Snedronningen / ้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ โ€” ะฝะฐ ะดะฐั‚ัะบะพะผ ะธ ัะฟะพะฝัะบะพะผ ัะทั‹ะบะฐั…. ะกั‚ั€ะฐะฝะธั†ะฐ 3

ะ”ะฐั‚ัะบะพ-ัะฟะพะฝัะบะฐั ะบะฝะธะณะฐ-ะฑะธะปะธะฝะณะฒะฐ

Hans Christian Andersen

Snedronningen

ใƒใƒณใ‚นใƒปใ‚ฏใƒชใ‚นใƒใƒฃใƒณใƒปใ‚ขใƒณใƒ‡ใƒซใ‚ปใƒณ

้›ชใฎๅฅณ็Ž‹

Han vilde vist blive glad ved at see hende, hรธre hvilken lang Vei, hun havde gaaet for hans Skyld, vide, hvor bedrรธvet de Alle hjemme havde vรฆret, da han ikke kom igjen.

ใใ“ใงใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใซใ‚ใฃใฆใ€ใชใŒใ„ใชใŒใ„้“ไธญใ‚’ใ—ใฆ่‡ชๅˆ†ใ‚’ใ•ใŒใ—ใซใ‚„ใฃใฆใใŸใ“ใจใ‚’ใใใ€ใ‚ใ‚Œใชใ‚Šใ‹ใˆใ‚‰ใชใ„ใฎใงใ€ใฉใ‚“ใชใซใฟใ‚“ใชใŒใ€ใ‹ใชใ—ใ‚“ใงใ„ใ‚‹ใ‹ใ—ใฃใŸใชใ‚‰ใ€ใ“ใ†ใ—ใฆใใฆใใ‚ŒใŸใ“ใจใ‚’ใ€ใฉใ‚“ใชใซใ‚ˆใ‚ใ“ใถใงใ—ใ‚‡ใ†ใ€‚

O, det var en Frygt og en Glรฆde.

ใพใ‚ใ€ใใ†ใŠใ‚‚ใ†ใจใ€ใ†ใ‚Œใ—ใ„ใ—ใ€ใ—ใ‚“ใฑใ„ใงใ—ใŸใ€‚

Nu vare de paa Trappen; der brรฆndte en lille Lampe paa et Skab; midt paa Gulvet stod den tamme Krage og dreiede Hovedet til alle Sider og betragtede Gerda, der neiede, som Bedstemoder have lรฆrt hende.

ใ•ใฆใ€ใ‹ใ‚‰ใ™ใจใ‚ฒใƒซใƒ€ใจใฏใ€ใ‹ใ„ใ ใ‚“ใฎไธŠใซใฎใผใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใกใ„ใ•ใชใƒฉใƒณใƒ—ใŒใ€ใŸใชใฎไธŠใซใคใ„ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใ‚†ใ‹ๆฟใฎใพใ‚“ไธญใฎใจใ“ใ‚ใซใฏใ€้ฃผใ„ใชใ‚‰ใ•ใ‚ŒใŸๅฅณใŒใ‚‰ใ™ใŒใ€ใ˜ใฃใจใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’่ฆ‹ใฆ็ซ‹ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใŠใฐใ‚ใ•ใพใ‹ใ‚‰ใŠใใ‚ใฃใŸใ‚ˆใ†ใซใ€ใฆใ„ใญใ„ใซใŠใ˜ใŽใ—ใพใ—ใŸใ€‚

ยปMin Forlovede har talt saa smukt om dem, min lille Frรธken,ยซ sagde den tamme Krage, ยปderes Vita, som man kalder det, er ogsaa meget rรธrende! โ€” Vil de tage Lampen, saa skal jeg gaae foran. Vi gaae her den lige Vei, for der trรฆffe vi Ingen!ยซ

ใ€Œใ‹ใ‚ใ„ใ„ใŠใ˜ใ‚‡ใ†ใ•ใ‚“ใ€‚ใ‚ใŸใ—ใฎใ„ใ„ใชใšใ‘ใฏใ€ใ‚ใชใŸใฎใ“ใจใ‚’ใ€ใŸใ„ใใ†ใปใ‚ใฆใŠใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใ€ใจใ€ใใฎใ‚„ใ•ใ—ใ„ใ‹ใ‚‰ใ™ใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใ‚ใชใŸใฎใ€ใใฎใ”ใ‘ใ„ใ‚Œใใจใ‚„ใ‚‰ใ‚‚ใ†ใ—ใพใ™ใฎใฏใ€ใšใ„ใถใ‚“ใŠใใฎใฉใใชใฎใงใ™ใญใ€‚ใ•ใ‚ใ€ใƒฉใƒณใƒ—ใ‚’ใŠใ‚‚ใกใใ ใ•ใ„ใ€‚ใ”ใ‚ใ‚“ใชใ„ใ—ใพใ™ใ‚ใ€‚ใ“ใฎใจใ“ใ‚ใ‚’ใพใฃใ™ใใซใพใ„ใ‚Šใพใ—ใ‚‡ใ†ใ€‚ใ‚‚ใ†ใ ใ‚Œใซใ‚‚ใ‚ใ„ใพใ›ใ‚“ใ‹ใ‚‰ใ€‚ใ€

ยปJeg synes her kommer Nogen lige bag efter!ยซ sagde Gerda, og det susede forbi hende; det var ligesom Skygger hen ad Vรฆggen, Heste med flagrende Manker og tynde Been, Jรฆgerdrenge, Herrer og Damer til Hest.

ใ€Œใ ใ‚Œใ‹ใ€ใ‚ใŸใ—ใŸใกใฎใ‚ใจใ‹ใ‚‰ใ€ใคใ„ใฆใใ‚‹ใ‚ˆใ†ใชๆฐ—ใŒใ™ใ‚‹ใ“ใจใญใ€‚ใ€ใจใ€ใชใซใ‹ใŒใใฐใ‚’ใใ‚…ใ†ใซ้€šใฃใŸใจใใซใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใฏใ€ใŸใฆใŒใฟใ‚’ใตใ‚Šใฟใ ใ—ใฆใ€ใปใฃใใ‚Šใจใ—ใŸ่ถณใ‚’ใ‚‚ใฃใฆใ„ใ‚‹้ฆฌใ ใฎใ€ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ€ใ‹ใ‚Šใ†ใฉใ ใฎใ€้ฆฌใซใฎใฃใŸใ‚Šใฃใฑใช็”ทใฎไบบใ‚„ใ€ๅฅณใฎไบบใ ใฎใฎใ€ใใ‚ŒใŒใฟใ‚“ใชใ‹ในใซใ†ใคใฃใŸใ‹ใ’ใฎใ‚ˆใ†ใซ่ฆ‹ใˆใพใ—ใŸใ€‚

ยปDet er kun Drรธmmene!ยซ sagde Kragen, ยปde komme og hente det hรธie Herskabs Tanker til Jagt, godt er det, saa kan De bedre betragte dem i Sengen. Men lad mig see, kommer De til ร†re og Vรฆrdighed, at De da viser et taknemmeligt Hjerte!ยซ

ใ€Œใ‚ใ‚Œใฏใ€ใปใ‚“ใฎๅคขใชใฎใงใ™ใ‚ใ€‚ใ€ใจใ€ใ‹ใ‚‰ใ™ใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใ‚ใ‚Œใ‚‰ใฏใ€ใใ‚Œใžใ‚Œใฎใ”ไธปไบบใŸใกใฎใ“ใ“ใ‚ใ‚’ใ€ใ‚Šใ‚‡ใ†ใซใ•ใใ„ใ ใใ†ใจใ—ใฆใใ‚‹ใฎใงใ™ใ€‚ใคใ”ใ†ใฎใ„ใ„ใ“ใจใซใ€ใ‚ใชใŸใฏใ€ใญใฉใ“ใฎไธญใงใ‚ใฎใฒใจใŸใกใฎใŠไผ‘ใฟใฎใจใ“ใ‚ใŒใ‚ˆใใฟใ‚‰ใ‚Œใพใ™ใ€‚ใใ“ใงใ€ใฉใ†ใ‹ใ€ใ‚ใชใŸใŒใ‚Šใฃใฑใช่บซๅˆ†ใซใŠใชใ‚ŠใซใชใฃใŸใฎใกใ‚‚ใ€ใ›ใ‚ใซใชใฃใŸใŠใ‚Œใ„ใฏใ€ใŠใ‚ใ™ใ‚Œใชใใญใ€‚ใ€

ยปDet er jo ikke noget at snakke om!ยซ sagde Kragen fra Skoven.

ใ€Œใใ‚Œใฏใ„ใ†ใพใงใ‚‚ใชใ„ใ“ใจใ ใ‚ใ†ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ๆฃฎใฎใ‹ใ‚‰ใ™ใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Nu kom de ind i den fรธrste Sal, den var af rosenrรธdt Atlask med kunstige Blomster opad Vรฆggen; her susede dem allerede Drรธmmene forbi, men de foer saa hurtigt, at Gerda ikke fik seet det hรธie Herskab.

ใ•ใฆใ€ใ‹ใ‚‰ใ™ใจใ‚ฒใƒซใƒ€ใจใฏใ€ไธ€ใฐใ‚“ใฏใ˜ใ‚ใฎๅบƒ้–“ใซใฏใ„ใฃใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚ใใ“ใฎใ‹ในใซใฏใ€่Šฑใงใ‹ใ–ใฃใŸใ€ใฐใ‚‰่‰ฒใฎใ—ใ‚…ใ™ใŒใ€ไธŠใ‹ใ‚‰ไธ‹ใพใงใ€ใฏใ‚Šใคใ‚ใ‚‰ใ‚Œใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใ“ใ“ใซใ‚‚ใ‚Šใ‚‡ใ†ใซใ•ใใ†ใ•ใฃใใฎๅคขใฏใ€ใ‚‚ใ†ใจใ‚“ใงๆฅใฆใ„ใพใ—ใŸใŒใ€ใ‚ใพใ‚Šใฏใ‚„ใใ†ใ”ใใ™ใŽใฆใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใˆใ‚‰ใ„ๆฎฟใจใฎใ•ใพใ‚„่ฒดๅฉฆไบบใใตใ˜ใ‚“ๆ–นใ‚’ใ€ใ“ใ‚“ใฉใฏใฟใ‚‹ใ“ใจใŒใงใใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

Den ene Sal blev prรฆgtigere end den anden; jo man kunde nok blive forblรธffet, og nu vare de i Sovkammeret.

ใฒใ‚ใพใ‹ใ‚‰ใ€ใฒใ‚ใพใธ่กŒใใปใฉใ€ใฟใฉใจใซใงใใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใŸใ ใ‚‚ใ†ใ‚ใพใ‚Šใฎใ†ใคใใ—ใ•ใซใ€ใพใ”ใคใใฐใ‹ใ‚Šใงใ—ใŸใŒใ€ใใฎใ†ใกใ€ใจใ†ใจใ†ใญใพใพใงใฏใ„ใฃใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚

Loftet herinde lignede en stor Palme med Blade af Glas, kostbart Glas, og midt paa Gulvet hang i en tyk Stilk af Guld to Senge, der hver saae ud som Lillier:

ใใ“ใฎใฆใ‚“ใ˜ใ‚‡ใ†ใฏใ€้ซ˜ไพกใชใ‚ฌใƒฉใ‚นใฎ่‘‰ใ‚’ใฒใ‚ใ’ใŸใ€ๅคงใใชใ—ใ‚…ใ‚ใฎๆœจใฎใ‹ใŸใกใซใชใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใธใ‚„ใฎใพใ‚“ใชใ‹ใซใฏใ€ใตใŸใคใฎใƒ™ใƒƒใƒ‰ใŒใ€ๆœจใฎใ˜ใใซใ‚ใŸใ‚‹้‡‘ใฎใตใจใ„ๆŸฑใซใคใ‚Šใ•ใŒใฃใฆใ„ใฆใ€ใตใŸใคใจใ‚‚ใ€ใ‚†ใ‚Šใฎ่Šฑใฎใ‚ˆใ†ใซใฟใˆใพใ—ใŸใ€‚

den ene var hvid, i den laae Prindsessen; den anden var rรธd, og i den var det at Gerda skulde sรธge lille Kay; hun bรธiede eet af de rรธde Blade tilside og da saae hun en bruun Nakke. โ€” O, det var Kay! โ€”

ใใฎใƒ™ใƒƒใƒ‰ใฏใฒใจใคใฏ็™ฝใใฆใ€ใใ‚Œใซใฏ็Ž‹ๅฅณใŒใญใ‚€ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ‚‚ใ†ใฒใจใคใฎใฏ่ตคใใฆใ€ใใ“ใซใญใ‚€ใฃใฆใ„ใ‚‹ไบบใ“ใใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใ•ใŒใ™ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใงใชใใฆใฏใชใ‚‰ใชใ„ใฎใงใ™ใ€‚ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏ่ตคใ„่Šฑใณใ‚‰ใ‚’ใฒใจใฒใ‚‰ใ€ใใฃใจใฉใ‘ใ‚‹ใจใ€ใใ“ใซๆ—ฅใ‚„ใ‘ใ—ใŸใใณใ™ใ˜ใŒ่ฆ‹ใˆใพใ—ใŸใ€‚โ€•โ€•ใ‚ใ‚ใ€ใใ‚Œใฏใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

Hun raabte ganske hรธit hans Navn, holdt Lampen hen til ham โ€” Drรธmmene susede til Hest ind i Stuen igjen โ€” han vaagnede, dreiede Hovedet og โ€” โ€” det var ikke den lille Kay.

