŽã§ã¯ããããĒãã¨ã¯ããããžããã§ããã
ÂĢGud! Hvor jeg har forsinket meg!Âģ sa den lille Gerda. ÂĢDet er jo blitt høst! SÃĨ jeg tør ikke hvile!Âģ Og hun reiste seg for ÃĨ gÃĨ.
ãããããŠãããžãããããããããããĒãĢããããĻããžãŖãĻããã¨ãã˛ãĢãã¯ãããžããããããã¨ããĢį§ãĢãĒãŖãĻãããŽãããããããŖããããĻã¯ããããĒãããã
à , hvor hennes smÃĨ føtter var ømme og trette, og rundt om sÃĨ det kaldt og rÃĨtt ut. De lange pilebladene var ganske gule og tÃĨken dryppet i vann fra dem, ett blad falt etter det andre, kun slÃĨpetornen stod med frukt, sÃĨ stram at man mÃĨtte rynke munnen sammen.
ãããĻã˛ãĢãã¯įĢãĄãããŖãĻããããããããã ããžããããžããã˛ãĢããŽããããčļŗã¯ããŠããĒãĢããããããããĻãã¤ãããĻãããã¨ã§ãããããŠããåŦãããĻãããŗãããããã§ããããĒããããĒããŽčã¯ãããŖããéģã°ãã§ããããé¨ããããŽãããĢæãããããĻããžããããã ãã¨ããŽãããããããã ãã¯ããžã åŽãŋããããã§ããžããããããããã¯ããŖãąããĻãããĄããžããããã§ããã
à , hvor det var grÃĨtt og tungt i den vide verden.
ããããĒããĻããŽã˛ããŗãããä¸įã¯į°č˛ã§ãããããããŋãããã¨ã§ãããã
Fjerde historie. Prinsen og prinsessen.
įŦŦåãŽã芹ãįåã¨įåĨŗ
Gerda mÃĨtte igjen hvile seg. Da hoppet det pÃĨ sneen, like ovenfor der hun satt, en stor krÃĨke. Den hadde lenge sittet og sett pÃĨ henne og vrikket med hodet. NÃĨ sa den: ÂĢKra! Kra! â Goâ daâ! Goâ daâ!Âģ
ã˛ãĢãã¯ããžããããããžãĒããã°ãĒããžããã§ãããã˛ãĢãããããã§ããå ´æãŽããĄãããŠããããŽéĒãŽä¸ã§ãä¸ããŽå¤§ããĒãããããã´ããã´ããããŖãĻããžãããããŽãããã¯ããã°ããããŖã¨ãããĒãã˛ãĢãããŋã¤ããĻããããžããĩãŖãĻããžãããããããĻãããããžããã
ããĢãĸããĢãĸããããĄã¯ããããĄã¯ãã
Bedre kunne den ikke si det, men den mente det sÃĨ godt med den lille piken, og spurte hvor hun gikk sÃĨ alene ute i den vide verden.
ãããã¯ãããããããã¯ããĒãĢããããã¨ãã§ããžããã§ããããã§ããã˛ãĢãããĒã¤ããããããŖãĻããĻãããŽã˛ããä¸įã§ãããŖãã˛ã¨ããŧãŖãĄããŠãã¸ãããŽã ã¨ããŖãĻãããããžããã
Ordet ÂĢaleneÂģ forsto Gerda meget godt, og følte rett hvor mye som lÃĨ i det, og sÃĨ fortalte hun krÃĨken sitt hele liv og levne, og spurte om den ikke hadde sett Kay.
