Ni, izili an emsav-bed evit diorren an Esperanteg, yezh etrebroadel, a gomz, dre hanterouriezh an disklêriadur-mañ, ouzh an holl c’houarnamantoù, an holl aozadurioù etrebroadel hag an holl dud a youl vat, a zisklêr bezañ stag ouzh ar palioù termenet amañ dindan, hag a bed pep aozadur ha pep hinienn da zont da strivañ war an tu-se ganimp.

Vi deltakere i verdensbevegelsen for å fremme esperanto, retter dette manifestet til alle regjeringer, internasjonale organisasjoner og mennesker av god vilje; erklærer vår viljefaste hensikt å arbeide videre for målene som er beskrevet her; og innbyr hver enkelt organisasjon og hvert enkelt menneske til å slutte seg til vårt arbeid.

E 1887 e oa bet lakaet da raktres ober gant an Esperanteg evel yezh skoazell evit ar c’hehenterezh etrebroadel. Deuet eo buan da vezañ ur yezh vev, stank hec’h arlivioù. Abaoe ouzhpenn ur c’hantved ez a an Esperanteg en-dro ha tostaat a ra an dud an eil ouzh egile dreist an harzoù sevenadur ha yezh. Palioù he c’homzerien, e keit-se, n’eo ket bet kollet o fouez gante, ha talvezout a reont atav kement evit an amzer a-vremañ. N’eo nag implijout un nebeud yezhoù bro evel yezhoù etrebroadel, nag an araokadennoù teknikel war ar c’hehenterezh, nag ijinañ doareoù nevez da gelenn ar yezhoù hag a ray d’ar reolennoù amañ da heul bezañ sevenet, reolennoù diazez anezhe, en un urzh reizh hag efedus evit ar yezhoù.

Esperanto ble lansert i 1887 som forslag til hjelpespråk for internasjonal kommunikasjon, og utviklet seg raskt til et levedyktig, nyanserikt språk. Det har i over hundre år fungert som bindeledd mellom mennesker på tvers av språk- og kulturbarrierer. I denne tiden har målene til de som snakker det ikke mistet sin betydning eller aktualitet. Hverken den verdensomfattende bruken av enkelte nasjonalspråk eller fremskrittene innen kommunikasjonsteknologi, og heller ikke utviklingen av nye metoder for språkopplæring vil kunne oppfylle følgende prinsipper, som vi betrakter som vesentlige for en rettferdig og effektiv språklig ordning.

1. Demokratelezh

1. Demokrati

Enepdemokratel he diazezoù eo ur reizhiad kehentiñ hag a vez atav spletusoc’h evit keodedourien zo, hag a c’houlenn bloavezhioù a strivoù digant re all evit tizhout ul live izeloc’h a-fed efedusted. Daoust ma n’eo ket an Esperanteg ur yezh klok, evel an holl yezhoù, ez a kalz pelloc’h evite evel doare kehentiñ hag a lak an dud keit-ha-keit er bed.

Et kommunikasjonssystem som gir noen mennesker livslange privilegier, mens det krever av andre at de skal streve i årevis for bare å oppnå en lavere grad av kompetanse, er grunnleggende udemokratisk. Selv om esperanto, som ethvert annet språk, ikke er fullkomment, er det alle konkurrenter helt overlegent når det gjelder likeverdig kommunikasjon.

Disklêriañ a reomp e vez degaset, gant an digempouez etre ar yezhoù, un digempouez kehentiñ e pep keñver, war an dachenn etrebroadel hag all. Hon emsav a stourm a-du gant un doare kehentiñ demokratel.

Vi hevder at mangel på språklig likeverd resulterer i språklig ubalanse på alle nivåer, inkludert det internasjonale. Vi arbeider for demokratisk kommunikasjon.

2. Un deskadurezh dreist ar broadoù

2. Internasjonal utdannelse

An holl yezhoù kenelel zo stag ouzh sevenadurioù zo ha broadoù zo. Da skouer, gant ar skoliad a studio ar saozneg e vo dizoloet ivez ar sevenadur, an douaroniezh ha reizhiadoù politikel ar broioù ma vez saozneg enne, ha dreist-holl re ar Stadoù-Unanet hag ar Rouantelezh-Unanet. Ar skoliad a studio an Esperanteg avat a zizoloio ur bed hep harzoù ma vo en e vleud e pep bro.

