ÐаÑка-ÑпПМÑÐºÐ°Ñ ÐºÐœÑга-бÑлÑМгва
Og saa lÞftede Finnekonen den lille Gerda op paa Rensdyret, der lÞb alt, hvad det kunde.
ãããã£ãŠããã£ã³ã©ã³ãã®å¥³ã¯ãã²ã«ããããšãªããã®ããªãã«ã®ããŸãããããã§ããšãªããã¯ããããããããã§ãã¯ããã ããŸããã
»O, jeg fik ikke mine StÞvler! jeg fik ikke mine BÊlvanter!« raabte den lille Gerda, det mÊrkede hun i den sviende Kulde, men Rensdyret turde ikke standse, det lÞb, til det kom til den store Busk med de rÞde BÊr; der satte det Gerda af, kyssede hende paa Munden, og der lÞb store, blanke Taarer ned over Dyrets Kinder, og saa lÞb det, alt hvad det kunde, igjen tilbage.
ãããããããã¯ãé·ãã€ããããŠããããæã¶ããããããŠããŠããŸã£ããããšãã²ã«ãã¯ããã³ãŸããããšããã«ãã²ã«ãã¯èº«ããããããªããããããããŸãããã§ãããšãªããã¯ãã£ããŠãšãŸãããšã¯ããŸããã§ãããããã¯èµ€ãå®ã¿ã®ãªã£ãæšãã¶ã®ãšãããžãããŸã§ããã£ããã°ããã«ãã¯ããã€ã¥ããŸããããããŠãããã§ã²ã«ããããããŠããã¡ã®ãšããã«ãã£ã·ãããŸããã 倧ã€ã¶ã®æ¶ãããšãªããã®é ¬ã»ããæµããŸãããããããããšãªããã¯ãŸãããã£ããã°ããã«ãã¯ãã£ãŠãã£ãŠããŸããŸããã
Der stod den stakkels Gerda uden Sko, uden Handsker, midt i det frygtelige iiskolde Finmarken.
ãããããã«ãã²ã«ãã¯ããã€ãã¯ãããæã¶ãããã¯ããã«ãæ°·ã«ãšããããããã³ãããã£ã³ãã«ã±ã³ã®ãŸã£ãã ãªãã«ãã²ãšããšãã®ããããŠç«ã£ãŠããŸããã
Hun lÞb fremad, saa stÊrkt hun kunde; da kom der et heelt Regiment Sneeflokker; men de faldt ikke ned fra Himlen, den var ganske klar og skinnede af Nordlys;
ã²ã«ãã¯ããã£ãããããããããã ããŸããããããšãéªã®å€§è»ããããããããããããŠããŸãããããã©ããã®éªã¯ã空ãããµã£ãŠããã®ã§ã¯ãããŸããã空ã¯æ¥µå ãªãŒãã©ã«ãŠããããŠããããããããããŠããŸããã
Sneeflokkerne lÞb lige hen ad Jorden, og jo nÊrmere de kom, des stÞrre bleve de;
éªã¯å°é¢ã®äžããŸã£ããã«èµ°ã£ãŠããŠãã¡ããã«ããã°ããã»ã©ã圢ã倧ãããªããŸããã
Gerda huskede nok, hvor store og kunstige de havde seet ud, dengang hun saae Sneeflokkerne gjennem BrÊndeglasset, men her vare de rigtignok anderledes store og frygtelige, de vare levende, de vare Sneedronningens Forposter; de havde de underligste Skikkelser;
ã²ã«ãã¯ããã€ãè«ãããã§ã®ããããšããéªã®ã²ãšã²ããã©ããªã«ã倧ããã¿ããããšãããŸã ããŒããŠããŸãããããã©ããããã®éªã¯ã»ããšãã«ããã£ãšå€§ããããã£ãšãããããã¿ããŸããããã®éªã¯çããŠããŸãããããã¯éªã®å¥³çã®ååšãããããã§ããã
nogle saae ud som fÊle store Pindsviin, andre, som hele Knuder af Slanger, der stak Hovederne frem, og andre, som smaa tykke BjÞrne paa hvem Haarene struttede, alle skinnende hvide, alle vare de levende Sneeflokker.