ããŽãã˛ã¨ããŧãŖãĄããã¨ãããã¨ã°ããã˛ãĢãã¯ããããããŖãĻãããŋããŋããŽãã¨ã°ãĢããĩããããŋãŽãããŖãĻãããã¨ãããããžãããã˛ãĢãã¯ããã§ããããĢãããļããŽčēĢãŽä¸ãŽãã¨ãããŖãã芹ããĻããããä¸ããŠããããĻãĢã¤ããŋãĒããŖãããããããžããã
Og krÃĨken nikket ganske betenksomt, og sa: ÂĢDet kunne vÃĻre! Det kunne vÃĻre!Âģ
ããã¨ãããã¯ãã˛ãŠããžãããĢããããããã§ããããããžããã
ããããããããĒãããããããããĒããã
ÂĢHva, tror du!?Âģ ropte den lille piken, og hadde nÃĻr klemt krÃĨken i hjel, slik kysset hun den.
ãããããŖãĻãĻããã¨ãã˛ãĢãã¯å¤§ããĒããã§ããŖãĻããããããããŧããĢããããããããŽã¨ãžããģãŠããŖãˇãããžããã
ÂĢFornuftig, fornuftig!Âģ sa krÃĨken. ÂĢJeg tror jeg vet â jeg tror det kan vÃĻre lille Kay! Men nÃĨ har han visst glemt deg for prinsessen!Âģ
ãããĻãããããĢãããĻãããããĢããã¨ããããã¯ãããžãããããŠããããĢã¤ãĄãããããŖãĻãããããĒæ°ãããžããããļããããããĢã¤ãĄããã ããã¨ããããžããããããŠããĢã¤ãĄããã¯ãįåĨŗããžãŽã¨ãããĢããĻãããĒããŽãã¨ãĒãŠã¯ãããŖã¨ããããĻããžãããã
ÂĢBor han hos en prinsesse?Âģ spurte Gerda.
ããĢã¤ãĄããã¯ãįåĨŗããžãŽã¨ãããĢãããã§ããŖãĻããã¨ãã˛ãĢãã¯ãããžããã
ÂĢJa hør!Âģ sa krÃĨken. ÂĢMen jeg har sÃĨ vanskelig for ÃĨ tale ditt sprÃĨk. ForstÃĨr du krÃĨkemÃĨl sÃĨ skal jeg bedre fortelle!Âģ
ãããã§ãããžããããããĒããããã¨ããããã¯ãããžãããããŠãããããããĢããã¨ããĢããããŽãã¨ã°ã§čŠąããŽã¯ããããããĒãģãããã§ããããĒããĢããããŽãã¨ã°ããããã¨ãããŖã¨ããžã芹ãããŽã ããĒããã
ÂĢNei, det har jeg ikke lÃĻrt!Âģ sa Gerda. ÂĢMen bestemor kunne det, og røversprÃĨk kunne hun. Bare jeg hadde lÃĻrt det!Âģ
ããžãããããããĒããŖããã¨ããĒããŖããããã¨ãã˛ãĢãã¯ãããžããããã§ããããĄãŽãã°ãããžã¯ããã§ããĢãĒããŽãããããããĒããŖãĻããã°ãããŖããã
ÂĢGjør ikke noe!Âģ sa krÃĨken. ÂĢJeg skal fortelle, sÃĨ godt jeg kan, men dÃĨrlig blir det allikevelÂģ, ogsÃĨ fortalte den hva den visste.
ãããžããžãããããã¨ããããã¯ãããžãããããžããã§ããã ãããĻãŋãžããããããžãããã°ããããã
ãããããããã¯ãããŖãĻãããã¨ãã芹ããžããã
ÂĢI dette kongeriket, hvor vi nÃĨ sitter, bor en prinsesse som er sÃĨ uhyre klok, men hun har ogsÃĨ lest alle aviser som er til i verden og glemt dem igjen, sÃĨ klok er hun.