Ethvert etnisk språk er knyttet til en bestemt kultur og nasjon (eller nasjoner). F.eks. lærer alle engelskelever om kulturen, geografien og politikken til de engelskspråklige landene, særlig USA og Storbritannia. Den som studerer esperanto lærer om en verden uten grenser, hvor alle land blir fremstilt som hjem.

Bez’ e lavaromp e vo roet dre ret ur sell ’zo war ar bed gant an deskadurezh en ur yezh ’zo. Hon emsav a stourm a-du gant un deskadurezh dreist ar broadoù.

Vi hevder at utdannelse ved hjelp av ethvert etnisk språk er begrenset av et bestemt verdensperspektiv. Vi arbeider for internasjonal utdannelse.

3. Efedusted a-fed kelenn

3. Pedagogisk effektivitet

Nebeut-tre eus an dud a zesk ur yezh estren a zeu a-benn da vestroniañ anezhi e gwirionez. An Esperanteg avat a c’haller dont a-benn da gomz aes da vat, evit unan a zesk e-unan zoken. Studiadennoù a bep seurt a ziskouez eo talvoudus an Esperanteg da zeskiñ yezhoù all war-lerc’h. Erbedet eo bet ivez evel elfenn a-bouez e-barzh kentelioù da zigeriñ war ar yezhoù estren.

Bare noen få prosent av de som studerer et fremmedspråk, oppnår å beherske det fullt ut. Med esperanto er dette mulig til og med ved selvstudium. Forskjellige studier viser hvordan kunnskaper i esperanto letter innlæringen av andre språk. Esperanto anbefales også som kjerneelement i kurs som skal utvikle elevenes språkbevissthet.

Lavarout a reomp e chomo atav ar yezhoù kenelel evel ur skoilh evit ar skolidi a c’hallfe koulskoude tennañ gounid eus un eil yezh.Hon emsav a stourm a-du gant un doare efedus da gelenn ar yezhoù.

Vi hevder at vanskelighetene i de etniske språkene alltid vil presentere en hindring for mange elever, som ellers ville ha hatt nytte av kunnskaper i et fremmedspråk. Vi arbeider for effektiv språkopplæring.

4. Liesyezhegezh

4. Flerspråklighet

Kumuniezh an esperantegourien zo unan eus an nebeud re er bed hag a zo div- pe liesyezhek o holl izili. Pep hini anezhe en deus strivet da zeskiñ ur yezh estren da nebeutañ betek ul live mat a-walc’h evit kehentiñ. Ha kement-se a ra da galzik anezhe deskiñ ha karout meur a yezh estren ha dre vras e tigor o bed hiniennel d’an dud.

De som snakker esperanto utgjør et av de få større språksamfunn hvis medlemmer uten unntak er to- eller flerspråklige. Alle har tatt på seg oppgaven å lære minst ett fremmedspråk godt nok til å kunne bruke det muntlig. I mange tilfelle fører dette til kunnskaper i og kjærlighet til flere språk, og generelt til en utvidet personlig horisont.

Lavarout a reomp e tlefe gallout an holl re a gomz ur yezh bennak, ha pa vefe komzet gant kalz pe nebeut a dud, kaout an tu da zeskiñ un eil yezh ha d’ober ganti evel doare kehentiñ a live uhel. Hon emsav a stourm evit ma vefe roet an tu-se d’an holl.

Vi hevder at tilhørere av alle språksamfunn, store som små, bør ha en reell sjanse til å tilegne seg et fremmedspråk og kunne bruke det til å kommunisere godt. Vi arbeider for å hjelpe dem til det.

5. Gwirioù yezh

5. Språklige rettigheter

Disurentez a vez degaset war tachenn ar yezhoù gant an digempouez etre o nerzhioù, ha dre ar yezh ivez e vez gwasket en ur mod ul lodenn vras eus an dud er bed. E kumuniezh an Esperanteg en em gav an holl dud, ha pa gomzfent yezhoù kreñv pe get, ofisiel pe get, war un dachenn neptu a-drugarez d’ar youl da gas ar c’henemglev-se da benn. Ur c’hempouez a’r seurt-se etre gwirioù, kiriegezhioù ha kargoù ar yezhoù zou un andon evit klask disoc’hoù da gudennoù ar yezhoù ha d’an emgannoù etreze.

