Aamraa, Esperantor progotir kaaje shaceshtxo bishsho aandoloner shadoshshobrindo, ei istaahaar shomosto sharkaarke, shab aantorjaatik shangsthaake, aar shubho budhi shamponno prottek maanushke shambodhon kore likhchi, ei dolile ullikhito uddeshsher obhimukhe abicolito kaaj kore jaabaar shangkolpo ghoshonaa korchi, ebong prottek shanggotxhon aar bektike aamaader proceshtxaay jukto habaar aamontron jaanaacchi.

Vi deltakere i verdensbevegelsen for å fremme esperanto, retter dette manifestet til alle regjeringer, internasjonale organisasjoner og mennesker av god vilje; erklærer vår viljefaste hensikt å arbeide videre for målene som er beskrevet her; og innbyr hver enkelt organisasjon og hvert enkelt menneske til å slutte seg til vårt arbeid.

Aantorjaatik jogaajoger shahaayok bhaashaaprokalpo rupe 1887 shaale udbodhoner par acirei jibonto ebong onushanggoshamriddho bhaashaar porinotite uponito Esperanto eak shataabdiro beshi bhaashaar aar shangshkritir shimaa paar hoye loker shangge loker jogaajog shaadhoner kaaj kore coleche. E bhaashaa jaaraa bale taader uddeshsho aajo shediner matoi joruri ebong praashonggik. Mone karaar kaaron nei je kono kono jaatibishesher bhaashaar bishshojorxaa proyoger phale, kimbaa jogaajoger kritkoushaler unnotikrome, athobaa bhaashaa shekhaanor notun poddhotir udbhaaboner dorun nimnolikhito mulshutrogulor baastobaayon ghotxbe — jeshab mulshutro shubicaarcinhito ebong kaarjokori bhaashaangsthitir pokkhe aporihaarjo bole aamraa mone kori.

Esperanto ble lansert i 1887 som forslag til hjelpespråk for internasjonal kommunikasjon, og utviklet seg raskt til et levedyktig, nyanserikt språk. Det har i over hundre år fungert som bindeledd mellom mennesker på tvers av språk- og kulturbarrierer. I denne tiden har målene til de som snakker det ikke mistet sin betydning eller aktualitet. Hverken den verdensomfattende bruken av enkelte nasjonalspråk eller fremskrittene innen kommunikasjonsteknologi, og heller ikke utviklingen av nye metoder for språkopplæring vil kunne oppfylle følgende prinsipper, som vi betrakter som vesentlige for en rettferdig og effektiv språklig ordning.

1. Ganotantro

1. Demokrati

Je jogaajog beabosthaa kichu lokke shaaraa jiboner mato uxcu aashone boshiye rekhe baakider kaach theke prottaashaa kare je bohu bachor proyaasher pareo taaraa prodhaan bhaashaay kaaj caalaatei shikhbe, she beabosthaar bhittitxaai aganotaantrik. Onno jekono bhaashaar matoi Esperanto bhaashaao nikhuxt nae txhiki, tabe shaammobhittik bishshobbeapi jogaajoger nijoshsho khetre she taar shab protiddondir ceye bohu dur egiye royeche.

Et kommunikasjonssystem som gir noen mennesker livslange privilegier, mens det krever av andre at de skal streve i årevis for bare å oppnå en lavere grad av kompetanse, er grunnleggende udemokratisk. Selv om esperanto, som ethvert annet språk, ikke er fullkomment, er det alle konkurrenter helt overlegent når det gjelder likeverdig kommunikasjon.

Aamaader boktobbo ei je bhaashaagato ashaammer anibaarjo phal jogaajoger ashaammo prottek stare, aantorjaatik stareo. Aamraa ganotaantrik jogaajoger aandolon.

Vi hevder at mangel på språklig likeverd resulterer i språklig ubalanse på alle nivåer, inkludert det internasjonale. Vi arbeider for demokratisk kommunikasjon.