ãããŠãããã¶ããžããŠããªåœ¢ãããŠããŸããã倧ãããŠã¿ã«ãããããŸãããã®ãããªãã®ãããã°ãããŸãã³ãããããŠããšããããŸããŠãããžã³ã®ãããªãã£ããã®ããããæ¯ã®ãããã«ã¯ããããµãšã£ãå°ããŸã«ã«ããã®ããããŸãããããã¯ã¿ããªãŸã¶ããããã«ãããããçœãã²ãããŸãããããããçããéªã®å€§è»ã§ããã
Da bad den lille Gerda sit Fadervor, og Kulden var saa stÊrk at hun kunde see sin egen Aande; som en heel RÞg stod den hende ud af Munden;
ããã§ã²ã«ãã¯ããã€ãã®äž»ãã ã®ç¥ã®ããããã®ç¶ãããšãªããŸããããããã¯ãšãŠãã²ã©ããŠãã²ã«ãã¯ãã¶ãã®ã€ããããèŠãããšãã§ããŸãããããã¯ãå£ãããããã®ããã«ãã¡ã®ãŒããŸããã
Aanden blev tÊttere og tÊttere og den formede sig til smaa klare Engle, der voxte meer og mere, naar de rÞrte ved Jorden; og alle havde de Hjelm paa Hovedet og Spyd og Skjold i HÊnderne;
ãã®ããã¯ã ãã ããããªã£ãŠããããŠã¡ãããããããããªå€©äœ¿ã«ãªããŸããããããå°ã³ãã«ã€ããšãã£ããã«ãã©ãã©ã倧ãããªããŸããã倩䜿ãã¡ã¯ã¿ãªããããã«ã¯ãã¶ãšãããã ããæã«ã¯æ¥¯ããŠãšããããã£ãŠããŸããã
de bleve flere og flere, og da Gerda havde endt sit Fadervor, var der en heel Legion om hende;
倩䜿ã®æ°ã¯ã ãã ããµããã°ããã§ããããããŠãã²ã«ããäž»ã®ããã®ããããã£ããšãã«ã¯ããã£ã±ãªå€©äœ¿è»ã®äžããããã²ã«ãã®ãããããšããŸããŠããŸããã
de hug med deres Spyd paa de gruelige Sneeflokker saa de sprang i hundrede Stykker, og den lille Gerda gik ganske sikker og freidig frem.
倩䜿ãã¡ã¯ããããµãã£ãŠããããããéªã®ãžãããããã¡ããããšãã¿ããªã¡ãã¢ãã«ãªã£ãŠããŸããŸãããããã§ã²ã«ãã¯ãããããã ããŠããããããé²ãã§è¡ãããšãã§ããŸããã
Englene klappede hende paa FÞdderne og paa HÊnderne, og saa fÞlte hun mindre, hvor koldt det var, og gik rask frem mod Sneedronningens Slot.
倩䜿ãã¡ã¯ãã²ã«ãã®æãšè¶³ãšãããããŸããããããšã²ã«ãã¯ãåã»ã©ããããæããªããªã£ãŠãéªã®å¥³çã®ãåãããããŠããããŸããã
Men nu skulle vi fÞrst see, hvorledes Kay har det. Han tÊnkte rigtignok ikke paa lille Gerda, og allermindst at hun stod udenfor Slottet.
ãšããã§ãã«ã€ã¯ããã®ã®ã¡ãã©ãããŠããã§ãããããããããŸãã話ãããããŸããããã«ã€ã¯ããŸãã§ã²ã«ãã®ããšãªã©ãããã£ãŠã¯ããŸããã§ãããã ãããã²ã«ãããéªã®å¥³çã®ããŠããŸã§ããŠãããªããŠãã©ãããŠãããã«ãããããªãããšã§ããã
Syvende Historie. Hvad der skete i Sneedronningens Slot, og hvad der siden skete.
第äžã®ã話ãéªã®å¥³çã®ãåã§ã®ã§ãããšãšããã®ã®ã¡ã®ã話
Slottets VÊgge vare af den fygende Snee og Vinduer og DÞre af de skjÊrende Vinde;
éªã®å¥³çã®ãåã¯ãã¯ããããµãããŸãéªãããã®ãŸãŸãã¹ã«ãªããçªãæžå£ã¯ã身ããããããªé¢šã§ãã§ããŠããŸããã
der vare over hundrede Sale, alt ligesom Sneen fygede, den stÞrste strakte sig mange Mile, alle belyste af de stÊrke Nordlys, og de vare saa store, saa tomme, saa isnende kolde og saa skinnende.