โ€•โ€•ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฎๅใ‚’ใ“ใˆ้ซ˜ใใ‚ˆใณใพใ—ใŸใ€‚ใƒฉใƒณใƒ—ใ‚’ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฎใปใ†ใธใ•ใ—ใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚โ€ฆโ€ฆๅคขใŒใพใŸ้ฆฌใซใฎใฃใฆใ€ใ•ใ‚ใŒใ—ใใใฎใธใ‚„ใฎไธญใธใ€ใฏใ„ใฃใฆใใพใ—ใŸใ€‚โ€ฆโ€ฆใใฎไบบใฏ็›ฎใ‚’ใ•ใพใ—ใฆใ€้ก”ใ‚’ใ“ใกใ‚‰ใซใ‚€ใ‘ใพใ—ใŸใ€‚ใจใ“ใ‚ใŒใ€ใใ‚Œใฏใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใงใฏใชใ‹ใฃใŸใฎใงใ™ใ€‚

Prindsen lignede ham kun paa Nakken, men ung og smuk var han. Og fra den hvide Lillie-Seng tittede Prindsessen ud, og spurgte hvad det var. Da grรฆd den lille Gerda og fortalte hele sin Historie og Alt, hvad Kragerne havde gjort for hende.

ใ„ใพใฏ็Ž‹ๅญใจใชใฃใŸใใฎไบบใฏใ€ใŸใ ใ€ใใณใ™ใ˜ใฎใจใ“ใ‚ใŒใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใซใซใฆใ„ใŸใ ใ‘ใงใ—ใŸใ€‚ใงใ‚‚ใใฎ็Ž‹ๅญใฏใ‚ใ‹ใใฆใ€ใ†ใคใใ—ใ„้ก”ใ‚’ใ—ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚็Ž‹ๅฅณใฏ็™ฝใ„ใ‚†ใ‚Šใฎ่Šฑใจใ‚‚ใฟใˆใ‚‹ใƒ™ใƒƒใƒ‰ใ‹ใ‚‰ใ€็›ฎใ‚’ใฑใกใใ‚Šใ‚„ใฃใฆ่ฆ‹ใ‚ใ’ใชใŒใ‚‰ใ€ใŸใ‚ŒใŒใใ“ใซใใŸใฎใ‹ใจใ€ใŠใŸใšใญใซใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใ“ใงใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏๆณฃใ„ใฆใ€ใ„ใพใพใงใฎใ“ใจใ‚„ใ€ใ‹ใ‚‰ใ™ใŒใ„ใ‚ใ„ใ‚ใซใคใใ—ใฆใใ‚ŒใŸใ“ใจใชใฉใ‚’ใ€ใฎใ“ใ‚‰ใš็Ž‹ๅญใซ่ฉฑใ—ใพใ—ใŸใ€‚

ยปDin lille Stakkel!ยซ sagde Prindsen og Prindsessen, og de roste Kragerne og sagde, at de vare slet ikke vrede paa dem, men de skulde dog ikke gjรธre det oftere. Imidlertid skulde de have en Belรธnning.

ใ€Œใใ‚Œใฏใ€ใพใ‚ใ€ใ‹ใ‚ใ„ใใ†ใซใ€‚ใ€ใจใ€็Ž‹ๅญใจ็Ž‹ๅฅณใจใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใ‹ใ‚‰ใ™ใ‚’ใŠใปใ‚ใซใชใ‚Šใ€ใ˜ใถใ‚“ใŸใกใฏใ‘ใฃใ—ใฆใ€ใ‹ใ‚‰ใ™ใŒใ—ใŸใ“ใจใ‚’ใŠใ“ใ‚Šใฏใ—ใชใ„ใŒใ€ไบŒใฉใจใ“ใ‚“ใชใ“ใจใ‚’ใ—ใฆใใ‚Œใ‚‹ใชใ€ใจใŠใฃใ—ใ‚ƒใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใงใ‚‚ใ€ใ‹ใ‚‰ใ™ใŸใกใฏใ€ใ”ใปใ†ใณใ‚’ใ„ใŸใ ใใ“ใจใซใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

ยปVille I flyve frit?ยซ spurgte Prindsessen, ยปeller ville I have fast Ansรฆttelse som Hofkrager med Alt, hvad der falder af i Kjรธkkenet?ยซ

ใ€ŒใŠใพใˆใŸใกใฏใ€ใ™ใใ‹ใฃใฆใซใ€ใใจใ‚’ใจใณใพใ‚ใฃใฆใ„ใ‚‹ใปใ†ใŒใ„ใ„ใ‹ใ„ใ€‚ใ€ใจใ€็Ž‹ๅฅณใฏใŸใšใญใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใใ‚Œใจใ‚‚ใ€ๅฎฎไธญใŠใ‹ใ‹ใˆใฎใ‹ใ‚‰ใ™ใจใ—ใฆใ€ๅฐๆ‰€ใฎใŠใ‚ใพใ‚Šใฏใ€ใชใ‚“ใงใ‚‚ใŸในใ‚‹ใ“ใจใŒใงใใ‚‹ใ—ใ€ใใ†ใ„ใ†ใตใ†ใซใ—ใฆใ€ใ„ใคใพใงใ‚‚ใ”ใฆใ‚“ใซใ„ใŸใ„ใจใŠใ‚‚ใ†ใ‹ใ„ใ€‚ใ€

Og begge Kragerne neiede og bade om fast Ansรฆttelse; for de tรฆnkte paa deres Alderdom og sagde, ยปdet var saa godt at have noget for den gamle Mand,ยซ som de kalde det.

ใใ“ใงใ€ไบŒใ‚ใฎใ‹ใ‚‰ใ™ใฏใŠใ˜ใŽใ‚’ใ—ใฆใ€่‡ชๅˆ†ใŸใกใŒใ€ใจใ—ใ‚’ใจใฃใฆใ‹ใ‚‰ใฎใ“ใจใ‚’ใ‹ใ‚“ใŒใˆใ‚‹ใจใ€ใ‚„ใฏใ‚Šใ”ใฆใ‚“ใซใŠใ„ใฆใ„ใŸใ ใใŸใ„ใจใ€ใญใŒใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€
ใ€Œใ ใ‚Œใ—ใ‚‚ใ„ใฃใฆใ„ใพใ™ใ‚ˆใ†ใซใ€ใ•ใใธใ„ใฃใฆใ“ใพใ‚‰ใชใ„ใ‚ˆใ†ใซใ€ใ—ใŸใ„ใ‚‚ใฎใงใ”ใ–ใ„ใพใ™ใ€‚ใ€ใจใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Og Prindsen stod op af sin Seng og lod Gerda sove i den, og mere kunde han ikke gjรธre.

็Ž‹ๅญใฏใใฎใจใใ€ใƒ™ใƒƒใƒ‰ใ‹ใ‚‰ๅ‡บใฆใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใใ‚Œใซใญใ‹ใ›ใ€ใ˜ใถใ‚“ใฏใ€ใใ‚Œใชใ‚Šใญใ‚ˆใ†ใจใฏใ—ใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

Hun foldede sin smaa Hรฆnder og tรฆnkte: ยปhvor dog Mennesker og Dyr ere gode,ยซ og saa lukkede hun sine ร˜ine og sov saa velsignet.

ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใกใ„ใ•ใชๆ‰‹ใ‚’ใใ‚“ใงใ€ใ€Œใพใ‚ใ€ใชใ‚“ใจใ„ใ†ใ„ใ„ไบบใ‚„ใ€ใ„ใ„ใ‹ใ‚‰ใ™ใŸใกใ ใ‚ใ†ใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ‚‚ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ€็›ฎใ‚’ใคใถใฃใฆใ€ใ™ใ‚„ใ™ใ‚„ใญใ‚€ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

Alle Drรธmmene kom igjen flyvende ind, og de saae de ud som Guds Engle, og de trak en lille Slรฆde, og paa den sad Kay og nikkede; men det Hele var kun Drรธmmeri, og derfor var det ogsaa borte igjen, saasnart hun vaagnede.

ใ™ใ‚‹ใจใ€ใพใŸๅคขใŒใ‚„ใฃใฆใใฆใ€ใ“ใ‚“ใฉใฏๅคฉไฝฟใฎใ‚ˆใ†ใชไบบใŸใกใŒใ€ไธ€ใ ใ„ใฎใใ‚Šใ‚’ใฒใ„ใฆใใพใ—ใŸใ€‚ใใฎไธŠใซใฏใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใŒๆ‰‹ใพใญใใ—ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ‘ใ‚Œใฉใ‚‚ใ€ใใ‚ŒใฏใŸใ ใฎๅคขใ ใฃใŸใฎใงใ€็›ฎใ‚’ใ•ใพใ™ใจใ€ใ•ใฃใใใใˆใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Nรฆste Dag blev hun klรฆdt op fra Top til Taa i Silke og Flรธiel; hun fik Tilbud at blive paa Slottet og have gode Dage, men hun bad alene om at faae en lille Vogn med en Hest for og et Par smaa Stรธvler, saa vilde hun igjen kjรธre ud i den vide Verden og finde Kay.

ใ‚ใใ‚‹ๆ—ฅใซใชใ‚‹ใจใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ‚ใŸใพใ‹ใ‚‰ใ€่ถณใฎใ•ใใพใงใ€็ตนใ‚„ใณใ‚ใ†ใฉใฎ็€็‰ฉใงใคใคใพใ‚Œใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ“ใฎใพใพใŠๅŸŽใซใจใฉใพใฃใฆใ„ใฆใ€ใŸใฎใ—ใใใ‚‰ใ™ใ‚ˆใ†ใซใจใ™ใ™ใ‚ใ‚‰ใ‚Œใพใ—ใŸใ€‚ใงใ‚‚ใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใŸใ ใ€ใกใ„ใ•ใช้ฆฌ่ปŠใจใ€ใใ‚Œใ‚’ใฒใใ†ใพใจใ€ใกใ„ใ•ใชไธ€ใใใฎ้•ทใใคใŒใ„ใŸใ ใใจใ†ใ”ใ–ใ„ใพใ™ใจใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใงใ‚‚ใ†ใ„ใกใฉใ€ใฒใ‚ใ„ไธ–็•Œใธใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใ‚’ใ•ใŒใ—ใซๅ‡บใฆใ„ใใŸใ„ใฎใงใ™ใ€‚

Og hun fik baade Stรธvler og Muffe; hun blev saa nydeligt klรฆdt paa, og da hun vilde afsted, holdt ved Dรธren en ny Karreet af puurt Guld; Prindsens og Prindsessens Vaaben lyste fra den som en Stjerne; Kudsk, Tjenere og Forridere, for der vare ogsaa Forridere, sade klรฆdte i Guldkroner.

ใ•ใฆใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏ้•ทใใคใฐใ‹ใ‚Šใงใชใใ€ใƒžใƒƒใƒ•ใพใงใ‚‚ใ‚‰ใฃใฆใ€ใ•ใฃใฑใ‚Šใจๆ—…ใฎใ—ใŸใใŒใงใใพใ—ใŸใ€‚ใ„ใ‚ˆใ„ใ‚ˆใงใ‹ใ‘ใ‚ˆใ†ใจใ„ใ†ใจใใซใ€ใ’ใ‚“ใ‹ใ‚“ใซใฏใ€ใ˜ใ‚…ใ‚“้‡‘ใฎใ‚ใŸใ‚‰ใ—ใ„้ฆฌ่ปŠใŒไธ€ใ ใ„ใจใพใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚็Ž‹ๅญใจ็Ž‹ๅฅณใฎ็ด‹็ซ ใ‚‚ใ‚“ใ—ใ‚‡ใ†ใŒใ€ๆ˜Ÿใฎใ‚ˆใ†ใซใฒใ‹ใฃใฆใคใ„ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใŽใ‚‡ใ—ใ‚ƒใ‚„ใ€ในใฃใจใ†ใ‚„ใ€ใŠใ•ใใฐใ‚‰ใ„ใŒโ€•โ€•ใใ†ใงใ™ใ€ใŠใ•ใใฐใ‚‰ใ„ใพใงใŒโ€•โ€•้‡‘ใฎๅ† ใ‹ใ‚“ใ‚€ใ‚Šใ‚’ใ‹ใถใฃใฆใชใ‚‰ใ‚“ใงใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Prindsen og Prindsessen hjalp hende selv i Vognen og รธnskede hende al Lykke.

็Ž‹ๅญใจ็Ž‹ๅฅณใฏใ€ใ”ใ˜ใถใ‚“ใงใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใŸใ™ใ‘ใฆ้ฆฌ่ปŠใซใฎใ‚‰ใ›ใ€ใถใ˜ใซใ„ใฃใฆใใ‚‹ใ‚ˆใ†ใซใŠใฃใ—ใ‚ƒใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Skovkragen, der nu var bleven givt, fulgte med de fรธrste tre Mile; den sad ved Siden af hende, for den kunde ikke taale at kjรธre baglรฆnds; den anden Krage stod i Porten og slog med Vingerne, den fulgte ikke med, thi den leed af Hovedpine, siden den havde faaet fast Ansรฆttelse og for meget at spise.

ใ‚‚ใ†ใ„ใพใฏใ‘ใฃใ“ใ‚“ใ‚’ใ™ใพใ›ใŸๆฃฎใฎใ‹ใ‚‰ใ™ใ‚‚ใ€ไธ‰ใƒžใ‚คใƒซใ•ใใพใงใ€ใฟใŠใใ‚Šใซใคใ„ใฆใใพใ—ใŸใ€‚ใ“ใฎใ‹ใ‚‰ใ™ใฏใ€ใ†ใ—ใ‚ใ‚€ใใซใฎใฃใฆใ„ใ‚‰ใ‚Œใชใ„ใจใ„ใ†ใฎใงใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใใฐใซใ™ใ‚ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ใ™ใฎใปใ†ใฎใ‹ใ‚‰ใ™ใฏใ€็พฝๆ นใ‚’ใฐใŸใฐใŸใ‚„ใ‚ŠใชใŒใ‚‰ใ€้–€ใฎใจใ“ใ‚ใซใจใพใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใŠใใฃใฆใ„ใ‹ใชใ„ใ‚ใ‘ใฏใ€ใ‚ใ‚Œใ‹ใ‚‰ใšใฃใจใ”ใฆใ‚“ใฅใจใ‚ใงใ€ใŸใใ•ใ‚“ใซใŸในใ‚‚ใฎใ‚’ใ„ใŸใ ใใ›ใ„ใ‹ใ€ใฒใฉใ้ ญ็—›ใšใคใ†ใŒใ—ใฆใ„ใŸใ‹ใ‚‰ใงใ™ใ€‚

Indeni var Karreten foret med Sukkerkringler, og i Sรฆdet vare Frugter og Pebernรธdder.