ããããããĄãããžããåŊãĢã¯ãããããããããįåĨŗããžãããã§ãĒããŽã§ãããĒãĢããä¸įä¸ãŽãããļãããŽãããčĒãã§ããŽããããžãããããĻããžããžãããžããããĒããã§ãããããããããĒãããĒãŽã§ãã
Forleden sitter hun pÃĨ tronen, og det er ikke sÃĨ morsomt enda, sier man. Da kommer hun til ÃĨ nynne en vise, det var nettopp den: âHvorfor skulle jeg ikke gifte meg!â
ããĻãããŽããã ãįåĨŗããžã¯įåē§ãããããĢãããããĢãĒããžãããįåē§ã¨ããããŽã¯ããããã§ãããģãŠããŽããããŽã§ã¯ãããžãããããã§įåĨŗããžã¯ãããĄãããŋãĢæããããã ããžãããããŽæã¯ããĒããĢããããã¯ãããã¨ããŦãã¨ããŖãæã§ããã
âHør, det er det noe iâ, sier hun, og sÃĨ ville hun gifte seg, men hun ville ha en mann som forstod ÃĨ svare nÃĨr man talte til ham, en som ikke stod og kun sÃĨ fornem ut, for det er sÃĨ kjedelig.
ããã§ãããĒããģãŠããããããŖã¨ãã ãããã¨ãããããã§ãįåĨŗããžã¯ããŖãããããã¨ãããããĄãžãããã§ãå¤ĢããŖã¨ãĢãããĒããããŽãããããĻããããã¨ãããããããĒãŽããģããã¨ããããžãããã ãŖãĻããã ãããĢã¤ãŖįĢãŖãĻãããããļãŖãĻããã ãã§ã¯ããããĢãããã¤ããĻããžããžããããã
NÃĨ lot hun alle hoffdamene tromme sammen, og da de hørte hva hun ville, ble de sÃĨ fornøyde. âDet kan jeg godt lide!â sa de. âSlikt noe tenkte jeg ogsÃĨ pÃĨ forleden!â â Du kan tro at det er sant hvert ord jeg sier!Âģ sa krÃĨken. ÂĢJeg har en tam kjÃĻreste som gÃĨr fritt om pÃĨ slottet, og hun har fortalt meg alt!Âģ
ããã§ãįåĨŗããžã¯ãåĨŗåŽããããããĄããŽãããããããĢãĒãŖãĻãããŽããããŋãã芹ããĢãĒããžãããåĨŗåŽããĄã¯ããããããããããããããžããĻã
ãããã¯ãããããã¤ãã§ããããžãããããããŠãããã¤ããããããããã¨ããĒããã¨ãããããã¤ãããã ãã§ããããĒãŠã¨įŗããžããã
ãããããŽããŖãĻãããã¨ã¯ãããããģãã¨ããŽãã¨ãĒãŽã§ããããã¨ããããã¯ããŖãĻããããããĢã¯ããããããããĒãããããŖãĻãããŽįåĨŗããžãŽãåãĢãčĒįąãĢã¨ãã§ãããããããããããĢããŖãã芹ããĻããããŽã§ãããã¨ããããããžããã
Hans kjÃĻreste var naturligvis ogsÃĨ en krÃĨke, for krÃĨker søker make, og det er alltid en krÃĨke.
ãããžã§ããĒããããŽããããĒããã¨ãããŽã¯ãããã§ãããã¨ãããŽã¯ããĢãããŽãŠããã§ããããã¯ãã¯ããããããĒããžã§ãã¤ãžããžãã
ÂĢAvisene kom straks ut, med en kant av hjerter og prinsessens navnetrekk. Man kunne lese seg til at det stod enhver ung mann som sÃĨ godt ut, fritt for ÃĨ komme opp pÃĨ slottet og tale med prinsessen, og den som talte sÃĨ at man kunne høre han var hjemme der og talte best, ham ville prinsessen ta til mann!
ããŧãã¨ãįåĨŗããžãŽãããããã§ãĩãĄãŠãŖããããļãããããŖãããã¯ãŖãããããžããããããĢã¯ãããããŽããŖãąãĒããããįˇã¯ãããã§ããåãĢããĻãįåĨŗããžã¨čŠąããã¨ãã§ããããããĻãåã¸ããĻããããļããŽããĄãĢãããããĢãæ°ãããããããããĢ芹ããäēēããįåĨŗã¯å¤Ģã¨ããĻãããļã§ãããã¨ãããã¨ããããĻãããžããã
â Ja, ja!Âģ sa krÃĨken. ÂĢDu kan tro meg, det sÃĨ visst som at jeg sitter her, folk strømmet til, det var en trengsel og en pÃĨgang, men det lyktes ikke, hverken den første eller den andre dagen.