ããã«ã¯ãçŸããããã®åºéãããã ãã«ãªããã§ããŸãããããã¯ã¿ããªéªã®ãµãããŸã£ããã®ã§ããããã¡ã°ã倧ããªåºéã¯ãªããã€ã«ã«ãããã£ãŠããŸãããã€ãã極å ãªãŒãã©ããã®åºéãããŠãããŠããŠãããã¯ãã ãããã°ã倧ãããããããšããŠããŠãããã«ãæ°·ã®ããã«ã€ããããããããããŠèŠããŸããã
Aldrig kom her Lystighed, ikke engang saa meget, som et lille BjÞrne-Bal, hvor Stormen kunde blÊse op, og IisbjÞrnene gaae paa Bagbenene og have fine Manerer; aldrig et lille Spilleselskab med Munddask og slaae paa Lappen; aldrig en lille Smule Caffe-Commerts af de hvide RÊve-FrÞkner; tomt, stort og koldt var det i Sneedronningens Sale.
ãã®ãã¿ãšãããã®ã®ããŸãã§ãªããšããã§ãããããããé³æ¥œãããªã§ãŠãã»ã£ãããããŸãããšè¶³ã§ç«ã¡ããã£ãŠãæ°ã©ã£ãŠãã©ããã³ã¹ã®äŒãã¿ãããŸããããããçœãã€ãã®è²Žå©Šäººããµããã®ããã ã«ããããããªãè¶ã¡ãã®äŒãããã²ããããããšããããŸãããéªã®å¥³çã®åºéã¯ããã ããããããšããŠãã ã ã£ãŽããããããŠãããã°ããã§ããã
Nordlysene blussede saa nÞiagtigt, at man kunde tÊlle sig til, naar de vare paa det HÞieste, og naar de vare paa det Laveste.
極å ã®ãããã®ã¯ããŸããšã«ãããæ£ããã®ã§ããã€ããã¡ã°ãé«ããããã€ããã¡ã°ãã²ããããã¯ã£ããèŠãããšãã§ããŸããã
Midt derinde i den tomme uendelige Sneesal var der en frossen SÞ; den var revnet i tusinde Stykker, men hvert Stykke var saa akkurat ligt det andet, at det var et heelt Kunststykke; og midt paa den sad Sneedronningen, naar hun var hjemme, og saa sagde hun, at hun sad i Forstandens Speil, og at det var det eneste og bedste i denne Verden.
ãã®ã¯ãŠããªã倧ããªããããšããéªã®åºéã®ãŸãäžã«ããªãåäžãšããæ°ã®ãããã«ãããŠããã£ããã¿ããã¿ããããŸãããããããããã¯ãã²ãšã€ã²ãšã€ããªã圢ãããŠãããããã€ãŸã£ãŠïŒããã€ãŸã£ãŠãã¯åºæ¬ã§ã¯ããã£ãŸã£ãŠãããã£ã±ãªçŸè¡åã«ãªã£ãŠããŸããããã®ã¿ããã¿ã®ãŸãäžã«ããåã«ãããšããéªã®å¥³çã¯ããã£ãŠããŸããããããŠãã¶ãã¯çæ§ãããã®é¡ã®ãªãã«ããã£ãŠããã®ã ïŒãããã®ã ãã¯åºæ¬ã§ã¯ãããã®ã ãïŒããã®é¡ã»ã©ã®ãã®ã¯ãäžçäžããããŠããªãããšãã£ãŠããŸããã
Lille Kay var ganske blaa af Kulde, ja nÊsten sort, men han mÊrkede det dog ikke, for hun havde jo kysset Kuldegyset af ham, og hans Hjerte var saa godt som en Iisklump.
ã«ã€ã¯ããã«ããŠããããã®ããããŸã£éã«ããšããããã¯ãããé»ããªã£ãŠããŸãããããã§ããŠãã«ã€ã¯ããããæããŸããã§ããããšããããã¯ãéªã®å¥³çããã£ã·ãããŠãã«ã€ã®ããã ããããããããããšã£ãŠããŸã£ãããã§ãããããŠã«ã€ã®ããããã¯ãæ°·ã®ããã«ãªã£ãŠããŸããã
Han gik og slÊbte paa nogle skarpe flade Iisstykker; som han lagde paa alle mulige Maader, for han vilde have noget ud deraf; det var ligesom naar vi andre have smaa TrÊplader og lÊgge disse i Figurer, der kaldes det chinesiske Spil.
