Við, sem erum félagsmenn í alþjóðlegri hreyfingu sem vinnur að framgangi alþjóðamálsins esperanto, beinum þessu ávarpi til ríkisstjórna, alþjóðasamtaka, félagasamtaka og allra velviljaðra manna, lýsum yfir staðfastri ætlun okkar að vinna áfram í þágu þeirra markmiða sem hér eru tilgreind og bjóðum þeim sem hér eru ávarpaðir til samvinnu í því starfi.

Vi deltakere i verdensbevegelsen for å fremme esperanto, retter dette manifestet til alle regjeringer, internasjonale organisasjoner og mennesker av god vilje; erklærer vår viljefaste hensikt å arbeide videre for målene som er beskrevet her; og innbyr hver enkelt organisasjon og hvert enkelt menneske til å slutte seg til vårt arbeid.

Árið 1887 birtist esperanto í frumgerð sem þróaðist hratt í kröftugt, blæbrigðaríkt tungumál. Í meira en öld hefur þetta mál, sem þegar í upphafi var ætlað að vera hjálparmál í alþjóðlegum samskiptum, gegnt hlutverki sem tengiliður manna yfir málleg og menningarleg landamæri. Upphaflegt markmið esperantos sem samþjóðlegs hjálparmáls hefur ekki misst mikilvægi sitt og raungildi í heimi nútímans. Notkun nokkura þjóðmála víðs vegarum heim, framfarir í samskiptatækni og nýjar aðferðir í málakennslu munu að líkindum ekki gera að veruleika eftirtalin meginatriði sem við teljum grundvöll réttlátrar og virkrar lausnar tungumálavandans.

Esperanto ble lansert i 1887 som forslag til hjelpespråk for internasjonal kommunikasjon, og utviklet seg raskt til et levedyktig, nyanserikt språk. Det har i over hundre år fungert som bindeledd mellom mennesker på tvers av språk- og kulturbarrierer. I denne tiden har målene til de som snakker det ikke mistet sin betydning eller aktualitet. Hverken den verdensomfattende bruken av enkelte nasjonalspråk eller fremskrittene innen kommunikasjonsteknologi, og heller ikke utviklingen av nye metoder for språkopplæring vil kunne oppfylle følgende prinsipper, som vi betrakter som vesentlige for en rettferdig og effektiv språklig ordning.

1. Lýðræði

1. Demokrati

Samskiptakerfi, sem veitir sumum ævilöng forréttindi en krefst þess af öðrum að þeir leggi á sig áralangt erfiði til að ná minniháttar færni, er í grundvallaratriðum andlýðræðislegt. Þótt esperanto sé ekki fullkomið fremur en nokkurt annað tungumál stendur það miklu framar sérhverjum keppinaut á sviði alþjóðlegra samskipta á jafnréttisgrundvelli.

Et kommunikasjonssystem som gir noen mennesker livslange privilegier, mens det krever av andre at de skal streve i årevis for bare å oppnå en lavere grad av kompetanse, er grunnleggende udemokratisk. Selv om esperanto, som ethvert annet språk, ikke er fullkomment, er det alle konkurrenter helt overlegent når det gjelder likeverdig kommunikasjon.

Við fullyrðum að mállegt misrétti leiði af sér samskiptalegt misrétti á öllum stigum, þar á meðal alþjóðlegum. Við vinnum að framgangi lýðræðislegra samskipta.

Vi hevder at mangel på språklig likeverd resulterer i språklig ubalanse på alle nivåer, inkludert det internasjonale. Vi arbeider for demokratisk kommunikasjon.

2. Menntun yfir landamæri

2. Internasjonal utdannelse

Sérhvert þjóðmál er bundið ákveðinni menningu og þjóð(um). Nemandi, sem lærir ensku, lærir jafnframt um menningu, landafræði og stjórnmál enskumælandi þjóða, einkum Bandaríkjamanna og Breta. Nemandi, sem lærir esperanto, lærir um heiminn án markalína þar sem séhrvert land á sér heimili.