ใใฎ้ฆฌ่ปŠใฎใ†ใกใŒใ‚ใฏใ€ใ•ใจใ†ใƒ“ใ‚นใ‚ฑใƒƒใƒˆใงใงใใฆใ„ใฆใ€ใ“ใ—ใ‚’ใ‹ใ‘ใ‚‹ใจใ“ใ‚ใฏใ€ใใ ใ‚‚ใฎใ‚„ใ€ใใ‚‹ใฟใฎใฏใ„ใฃใŸใ—ใ‚‡ใ†ใŒใƒ‘ใƒณใงใงใใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปFarvel! farvel!ยซ raabte Prinds og Prindsesse, og lille Gerda grรฆd, og Kragen grรฆd; โ€” saaledes gik de fรธrste Mile; da sagde ogsaa Kragen farvel, og det var den tungeste Afsked;

ใ€Œใ•ใ‚ˆใชใ‚‰ใ€ใ•ใ‚ˆใชใ‚‰ใ€‚ใ€ใจใ€็Ž‹ๅญใจ็Ž‹ๅฅณใŒใ•ใ‘ใณใพใ—ใŸใ€‚ใ™ใ‚‹ใจใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏๆณฃใใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚โ€•โ€•ใ‹ใ‚‰ใ™ใ‚‚ใพใŸๆณฃใใพใ—ใŸใ€‚โ€•โ€•ใ•ใฆใ€้ฆฌ่ปŠใŒไธ‰ใƒžใ‚คใƒซๅ…ˆใฎใจใ“ใ‚ใพใงใใŸใจใใ€ใ“ใ‚“ใฉใฏใ‹ใ‚‰ใ™ใŒใ€ใ•ใ‚ˆใชใ‚‰ใ‚’ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ“ใฎไธŠใชใ„ใ‹ใชใ—ใ„ใ‚ใ‹ใ‚Œใงใ—ใŸใ€‚

den flรธi op i et Trรฆ og slog med sine sorte Vinger, saalรฆnge den kunde see Vognen, der straalede, som det klare Solskin.

ใ‹ใ‚‰ใ™ใฏใใ“ใฎๆœจใฎไธŠใซใจใณใ‚ใŒใฃใฆใ€้ฆฌ่ปŠใŒใ„ใ‚ˆใ„ใ‚ˆ่ฆ‹ใˆใชใใชใ‚‹ใพใงใ€้ป’ใ„ใคใฐใ•ใ‚’ใ€ใฐใŸใฐใŸใ‚„ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚้ฆฌ่ปŠใฏใŠๆ—ฅใ•ใพใฎใ‚ˆใ†ใซใ‹ใŒใ‚„ใใชใŒใ‚‰ใ€ใฉใ“ใพใงใ‚‚ใฏใ—ใ‚Šใคใฅใ‘ใพใ—ใŸใ€‚

Femte Historie. Den lille Rรธverpige.

็ฌฌไบ”ใฎใŠ่ฉฑใ€‚ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚

De kjรธrte gjennem den mรธrke Skov, men Karreten skinnede som et Blus, det skar Rรธverne i ร˜inene, det kunde de ikke taale.

ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใชใ‹ใพใฏใ€ใใ‚‰ใ„ๆฃฎใฎไธญใ‚’้€šใฃใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚ใจใ“ใ‚ใŒใ€้ฆฌ่ปŠใฎๅ…‰ใฏใ€ใŸใ„ใพใคใฎใ‚ˆใ†ใซใกใ‚‰ใกใ‚‰ใ—ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปDet er Guld! det er Guld!ยซ raabte de, styrtede frem, toge fat i Hestene, sloge de smaae Jokeier, Kudsken og Tjenerne ihjel, og trak nu den lille Gerda ud af Vognen.

ใใ‚ŒใŒใ€ใŠใ„ใฏใŽใฉใ‚‚ใฎ็›ฎใซใจใพใฃใฆใ€ใŒใพใ‚“ใŒใชใ‚‰ใชใใ•ใ›ใพใ—ใŸใ€‚
ใ€Œใ‚„ใ‚ใ€้‡‘ใใ‚“ใ ใžใ€้‡‘ใ ใžใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใŸใกใฏใ•ใ‘ใ‚“ใงใ€ใ„ใกใฉใซใจใณใ ใ—ใฆใใพใ—ใŸใ€‚้ฆฌใ‚’ใŠใ•ใˆใฆใ€ใŽใ‚‡ใ—ใ‚ƒใ€ในใฃใจใ†ใ‹ใ‚‰ใ€ใŠใ•ใใฐใ‚‰ใ„ใพใงใ“ใ‚ใ—ใฆใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’้ฆฌ่ปŠใ‹ใ‚‰ใฒใใšใ‚ŠใŠใ‚ใ—ใพใ—ใŸใ€‚

ยปHun er feed, hun er nydelig, hun er fedet med Nรธddekjerne!ยซ sagde den gamle Rรธverkjelling, der havde et langt, stridt Skjรฆg og ร˜ienbryn, der hang hende ned over ร˜inene.

ใ€Œใ“ใ‚Šใ‚ƒใ‚ใ€ใŸใ„ใใ†ใตใจใฃใฆใ€ใ‹ใ‚ใ„ใ‚‰ใ—ใ„ใ‚€ใ™ใ‚ใ ใ‚ใ„ใ€‚ใใฃใจใ€ๅนดไธญใใ‚‹ใฟใฎๅฎŸใฟใฐใ‹ใ‚ŠใŸในใฆใ„ใŸใฎใ ใ‚ใ†ใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฐใฐใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ๅฅณใฎใใ›ใซใ€ใชใŒใ„ใ€ใ“ใ‚ใ„ใฒใ’ใ‚’ใฏใ‚„ใ—ใฆใ€ใพใ‚†ใ’ใŒใ€็›ฎใฎไธŠใพใงใŸใ‚Œใ•ใŒใฃใŸใฐใ‚ใ•ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

ยปDet er saa godt som et lille Fedelam! naa, hvor hun skal smage!ยซ og saa trak hun sin blanke Kniv ud og den skinnede, saa at det var grueligt.

ใ€Œใชใซใ—ใ‚ใใฃใใ‚Šใ€ใ‚ใถใ‚‰ใฎใฎใฃใŸใ€ใ“ใฒใคใ˜ใจใ„ใ†ใจใ“ใ‚ใ ใŒใ€ใ•ใ‚ใŸในใŸใ‚‰ใ€ใฉใ‚“ใชๅ‘ณใŒใ™ใ‚‹ใ‹ใชใ€‚ใ€
ใใ†ใ„ใฃใฆใ€ใฐใ‚ใ•ใ‚“ใฏใ€ใดใ‹ใดใ‹ใ™ใ‚‹ใƒŠใ‚คใƒ•ใ‚’ใ‚‚ใกใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใใ†ใซใฒใ‹ใฃใฆใ€ใใฟใฎใ‚ใ‚‹ใ„ใจใ„ใฃใŸใ‚‰ใ‚ใ‚Šใพใ›ใ‚“ใ€‚

ยปAu!ยซ sagde Kjellingen lige i det samme, hun blev bidt i ร˜ret af sin egen lille Datter, der hang paa hendes Ryg og var saa vild og uvorn, saa det var en Lyst. ยปDin lede Unge!ยซ sagde Moderen og fik ikke Tid til at slagte Gerda.

ใ€Œใ‚ใƒƒใ€‚ใ€ ใใฎใจใŸใ‚“ใ€ใฐใ‚ใ•ใ‚“ใฏใ“ใˆใ‚’ใ‚ใ’ใพใ—ใŸใ€‚ใใฎๅฅณใฎใ›ใชใ‹ใซใถใ‚‰ใ•ใŒใฃใฆใ„ใŸใ€ใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใŒใ€ใชใซใ—ใ‚ใ‚‰ใ‚“ใผใ†ใชใ ใ ใฃๅญใงใ€ใŠใ‚‚ใ—ใ‚ใŒใฃใฆใ€ใ„ใใชใ‚Šใ€ๆฏ่ฆชใฎ่€ณใ‚’ใ‹ใ‚“ใ ใฎใงใ™ใ€‚
ใ€Œใ“ใฎใ‚ใพใ‚ใ€ใชใซใ‚‡ใ‚’ใ™ใ‚‹ใ€‚ใ€ใจใ€ๆฏ่ฆชใฏใ•ใ‘ใณใพใ—ใŸใ€‚ใŠใ‹ใ’ใงใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใ“ใ‚ใ™ใ€ใฏใชใ•ใใ‚’ใŠใ‚‰ใ‚Œใพใ—ใŸใ€‚

ยปHun skal lege med mig!ยซ sagde den lille Rรธverpige. ยปHun skal give mig sin Muffe, sin smukke Kjole, sove hos mig i min Seng!ยซ og saa beed hun igjen, saa Rรธverkjellingen sprang i Veiret og dreiede sig rundt, og alle Rรธverne loe og sagde: ยปsee, hvor hun dandser med sin Unge!ยซ

ใ€Œใ‚ใฎๅญใฏใ€ใ‚ใŸใ„ใจใ„ใฃใ—ใ‚‡ใซใ‚ใใถใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใ€Œใ‚ใฎๅญใฏใƒžใƒƒใƒ•ใ‚„ใ€ใใ‚Œใ„ใช็€็‰ฉใ‚’ใ‚ใŸใ„ใซใใ‚Œใฆใ€ๆ™ฉใซใฏใ„ใฃใ—ใ‚‡ใซใญใ‚‹ใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใ€
ใ“ใ†ใ„ใฃใฆใ€ใใฎๅฅณใฎๅญใฏใ€ใ‚‚ใ†ใ„ใกใฉใ€ๆฏ่ฆชใฎ่€ณใ‚’ใ—ใŸใŸใ‹ใซใ‹ใฟใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใงใ€ใฐใ‚ใ•ใ‚“ใฏใจใณใ‚ใŒใฃใฆใ€ใใ‚‹ใใ‚‹ใพใ‚ใ‚Šใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใŠใ„ใฏใŽใฉใ‚‚ใฏใ€ใฟใ‚“ใชใ‚ใ‚‰ใฃใฆใ€
ใ€Œ่ฆ‹ใ‚ใ€ใฐใฐใ‚ใŒใ€ใŒใใจใ„ใฃใ—ใ‚‡ใซใŠใฉใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‹ใ‚‰ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปJeg vil ind i Karreten!ยซ sagde den lille Rรธverpige og hun maatte og vilde have sin Villie, for hun var saa forkjรฆlet og saa stiv.

ใ€Œ้ฆฌ่ปŠใฎไธญใธใฏใ„ใฃใฆใฟใ‚ˆใ†ใ‚„ใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ“ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใ‚ใ‚“ใฑใใซใใ ใฃใฆใ€ใŠใพใ‘ใซใ”ใ†ใ˜ใ‚‡ใ†ใฃใฑใ‚Šใงใ—ใŸใ‹ใ‚‰ใ€ใชใ‚“ใงใ‚‚ใ—ใŸใ„ใจใŠใ‚‚ใ†ใ“ใจใ‚’ใ—ใชใ‘ใ‚Œใฐใ€ๆฐ—ใŒใ™ใฟใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

Hun og Gerda sad ind i den, og saa kjรธrte de over Stub og Tjรธrn dybere ind i Skoven. Den lille Rรธverpige var saa stor som Gerda, men stรฆrkere, mere bredskuldret og mรธrk i Huden; ร˜inene vare ganske sorte, de saae nรฆsten bedrรธvede ud. Hun tog den lille Gerda om Livet og sagde:

ใใ‚Œใงใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใจใตใŸใ‚Š้ฆฌ่ปŠใซใฎใ‚Šใ“ใ‚“ใงใ€ใใ‚Šใ‹ใถใ‚„ใ€็Ÿณใฎใงใฆใ„ใ‚‹ไธŠใ‚’้€šใฃใฆใ€ๆž—ใฎใŠใใธใ€ใตใ‹ใใฏใ„ใฃใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใกใ‚‡ใ†ใฉใ‚ฒใƒซใƒ€ใใ‚‰ใ„ใฎๅคงใใ•ใงใ—ใŸใŒใ€ใšใฃใจใ€ใใคใใ†ใงใ€่‚ฉใคใใŒใŒใฃใ—ใ‚Šใ—ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใฉใ™้ป’ใใ‚ใ„ใฏใ ใ‚’ใ—ใฆใ€ใใฎ็›ฎใฏใพใฃ้ป’ใงใ€ใชใ‚“ใ ใ‹ใ‹ใชใ—ใใ†ใซ่ฆ‹ใˆใพใ—ใŸใ€‚ๅฅณใฎๅญใฏใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใ“ใ—ใฎใพใ‚ใ‚Šใซๆ‰‹ใ‚’ใ‹ใ‘ใฆใ€

ยปDe skal ikke slagte Dig, saalรฆnge jeg ikke bliver vred paa Dig! Du er sagtens en Prindsesse?ยซ

ใ€Œใ‚ใŸใ„ใ€ใŠใพใˆใจใ‘ใ‚“ใ‹ใ—ใชใ„ใ†ใกใฏใ€ใ‚ใ‚“ใชใ‚„ใคใ‚‰ใซใ€ใŠใพใˆใ‚’ใ“ใ‚ใ•ใ›ใ‚„ใ—ใชใ„ใ“ใจใ‚ˆใ€‚ใŠใพใˆใฏใฉใ“ใ‹ใฎ็Ž‹ๅฅณใ˜ใ‚ƒใชใใฆใ€‚ใ€ใจใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปNei,ยซ sagde lille Gerda og fortalte hende Alt, hvad hun havde oplevet, og hvormeget hun holdt af lille Kay.