ã«ã€ã¯ãããããªãããæãã®ãããæ°·ã®æ¿ãããã£ã¡ãã£ã¡ããã¯ããã§ããŠãããããã«ããããã¿ããããŠããªã«ãã€ããããšããŠããŸããããŸãã§ããããã¡ããããããã挢åããã¿åãããããã§ããã
Kay gik ogsaa og lagde Figurer, de allerkunstigste, det var Forstands Iisspillet; for hans Ãine vare Figurerne ganske udmÊrkede og af den allerhÞieste Vigtighed; det gjorde det Glaskorn, der sad ham i Ãiet! han lagde hele Figurer, der vare et skrevet Ord, men aldrig kunde han finde paa at lÊgge det Ord, som han just vilde, det Ord: Evigheden, og Sneedronningen havde sagt:
ã«ã€ãããã®äžãªãæã®ããã ãã¿ããšãªåœ¢ãã€ãããããŸãããããã¯æ°·ã®ã¡ãããã³ã§ãããã«ã€ã®ç®ã«ã¯ããããã®ãã®ã®åœ¢ã¯ãã®ãããªããã£ã±ãªããã®äžã®äžã§äžã°ãïŒãã°ããã¯åºæ¬ã§ã¯ãã±ããïŒãããã€ãªãã®ã®ããã«ã¿ããŸãããããã¯ã«ã€ã®ç®ã«ããã£ãé¡ã®ãããã®ããã§ãããã«ã€ã¯ã圢ã§ã²ãšã€ã®ããšã°ãããããããããšããã£ãŠãã®ãããã®æ°·ã®æ¿ããªãã¹ãŠã¿ãŸããããèªåããããããããšãããããšã°ãããªãã¡ããæ°žé ããããããšããããšã°ããã©ãããŠãã€ããã ãããšã¯ã§ããŸããã§ãããã§ãã女çã¯ãã£ãŠããŸããã
»Kan Du udfinde mig den Figur, saa skal Du vÊre Din egen Herre, og jeg forÊrer Dig hele Verden og et Par nye SkÞiter.«
ãããããŸãã«ããã®åœ¢ãã€ããããšããããã°ãããã ãèªç±ã«ãªããããããããããããã¯äžçãããããšãããããããããã€ãããã£ãããããããã
Men han kunde ikke.
ããã©ããã«ã€ã«ã¯ããããã§ããŸããã§ããã
»Nu suser jeg bort til de varme Lande!« sagde Sneedronningen, »jeg vil hen og kige ned i de sorte Gryder!« â Det var de ildsprudende Bjerge, Ãtna og Vesuv, som man kalder dem. â »Jeg skal hvidte dem lidt! det hÞrer til; det gjÞr godt oven paa Citroner og Viindruer!«
ãããããããããã¯ããããããåœãããã£ãšã²ãšãŸããããŠããããããšãéªã®å¥³çã¯ãããŸããããã€ãã§ã«ããã®é»ãªã¹ãã®ãããŠããããé»ãªã¹ãšããã®ã¯ããšãããšããŽã§ã¹ãŽã£ãªãšããããããªåã®ãç«ãã¯ãå±±ã®ããšã§ãããããããã¯ãããã°ããããããçœãããŠããããã¶ã©ããã¬ã¢ã³ãããããããããã«ããããã ãããã
og saa flÞi Sneedronningen, og Kay sad ganske ene i den mange Mile store tomme Iissal og saae paa Iisstykkerne og tÊnkte og tÊnkte, saa det knagede i ham, ganske stiv og stille sad han, man skulde troe han var frosset ihjel.