Ethvert etnisk språk er knyttet til en bestemt kultur og nasjon (eller nasjoner). F.eks. lærer alle engelskelever om kulturen, geografien og politikken til de engelskspråklige landene, særlig USA og Storbritannia. Den som studerer esperanto lærer om en verden uten grenser, hvor alle land blir fremstilt som hjem.

Við fullyrðum að mentun sem veitist á hvaða þjóðmáli sem er sé bundin tilteknu viðhorfi til heimsins. Við vinnum að menntun yfir landamæri.

Vi hevder at utdannelse ved hjelp av ethvert etnisk språk er begrenset av et bestemt verdensperspektiv. Vi arbeider for internasjonal utdannelse.

3. Kennsluvirkni

3. Pedagogisk effektivitet

Aðeins lítill hundraðshluti þeirra, sem læra erlent tungumál, nær á því verulegu valdi. Fullt vald á esperanto næst jafnvel með sjálfsnámi. Rannsóknir hafa leitt í ljós gildisáhrif esperantonáms fyrir nám í öðrum málum og námsgreinum. Mælt hefur verið með esperanto sem kjarnanámi við þroskun á málvitund nemenda.

Bare noen få prosent av de som studerer et fremmedspråk, oppnår å beherske det fullt ut. Med esperanto er dette mulig til og med ved selvstudium. Forskjellige studier viser hvordan kunnskaper i esperanto letter innlæringen av andre språk. Esperanto anbefales også som kjerneelement i kurs som skal utvikle elevenes språkbevissthet.

Við fullyrðum að erfiðleikar við nám þjóðmála muni ávallt reynast þröskuldur á vegi margra nemenda sem kunnátta í öðru máli kæmi samt að gagni. Við vinnum að virku málanámi.

Vi hevder at vanskelighetene i de etniske språkene alltid vil presentere en hindring for mange elever, som ellers ville ha hatt nytte av kunnskaper i et fremmedspråk. Vi arbeider for effektiv språkopplæring.

4. Fjöltyngi

4. Flerspråklighet

Esperantohreyfingin er eitt af fáum málsamfélögum á heimsvísu þar sem hver og einn eru undantekningarlaust tvítyngdir eða fjöltyngdir. Sérhver félagi í esperantohreyfingunni hefur lært að minnsta kosti eitt annað mál og náð þar talhæfni. Í mörgum tilvikum hefur það leitt til þekkingar og áhuga á fleiri tungumálum og almennt til víðara sjónhrings.

De som snakker esperanto utgjør et av de få større språksamfunn hvis medlemmer uten unntak er to- eller flerspråklige. Alle har tatt på seg oppgaven å lære minst ett fremmedspråk godt nok til å kunne bruke det muntlig. I mange tilfelle fører dette til kunnskaper i og kjærlighet til flere språk, og generelt til en utvidet personlig horisont.

Við fullyrðum að talendur allra tungumála, smárra sem stórra, ættu að hafa möguleika á að tileinka sér annað mál til fullnustu. Við vinnum að því að sá möguleiki verði raunverulegur.

Vi hevder at tilhørere av alle språksamfunn, store som små, bør ha en reell sjanse til å tilegne seg et fremmedspråk og kunne bruke det til å kommunisere godt. Vi arbeider for å hjelpe dem til det.

5. Málréttindi

5. Språklige rettigheter

Ójöfn valdskipting milli tungumála er ávísun á viðvarandi mállegt öryggisleysi eða beina málkúgun mikils hluta jarðarbúa. Innan esperantohreyfingarinnar mætast mælendur stórra og smárra tungumála á hlutleysisgrundvelli sem mótast af gagnkvæmu samkomulagi. Slíkt jafnvægi milli málréttinda og ábyrgðar gefur fordæmi til að þróa og meta aðrar lausnir á mállegu misrétti og átökum milli tungumála.