ãããã§ããããã§ããããĒãã¯ããããã ãããããļäŋĄããĻãã ãããããŽčŠąã¯ããããããããĢããããĻãããŖãĻãããŽã¨ãŠãããããģãã¨ããŽčŠąãĒãŽã§ãããããã¨ããããã¯ãããžããã
ããããįˇãŽäēēããĄã¯ããããã¤ããŖãĻãããŖãĻããžããããããĻããããįēã¯ãããã¤ããĻããããããŽäēēããããŖãĄã¸ããŖãããããŖãĄã¸ãããããããããããĢãããããžããŖãĻããžãããã§ãã¯ãããŽæĨããã¤ããŽæĨããã˛ã¨ãã ãŖãĻããžãããŖãããŽã¯ãããžããã
De kunne alle sammen godt tale nÃĨr de var ute pÃĨ gaten, men nÃĨr de kom inn av slottsporten og sÃĨ garden i sølv, og lakeiene i gull opp langs trappene, og de store opplyste salene, sÃĨ ble de forbløffet. Og stod de foran tronen hvor prinsessen satt, sÃĨ visste de ikke noe ÃĨ si uten det siste ord hun hadde sagt, og det brydde hun seg ikke om ÃĨ høre igjen.
ãŋããĒã¯ããåãŽãã¨ã§ããããããããšããžããããããĄãŠãåãŽéãã¯ããŖãĻãéããããŽã¸ãããããŋãããããã ãããŽãŧãŖãĻãéã´ããŽãããĩããã¤ãããåŊšäēēãĢåēããŖãĻããããã大åēéãĢã¯ããã¨ãã¨ãããĢãŊããŖã¨ãĒãŖãĻããžããžããããããĻãããããįåĨŗããžãŽããã§ãĢãĒãįåē§ãŽåãĢåēãã¨ããĢã¯ããããįåĨŗããžãĢãããããã¨ã°ãŽãããããããããããĢããããããģããããžããã§ãããįåĨŗããžã¨ããã°ããĒãĢãããļããŽããŖããã¨ã°ããããããĄãŠããŖãĻãããŖãĻããããããĒãã§ãããã
Det var som om folk der inne hadde fÃĨtt snustobakk pÃĨ magen og hadde falt i dvale inntil de kom ut pÃĨ gÃĨrden igjen, ja sÃĨ kunne de snakke.
ã¨ããããã ãããããĻããŽãĒããĢã¯ããã¨ããããã°ãã§ããŽãžããããããĢããĩããĩãã§ãããããã¸ã§ãĻããĻãããŖã¨ãããĢãããŖãĻãããĄãããããããĢãĒãã
Det stod en rekke like fra byens port til slottet. Jeg var selv inne og sÃĨ det!Âģ sa krÃĨken. ÂĢDe ble bÃĨde sultne og tørste, men fra slottet fikk de ikke en gang sÃĨ meget som et glass lunkent vann.