ãããã£ãŠãéªã®å¥³çã¯ããšãã§ãã£ãŠããŸããŸããããããŠã«ã€ã¯ããã£ãã²ãšããŒã£ã¡ã§ããªããã€ã«ãšããã²ããã®ãããæ°·ã®å€§åºéã®ãªãã§ãæ°·ã®æ¿ãèŠã€ããŠããã£ãšèãããã§ããŸãããããããã¡ãã¡ã«ãªã£ãŠãããªãã®ãªãã®æ°·ããã¿ããã¿ããããããšãããã»ã©ããã£ãšããããã«ããŸããããããã¿ãããããããã«ã€ã¯ãããã€ãããªããæ»ãã§ããŸã£ãã®ã ãšããã£ããããããŸããã
Da var det, at den lille Gerda traadte ind i Slottet gjennem den store Port, der var skjÊrende Vinde; men hun lÊste en AftenbÞn, og da lagde Vindene sig, som de vilde sove, og hun traadte ind i de store, tomme kolde Sale â da saae hun Kay, hun kjendte ham, hun flÞi ham om Halsen, holdt ham saa fast og raabte:
ã¡ããã©ãã®ãšããã²ã«ãã¯å€§ããªéãéã£ãŠããã®å€§åºéã«ã¯ãã£ãŠããŸãããããã«ã¯ã身ããããããªé¢šãããµããããã§ããŸããããã²ã«ãããããã¹ã®ããã®ããããããšãããã£ãããã«ããããã«ãªã£ãŠããŸããŸããããããŠãã²ã«ãã¯ãããã€ããããã€ããããããããããšããã²ããŸãã¬ããŠãââãšããšããã«ã€ãã¿ã€ããŸãããã²ã«ãã¯ãã«ã€ãããŒããŠããŸãããã§ããããªãã«ã€ã®ãã³ããã«ãšã³ã€ããŠããã£ããã ããããªããã
»Kay! sÞde lille Kay! saa har jeg da fundet Dig!«
ãã«ã€ããããªã«ã€ããããããããšããšããã¿ã€ããããããšãããã³ãŸããã
Men han sad ganske stille, stiv og kold; â
ããã©ããã«ã€ã¯èº«ããããããã«ããã£ãšããã¡ã»ãã°ã£ããªããã€ããããªã£ãŠããŸããã
da grÊd den lille Gerda hede Taarer, de faldt paa hans Bryst, de trÊngte ind i hans Hjerte, de optÞede Iisklumpen og fortÊrede den lille Speilstump derinde; han saae paa hende og hun sang Psalmen:
ããã§ãã²ã«ãã¯ããã€ãæ¶ãæµããŠæ³£ããŸãããããã¯ã«ã€ã®ããã®äžã«ãã¡ãŠãããããã®ãªãã«ãŸã§ããã¿ããã§è¡ããŸãããããã«ããŸã£ãæ°·ããšãããŠãããããã®äžã®ãé¡ã®ãããããªããªããŠããŸããŸãããã«ã€ã¯ãã²ã«ããã¿ãŸãããã²ã«ãã¯ããããŸããã
»Roserne voxe i Dale,
Der faae vi Barn-Jesus i Tale!«
ãã°ãã®ã¯ãªããããŠã¯ã¡ãã¬
ãããªããšã¹ããããŠããããã
Da brast Kay i Graad; han grÊd, saa Speilkornet trillede ud af Ãinene, han kjendte hende og jublede:
ãããšãã«ã€ã¯ãã£ãšæ³£ãã ããŸãããã«ã€ããããŸãã²ã©ãæ³£ãããã®ã§ããããã¬ã©ã¹ã®ãšãããç®ãããœãããšã¬ããŠã§ãŠããŸããŸããããããšã«ã€ã¯ãã²ã«ããããããŸããããããŠã倧ãããã³ã§ãããããããŸããã
»Gerda! sÞde lille Gerda! â hvor har Du dog vÊret saa lÊnge? Og hvor har jeg vÊret?«
ããããã²ã«ãã¡ããããããªã²ã«ãã¡ãããââããŸãŸã§ã©ããžãã£ãŠãã®ããããŠãŸãããŒãã¯ã©ãã«ãããã ãããã
Og han saae rundt om sig. »Hvor her er koldt! hvor her er tomt og stort!« og han holdt sig fast til Gerda, og hun lo og grÊd af GlÊde;
ãããã£ãŠãã«ã€ã¯ãããããã¿ãŸãããŸããããããã¯ãããã¶ãããããã ãªãããªããŠå€§ãããŠãããããšããŠãããã ãããªããã
det var saa velsignet, at selv Iisstykkerne dandsede af GlÊde rundtom og da de vare trÊtte og lagde sig, laae de netop i de Bogstaver, som Sneedronningen havde sagt, han skulde udfinde, saa var han sin egen Herre, og hun vilde give ham hele Verden og et Par nye SkÞiter.
ãããã£ãŠãã«ã€ã¯ãã²ã«ãã«ãã²ããšãšãã€ããŸãããã²ã«ãã¯ãããããŸããã«ãæ³£ããããããã£ããããŸããããããããŸããã®ããããªã®ã§ãæ°·ã®æ¿ãããŸã§ããã¯ãããã§ãã©ãã ããŸããããããŠããã©ãã€ãããŠããããŠããŸããŸããããã®ãããã圢ããã²ãšãã§ã«ãããšã°ãã€ã¥ã£ãŠããŸãããããã¯ãããã«ã€ã«ããã®ããšã°ãã€ã¥ããããã«ã€ã¯èªç±ã«ãªãããããããŠããããããããã€ãšãã®ãããã®äžçãããããšãéªã®å¥³çããã£ãããã®ããšã°ã§ããã
Og Gerda kyssede hans Kinder, og de bleve blomstrende; hun kyssede hans Ãine, og de lyste som hendes, hun kyssede hans HÊnder og FÞdder, og han var sund og rask.