ใ€Œใ„ใ„ใˆใ€ใ‚ใŸใ—ใฏ็Ž‹ๅฅณใงใฏใ‚ใ‚Šใพใ›ใ‚“ใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ“ใŸใˆใฆใ€ใ„ใพใพใงใซใ‚ใฃใŸใงใใ”ใจใ‚„ใ€ใ˜ใถใ‚“ใŒใฉใ‚“ใชใซใ€ใ™ใใชใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฎใ“ใจใ‚’ๆ€ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‹ใ€ใจใ„ใ†ใ“ใจใชใžใ‚’่ฉฑใ—ใพใ—ใŸใ€‚

Rรธverpigen saae ganske alvorlig paa hende, nikkede lidt med Hovedet og sagde: ยปDe skal ikke slagte Dig, selv om jeg endogsaa bliver vred paa Dig, saa skal jeg nok selv gjรธre det!ยซ og saa tรธrrede hun Gerdas ร˜ine og puttede saa begge sine Hรฆnder ind i den smukke Muffe, der var saa blรธd og saa varm.

ใŠใ„ใฏใŽใฎใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใ—ใ’ใ—ใ’ใจใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’่ฆ‹ใฆใ€ใ‹ใ‚‹ใใ†ใชใšใใชใŒใ‚‰ใ€
ใ€Œใ‚ใŸใ„ใฏใ€ใŠใพใˆใจใ‘ใ‚“ใ‹ใ—ใŸใฃใฆใ€ใ‚ใฎใ‚„ใคใ‚‰ใซใ€ใŠใพใˆใ‚’ใ“ใ‚ใ•ใ›ใ‚„ใ—ใชใ„ใ‚ˆใ€‚ใใ‚“ใชใใ‚‰ใ„ใชใ‚‰ใ€ใ‚ใŸใ„ใ€ใ˜ใถใ‚“ใงใŠใพใˆใ‚’ใ“ใ‚ใ—ใฆใ—ใพใ†ใ‚ใ€‚ใ€ใจใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎ็›ฎใ‚’ใตใ„ใฆใ‚„ใ‚Šใ€ไธกๆ‰‹ใ‚’ใ†ใคใใ—ใ„ใƒžใƒƒใƒ•ใซใคใ‘ใฆใฟใพใ—ใŸใŒใ€ใใ‚ŒใฏใŸใ„ใธใ‚“ใ€ใตใฃใใ‚Šใ—ใฆใ€ใ‚„ใ‚ใ‚‰ใ‹ใงใ—ใŸใ€‚

Nu holdt Karreten stille; de vare midt inde i Gaarden af et Rรธverslot; det var revnet fra รธverst til nederst, Ravne og Krager flรธi ud af de aabne Huller, og de store Bulbidere, der hver saae ud til at kunne sluge et Menneske, sprang hรธit i Veiret, men de gjรธede ikke, for det var forbudt.

ใ•ใ‚ใ€้ฆฌ่ปŠใฏใจใพใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใ“ใฏใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚‚ใ‚‹ใ€ใŠๅŸŽใฎใฒใ‚ๅบญใงใ—ใŸใ€‚ใใฎๅฑฑๅกžใ•ใ‚“ใ•ใ„ใฏใ€ไธŠใ‹ใ‚‰ไธ‹ใพใงใฒใณใ ใ‚‰ใ‘ใงใ—ใŸใ€‚ใใฎใšใ‚ŒใŸใ‚ใ‚Œ็›ฎใ‹ใ‚‰ใ€ๅคงใŒใ‚‰ใ™ๅฐใŒใ‚‰ใ™ใŒใจใณใพใ‚ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ๅคงใใชใƒ–ใƒซใƒ‰ใƒƒใ‚ฐใŒใ€ใ‚ใ„ใฆใ‹ใพใ‚ใšใ€ใซใ‚“ใ’ใ‚“ใงใ‚‚ใใฃใฆใ—ใพใ„ใใ†ใชใ‚ˆใ†ใ™ใงใ€้ซ˜ใใจใณใ‚ใŒใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใงใ‚‚ใ€ใ‘ใฃใ—ใฆใปใˆใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ใปใˆใ‚‹ใ“ใจใฏใจใ‚ใ‚‰ใ‚Œใฆใ‚ใฃใŸใ‹ใ‚‰ใงใ™ใ€‚

I den store, gamle, sodede Sal brรฆndte midt paa Steengulvet en stor Ild; Rรธgen trak hen under Loftet og maatte selv see at finde ud; en stor Bryggerkjedel kogte med Suppe, og baade Harer og Kaniner vendtes paa Spid.

ๅคงใใชใ€็…คใ™ใ™ใ‘ใŸใฒใ‚ใพใซใฏใ€็…™ใŒใ‚‚ใ†ใ‚‚ใ†ใ—ใฆใ„ใฆใ€ใŸใ็ซใŒใ€่ตคใ‚ใ‹ใจ็Ÿณใ ใŸใฟใฎใ‚†ใ‹ไธŠใงใ‚‚ใˆใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚็…™ใฏใฆใ‚“ใ˜ใ‚‡ใ†ใฎไธ‹ใซใŸใกใพใ‚ˆใฃใฆใ€ใฉใ“ใ‹ใ‚‰ใจใ‚‚ใชใใงใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚ๅคงใใชใŠใชในใซใฏใ€ใ‚นใƒผใƒ—ใŒใซใˆใŸใฃใฆใ€ๅคงใ†ใ•ใŽๅฐใ†ใ•ใŽใŒใ€ใ‚ใถใ‚Šใใ—ใซใ•ใ—ใฆใ€ใ‚„ใ‹ใ‚Œใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

ยปDu skal sove i Nat med mig her hos alle mine Smaadyr!ยซ sagde Rรธverpigen. De fik at spise og drikke og gik saa hen i et Hjรธrne, hvor der laae Halm og Tepper.

ใ€ŒใŠใพใˆใฏใ€ใ“ใ‚“ๅคœใฏใ€ใ‚ใŸใ„ใ‚„ใ€ใ‚ใŸใ„ใฎใกใ„ใ•ใชใฉใ†ใถใคใจใ„ใฃใ—ใ‚‡ใซใญใ‚‹ใฎใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใตใŸใ‚ŠใฏใŸในใ‚‚ใฎใจใ€ใฎใฟใ‚‚ใฎใ‚’ใ‚‚ใ‚‰ใ†ใจใ€ใ‚ใ‚‰ใ‚„ใ€ใ—ใใ‚‚ใฎใŒใ—ใ„ใฆใ‚ใ‚‹ใ€ใธใ‚„ใฎใ™ใฟใฎใปใ†ใธ่กŒใใพใ—ใŸใ€‚

Ovenover sad paa Lรฆgter og Pinde nรฆsten hundrede Duer, der alle syntes at sove, men dreiede sig dog lidt, da Smaapigerne kom.

ใใฎไธŠใซใฏใ€็™พใฑใ‚ˆใ‚Šใ‚‚ใ€ใ‚‚ใฃใจใŸใใ•ใ‚“ใฎใฏใจใŒใ€ใญใ‚€ใฃใŸใ‚ˆใ†ใซใ€ๆœจๆ‘บใใšใ‚Šใ‚„ใ€ใจใพใ‚Šๆœจใซใจใพใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใŒใ€ใตใŸใ‚ŠใฎๅฅณใฎๅญใŒใใŸใจใใซใฏใ€ใกใ‚‡ใฃใจใ“ใกใ‚‰ใ‚’ใ‚€ใใพใ—ใŸใ€‚

ยปDet er allesammen mine!ยซ sagde den lille Rรธverpige og greb rask fat i een af de nรฆrmeste, holdt den ved Benene og rystede den, saa at den slog med Vingerne.

ใ€Œใฟใ‚“ใชใ€ใ“ใฎใฏใจใ€ใ‚ใŸใ„ใฎใ‚‚ใฎใชใฎใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ„ใฃใฆใ€ใฆใฐใ‚„ใใ€ใฆใขใ‹ใซใ„ใŸไธ€ใ‚ใ‚’ใคใ‹ใพใˆใฆใ€่ถณใ‚’ใ‚†ใ™ใถใฃใŸใฎใงใ€ใฏใจใฏใ€็พฝๆ นใ‚’ใฐใŸใฐใŸใ‚„ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

ยปKys den!ยซ raabte hun og baskede Gerda med den i Ansigtet.

ใ€Œใ›ใฃใทใ‚“ใ—ใฆใŠใ‚„ใ‚Šใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใ„ใฃใฆใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใใ‚Œใ‚’ใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎ้ก”ใซใชใ’ใคใ‘ใพใ—ใŸใ€‚

ยปDer sidder Skovcanaillerne!ยซ blev hun ved og viste bag en Mรฆngde Tremmer, der var slaaet for et Hul i Muren hรธit oppe.

ใ€Œใ‚ใ™ใ“ใซใจใพใฃใฆใ„ใ‚‹ใฎใŒใ€ๆฃฎใฎใ‚ใฐใ‚Œใ‚‚ใฎใ•ใ€‚ใ€ใจใ€ใใฎใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใ‹ในใซใ‚ใ‘ใŸใ‚ใชใซใ€ใ†ใกใ“ใพใ‚ŒใŸใจใพใ‚Šๆœจใ‚’ใ€ใ‚†ใณใ•ใ—ใชใŒใ‚‰ใ€ใพใŸ่ฉฑใ—ใคใฅใ‘ใพใ—ใŸใ€‚

ยปDet er Skovcanailler, de to! de flyve strax vรฆk, har man dem ikke rigtigt laaset; og her staaer min gamle Kjรฆreste Bรฆ!ยซ og hun trak ved Hornet et Rensdyr, der havde en blank Kobberring om Halsen og var bundet.

ใ€Œใ‚ใ‚ŒใฏไบŒใ‚ใจใ‚‚ๆฃฎใฎใ‚ใฐใ‚Œใ‚‚ใฎใ•ใ€‚ใ—ใฃใ‹ใ‚Šใ€ใจใ˜ใ“ใ‚ใฆใŠใ‹ใชใ„ใจใ€ใ™ใใซใ’ใฆใ„ใฃใฆใ—ใพใ†ใฎใ€‚ใ“ใ“ใซใ„ใ‚‹ใฎใŒใ€ๆ˜”ใ‹ใ‚‰ใŠใจใ‚‚ใ ใกใฎใƒ™ใƒผใ‚ˆใ€‚ใ€ใ“ใ†ใ„ใฃใฆใ€ๅฅณใฎๅญใฏใ€ใดใ‹ใดใ‹ใฟใŒใ„ใŸใ€้Š…ใฉใ†ใฎใใณใ‚ใ‚’ใฏใ‚ใŸใพใพใคใชใŒใ‚Œใฆใ„ใ‚‹ใ€ไธ€ใดใใฎใจใชใ‹ใ„ใ‚’ใ€ใคใฎใ‚’ใ‚‚ใฃใฆใฒใใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚

ยปHam maa vi ogsaa have i Klemme, ellers springer han med fra os. Hver evige Aften kilder jeg ham paa Halsen med min skarpe Kniv, det er han saa bange for!ยซ

ใ€Œใ“ใ‚Œใ‚‚ใ€ใ—ใฃใ‹ใ‚Šใคใชใ„ใงใŠใ‹ใชใ„ใจใ€ใซใ’ใฆใ„ใฃใฆใ—ใพใ†ใฎใ€‚ใ ใ‹ใ‚‰ใ€ใ‚ใŸใ„ใฏใญใ€ใพใ„ๆ™ฉใ‚ˆใใใ‚Œใ‚‹ใƒŠใ‚คใƒ•ใงใ€ใใณใฎใจใ“ใ‚ใ‚’ใใ™ใใฃใฆใ‚„ใ‚‹ใ‚“ใ ใ‚ˆใ€‚ใ™ใ‚‹ใจใ€ใใ‚Œใฏใณใฃใใ‚Šใ™ใ‚‹ใฃใŸใ‚‰ใ‚ใ‚Šใ‚ƒใ—ใชใ„ใ€‚ใ€

og den lille Pige trak en lang Kniv ud af en Sprรฆkke i Muren og lod den glide over Rensdyrets Hals; det stakkels Dyr slog ud med Benene, og Rรธverpigen lo og trak saa Gerda med ned i Sengen.

ใใ†ใ„ใ„ใชใŒใ‚‰ใ€ๅฅณใฎๅญใฏใ‹ในใฎใ‚ใ‚Œใ‚ใฎใจใ“ใ‚ใ‹ใ‚‰ใ€ใชใŒใ„ใƒŠใ‚คใƒ•ใ‚’ใจใ‚Šใ ใ—ใฆใ€ใใ‚Œใ‚’ใจใชใ‹ใ„ใฎใใณใซใ‚ใฆใฆใ€ใใ‚ใใ‚ใชใงใพใ—ใŸใ€‚ใ‹ใ‚ใ„ใใ†ใซใ€ใใฎใ‘ใ‚‚ใฎใฏใ€่ถณใ‚’ใฉใ‚“ใฉใ‚“ใ‚„ใฃใฆใ€่‹ฆใ—ใŒใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใŠใ‚‚ใ—ใ‚ใใ†ใซใ‚ใ‚‰ใฃใฆใ€ใใ‚Œใชใ‚Šใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใคใ‚Œใฆใ€ใญใฉใ“ใซ่กŒใใพใ—ใŸใ€‚

ยปVil Du have Kniven med, naar Du skal sove?ยซ spurgte Gerda og saae lidt bange til den.

ใ€Œใ‚ใชใŸใฏใญใฆใ„ใ‚‹ใ‚ใ„ใ ใ€ใƒŠใ‚คใƒ•ใ‚’ใฏใชใ•ใชใ„ใฎใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใใฟใ‚ใ‚‹ใใ†ใซใ€ใใ‚Œใ‚’ใฟใพใ—ใŸใ€‚

ยปJeg sover altid med Kniv!ยซ sagde den lille Rรธverpige. ยปMan veed aldrig, hvad der kan komme. Men fortรฆl mig nu igjen, hvad Du fortalte fรธr om lille Kay, og hvorfor Du er gaaet ud i den vide Verden.