2. Jaatinirbishesh shikkhaa

2. Internasjonal utdannelse

Prottek goshtxhi-bishesher bhaashaar jog taar nijoshsho shangshkritir shanggei, jaaraa she bhaashaa bale taader shanggei. Jeamon, biddaalayer chaatro-chaatri Ingriji shikhle Ingri-jibhaashi deshgulori shangshkriti, bhugol aar raajnitir khabor paay, prodhaanoto Maarkindesher aar Britxener. Je biddaarthi Esperanto shekhe she eak shimaa-tirohito bishsher kathaa shekhe, prottek desher chobii jekhaane shadesh rupe citrito.

Ethvert etnisk språk er knyttet til en bestemt kultur og nasjon (eller nasjoner). F.eks. lærer alle engelskelever om kulturen, geografien og politikken til de engelskspråklige landene, særlig USA og Storbritannia. Den som studerer esperanto lærer om en verden uten grenser, hvor alle land blir fremstilt som hjem.

Aamaader boktobbo ei je goshtxhibishesher bhaashaar maaddhome shikkhaa deoaa hole taar bandhon roye jaae ekodeshdorshi, pokkhopaati bishshobikkhaar shangge. Aamraa jaatinirbishesh shikkhaar aandolon.

Vi hevder at utdannelse ved hjelp av ethvert etnisk språk er begrenset av et bestemt verdensperspektiv. Vi arbeider for internasjonal utdannelse.

3. Shikkhaagato kaarjokoritaa

3. Pedagogisk effektivitet

Jaaraa bideshi bhaashaa shekhe taader moddhe khub kam lok-i she bhaashaa rapto kare. Kintu Esperanto eakaa eakaa porxeo puro aayotto karaa shambhab. Bibhinno gabeshonaay deakhaa geache ei bhaashaa aage shikhle er par onno bhaashaa druto shikhte shubidhe hay. Biddaarthider bhaashaabishayok shaadhaaron cetonaa baarxaabaar paatxhokromer joruri upaadaan hishebeo Esperantor mullo bisheshoggoxder kaache spashtxo.

Bare noen få prosent av de som studerer et fremmedspråk, oppnår å beherske det fullt ut. Med esperanto er dette mulig til og med ved selvstudium. Forskjellige studier viser hvordan kunnskaper i esperanto letter innlæringen av andre språk. Esperanto anbefales også som kjerneelement i kurs som skal utvikle elevenes språkbevissthet.

Aamaader boktobbo ei je goshtxhi-bishesher bhaashaa kotxhin bole eshab bhaashaa bohu biddaarthir kaache baadhaashorup hoye thaakbei, jodio taader laabh habe ditiyo bhaashaa shikhte paarle. Aamraa kaarjokori bhaashaa-shikkhaa-daaner aandolon.

Vi hevder at vanskelighetene i de etniske språkene alltid vil presentere en hindring for mange elever, som ellers ville ha hatt nytte av kunnskaper i et fremmedspråk. Vi arbeider for effektiv språkopplæring.

4. Bohubhaashitaa

4. Flerspråklighet

Prithibite alpo je-kayektxaa bhaashi-goshtxhi aache jaar prottek bektii antoto dutxo kore bhaashaa jaane, Esperanto-shamprodaay taar onnotamo. Ei goshtxhir prottek shadoshsho eak baa eakaadhik bideshi bhaashaa bolte paaraar star porjonto shekhaar daayitto niyeche. Aneker bealaatei er phale bohu bhaashaar shangge poricay aar pritir samporko gorxe utxhe bektigato maanoshik poridhir bistaar ghatxe.

De som snakker esperanto utgjør et av de få større språksamfunn hvis medlemmer uten unntak er to- eller flerspråklige. Alle har tatt på seg oppgaven å lære minst ett fremmedspråk godt nok til å kunne bruke det muntlig. I mange tilfelle fører dette til kunnskaper i og kjærlighet til flere språk, og generelt til en utvidet personlig horisont.

Aamaader boktobbo ei je chotxo barxo shab bhaashaar bhaashideri kono ditiyo bhaashaa txhikmato shekhaar shottikaarer shujog paawaa darkaar. Aamraa shei shujog kore dewaar aandolon.