ãĒãĢããįēãŽéããããåãŽéãžã§ããããã˛ã¨ããĄãããã¤ãã¤ããŖãĻãĒããã§ããžããããããã¯ãããããļãã§čĻãĻããžãããããã¨ããããããããããããĻãããžãããããŋããĒã¯čĒåãŽã°ããããĒããĒããžããŖãĻããĒããŽã§ãããĒããããããããŽãŠããããããããžããããããĻããŽä¸ã§ã¯ããĒãžãŦããæ°´ããŖãąããããžããã§ããã
Vel hadde noen av de klokeste tatt smørbrød med, men de delte ikke med deres nabo, de tenkte som sÃĨ: La ham bare se sulten ut, sÃĨ tar ikke prinsessen ham!Âģ
ãĒãã§æ°ãŽãããããããããĄããããŋããŗãæåã§ãããŖãĻããĻããžããããããããã°ãŽäēēãĢããããã¨ã¯ããžããã§ãããããŽãããã ããŽæ°ã§ã¯ââããã¤ããããã¨ã˛ãããããĒéĄãããĻãããããããããã§įåĨŗããžããããããããĢãĒããžãããââã¨ãããŽã§ããããã
ÂĢMen Kay, lille Kay!Âģ spurte Gerda. ÂĢNÃĨr kom han? Var han blant de mange?Âģ
ãã§ãããĢã¤ãĄããã¯ãŠããããŽã§ãããã¤ãĢã¤ãĄããã¯ããŖãĻãããŽã§ãããã¨ãã˛ãĢãã¯ããããžãããããĢã¤ãĄããã¯ãããŽäēēããĄãŽãĒããžãĢãããŽã§ãããã
ÂĢGi tid! Gi tid! NÃĨ er vi like ved ham! Det var den tredje dagen, da kom det en liten person, uten hest eller vogn, ganske freidig marsjerende like opp til slottet. Hans øyne skinte som dine, han hadde vakkert langt hÃĨr, men ellers fattige klÃĻr!Âģ
ããžããžããããžãĄãĒããããããããããããããĢã¤ãĄãããŽãã¨ãĢãĒããŽã§ããã¨ããã§ãããŽä¸æĨįŽãĢãéĻŦãĢããéĻŦčģãĢããŽããĒããĄãããĒįˇãŽåããããŽããããĢãåãŽãģãã¸ãããããĻãããžãããããŽäēēãŽįŽã¯ãããĒããŽįŽãŽãããĢãããããĻãããŖãąãĒãéˇãããŋãŽæ¯ãããŖãĻããžããããįįŠã¯ãŧããŧããĢãããĻããžãããã
ÂĢDet var Kay!Âģ jublet Gerda. ÂĢÃ , da har jeg funnet ham!Âģ Og hun klappet i hendene.
ãããããĢã¤ãĄãããĒãŽãããããããã§ã¯ãã¨ãã¨ãããããããĢã¤ãĄããããŋã¤ãããããã¨ãã˛ãĢãã¯ããããããĢãããã§ãæãããããžããã
ÂĢHan hadde en liten ransel pÃĨ ryggen!Âģ sa krÃĨken.
ãããŽåã¯ãããĒããĢããĄãããĒã¯ããŽãããããŖãĻããžããããã¨ããããããããžããã
ÂĢNei, det var nok hans kjelke!Âģ sa Gerda. ÂĢFor med kjelken gikk han bort!Âģ
ãããããããŖã¨ãããã¯ããããããã¨ãã˛ãĢãã¯ãããžãããããĢã¤ãĄããã¯ãããã¨ããŖãããĢčĻããĒããĒãŖãĻããžãŖããŽã§ãããŽãã
ÂĢDet kan gjerne vÃĻre!Âģ sa krÃĨken. ÂĢJeg sÃĨ ikke sÃĨ nøye etter! Men det vet jeg av min tamme kjÃĻreste, at da han kom inn av slottsporten og sÃĨ livgarden i sølv, og lakeiene i gull opp langs trappen, ble han ikke det minste beskjemmet, han nikket og sa til dem:
ããĒããģãŠããããããããžããããã¨ããããã¯ãããžãããããĒãĢããããĄããŖã¨čĻãã ãã§ããããããããããã¯ããŋããĒããããŽãããããããĒããããããããŽã§ãããããããããŽåã¯ãåãŽéãã¯ããŖãĻãéãŽčģæãããˇããŽã¸ãããããŋãĒãããã ãããŽãŧãŖãĻãéã´ããŽãããĩããŽãåŊšäēēãŽåãĢã§ãžãããããããããžãã¤ããžããã§ããããããŠããããã¸ããã§ããããããĻã