ใ€Œใ‚ใŸใ„ใ€ใ—ใ‚‡ใฃใกใ‚…ใ†ใƒŠใ‚คใƒ•ใ‚’ใ‚‚ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ“ใŸใˆใพใ—ใŸใ€‚ใ€ŒใชใซใŒใฏใ˜ใพใ‚‹ใ‹ใ‚ใ‹ใ‚‰ใชใ„ใ‹ใ‚‰ใญใ€‚ใใ‚Œใ‚ˆใ‹ใ€ใ‚‚ใ†ใ„ใกใฉใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฃใฆๅญใฎ่ฉฑใ‚’ใ—ใฆใใ‚Œใชใ„ใ€ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ€ใฉใ†ใ—ใฆใ“ใฎใฒใ‚ใ„ไธ–็•Œใซใ€ใ‚ใฆใ‚‚ใชใใงใฆใใŸใฎใ‹ใ€ใใฎใ‚ใ‘ใ‚’่ฉฑใ—ใฆใใ‚Œใชใ„ใ‹ใ€‚ใ€

Og Gerda fortalte forfra, og Skovduerne kurrede deroppe i Buret, de andre Duer sov.

ใใ“ใงใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใฏใ˜ใ‚ใ‹ใ‚‰ใ€ใใ‚Œใ‚’ใใ‚Šใ‹ใˆใ—ใพใ—ใŸใ€‚ๆฃฎใฎใฏใจใŒใ€้ ญใฎไธŠใฎใ‹ใ”ใฎไธญใงใใ†ใใ†ใ„ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใปใ‹ใฎใฏใจใฏใญใ‚€ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Den lille Rรธverpige lagde sin Arm om Gerdas Hals, holdt Kniven i den anden Haand og sov, saa man kunde hรธre det; men Gerda kunde slet ikke lukke sine ร˜ine, hun vidste ikke, om hun skulde leve eller dรธe.

ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใ‹ใŸๆ‰‹ใ‚’ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใใณใซใ‹ใ‘ใฆใ€ใ‹ใŸๆ‰‹ใซใฏใƒŠใ‚คใƒ•ใ‚’ใ‚‚ใฃใŸใพใพใ€ๅคงใ„ใณใใ‚’ใ‹ใ„ใฆใญใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ‘ใ‚Œใฉใ‚‚ใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€็›ฎใ‚’ใคใถใ‚‹ใ“ใจใ‚‚ใงใใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใ„ใฃใŸใ„ใ€ใ˜ใถใ‚“ใฏ็”Ÿใ‹ใ—ใฆใŠใ‹ใ‚Œใ‚‹ใฎใ‹ใ€ใ“ใ‚ใ•ใ‚Œใ‚‹ใฎใ‹ใ€ใพใ‚‹ใงใ‚ใ‹ใ‚Šใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

Rรธverne sad rundt om Ilden, sang og drak, og Rรธverkjรฆllingen slog Kolbรธtter.

ใŸใ็ซใฎใใ‚‹ใ‚Šใ‚’ใ‹ใ“ใ‚“ใงใ€ใŠใ„ใฏใŽใŸใกใฏใ€ใŠ้…’ใ‚’ใฎใ‚“ใ ใ‚Šใ€ๆญŒใ‚’ใ†ใŸใฃใŸใ‚Šใ—ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใฎใชใ‹ใงใ€ใฐใ‚ใ•ใ‚“ใŒใจใ‚“ใผใ‚’ใใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

O! det var ganske grueligt for den lille Pige at see paa.

ใกใ„ใ•ใชๅฅณใฎๅญใซใจใฃใฆใฏใ€ใใฎใ‚ใ‚Šใ•ใพใ‚’่ฆ‹ใ‚‹ใ ใ‘ใงใ€ใ“ใ‚ใ„ใ“ใจใงใ—ใŸใ€‚

Da sagde Skovduerne: ยปKurre, kurre! vi have seet den lille Kay. En hvid Hรธne bar hans Slรฆde, han sad i Sneedronningens Vogn, der foer lavt hen over Skoven, da vi laae i Rede; hun blรฆste paa os Unger, og alle dรธde de uden vi to; kurre! kurre!ยซ

ใใฎใจใใ€ๆฃฎใฎใฏใจใŒใ€ใ“ใ†ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใ€Œใใ†ใ€ใใ†ใ€ใ‚ใŸใ—ใŸใกใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใ‚’่ฆ‹ใพใ—ใŸใ‚ˆใ€‚ไธ€ใ‚ใฎ็™ฝใ„ใ‚ใ‚“ใฉใ‚ŠใŒใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฎใใ‚Šใ‚’ใฏใ“ใ‚“ใงใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฏ้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฎใใ‚Šใซใฎใฃใฆใ€ใ‚ใŸใ—ใŸใกใŒใ€ๅทฃใซใญใฆใ„ใ‚‹ใจใ€ๆฃฎใฎใ™ใไธŠใ‚’้€šใฃใฆใ„ใฃใŸใฎใงใ™ใ‚ˆใ€‚้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฏใ€ใ‚ใŸใ—ใŸใกๅญใฐใจใซใ€ใคใ‚ใŸใ„ใ„ใใ‚’ใตใใ‹ใ‘ใฆใ€ใ“ใ‚ใ—ใฆใ—ใพใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใŸใ™ใ‹ใฃใŸใฎใฏใ€ใ‚ใŸใ—ใŸใกไบŒใ‚ใ ใ‘ใ€ใใ†ใ€ใใ†ใ€‚ใ€

ยปHvad sige I deroppe?ยซ raabte Gerda, ยปhvor reiste Sneedronningen hen? Veed I noget derom?ยซ

ใ€Œใพใ‚ใ€ใชใซใ‚’ใใ“ใงใ„ใฃใฆใ‚‹ใฎใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใŒใ€ใคใ„ๅคงใใชใ“ใˆใ‚’ใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใใฎ้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใ•ใพใฏใ€ใฉใ“ใธใ„ใฃใŸใฎใงใ—ใ‚‡ใ†ใญใ€‚ใใฎใ•ใใฎใ“ใจใ€ใชใซใ‹ใ—ใฃใฆใ„ใฆใ€‚ใŠใ—ใˆใฆใ‚ˆใ€‚ใ€

ยปHun reiste sagtens til Lapland, for der er altid Snee og Iis! spรธrg bare Rensdyret, som staaer bundet i Strikken.ยซ

ใ€ŒใŸใถใ‚“ใ€ใƒฉใƒƒใƒ—ใƒฉใƒณใƒ‰ใฎใปใ†ใธใ„ใฃใŸใฎใงใ—ใ‚‡ใ†ใ‚ˆใ€‚ใใ“ใซใฏใ€ๅนดไธญใ€ๆฐทใ‚„้›ชใŒใ‚ใ‚Šใพใ™ใ‹ใ‚‰ใญใ€‚ใพใ‚ใ€ใคใชใŒใ‚Œใฆใ„ใ‚‹ใ€ใจใชใ‹ใ„ใซใ€ใใ„ใฆใ”ใ‚‰ใ‚“ใชใ•ใ„ใ€‚ใ€

ยปDer er Iis og Snee, der er velsignet og godt!ยซ sagde Rensdyret; ยปder springer man frit om i de store skinnende Dale! der har Sneedronningen sit Sommertelt, men hendes faste Slot er oppe mod Nordpolen, paa den ร˜, som kaldes Spitsberg!ยซ

ใ™ใ‚‹ใจใ€ใจใชใ‹ใ„ใŒใฒใใจใฃใฆใ€ใ€Œใใ“ใซใฏๅนดไธญใ€ๆฐทใ‚„้›ชใŒใ‚ใฃใฆใ€ใใ‚Œใฏใ™ใฐใ‚‰ใ—ใ„ใฟใ”ใจใชใ‚‚ใฎใงใ™ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใ€Œใใ“ใงใฏๅคงใใชใ€ใใ‚‰ใใ‚‰ๅ…‰ใ‚‹่ฐทใพใ‚’ใ€่‡ช็”ฑใซใฏใ—ใ‚Šใพใ‚ใ‚‹ใ“ใจใŒใงใใพใ™ใ—ใ€้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฏใ€ใใ“ใซๅคใฎใƒ†ใƒณใƒˆใ‚’ใ‚‚ใฃใฆใ„ใพใ™ใ€‚ใงใ‚‚ๅฅณ็Ž‹ใฎใ‚ŠใฃใฑใชๆœฌๅŸŽใปใ‚“ใ˜ใ‚‡ใ†ใฏใ€ใ‚‚ใฃใจๅŒ—ๆฅตใฎใปใ†ใฎใ€ใ‚นใƒ”ใƒƒใƒ„ใƒ™ใƒซใ‚ฒใƒณใจใ„ใ†ๅณถใฎไธŠใซใ‚ใ‚‹ใฎใงใ™ใ€‚ใ€

ยปO Kay, lille Kay!ยซ sukkede Gerda.

ใ€Œใ‚ใ‚ใ€ใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฏใ€ใ™ใใชใ‚ซใ‚คใกใ‚ƒใ‚“ใฏใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใŸใ‚ใ„ใใ‚’ใคใใพใ—ใŸใ€‚

ยปNu skal Du ligge stille!ยซ sagde Rรธverpigen, ยปellers faaer Du Kniven op i Maven!ยซ

ใ€Œใ—ใšใ‹ใซใ—ใชใ‚ˆใ€‚ใ—ใชใ„ใจใ€ใƒŠใ‚คใƒ•ใ‚’ใ‹ใ‚‰ใ ใซใคใใ•ใ™ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Om Morgenen fortalte Gerda hende Alt, hvad Skovduerne havde sagt, og den lille Rรธverpige saae ganske alvorlig ud, men nikkede med Hovedet og sagde: ยปDet er det samme! det er det samme. โ€” Veed Du, hvor Lapland er?ยซ spurgte hun Rensdyret.

ใ‚ใ•ใซใชใฃใฆใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ๆฃฎใฎใฏใจใŒ่ฉฑใ—ใŸใ“ใจใ‚’ใ€ใ™ใฃใ‹ใ‚ŠใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใซ่ฉฑใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใ™ใ‚‹ใจใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใŸใ„ใใ†ใพใ˜ใ‚ใซใชใฃใฆใ€ใ†ใชใšใใชใŒใ‚‰ใ€
ใ€Œใพใ‚ใ„ใ„ใ‚„ใ€‚ใฉใฃใกใซใ—ใฆใ‚‚ใŠใชใ˜ใ“ใจใ ใ€‚ใ€ใจใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใ€ŒใŠใพใˆใ€ใƒฉใƒƒใƒ—ใƒฉใƒณใƒ‰ใฃใฆใ€ใฉใ“ใซใ‚ใ‚‹ใฎใ‹ใ—ใฃใฆใ‚‹ใฎใ‹ใ„ใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใจใชใ‹ใ„ใซใŸใšใญใพใ—ใŸใ€‚

ยปHvo skulde bedre vide det end jeg,ยซ sagde Dyret, og ร˜inene spillede i Hovedet paa det. ยปDet er jeg fรธdt og baaret, der har jeg sprunget paa Sneemarken!ยซ

ใ€Œใ‚ใŸใ—ใปใฉใ€ใใ‚Œใ‚’ใ‚ˆใใ—ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‚‚ใฎใŒใ”ใ–ใ„ใพใ—ใ‚‡ใ†ใ‹ใ€‚ใ€ใจใ€็›ฎใ‚’ใ‹ใŒใ‚„ใ‹ใ—ใชใŒใ‚‰ใ€ใจใชใ‹ใ„ใŒใ“ใŸใˆใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใ‚ใŸใ—ใฏใใ“ใง็”Ÿใพใ‚Œใฆใ€ใใ ใฃใŸใฎใงใ™ใ€‚ใ‚ใŸใ—ใฏใใ“ใงใ€้›ชใฎ้‡ŽๅŽŸใ‚’ใ€ใฏใ—ใ‚Šใพใ‚ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€

ยปHรธr!ยซ sagde Rรธverpigen til Gerda, ยปDu seer, at alle vore Mandfolk ere borte, men Mutter er her endnu, og hun bliver, men op ad Morgenstunden drikker hun af den store Flaske og tager sig saa en lille Luur ovenpaa; โ€” saa skal jeg gjรธre noget for Dig!ยซ

ใ€Œใ”ใ‚‰ใ‚“ใ€‚ใฟใ‚“ใชใงใ‹ใ‘ใฆใ„ใฃใฆใ—ใพใ†ใ ใ‚ใ†ใ€‚ใŠใฃใ‹ใ•ใ‚“ใ ใ‘ใŒใ†ใกใซใ„ใ‚‹ใ€‚ใŠใฃใ‹ใ•ใ‚“ใฏใ€ใšใฃใจใ†ใกใซใฎใ“ใฃใฆใ„ใ‚‹ใฎใ‚ˆใ€‚ใงใ‚‚ใŠใฒใ‚‹ใกใ‹ใใชใ‚‹ใจใ€ๅคงใใชใณใ‚“ใ‹ใ‚‰ใŠ้…’ใ‚’ใฎใ‚“ใงใ€ใ™ใ“ใ—ใฎใ‚ใ„ใ ใ€ใฒใ‚‹ใญใ™ใ‚‹ใ‹ใ‚‰ใ€ใใฎใจใใ€ใŠใพใˆใซใ„ใ„ใ“ใจใ‚’ใ—ใฆใ‚ใ’ใ‚ˆใ†ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ‚ฒใƒซใƒ€ใซใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Nu sprang hun ud af Sengen, foer hen om Halsen paa Moderen, trak hende i Mundskjรฆgget og sagde: ยปmin egen sรธde Gjedebuk, god Morgen!ยซ

ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ๅฅณใฎๅญใฏใ€ใฑใ‚“ใจใ€ใญใฉใ“ใ‹ใ‚‰ใฏใญใŠใใฆใ€ใŠใฃใ‹ใ•ใ‚“ใฎใใณใฎใพใ‚ใ‚Šใซใ‹ใ˜ใ‚Šใคใ„ใฆใ€ใŠใฃใ‹ใ•ใ‚“ใฎใฒใ’ใ‚’ใฒใฃใฑใ‚ŠใชใŒใ‚‰ใ€ใ“ใ†ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใ€Œใ‹ใ‚ใ„ใ„ใ€ใ‚ใ‚„ใŽใ•ใ‚“ใ€ใŠใฏใ‚ˆใ†ใ”ใ–ใ„ใพใ™ใ€‚ใ€

Og Moderen knipsede hende under Nรฆsen, saa den blev rรธd og blaa, men det var altsammen af bare Kjรฆrlighed.