Den ulike maktfordelingen mellom språkene er oppskriften for konstant språklig usikkerhet, eller direkte språklig undertrykking hos en stor del av verdens befolkning. I esperantomiljøet møtes de som taler små og store språk — nasjonale språk og minoritetsspråk — på nøytral grunn, takket være den gjensidige viljen til kompromiss. En slik balanse mellom språklige rettigheter og forpliktelser skaper presedens for å utvikle og vurdere andre løsninger på misforhold og konflikter mellom språk.

Við fullyrðum að hinn gífurlegi valdamunur milli tungumála grafi undan yfirlýsingum fjölda alþjóðlegra samþykkta um tryggingu þess að umfjöllun mála skuli vera á jafnréttisgrundvelli án tillits til tungumála. Við vinnum að málréttindum.

Vi hevder at de store maktforskjellene mellom språkene undergraver garantiene formulert i mange internasjonale dokumenter, om likeverdig behandling uavhengig av språk. Vi arbeider for språklige rettigheter.

6. Fjölbreytni tungumála

6. Språklig mangfold

Stjórnvöld hinna ýmsu þjóða hneigjast til að líta á hina miklu fjölbreytni tungumála heimsins sem hindrun á vegi samskipta og þróunar. Esperantohreyfingin lítur þannig á sú fjölbreytni sé stöðug og ómissandi uppspretta auðlegðar. Af því leiðir að sérhvert tungumál jafnt sem sérhvert líf hafi gildi í sjálfu sér og eigi því rétt á stuðningi og vernd.

Regjeringene i de enkelte landene ser gjerne på det store språklige mangfold i verden som en hindring for kommunikasjon og utvikling. Men for de som bruker esperanto er det språklige mangfold en varig og uunnværlig kilde til rikdom. Følgelig er ethvert språk, likesom enhver dyreart, verdifullt i seg selv, og er verne- og støtteverdig.

Við fullyrðum að ef pólitísk afskipti af samskiptum og þróun er ekki byggð á virðingu og stuðningi við öll tungumál, leiði þau til útrýmingar meirihluta tungumála heimsins. Við vinnum að því að tryggja fjölbreytni tungumála.

Vi hevder at kommunikasjons- og utviklingspolitikken, hvis den ikke er basert på respekt for og støtte til alle språk, betyr en dødsdom over flertallet av språk i verden. Vi arbeider for språklig mangfold.

7. Frelsi mannsins

7. Frigjøring av individet

Sérhvert tungumál veitir í senn mælendum sínum frelsi og leggur á þá fjötra, gefur þeim möguleika á samskiptum sín á milli og hindrar samskipti þeirra við aðra. Esperanto er ætlað til samþjóðlegra samskipta og er mikilvæg leið til að auka mannlegt frelsi — leið til að gera sérhverjum manni fært að taka þátt í samfélagi mannkynsins sem einstaklingur sem hefur traustar rætur í eigin menningu og þeirri samvitund sem fylgir eigin tungumáli án þess að það setji honum skorður.

Ethvert språk både frigjør og hemmer de som bruker det: Det gir dem muligheten til å kommunisere seg imellom, men det stenger for kommunikasjon med andre. Esperanto ble planlagt som globalt kommunikasjonsmiddel, og er nå et av de store realiserte prosjektene for menneskets frigjøring — et prosjekt som skal gjøre det mulig for alle å delta som individ i verdenssamfunnet, med solide røtter i sin lokale kulturelle og språklige identitet, men ikke begrenset av disse.

Við fullyrðum að samskipti sem einskorðast við notkun þjóðmála takmarki óhjákvæmilega frelsi manna til tjáningar, samskipta og fjölþjóðlegra tengsla. Við vinnum að frelsi mannsins.

Vi hevder at den eksklusive bruken av nasjonale språk uunngåelig skaper hindringer for friheten til å uttrykke seg, kommunisere og slutte seg sammen med andre. Vi arbeider for frigjøringen av mennesket.

Prago, jul. 1996

Prago, jul. 1996