âDet mÃĨ vÃĻre kjedelig ÃĨ stÃĨ pÃĨ trappen, jeg gÃĨr heller innenfor!â
ãããã ããŽä¸ãĢįĢãŖãĻãããŽã¯ããããããã¤ã§ãããããã§ã¯ãããããããŖãĻããããã¯åēéãĢã¯ããããĻããããžããããã
Der skinte salene med lys. Kongelige rÃĨdgivere og eksellenser gikk pÃĨ bare føtter og bar gullfat. Man kunne nok bli høytidelig! Hans støvler knirket sÃĨ fryktelig sterkt, men han ble dog ikke redd!Âģ
ã¨ããããžãããåēéãĢã¯ããããããŖãąãã¤ããĻãæĸå¯éĄ§ååŽãããŋã¤ãããããããčēĢåãŽéĢãäēēããĄããã¯ã ãã§éãŽå¨ãã¤ããã¯ããã§ããããĻããžããããããĒä¸ã§ãããã ãŖãĻãããã§ããããããĒãããĄãĢãĒãã§ããããã¨ããã¸ãããŽåãŽãĒããã¤ã¯ããããĢãããžãããŽãĨãĻããŽãĨãĻãĒããŽã§ãããããŖãããĢã¸ããã§ãããã
ÂĢDet er ganske visst Kay!Âģ sa Gerda. ÂĢJeg vet han hadde nye støvler, jeg har hørt dem knirke i bestemors stue!Âģ
ãããŖã¨ãĢã¤ãĄãããããã¨ãã˛ãĢãããããŗãžããã ãã ãŖãĻããããããéˇãã¤ãã¯ããĻããžããããŽãããããããŽãã¤ããŽãĨãĻããŽãĨãĻãããŽãããã°ãããžãŽã¸ãã§ãããããã
ÂĢJa, knirke gjorde de!Âģ sa krÃĨken. ÂĢOg freidig gikk han like inn for prinsessen, der hun satt pÃĨ en perle sÃĨ stor som et rokkehjul. Og alle hoffdamene med deres piker og pikers piker, og alle kavalerene med deres tjenere og tjeners tjenere â som hadde tjenestegutt, stod oppstilt rundt om. Og jo nÃĻrmere de stod ved døren, jo stoltere sÃĨ de ut.
ãããããģãã¨ããĢãŽãĨãĻããŽãĨãĻãŖãĻãĒããžãããããã¨ããããã¯ãžã芹ãã¯ãããžããã ãããĻãããŽåã¯ãã¤ãã¤ãã¨ãįŗ¸čģãģãŠãŽå¤§ããĒãããã ãĢãããããããĻãããįåĨŗããžãŽãåãããĢé˛ãŋãžãããįåĨŗããžãŽããããã¨ããžããĻãåĨŗåŽããĄããã¤ãããããŽãã¤ãããžããã¤ããããããããäžåžããã ããããããŽããžãããŽãããããããããããããžããããããå°å§ãããããã˛ãã¤ããĻįĢãŖãĻããžãããããããã¨ãŗããŽčŋããĢįĢãŖãĻããããŽãģãŠããã°ãŖãĻãããããĢčĻããžããã
Tjenernes tjeners gutt, som alltid gÃĨr i tøfler, er nesten ikke til ÃĨ se pÃĨ, sÃĨ stolt stÃĨr han i døren!Âģ
ããã ãããããã¤ã§ããããžããŖãĻãããããããŽããããŽå°å§ãĒãããã¨ãĻããããããĻéĄãčĻãããĒããããã§ãããã¨ãĢãããæ¸ããĄãŽã¨ããã§ãã°ããããŖãĻãããĩãã¯ããĄããŖã¨čĻããŽã§ãããã
ÂĢDet mÃĨ vÃĻre fryktelig!Âģ sa den lille Gerda. ÂĢOg Kay har allikevel fÃĨtt prinsessen!Âģ
ããžãããããļãããããã¨ãããã§ããĢã¤ãĄããã¯ãįåĨŗããžã¨ããŖãããããŽã§ããããã¨ãã˛ãĢãã¯ãããžããã
ÂĢHadde jeg ikke vÃĻrt en krÃĨke, sÃĨ hadde jeg tatt henne, og det tross jeg er forlovet. Han skal ha talt like sÃĨ godt som jeg taler nÃĨr jeg taler krÃĨkemÃĨl, det har jeg fra min tamme kjÃĻreste.