ใ™ใ‚‹ใจใ€ใŠใฃใ‹ใ•ใ‚“ใฏใ€ๅฅณใฎๅญใฎใฏใชใŒ่ตคใใชใฃใŸใ‚Š็ดซ่‰ฒใ‚€ใ‚‰ใ•ใใ„ใ‚ใซใชใฃใŸใ‚Šใ™ใ‚‹ใพใงใ€ใ‚†ใณใงใฏใ˜ใใพใ—ใŸใ€‚ใงใ‚‚ใ“ใ‚Œใฏใ€ใ‹ใ‚ใ„ใใฆใŸใพใ‚‰ใชใ„ๅฟƒใ‹ใ‚‰ใ™ใ‚‹ใ“ใจใงใ—ใŸใ€‚

Da saa Moderen havde drukket af sin Flaske og fik sig en lille Luur, gik Rรธverpigen hen til Rensdyret og sagde: ยปjeg kunde have besynderlig Lyst til endnu at kilde Dig mange Gange med den skarpe Kniv, for saa er Du saa morsom, men det er det samme, jeg vil lรธsne din Snor og hjรฆlpe Dig udenfor, at Du kan lรธbe til Lapland, men Du skal tage Benene med Dig og bringe mig denne lille Pige til Sneedronningens Slot, hvor hendes Legebroder er.

ใŠใฃใ‹ใ•ใ‚“ใŒใ€ใณใ‚“ใฎใŠ้…’ใ‚’ใฎใ‚“ใงใ€ใญใฆใ—ใพใฃใŸใจใใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใจใชใ‹ใ„ใฎใจใ“ใ‚ใธใ„ใฃใฆใ€ใ“ใ†ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใ€Œใ‚ใŸใ—ใฏใ‚‚ใฃใจใ€ใชใ‚“ในใ‚“ใ‚‚ใ€ใชใ‚“ในใ‚“ใ‚‚ใ€ใƒŠใ‚คใƒ•ใงใŠใพใˆใ‚’ใ€ใใ™ใใฃใฆใ‚„ใ‚ŠใŸใ„ใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใ ใฃใฆใ€ใšใ„ใถใ‚“ใŠใ‹ใ—ใ„ใ‚“ใ ใ‚‚ใฎใ€ใงใ‚‚ใ€ใ‚‚ใ†ใ„ใ„ใ•ใ€‚ใ‚ใŸใ„ใ€ใŠใพใˆใŒใƒฉใƒƒใƒ—ใƒฉใƒณใƒ‰ใธ่กŒใ‘ใ‚‹ใ‚ˆใ†ใซใ€ใคใชใ‚’ใปใฉใ„ใฆใซใŒใ—ใฆใ‚„ใ‚ใ†ใ€‚ใ‘ใ‚Œใฉใ€ใŠใพใˆใฏใ›ใฃใ›ใจใฏใ—ใฃใฆใ€ใ“ใฎๅญใ‚’ใ€ใ“ใฎๅญใฎใŠใจใ‚‚ใ ใกใฎใ„ใ‚‹ใ€้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฎใ”ใฆใ‚“ใธใ€ใคใ‚Œใฆใ„ใ‹ใชใ‘ใ‚Œใฐใ„ใ‘ใชใ„ใ‚ˆใ€‚

Du har nok hรธrt, hvad hun fortalte, thi hun snakkede hรธit nok, og Du lurer!ยซ

ใŠใพใˆใ€ใ“ใฎๅญใŒใ‚ใŸใ„ใซ่ฉฑใ—ใฆใ„ใŸใ“ใจใ€ใใ„ใฆใ„ใŸใ‚ใ†ใ€‚ใจใฆใ‚‚ๅคงใใชใ“ใˆใง่ฉฑใ—ใŸใ—ใ€ใŠใพใˆใ‚‚่€ณใ‚’ใ™ใพใ—ใฆใ€ใใ„ใฆใ„ใŸใฎใ ใ‹ใ‚‰ใ€‚ใ€

Rensdyret sprang hรธit af Glรฆde. Rรธverpigen lรธftede lille Gerda op og havde den Forsigtighed at binde hende fast, ja endogsaa at give hende en lille Pude at sidde paa.

ใจใชใ‹ใ„ใฏใ‚ˆใ‚ใ“ใ‚“ใงใ€้ซ˜ใใฏใญใ‚ใŒใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใฎ่ƒŒไธญใซใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใฎใ›ใฆใ‚„ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆ็”จๅฟƒใ‚ˆใ†ใ˜ใ‚“ใถใ‹ใใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใ—ใฃใ‹ใ‚Šใ„ใ‚ใˆใคใ‘ใฆใ€ใใฎไธŠใ€ใใ‚‰ใฎใ‹ใ‚ใ‚Šใซใ€ใกใ„ใ•ใชใตใจใ‚“ใพใงใ€ใ—ใ„ใฆใ‚„ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

ยปDet er det samme,ยซ sagde hun, ยปder har Du dine laadne Stรธvler, for det bliver koldt, men Muffen beholder jeg, den er alfor nydelig! Alligevel skal Du ikke fryse. Her har Du min Moders store Bรฆlvanter, de naae Dig lige op til Albuen; stik i! โ€” Nu seer Du ud paa Hรฆnderne ligesom min รฆkle Moder!ยซ

ใ€Œใพใ‚ใ€ใฉใ†ใงใ‚‚ใ„ใ„ใ‚„ใ€‚ใ€ใจใ€ใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใใ‚‰ใ€ใŠใพใˆใฎๆฏ›็šฎใฎใชใŒใใคใ ใ‚ˆใ€‚ใ ใ‚“ใ ใ‚“ใ•ใ‚€ใใชใ‚‹ใ‹ใ‚‰ใญใ€‚ใƒžใƒƒใƒ•ใฏใใ‚Œใ„ใ ใ‹ใ‚‰ใ‚‚ใ‚‰ใฃใฆใŠใใ‚ใ€‚ใ‘ใ‚Œใฉใ€ใŠใพใˆใซใ•ใ‚€ใ„ใŠใ‚‚ใ„ใฏใ•ใ›ใชใ„ใ‚ใ€‚ใปใ‚‰ใ€ใŠใฃใ‹ใ•ใ‚“ใฎๅคงใใชใพใ‚‹ๆ‰‹ใถใใ‚ใŒใ‚ใ‚‹ใ€‚ใŠใพใˆใชใ‚‰ใ€ใฒใ˜ใฎใจใ“ใ‚ใพใงใ€ใกใ‚‡ใ†ใฉใจใฉใใ ใ‚ใ†ใ€‚ใพใ‚ใ€ใ“ใ‚Œใ‚’ใฏใ‚ใ‚‹ใจใ€ใŠใพใˆใฎๆ‰‹ใŒใ€ใพใ‚‹ใงใ‚ใŸใ„ใฎใ„ใ‚„ใชใŠใฃใ‹ใ•ใ‚“ใฎๆ‰‹ใฎใ‚ˆใ†ใ ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

Og Gerda grรฆd af Glรฆde.

ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใ‚‚ใ†ใ†ใ‚Œใ—ใใฆใ€ๆถ™ใชใฟใ ใŒใ“ใผใ‚Œใพใ—ใŸใ€‚

ยปJeg kan ikke lide at Du tviner!ยซ sagde den lille Rรธverpige. ยปNu skal Du just see fornรธiet ud! og der har Du to Brรธd og en Skinke, saa kan Du ikke sulte.ยซ

ใ€Œๆณฃใใชใ‚“ใฆใ€ใ„ใ‚„ใชใ“ใจใ ใญใ€‚ใ€ใจใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใปใ‚“ใจใฏใ€ใ†ใ‚Œใ—ใ„ใฏใšใ˜ใ‚ƒใชใ„ใฎใ€‚ใ•ใ‚ใ€ใ“ใ“ใซใตใŸใคใ€ใƒ‘ใƒณใฎใ‹ใŸใพใ‚Šใจใ€ใƒใƒ ใŒใ‚ใ‚‹ใ‚ใ€‚ใ“ใ‚Œใ ใ‘ใ‚ใ‚Œใฐใ€ใฒใ‚‚ใ˜ใ„ใŠใ‚‚ใ„ใฏใ—ใชใ„ใ ใ‚ใ†ใ€‚ใ€

Begge Dele bleve bundne bag paa Rensdyret; den lille Rรธverpige aabnede Dรธren, lokkede alle de store Hunde ind, og saa skar hun Strikken over med sin Kniv og sagde til Rensdyret: ยปLรธb saa! men pas vel paa den lille Pige!ยซ

ใ“ใ‚Œใ‚‰ใฎๅ“ใ˜ใชใฏใ€ใจใชใ‹ใ„ใฎ่ƒŒไธญใฎใ†ใ—ใ‚ใซใ„ใ‚ใˆใคใ‘ใ‚‰ใ‚Œใพใ—ใŸใ€‚ใŠใ„ใฏใŽใฎใ‚€ใ™ใ‚ใฏๆˆธใ‚’ใ‚ใ‘ใฆใ€ๅคงใใช็Šฌใ‚’ใ ใพใ—ใฆใ€ไธญใซใ„ใ‚ŒใฆใŠใ„ใฆใ€ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ€ใ‚ˆใใใ‚Œใ‚‹ใƒŠใ‚คใƒ•ใงใคใชใ‚’ใใ‚‹ใจใ€ใจใชใ‹ใ„ใซใ‚€ใ‹ใฃใฆใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚
ใ€Œใ•ใ‚ใ€ใฏใ—ใฃใฆใ€‚ใใฎใ‹ใ‚ใ‚Šใ€ใใฎๅญใซใ€ใ‚ˆใๆฐ—ใ‚’ใคใ‘ใฆใ‚„ใฃใฆใ‚ˆใ€‚ใ€

Og Gerda strakte Hรฆnderne, med de store Bรฆlvanter, ud mod Rรธverpigen og sagde farvel, og saa flรธi Rensdyret afsted over Buske og Stubbe, gjennem den store Skov, over Moser og Stepper, alt hvad det kunde.

ใใฎใจใใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ๅคงใใชใพใ‚‹ๆ‰‹ใถใใ‚ใ‚’ใฏใ‚ใŸไธกๆ‰‹ใ‚’ใ€ใŠใ„ใฏใŽใฎใ“ใ‚€ใ™ใ‚ใฎใปใ†ใซใ•ใ—ใฎใฐใ—ใฆใ€ใ€Œใ•ใ‚ˆใ†ใชใ‚‰ใ€‚ใ€ใจใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใจใŸใ‚“ใซใ€ใจใชใ‹ใ„ใฏใ‹ใ‘ใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚ๆœจใฎๆ นใ€ๅฒฉใ‹ใฉใ‚’ใจใณใ“ใˆใ€ๅคงใใชๆฃฎใ‚’ใคใใฌใ‘ใฆใ€ๆฒผๅœฐใ‚„่‰ๅŽŸใ‚‚ใ‹ใพใ‚ใšใ€ใ„ใฃใ—ใ‚‡ใ†ใ‘ใ‚“ใ‚ใ„ใ€ใพใฃใ—ใใ‚‰ใซใฏใ—ใฃใฆใ„ใใพใ—ใŸใ€‚

Ulvene hylede, og Ravnene skreg. ยปFut! fut!ยซ sagde det paa Himlen. Det var ligesom om den nyste rรธdt.

ใŠใŠใ‹ใฟใŒใปใˆใ€ใ‚ใŸใ‚ŠใŒใ‚‰ใ™ใŒใ“ใˆใ‚’ใŸใฆใพใ—ใŸใ€‚ใฒใ‚…ใƒƒใ€ใฒใ‚…ใƒƒใ€็ฉบใงใ€ใชใซใ‹้ŸณใŒใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใฏใพใ‚‹ใง่Šฑ็ซใŒใ‚ใŒใฃใŸใ‚ˆใ†ใซใ€‚

ยปDet er mine gamle Nordlys!ยซ sagde Rensdyret, ยปsee, hvor de lyse!ยซ og saa lรธb det endnu mere afsted, Nat og Dag; Brรธdene bleve spiist, Skinken med og saa vare de i Lapland.

ใ€Œใ‚ใ‚ŒใŒใ‚ใŸใ—ใฎใชใคใ‹ใ—ใ„ๅŒ—ๆฅตใ‚ชใƒผใƒญใƒฉๅ…‰ใงใ™ใ€‚ใ€ใจใ€ใจใชใ‹ใ„ใŒใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใ”ใ‚‰ใ‚“ใชใ•ใ„ใ€‚ใชใ‚“ใฆใ‚ˆใใ€ใ‹ใŒใ‚„ใ„ใฆใ„ใ‚‹ใงใ—ใ‚‡ใ†ใ€‚ใ€
ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใจใชใ‹ใ„ใฏใ€ใฒใ‚‹ใ‚‚ๅคœใ‚‚ใ€ๅ‰ใ‚ˆใ‚Šใ‚‚ใ‚‚ใฃใจใฏใ‚„ใใฏใ—ใฃใฆ่กŒใใพใ—ใŸใ€‚
ใƒ‘ใƒณใฎใ‹ใŸใพใ‚Šใ‚‚ใชใใชใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใƒใƒ ใ‚‚ใŸในใคใใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใจใชใ‹ใ„ใจใ‚ฒใƒซใƒ€ใจใฏใ€ใƒฉใƒƒใƒ—ใƒฉใƒณใƒ‰ใซใคใใพใ—ใŸใ€‚

Sjette Historie. Lappekonen og Finnekonen.