ã²ã«ãã¯ãã«ã€ã®ã»ãã«ãã£ã·ãããŸãããã¿ãã¿ãããã¯ãœãã£ãšèµ€ããªããŸãããããããã«ã€ã®ç®ã«ããã£ã·ãããŸããããããšãããã¯ã²ã«ãã®ç®ã®ããã«ãããããã ããŸãããã«ã€ã®æã ã®è¶³ã ã®ã«ããã£ã·ãããŸãããããã§ããã£ããããŠãããã«ãªããŸããã
Sneedronningen maatte gjerne komme hjem: hans Fribrev stod skrevet der med skinnende Iisstykker.
ãããããªãã°ãéªã®å¥³çãããã£ãŠããŠããããŸããŸãããã ã£ãŠã女çãããããã§ããã°ããããŠãããšãã£ãããšã°ãããŽããŽãã²ããæ°·ã®ãããã§ãã¯ã£ãããšããã«ããããŠããããã§ãã
Og de toge hinanden i HÊnderne og vandrede ud af det store Slot; de talte om Bedstemoder og om Roserne oppe paa Taget; og hvor de gik, laae Vindene ganske stille og Solen brÞd frem;
ããŠãããã§ãµããã¯æããšããã£ãŠããã®å€§ããªãåããããšãžã§ãŸããããããŠããã¡ã®ãã°ãããã®è©±ã ã®ãå±æ ¹ã®äžã®ã°ãã®ããšãªã©ããèªããããŸããããµãããè¡ãããããã«ã¯ã颚ããµããããæ¥ããŸã®å ãããããã ããŸããã
og da de naaede Busken med de rÞde BÊr, stod Rensdyret der og ventede; det havde en anden ung Reen med, hvis Iver var fuldt, og den gav de Smaa sin varme MÊlk og kyssede dem paa Munden.
ãããŠãèµ€ãå®ã¿ã®ãªã£ãããã®æšãã¶ã®ãããšããã«ãããšããããã«ããããšãªãããããŠããµããããŸã£ãŠããŸããããã®ãšãªããã¯ãããäžãŽãã®ããããšãªãããã€ããŠããŸããããããŠããã®ãããã»ãã¯ããµãããä¹³ã¶ããããµããã®ãã©ããã¡ã«ãããããããã¡ã¡ãåºããŠã®ãŸããŠãããŠããã®ãã¡ã®äžã«ãã£ã·ãããŸããã
Saa bare de Kay og Gerda fÞrst til Finnekonen, hvor de varmede sig op i den hede Stue og fik Besked om Hjemreisen, saa til Lappekonen, der havde syet dem nye KlÊder og gjort sin SlÊde istand.
ããããäºã²ãã®ãšãªããã¯ãã«ã€ãšã²ã«ããã®ããŠããŸããã£ã³ã©ã³ãã®å¥³ã®ãšãããžè¡ããŸãããããã§ãµããã¯ããã®ãã€ããžãã§ããã ãã¶ãããã ããããããŠããã¡ãžãããéãããããŠããããŸãããããããããã©ã¯ãã©ããã©ã³ãã®å¥³ã®ãšãããžãããŸããããã®å¥³ã¯ããµããã«ãããããçç©ãã€ãã£ãŠããããããããããããŠããããããŸããã
Og Rensdyret og den unge Reen sprang ved Siden og fulgte med, lige til Landets GrÊndse, der tittede det fÞrste GrÞnne frem, der toge de Afsked med Rensdyret og med Lappekonen. »Farvel!« sagde de Allesammen.