ãããããããããããã§ãĒããŖããĒããããžãŽãããĒãããããĻãĻããįåĨŗããžã¨ããŖãããããããããžãããäēēãŽããããĢãããžãã¨ãããŽäēēã¯ãããããããããŽãã¨ã°ã芹ãã¨ãã¨ãŠãããããããããĢ芹ããã¨ãããã¨ã§ããããããã¯ãããŽãã¨ããããããŽãããĒããããããããŽã§ãã
Han var freidig og nydelig. Han var slett ikke kommet for ÃĨ fri, bare alene kommet for ÃĨ høre prinsessens klokskap, og den fant han god, og hun fant han god igjen!Âģ
ãŠãããĻããĒããĒãããããŽãããããããĒåã§ããããããįåĨŗããžã¨ããŖãããããããĢãããŽã§ã¯ãĒããĻããã ãįåĨŗããžããŠãŽããããããããįĨããã¨ãããŖãĻããŖãĻãããŽã§ãããããã§įåĨŗããžããããĢãĒããįåĨŗããžããžãããŽåããããĢãĒãŖãã¨ããããã§ããã
ÂĢJa visst! Det var Kay!Âģ sa Gerda. ÂĢHan var sÃĨ klok, han kunne hoderegning med brøk! â à , vil du ikke føre meg inn pÃĨ slottet!Âģ
ãããããããããããŽã˛ã¨ããĢã¤ãĄãããĢãĄãããĒããããĢã¤ãĄããã¯ãããããããã§ãåæ°ãžã§ããããã§ãããžãããŽââããããããããããŽãåã¸ã¤ããĻããŖãĻãã ãããĒããã¨ããã¨ãã˛ãĢãã¯ãããžããã
ÂĢJa, det er lett sagt!Âģ sa krÃĨken. ÂĢMen hvordan gjør vi det? Jeg skal tale med min tamme kjÃĻreste om det. Hun kan vel rÃĨde oss. Men det mÃĨ jeg si deg, slik en liten pike som du, fÃĨr aldri lov ÃĨ komme ordentlig inn!Âģ
ããããããĄã§ãããŽã¯ãããããããŠããããããããã§ãããããããããã§ããããã¨ããããã¯ãããžããããã¨ããã§ããžããããããŠããããããžããããããŽãããĒãããĢããã ãããĻãŋãžããããããŖã¨ããããĄãããããĻããããããããžããããĒãĢãããããĒããŽãããĒããĄãããĒå¨ãããããåãŽä¸ãĢã¯ãããã¨ã¯ããããããĻããĒããŽã§ãããããã
ÂĢJo, det gjør jeg!Âģ sa Gerda. ÂĢNÃĨr Kay hører jeg er her, kommer han straks ut og henter meg!Âģ
ãããããããŽãããããĒãããããĻãããã¨ãã˛ãĢããããããžãããããĢã¤ãĄããã¯ãããããããã¨ããã°ããããĢåēãĻããĻããããããããĻãããã§ããããã
ÂĢVent meg ved gjerdet der!Âģ sa krÃĨken, vrikket med hodet og fløy bort.