็ฌฌๅ…ญใฎใŠ่ฉฑใ€‚ใƒฉใƒƒใƒ—ใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใจใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณ

De holdt stille ved et lille Huus; det var saa ynkeligt; Taget gik ned til Jorden, og Dรธren var saa lav, at Familien maatte krybe paa Maven, naar den vilde ud eller ind.

ใกใ„ใ•ใชใ€ใใพใคใชใ“ใ‚„ใฎๅ‰ใงใ€ใจใชใ‹ใ„ใฏใจใพใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚ใใฎใ“ใ‚„ใฏใŸใ„ใใ†ใฟใ™ใผใ‚‰ใ—ใใฆใ€ๅฑ‹ๆ นใ‚„ใญใฏๅœฐ้ขใ˜ใ‚ใ‚“ใจใ™ใ‚Œใ™ใ‚Œใฎใจใ“ใ‚ใพใงใ‚‚ใ€ใŠใŠใ„ใ‹ใถใ•ใฃใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ๆˆธๅฃใŒใŸใ„ใใ†ใฒใใใคใ„ใฆใ„ใ‚‹ใ‚‚ใฎใงใ™ใ‹ใ‚‰ใ€ใ†ใกใฎไบบใŒๅ‡บใŸใ‚Šใ€ใฏใ„ใฃใŸใ‚Šใ™ใ‚‹ใจใใซใฏใ€ใฏใ‚‰ใฐใ„ใซใชใฃใฆใ€ใใ“ใ‚’ใใใ‚‰ใชใ‘ใ‚Œใฐใชใ‚Šใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

Her var Ingen hjemme uden en gammel Lappekone, der stod og stegte Fisk ved en Tranlampe; og Rensdyret fortalte hele Gerdas Historie, men fรธrst sin egen, for det syntes, at den var meget vigtigere, og Gerda var saa forkommet af Kulde, at hun ikke kunde tale.

ใใฎๅฎถใซใฏใ€ใŸใฃใŸใฒใจใ‚ŠๅนดใจใฃใŸใƒฉใƒƒใƒ—ใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใŒใ„ใฆใ€้ฏจๆฒนใ’ใ„ใ‚†ใƒฉใƒณใƒ—ใฎใใฐใงใ€ใŠใ•ใ‹ใชใ‚’ใ‚„ใ„ใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใจใชใ‹ใ„ใฏใใฎใŠใฐใ‚ใ•ใ‚“ใซใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใ“ใจใ‚’ใ™ใฃใ‹ใ‚Š่ฉฑใ—ใฆใใ‹ใ›ใพใ—ใŸใ€‚ใงใ‚‚ใ€ใใฎๅ‰ใซใ˜ใถใ‚“ใฎใ“ใจใ‚’ใพใš่ฉฑใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใจใชใ‹ใ„ใฏใ€ใ˜ใถใ‚“ใฎ่ฉฑใฎใปใ†ใŒใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎ่ฉฑใ‚ˆใ‚ŠใŸใ„ใ›ใคใ ใจใŠใ‚‚ใฃใŸใ‹ใ‚‰ใงใ—ใŸใ€‚ ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ•ใ‚€ใ•ใซใ€ใฒใฉใใ‚„ใ‚‰ใ‚Œใฆใ„ใฆใ€ๅฃใ‚’ใใใ“ใจใŒใงใใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

ยปAk, I arme Stakler!ยซ sagde Lappekonen, ยปda have I langt endnu at lรธbe! I maa afsted over hundred Mile ind i Finmarken, for der ligger Sneedronningen paa Landet og brรฆnder Blaalys hver evige Aften.

ใ€Œใ‚„ใ‚Œใ‚„ใ‚Œใ€ใใ‚Œใฏใ‹ใ‚ใ„ใใ†ใซใ€‚ใ€ใจใ€ใƒฉใƒƒใƒ—ใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใฏใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€ŒใŠใพใˆใŸใกใฏใพใ ใพใ ใ€ใšใ„ใถใ‚“ใจใŠใใฏใ—ใฃใฆ่กŒใ‹ใชใ‘ใ‚Œใฐใชใ‚‰ใชใ„ใ‚ˆใ€‚็™พใƒžใ‚คใƒซไปฅไธŠใ‚‚ๅŒ—ใฎใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒžใƒซใ‚ฑใƒณใฎใŠใใตใ‹ใใฏใ„ใ‚‰ใชใ‘ใ‚Œใฐใชใ‚‰ใชใ„ใฎใ ใ‚ˆใ€‚้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฏใใ“ใซใ„ใฆใ€ใพใ„ๆ™ฉใ€้’ใ„ๅ…‰ใ‚’ๅ‡บใ™่Šฑ็ซใ‚’ใ‚‚ใ‚„ใ—ใฆใ„ใ‚‹ใฎใ•ใ€‚

Jeg skal skrive et Par Ord paa en tรธr Klipfisk, Papir har jeg ikke, den skal jeg give Eder med til Finnekonen deroppe, hun kan give Eder bedre Besked, end jeg!ยซ

ใ‚ใŸใ—ใฏ็ด™ใ‚’ใ‚‚ใฃใฆใ„ใชใ„ใ‹ใ‚‰ใ€ๅนฒ้ฑˆใฒใ ใ‚‰ใฎใ†ใˆใซใ€ใฆใŒใฟใ‚’ใ‹ใ„ใฆใ‚ใ’ใ‚ˆใ†ใ€‚ใ“ใ‚Œใ‚’ใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใฎใจใ“ใ‚ใธใ‚‚ใฃใฆใŠใ„ใงใ€‚ใใฎๅฅณใฎใปใ†ใŒใ€ใ‚ใŸใ—ใ‚ˆใ‚Šใ‚‚ใใ‚ใ—ใใ€ใชใ‚“ใงใ‚‚ๆ•™ใˆใฆใใ‚Œใ‚‹ใ ใ‚ใ†ใ‹ใ‚‰ใญใ€‚ใ€

Og da nu Gerda var blevet varmet og havde faaet at spise og drikke, skrev Lappekonen et Par Ord paa en tรธr Klipfisk, bad Gerda passe vel paa den, bandt hende igjen fast paa Rensdyret og det sprang afsted.

ใ•ใฆใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใ‹ใ‚‰ใ ใ‚‚ใ‚ใŸใŸใพใ‚Šใ€ใŸในใ‚‚ใฎใ‚„ใฎใฟใ‚‚ใฎใงใ’ใ‚“ใใ‚’ใคใ‘ใฆใ‚‚ใ‚‰ใฃใŸใจใใ€ใƒฉใƒƒใƒ—ใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใฏใ€ๅนฒ้ฑˆใฒใ ใ‚‰ใซใ€ใตใŸใ“ใจใฟใ“ใจใ€ใ‚‚ใ‚“ใใ‚’ใ‹ใใคใ‘ใฆใ€ใใ‚Œใ‚’ใŸใ„ใ›ใคใซใ‚‚ใฃใฆใ„ใใ‚ˆใ†ใซใ€ใจใ„ใฃใฆใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฏใ€ใพใŸใจใชใ‹ใ„ใซใ„ใ‚ใˆใคใ‘ใ‚‰ใ‚Œใฆใงใ‹ใ‘ใพใ—ใŸใ€‚

ยปFut! fut!ยซ sagde det oppe i Luften, hele Natten brรฆndte de deiligste blaae Nordlys; โ€” og saa kom de til Finmarken og bankede paa Finnekonens Skorsteen, for hun havde ikke engang Dรธr.

ใฒใ‚…ใƒƒใฒใ‚…ใƒƒใ€็ฉบใฎไธŠใงใพใŸใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใฒใจๆ™ฉไธญใ€ใ“ใฎไธŠใ‚‚ใชใใ†ใคใใ—ใ„้’่‰ฒใ‚’ใ—ใŸใ€ๆฅตๅ…‰ใ‚ชใƒผใƒญใƒฉใŒใ‚‚ใˆใฆใ„ใพใ—ใŸใ€‚โ€•โ€•ใ•ใฆใ€ใ“ใ†ใ—ใฆใ€ใจใชใ‹ใ„ใจใ‚ฒใƒซใƒ€ใจใฏใ€ใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒžใƒซใ‚ฑใƒณใซใคใใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใฎๅฎถใฎใˆใ‚“ใจใคใ‚’ใ€ใ“ใคใ“ใคใŸใŸใใพใ—ใŸใ€‚ใ ใฃใฆใใฎๅฎถใซใฏใ€ๆˆธๅฃใ‚‚ใคใ„ใฆใ„ใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

Der var en Hede derinde, saa Finnekonen selv gik nรฆsten ganske nรธgen; lille var hun og ganske grumset;

ๅฎถใฎไธญใฏใ€ใŸใ„ใธใ‚“ใ‚ใคใ„ใฎใงใ€ใใฎๅฅณใฎไบบใฏใ€ใพใ‚‹ใงใฏใ ใ‹ๅŒๆง˜ใงใ—ใŸใ€‚ใ›ใ„ใฎใฒใใ„ใ‚€ใ•ใใ‚‹ใ—ใ„ใ‚ˆใ†ใ™ใฎๅฅณใงใ—ใŸใ€‚

hun lรธsnede strax Klรฆderne paa lille Gerda, tog Bรฆlvanterne og Stรธvlerne af, for ellers havde hun faaet det for hedt, lagde Rensdyret et Stykke Iis paa Hovedet og lรฆste saa, hvad der stod skrevet paa Klipfisken;

ๅฅณใฏใ™ใใซใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎ็€็‰ฉใ‚„ใ€ๆ‰‹ใถใใ‚ใ‚„ใ€ใชใŒใใคใ‚’ใฌใŒใ›ใพใ—ใŸใ€‚ใใ†ใ—ใชใ‘ใ‚Œใฐใ€ใจใฆใ‚‚ใ‚ใคใใฆใ€ใใ“ใซใฏใ„ใ‚‰ใ‚Œใชใ‹ใฃใŸใ‹ใ‚‰ใงใ™ใ€‚ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ€ใจใชใ‹ใ„ใฎใ‚ใŸใพใฎไธŠใซใ€ใฒใจใ‹ใ‘ใ€ๆฐทใฎใ‹ใŸใพใ‚Šใ‚’ใ€ใฎใ›ใฆใ‚„ใ‚Šใพใ—ใŸใ€‚

hun lรฆste det tre Gange, og saa kunde hun det udenad og puttede Fisken i Mad-Gryden, for den kunde jo godt spises, og hun spildte aldrig noget.

ใใ—ใฆใ€ใฒใ ใ‚‰ใซใ‹ใใคใ‘ใฆใ‚ใ‚‹ใ‚‚ใ‚“ใใ‚’ใ€ไธ‰ในใ‚“ใ‚‚ใใ‚Šใ‹ใˆใ—ใฆใ‚ˆใฟใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ™ใฃใ‹ใ‚ŠใŠใผใˆใ“ใ‚“ใงใ—ใพใ†ใจใ€ใ‚นใƒผใƒ—ใ‚’ใ“ใ—ใ‚‰ใˆใ‚‹ๅคงใชในใฎไธญใธใ€ใŸใ‚‰ใ‚’ใชใ’ใ“ใฟใพใ—ใŸใ€‚ใใฎใŸใ‚‰ใฏใŸในใ‚‹ใ“ใจใŒใงใใŸใ‹ใ‚‰ใงใ€ใ“ใฎๅฅณใฎไบบใฏใ€ใ‘ใฃใ—ใฆใฉใ‚“ใชใ‚‚ใฎใงใ‚‚ใ€ใ‚€ใ ใซใฏใ—ใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

Nu fortalte Rensdyret fรธrst sin Historie, saa den lille Gerdas, og Finnekonen plirede med de kloge ร˜ine, men sagde ikke noget.

ใ•ใฆใ€ใจใชใ‹ใ„ใฏใ€ใพใšใ˜ใถใ‚“ใฎใ“ใจใ‚’่ฉฑใ—ใฆใ€ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใ“ใจใ‚’่ฉฑใ—ใพใ—ใŸใ€‚ใ™ใ‚‹ใจใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใฏใ€ใใฎใ‚Šใ“ใ†ใใ†ใช็›ฎใ‚’ใ—ใฐใŸใŸใ„ใŸใ ใ‘ใงใ€ใชใซใ‚‚ใ„ใ„ใพใ›ใ‚“ใงใ—ใŸใ€‚

ยปDu er saa klog,ยซ sagde Rensdyret; ยปjeg veed, Du kan binde alle Verdens Vinde i en Sytraad; naar Skipperen lรธser den ene Knude, faaer han god Vind, lรธser han den anden, da blรฆser det skrapt, og lรธser han den tredie og fjerde, da stormer det, saa Skovene falde om.