Den ulike maktfordelingen mellom språkene er oppskriften for konstant språklig usikkerhet, eller direkte språklig undertrykking hos en stor del av verdens befolkning. I esperantomiljøet møtes de som taler små og store språk — nasjonale språk og minoritetsspråk — på nøytral grunn, takket være den gjensidige viljen til kompromiss. En slik balanse mellom språklige rettigheter og forpliktelser skaper presedens for å utvikle og vurdere andre løsninger på misforhold og konflikter mellom språk.

Lavarout a reomp eo diasur, en abeg d’an digempouez etre ar yezhoù, gwarantiñ e vefe damantet an holl koulz-ha-koulz hep diforc’h ebet abalamour d’o yezhoù (evel ma c’houlenn ar skridoù etrebroadel). Hon emsav a stourm a-du gant ar gwirioù yezh.

Vi hevder at de store maktforskjellene mellom språkene undergraver garantiene formulert i mange internasjonale dokumenter, om likeverdig behandling uavhengig av språk. Vi arbeider for språklige rettigheter.

6. Liested ar yezhoù

6. Språklig mangfold

Ar gouarnamantoù stad a sell ouzh liested ar yezhoù evel ouzh ur skoilh d’ar c’hehentiñ ha d’an araokaat. E kumuniezh an Esperantegourien e weler kentoc’h un andon pinvidigezh ret ha dihesk. Gant se e tegas pep yezh, evel pep boud bev, he zalvoudegezh hag e tellez bezañ gwarezet ha skoazellet.

Regjeringene i de enkelte landene ser gjerne på det store språklige mangfold i verden som en hindring for kommunikasjon og utvikling. Men for de som bruker esperanto er det språklige mangfold en varig og uunnværlig kilde til rikdom. Følgelig er ethvert språk, likesom enhver dyreart, verdifullt i seg selv, og er verne- og støtteverdig.

Lavarout a reomp e vo kondaonet d’ar marv ar pep brasañ eus ar yezhoù er bed gant ar politikerezhioù kehentiñ hag araokaat ma ne vezont ket diazezet war an doujañs hag ar skoazell d’an holl yezhoù. Hon emsav a stourm a-du gant liested ar yezhoù.

Vi hevder at kommunikasjons- og utviklingspolitikken, hvis den ikke er basert på respekt for og støtte til alle språk, betyr en dødsdom over flertallet av språk i verden. Vi arbeider for språklig mangfold.

7. Dishualañ an dud

7. Frigjøring av individet

Gant pep yezh e vez kabestret ha digabestret o c’homzerien war un dro, en ur reiñ an tu dezhe da gehentiñ etreze hag en ur virout oute da gehentiñ gant komzerien all. An Esperanteg zo bet savet evit bezañ un doare kehentiñ a c’hall bezañ desket aes gant an holl ha mont a ra en-dro ar raktres bras-se evit dishualañ an dud, ur raktres a roy tu da bep keodedour da gemer perzh evel hinienn e kumuniezh mab-den, en ur virout e wrizioù yezh ha sevenadur, met ne vo ket harzet gante.

Ethvert språk både frigjør og hemmer de som bruker det: Det gir dem muligheten til å kommunisere seg imellom, men det stenger for kommunikasjon med andre. Esperanto ble planlagt som globalt kommunikasjonsmiddel, og er nå et av de store realiserte prosjektene for menneskets frigjøring — et prosjekt som skal gjøre det mulig for alle å delta som individ i verdenssamfunnet, med solide røtter i sin lokale kulturelle og språklige identitet, men ikke begrenset av disse.

Lavarout a reomp e tegas an unyezhegezh bevennoù d’ar frankizoù ezteurel, kehentiñ hag en em vodañ. Hon emsav a stourm a-du evit dishualañ an dud.

Vi hevder at den eksklusive bruken av nasjonale språk uunngåelig skaper hindringer for friheten til å uttrykke seg, kommunisere og slutte seg sammen med andre. Vi arbeider for frigjøringen av mennesket.

Prago, jul. 1996

Prago, jul. 1996