ãããããŽããããŽã¨ããã§ããžãŖãĻãããŖãããããã¨ããããã¯ããŖãĻããããžããĩããĩãã¨ãã§ããŖãĻããžããžããã
Først da det var mørk aften kom krÃĨken tilbake igjen: ÂĢRar! Rar!Âģ sa den. ÂĢJeg skal hilse deg fra henne mange ganger! Og her er et lite brød til deg, det tok hun pÃĨ kjøkkenet, der er det brød nok, og du er visst sulten! â
ããŽãããããããŖãĻããã¨ããĢã¯ãæŠãã ããļããããĒãŖãĻããžããã
ãããĻããããĻãããã¨ããããã¯ãããžãããããããĒããããããĒããĢããããã¨ãŽãã¨ã§ããããããããããĢããããã°ããããŗãããŖãĻããĻãããžããããããããĒãããããã§ãããããããĒããããã ããŠããããããŖãĻãããŽã§ãããããĢã¯ãããããžã ãããŽã§ãã
Det er ikke mulig for deg ÃĨ komme inn pÃĨ slottet, du har jo bare føtter. Garden i sølv og lakeiene i gull ville ikke tillate det. Men grÃĨt ikke, du skal nok komme opp dit. Min kjÃĻreste vet om en liten baktrapp som fører til sovekammeret, og hun vet hvor hun skal ta nøkkelen!Âģ
ââãŠããããåã¸ã¯ãããã¨ã¯ãã§ãããããããžãããããĒãã¨ããŖãĻãããĒãã¯ãã¤ãã¯ããĻããžãããããéãŽčģæãŽã¸ãããããéã´ããŽãããĩããŽãåŊšäēēããĄããããããĻãããĒãã§ãããããããã ãããã§æŗŖããĻã¯ãããĒããããŖã¨ãã¤ããĻčĄããããĩãã¯ããžãããããããŽãããĒããã¯ãįåĨŗããžãŽããžãĢéããĻããããģãããããã°ãããããŖãĻããžãããããŽãããŽããã¨ãããããŖãĻãããŽã§ãããããã
Og de gikk inn i haven, i den store allÊen hvor det ene bladet falt etter det andre, og da lysene pÃĨ slottet slukket, det ene etter det andre, førte krÃĨken lille Gerda hen til en bakdør som stod pÃĨ klem.
ããã§ããããã¨ã˛ãĢãã¨ã¯ããåēããŦããĻãæ¨ãŽčããã¨ãããã¨ããã¨ããĄãŖãĻããä¸Ļæ¨éãĒãŋããŋãĄãéããžããããããĻããåãŽããããããã ããã ããĢãããĻããžãŖãã¨ãããããã¯ããããããĻãããããŽæ¸åŖã¸ãã˛ãĢããã¤ããĻãããžããã
à , sÃĨ Gerdas hjerte banket av angst og lengsel! Det var som om hun skulle gjøre noe ondt, og hun ville jo kun fÃĨ vite om det var lille Kay.
ãžããã˛ãĢããŽããã¯ãããããŖããããããããŖããã§ããĒããĻãŠããŠããããã¨ã§ãããããžãã§ã˛ãĢãã¯ããĒãĢãããããã¨ã§ãããĻãããããĒæ°ãããžããããããŠãã˛ãĢãã¯ããŽäēēãããĢã¤ãĄããã§ããããŠããããããããããŖãããĒãŽã§ãã
Jo, det mÃĨtte vÃĻre ham. Hun tenkte sÃĨ levende pÃĨ hans kloke øyne, og hans lange hÃĨr. Hun kunne se akkurat hvordan han smilte, som da de satt hjemme under rosene.
ããã§ããããã¯ããŖã¨ããĢã¤ãĄãããĢãĄãããããžãããã˛ãĢãã¯ãããŋããŋã¨ãĢã¤ãĄãããŽããããããĒįŽã¤ãããéˇãããŋãŽæ¯ããããã ããĻããžããããããĻããĩãããããĄãĢããĻãã°ããŽčąãŽããã ãĢãããŖãĻãããã ã¨ãããĢã¤ãĄããããããŖãã¨ãããŽįŦéĄãããããįŽãĢãããŗãžããã
Đ ĐĩĐēĐģĐ°ĐŧĐ°