ใ€Œใ‚ใชใŸใฏใ€ใŸใ„ใใ†ใ€ใ‹ใ—ใ“ใใฆใ„ใ‚‰ใฃใ—ใ‚ƒใ„ใพใ™ใญใ€‚ใ€ใจใ€ใจใชใ‹ใ„ใฏใ€ใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚ใ€Œใ‚ใŸใ—ใฏใ‚ใชใŸใŒใ€ใ„ใฃใฝใ‚“ใฎใ‚ˆใ‚Š็ณธใงใ€ไธ–็•Œไธญใฎ้ขจใ‚’ใคใชใใ“ใจใŒใŠใงใใซใชใ‚‹ใจใ€ใใ„ใฆใŠใ‚Šใพใ™ใ€‚ใ‚‚ใ—ใ‚‚่ˆŸใฎใ‚ŠใŒใ€ใใฎใ„ใกใฐใ‚“ใฏใ˜ใ‚ใฎใ‚€ใ™ใณใ‚ใ‚’ใปใฉใใชใ‚‰ใ€ใคใ”ใ†ใฎใ„ใ„่ฟฝ้ขจใŒใตใใพใ™ใ€‚ไบŒใฐใ‚“ใ‚ใฎใ‚€ใ™ใณใ‚ใ ใฃใŸใ‚‰ใ€ใคใ‚ˆใ„้ขจใŒใตใใพใ™ใ€‚ไธ‰ใฐใ‚“ใ‚ใจๅ››ใฐใ‚“ใ‚ใ‚’ใปใฉใใชใ‚‰ใ€ๆฃฎใ”ใจใตใใŸใŠใ™ใปใฉใฎใ‚ใ‚‰ใ—ใŒใตใใ™ใ•ใฟใพใ™ใ€‚

Vil Du ikke give den lille Pige en Drik, saa hun kan faae tolv Mands Styrke og overvinde Sneedronningen.ยซ

ใฉใ†ใ‹ใ€ใ“ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใ•ใ‚“ใซใ€ๅไบŒไบบใ‚ŠใใŒใคใ„ใฆใ€ใ—ใ‚…ใณใ‚ˆใ้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใซใ‹ใฆใพใ™ใ‚ˆใ†ใ€ใฎใฟใ‚‚ใฎใ‚’ใฒใจใคใ€ใคใใฃใฆใ‚„ใฃใฆใ„ใŸใ ใ‘ใพใ›ใ‚“ใ‹ใ€‚ใ€

ยปTolv Mands Styrke,ยซ sagde Finnekonen; ยปjo, det vil godt forslaae!ยซ

ใ€ŒๅไบŒไบบใ‚Šใใ‹ใ„ใ€‚ใ•ใžๅฝนใซใŸใค๏ผˆใ€ŒใŸใคใ€ใฏๅบ•ๆœฌใงใฏใ€ŒใŸใฃใ€๏ผ‰ใ ใ‚ใ†ใ‚ˆใ€‚ใ€ใจใ€ใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰๏ผˆใ€Œใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰ใ€ใฏๅบ•ๆœฌใงใฏใ€Œใƒ•ใ‚ฃใƒฉใƒณใƒ‰ใ€๏ผ‰ใฎๅฅณใฏใใ‚Šใ‹ใˆใ—ใฆใ„ใ„ใพใ—ใŸใ€‚

og saa gik hun hen paa en Hylde, tog et stort sammenrullet Skind frem, og det rullede hun op; der var skrevet underlige Bogstaver derpaa, og Finnekonen lรฆste, saa Vandet haglede ned af hendes Pande.

ใใ‚Œใ‹ใ‚‰ๅฅณใฎไบบใฏใ€ใŸใชใฎใจใ“ใ‚ใธใ„ใฃใฆใ€ๅคงใใชๆฏ›็šฎใฎใพใ„ใŸใ‚‚ใฎใ‚’ใ‚‚ใฃใฆใใฆใฒใ‚ใ’ใพใ—ใŸใ€‚ใใ‚Œใซใฏใ€ใตใ—ใŽใชใ‚‚ใ‚“ใ˜ใŒใ‹ใ„ใฆใ‚ใ‚Šใพใ—ใŸใŒใ€ใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใฏใ€ใฒใŸใ„ใ‹ใ‚‰ใ€ใ‚ใ›ใŒใŸใ‚Œใ‚‹ใพใงใ€ใใ‚Œใ‚’ใ‚ˆใฟใ‹ใˆใ—ใพใ—ใŸใ€‚

Men Rensdyret bad igjen saa meget for den lille Gerda, og Gerda saae med saa bedende ร˜ine, fulde af Taarer, paa Finnekonen, at denne begyndte igjen at plire med sine og trak Rensdyret hen i en Krog, hvor hun hvidskede til det, medens det fik frisk Iis paa Hovedet:

ใงใ‚‚ใ€ใจใชใ‹ใ„ใฏใ€ใ‹ใ‚ใ„ใ„ใ‚ฒใƒซใƒ€ใฎใŸใ‚ใซใ€ใพใŸใ„ใฃใ—ใ‚‡ใ†ใ‘ใ‚“ใ‚ใ„ใ€ใใฎๅฅณใฎไบบใซใŸใฎใฟใพใ—ใŸใ€‚ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚‚็›ฎใซๆถ™ใ‚’ใ„ใฃใฑใ„ใŸใ‚ใฆใ€ใŠใŒใ‚€ใ‚ˆใ†ใซใ€ใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใ‚’่ฆ‹ใ‚ใ’ใพใ—ใŸใ€‚ๅฅณใฏใพใŸ็›ฎใ‚’ใ—ใฐใŸใŸใใฏใ˜ใ‚ใพใ—ใŸใ€‚ใใ—ใฆใ€ใจใชใ‹ใ„ใ‚’ใ™ใฟใฎใปใ†ใธใคใ‚Œใฆใ„ใฃใฆใ€ใใฎใ‚ใŸใพใซใ‚ใŸใ‚‰ใ—ใ„ๆฐทใ‚’ใฎใ›ใฆใ‚„ใ‚ŠใชใŒใ‚‰ใ€ใ“ใ†ใคใถใ‚„ใใพใ—ใŸใ€‚

ยปDen lille Kay er rigtignok hos Sneedronningen og finder alt der efter sin Lyst og Tanke og troer, det er den bedste Deel af Verden, men det kommer af, at han har faaet en Glas-Splint i Hjertet og et lille Glas-Korn i ร˜iet; de maa fรธrst ud, ellers bliver han aldrig til Menneske, og Sneedronningen vil beholde Magten over ham!ยซ

ใ€Œใ‚ซใ‚คใฃใฆๅญใฏใ€ใปใ‚“ใจใ†ใซ้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฎใŠๅŸŽใซใ„ใ‚‹ใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใใ—ใฆใ€ใใ“ใซใ‚ใ‚‹ใ‚‚ใฎใฏใชใ‚“ใงใ‚‚ๆฐ—ใซใ„ใฃใฆใ—ใพใฃใฆใ€ไธ–็•Œใซใ“ใ‚“ใชใ„ใ„ใจใ“ใ‚ใฏใชใ„ใจใŠใ‚‚ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‚“ใ ใ‚ˆใ€‚ใ‘ใ‚Œใฉใใ‚Œใจใ„ใ†ใฎใ‚‚ใ€ใ‚ใ‚Œใฎ็›ฎใฎใชใ‹ใซใฏใ€้กใฎใ‹ใ‘ใ‚‰ใŒใฏใ„ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ—ใ€ใ—ใ‚“ใžใ†ใฎใชใ‹ใซใ ใฃใฆใ€ใกใ„ใ•ใชใ‹ใ‘ใ‚‰ใŒใฏใ„ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‹ใ‚‰ใชใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใ ใ‹ใ‚‰ใใ‚“ใชใ‚‚ใฎใ‚’ใ€ใ‚ซใ‚คใ‹ใ‚‰ใจใ‚Šใ ใ—ใฆใ—ใพใ‚ใชใ„ใ†ใกใฏใ€ใ‚ใ‚Œใฏใ‘ใฃใ—ใฆใพใซใ‚“ใ’ใ‚“ใซใชใ‚‹ใ“ใจใฏใงใใชใ„ใ—ใ€ใ„ใคใพใงใ‚‚้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฎใ„ใ†ใชใ‚Šใซใชใฃใฆใ„ใ‚‹ใ“ใจใ ใ‚ใ†ใ‚ˆใ€‚ใ€

ยปMen kan Du ikke give den lille Gerda noget ind, saa hun kan faae Magt over det Hele?ยซ

ใ€Œใงใฏใ€ใฉใ‚“ใชใ‚‚ใฎใซใ‚‚ใ€ใ†ใกใ‹ใคใ“ใจใฎใงใใ‚‹ๅŠ›ใซใชใ‚‹ใ‚ˆใ†ใชใ‚‚ใฎใ‚’ใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใกใ‚ƒใ‚“ใซใใ ใ•ใ‚‹ใ‚ใ‘ใซใฏใ„ใ‹ใชใ„ใงใ—ใ‚‡ใ†ใ‹ใ€‚ใ€

ยปJeg kan ikke give hende stรธrre Magt, end hun allerede har! seer Du ikke, hvor stor den er? Seer Du ikke, hvor Mennesker og Dyr maae tjene hende, hvorledes hun paa bare Been er kommen saa vel frem i Verden.

ใ€Œใ“ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใซใ€ใ†ใพใ‚Œใคใ„ใฆใ‚‚ใฃใฆใ„ใ‚‹ๅŠ›ใ‚ˆใ‚Šใ‚‚ใ€ๅคงใใชๅŠ›ใ‚’ใ•ใšใ‘ใ‚‹ใ“ใจใฏใ€ใ‚ใŸใ—ใซใฏใงใใชใ„ใ“ใจใชใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใพใ‚ใ€ใใ‚ŒใฏใŠใพใˆใ•ใ‚“ใซใ‚‚ใ€ใ‚ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใŒใ„ใพใ‚‚ใฃใฆใ„ใ‚‹ๅŠ›ใŒใ€ใฉใ‚“ใชใซๅคงใใชๅŠ›ใ ใ‹ใ‚ใ‹ใ‚‹ใ ใ‚ใ†ใ€‚ใ”ใ‚‰ใ‚“ใ€ใฉใ‚“ใชใซใ—ใฆใ€ใ„ใ‚ใ„ใ‚ใจไบบ้–“ใ‚„ใฉใ†ใถใคใŒใ€ใ‚ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใฒใจใ‚ŠใฎใŸใ‚ใซใ—ใฆใ‚„ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ‹ใ€ใฉใ‚“ใชใซใ—ใฆใ€ใฏใ ใ—ใฎใใ›ใซใ€ใ‚ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใŒใ‚ˆใใ‚‚ใ“ใ‚“ใชใจใŠใใพใงใ‚„ใฃใฆใ“ใ‚‰ใ‚ŒใŸใ‹ใ€‚

Hun maa ikke af os vide sin Magt, den sidder i hendes Hjerte, den sidder i, hun er et sรธdt uskyldigt Barn.

ใใ‚Œใ ใ‚‚ใฎใ€ใ‚ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใฏใ€ใ‚ใŸใ—ใŸใกใ‹ใ‚‰ใ€ๅŠ›ใ‚’ใˆใ‚ˆใ†ใจใ—ใฆใ‚‚ใ ใ‚ใชใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใใ‚Œใฏใ‚ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใฎๅฟƒใฎใชใ‹ใซใ‚ใ‚‹ใฎใ ใ‚ˆใ€‚ใใ‚ŒใŒใ‹ใ‚ใ„ใ„ใ‚€ใ˜ใ‚ƒใใชใ“ใฉใ‚‚ใ ใจใ„ใ†ใจใ“ใ‚ใซใ‚ใ‚‹ใฎใ ใ‚ˆใ€‚

Kan hun ikke selv komme ind til Sneedronningen og faae Glasset ud af lille Kay, saa kunne vi ikke hjรฆlpe!

ใ‚‚ใ—ใ€ใ‚ใฎใ‚€ใ™ใ‚ใŒใ€่‡ชๅˆ†ใง้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฎใจใ“ใ‚ใธใ€ใงใ‹ใ‘ใฆใ„ใฃใฆใ€ใ‚ซใ‚คใ‹ใ‚‰ใ‚ฌใƒฉใ‚นใฎใ‹ใ‘ใ‚‰ใ‚’ใจใ‚Šใ ใ™ใ“ใจใŒใงใใชใ„ใ‚ˆใ†ใชใ‚‰ใ€ใพใ—ใฆใ€ใ‚ใŸใ—ใŸใกใฎๅŠ›ใซใŠใ‚ˆใฐใชใ„ใ“ใจใ•ใ€‚

To Mile herfra begynder Sneedronningens Have, derhen kan Du bรฆre den lille Pige; sรฆt hende af ved den store Busk, der staaer med rรธde Bรฆr i Sneen, hold ikke lang Faddersladder og skynd dig her tilbage!ยซ

ใ‚‚ใ†ใ“ใ“ใ‹ใ‚‰ไบŒใƒžใ‚คใƒซใฐใ‹ใ‚Šใงใ€้›ชใฎๅฅณ็Ž‹ใฎใŠๅบญใฎๅ…ฅๅฃใซใชใ‚‹ใ‹ใ‚‰ใ€ใŠใพใˆใฏใใ“ใพใงใ€ใ‚ใฎๅฅณใฎๅญใ‚’ใฏใ“ใ‚“ใงใ„ใฃใฆใ€้›ชใฎไธญใงใ€่ตคใ„ๅฎŸใฟใ‚’ใคใ‘ใฆใ—ใ’ใฃใฆใ„ใ‚‹ใ€ๅคงใใชๆœจใ‚„ใถใฎใจใ“ใ‚ใซใ€ใŠใ‚ใ—ใฆใใ‚‹ใŒใ„ใ„ใ€‚ใใ‚Œใงใ€ใ‚‚ใ†ใ‚ˆใ‘ใ„ใชๅฃใ‚’ใใ‹ใชใ„ใงใ€ใ•ใฃใ•ใจใ‹ใˆใฃใฆใŠใ„ใงใ€‚ใ€

Og saa lรธftede Finnekonen den lille Gerda op paa Rensdyret, der lรธb alt, hvad det kunde.

ใ“ใ†ใ„ใฃใฆใ€ใƒ•ใ‚ฃใƒณใƒฉใƒณใƒ‰ใฎๅฅณใฏใ€ใ‚ฒใƒซใƒ€ใ‚’ใ€ใจใชใ‹ใ„ใฎใ›ใชใ‹ใซใฎใ›ใพใ—ใŸใ€‚ใใ“ใงใ€ใจใชใ‹ใ„ใฏใ€ใœใ‚“ใใใ‚Šใ‚‡ใใงใ€ใฏใ—ใ‚Šใ ใ—ใพใ—ใŸใ€‚