ãšãªãããšãããäžãŽãã®ãšãªãããšã¯ããããªãããµããã®ããã«ã€ããŠã¯ãã£ãŠãåœå¢ãã«ããããŸã§ããã£ãŠããŠãããŸãããããã§ã¯ãã¯ãããŠèã®ç·ãïŒãããã¯åºæ¬ã§ã¯ãããïŒããã ããŠããŸãããã«ã€ãšã²ã«ããšã¯ãããã§ãäºã²ãã®ãšãªãããšãã©ããã©ã³ãã®å¥³ãšã«ããããŸããã
ãããããªããããšãã¿ããªã¯ãããŸããã
Og de fÞrste smaa Fugle begyndte at qviddre, Skoven havde grÞnne Knoppe, og ud fra den kom ridende paa en prÊgtig Hest, som Gerda kjendte (den havde vÊret spÊndt for Guldkarreeten) en ung Pige med en skinnende rÞd Hue paa Hovedet og Pistoler foran sig;
ãããŠãã¯ãããŠãå°é³¥ãããããã ããŸããã森ã«ã¯ãç·ã®èã®èœãããã£ã±ãã«ãµããŠããŸããããã®æ£®ã®äžããããã€ããã銬ã«ã®ã£ããããããããããèµ€ããŽããŽããããŒããããã¶ããããã«ãã¹ãã«ãäºã¡ãããããŠããã¡ãã«ãã£ãŠããŸãããã²ã«ãã¯ãã®éŠ¬ããã£ãŠããŸãããïŒããã¯ãã²ã«ãã®éããã®éŠ¬è»ãã²ã£ã±ã£ã銬ã§ãã£ãããã§ããïŒ
det var den lille RÞverpige, som var kjed af at vÊre hjemme og vilde nu fÞrst Nord paa og siden af en anden Kant, dersom hun ikke blev fornÞiet.
ãããŠããã®ãããã¯ãããã®ããã¯ãã®ããããã§ããããã®å¥³ã®åã¯ãããããã¡ã«ããã®ãããã«ãªã£ãŠãåã®åœã®ã»ããžãã£ãŠã¿ãããšããã£ãŠããŸããããããŠãããåã®åœãæ°ã«ãããªãã£ãããã©ããã»ãã®åœãžãã£ãŠã¿ãããšããã£ãŠããŸããã
Hun kjendte strax Gerda, og Gerda kjendte hende, det var en GlÊde.
ãã®ãããã¯ãããã«ã²ã«ãã«æ°ãã€ããŸãããã²ã«ãããŸãããã®ããããã¿ã€ããŸããããããŠããããã¡ã©ãããããšããå¿ãããããã³ãŸããã
»Du er en rar Fyr til at traske om!« sagde hun til lille Kay; »jeg gad vide, om Du fortjener, man lÞber til Verdens Ende for din Skyld!«
ãããŸããããã¶ãã€ããã®ã»ãã§ã¯ãããããããã¶ãããã ããããšããã®ãããã¯ãã«ã€ã«ãããŸããããããŸãããã®ããã«ãäžçã®ã¯ãŠãŸã§ããããã«ãã£ãŠããã ãã®ããã¡ãããã£ããããã£ãã®ããããã
Men Gerda klappede hende paa Kinden, og spurgte om Prinds og Prindsesse.
ããã©ããã²ã«ãã¯ããã®ãããã®ã»ããããããããããªãããçåãšç女ãšã¯ããã®ã®ã¡ã©ããªã£ãããšãããŸããã
»De ere reiste til fremmede Lande!« sagde RÞverpigen.
ããã®äººãã¡ã¯ãå€åœãžãã£ãŠããŸã£ãã®ããããšãããã¯ãã®ãããããããããŸããã
»Men Kragen?« spurgte den lille Gerda.
ãããã§ããããã¯ã©ãããŠãããšãã²ã«ãã¯ããããŸããã
»Ja Kragen er dÞd!« svarede hun. »Den tamme KjÊreste er bleven Enke og gaaer med en Stump sort Uldgarn om Benet; hun klager sig ynkeligt og VrÞvl er det Hele! â Men fortÊl mig nu, hvorledes det er gaaet Dig, og hvorledes Du fik fat paa ham!«
ãããããããã¯æ»ãã§ããŸã£ãããããšããããããããŸããããããã§ããããã¿ããããããããããã«ãªã£ãŠãé»ãæ¯ç³žã®åªç« ããããã足ã«ã€ããŠãããªããŠã°ããããã£ãŠããããã©ããããã ãã ããããããããã©ã¯ãããããã©ããªæ ãããããã©ãããŠã«ã€ã¡ãããã€ããŸãããã話ããŠããããã
Og Gerda og Kay fortalte begge to.
ããã§ãã«ã€ãšã²ã«ããšã¯ãããããã£ãŠãã®ãããã®è©±ãããŸããã
»Og Snip-snap-snurre-basselurre!« sagde RÞverpigen, tog dem begge to i HÊnderne og lovede, at hvis hun engang kom igjennem deres By, saa vilde hun komme op at besÞge dem,
ãããã§ããããããã¡ãããããããããã§ãããŸãããŸããã£ãŠãããã£ãããããšããããã¯ãããŸããã
og saa red hun ud i den vide Verden, men Kay og Gerda gik Haand i Haand, og som de gik, var det et deiligt Foraar med Blomster og GrÞnt; Kirkeklokkerne ringede, og de kjendte de hÞie Taarne, den store By, det var i den de boede, og de gik ind i den og hen til Bedstemoders DÞr,
ãããŠããµããã®æããšã£ãŠããããµããã®ããã§ããçºãéãããšããã£ããããã£ãšããããããšãããããããŸãããããããããããã¯éŠ¬ããšã°ããŠãã²ããäžçãžã§ãŠè¡ããŸãããã§ããã«ã€ãšã²ã«ããšã¯ãæããšããã£ãŠãããããŠãããŸãããããã»ã©ãããããæ¥ãããŠããŠãè±ããããŠãéèãããããŸãããã寺ã®éãããããããŠãããªãã¿ã®é«ãå¡ãšããšã倧ããªçºãèŠããŠããŸãããããããããµãããããã§ããçºã§ããã
op ad Trappen, ind i Stuen, hvor Alt stod paa samme Sted som fÞr, og Uhret sagde: »dik! dik!« og Viseren dreiede; men idet de gik igjennem DÞren, mÊrkede de, at de vare blevne voxne Mennesker.
ããã§ãµããã¯ããã°ãããŸã®å®¶ã®æžå£ãžãã£ãŠãããã ããããã£ãŠããžããžã¯ãããŸãããããã§ã¯ãªã«ãããããããšããã£ãŠããŸããã§ãããæ±ã©ããããã«ããã³ã«ããã³ããã£ãŠãéããŸãã£ãŠããŸãããããã©ããã®æžå£ãã¯ãããšãããã¶ããã¡ãããã€ãããããšãªã«ãªã£ãŠããããšã«æ°ãã€ããŸããã
Roserne fra Tagrenden blomstrede ind af de aabne Vinduer, og der stode de smaa BÞrnestole, og Kay og Gerda satte sig paa hver sin og holdt hinanden i HÊnderne, de havde glemt som en tung DrÞm den kolde tomme Herlighed hos Sneedronningen.
ãããŠã®å±æ ¹ããã®ãšãã®äžã§ã¯ãã°ãã®è±ããããŠãã²ãããçªããããã¡ã®ãªããã®ããããã§ããŸããããããŠããã«ã¯ããã©ãã®ããããããŠãããŸãããã«ã€ãšã²ã«ããšã¯ãããããã®ããã«ããããããŠãæãã«ãããããŸããããµããã¯ããããã®éªã®å¥³çã®ãåã®ããããããããšããããããããªããããããã ãŒããããšããããããã倢ã®ããã«ããã£ãŠããŸããã
Bedstemoder sad i Guds klare Solskin og lÊste hÞit af Bibelen: »uden at I blive som BÞrn, komme I ikke i Guds Rige!«
ãã°ãããŸã¯ãç¥ããŸã®ããããããªãæ¥ããŸã®å ããã³ãªãããããªããããããããããªãã®ããšããªããã°ã倩åœã«ããããšããããããšãé«ããã«èæžããããã®äžãã€ãããã§ããŸããã
Og Kay og Gerda saae hinanden ind i Ãiet, og de forstode paa eengang den gamle Psalme:
ã«ã€ãšã²ã«ããšã¯ãããããã«ãç®ãšç®ãèŠããããŸããããããŠã
»Roserne voxe i Dale,
Der faae vi Barn-Jesus i Tale!«
ãã°ãã®ã¯ãªããããŠã¯ã¡ãã¬
ãããªããšã¹ããããŠããããã
Der sad de begge to Voxne og dog BÞrn, BÞrn i Hjertet, og det var Sommer, den varme, velsignede Sommer.
ãšããããã³æã®ãã¿ããã«ããã«ã¯ã£ãããšããã£ãŠããŸãããããããŠãµããã¯ãããã ãã倧ãããªã£ãŠãããã¯ããã©ãã§ãå¿ã ãã¯ãã©ãã®ãŸãŸã§ãããã«ããããããŠããŸãããã¡ããã©å€ã§ãããããããããã¿ããã¿ããµããå€ã§ããã
Ð ÑклаЌа