Vi hevder at tilhørere av alle språksamfunn, store som små, bør ha en reell sjanse til å tilegne seg et fremmedspråk og kunne bruke det til å kommunisere godt. Vi arbeider for å hjelpe dem til det.

5. Bhaashaagato odhikaar

5. Språklige rettigheter

Bhaashaay bhaashaay khamotaar je ashaammo taar artho ei je prithibir odhikaangsho baashindaa jaane taader bhaashaar marjaadaa ebong ostitto shuddho bipanno, sharaashori taar kantxhorodher sambhaabonaao nitto uposthit. Esperantoshamprodaaye barxo aar chotxo, sharkaari aar besharkaari, shab bhaashaari maanush eshe jukto hay nirapekkho jomite, kaaron taaraa dipaakkhik raphaa korte raaji. Bhaashaagato odhikaarer aar daayitter bhaarshaammo bajaay raakhaar ei nojirer bhittite bhaashaagato boishommer baa shangghaater onnaanno shamaadhaan gorxe tolaar aar taader mullaayoner shutro paawaa jete paare.

Den ulike maktfordelingen mellom språkene er oppskriften for konstant språklig usikkerhet, eller direkte språklig undertrykking hos en stor del av verdens befolkning. I esperantomiljøet møtes de som taler små og store språk — nasjonale språk og minoritetsspråk — på nøytral grunn, takket være den gjensidige viljen til kompromiss. En slik balanse mellom språklige rettigheter og forpliktelser skaper presedens for å utvikle og vurdere andre løsninger på misforhold og konflikter mellom språk.

Aamaader boktobbo ei je, maatribhaashaa nirbisheshe kaarur shangge boishommomulok aacoron karaa habe naa bole eato aantorjaatik dolile je kathaa dewaa aache, bhaashaay bhaashaay khamotaar masto taphaater caape sheshab kathaa arthohin hoye jaay. Aamraa bhaashaagato shomaanaadhikaarer aandolon.

Vi hevder at de store maktforskjellene mellom språkene undergraver garantiene formulert i mange internasjonale dokumenter, om likeverdig behandling uavhengig av språk. Vi arbeider for språklige rettigheter.

6. Bhaashaar boicitro

6. Språklig mangfold

Prithibite bhaashaar je boicitro taake jogaajoger aar unnayoner pathe baadhaa bole anek desher sharkaari mahole mone haraa hoye thaake. Esperanto-shamprodaayer cokhe bhaashaar boicitro aboshsho shamriddhir nitto ebong aporihaarjo utsho. Arthaat prottek praaniprojaatir matoi prottek bhaashaao nijogunei mullobaan, rokkhoniyo ebong poshoniyo.

Regjeringene i de enkelte landene ser gjerne på det store språklige mangfold i verden som en hindring for kommunikasjon og utvikling. Men for de som bruker esperanto er det språklige mangfold en varig og uunnværlig kilde til rikdom. Følgelig er ethvert språk, likesom enhver dyreart, verdifullt i seg selv, og er verne- og støtteverdig.

Aamaader boktobbo ei je, shab bhaashaar shomaan marjaadaa ebong shamoposhoner mulshutro baad diye rocito je jogaajog baa unnayoner niti, taar haate prithibir beshir bhaag bhaashaar mrittu ghotxte coleche. Aamraa bhaashaa boicitro rokkhaar aandolon.

Vi hevder at kommunikasjons- og utviklingspolitikken, hvis den ikke er basert på respekt for og støtte til alle språk, betyr en dødsdom over flertallet av språk i verden. Vi arbeider for språklig mangfold.

7. Maanobiyo mukti

7. Frigjøring av individet

Jekono bhaashaa taar bhaashider nijeder moddhe jogaajoger raastaa khule diye parer shangge jogaajoger path bandho kore deay. Nikhil maanobiyo muktilaabher jeshab barxo prokalpo bartomaane shakriyo, bishsho jogaajoger maaddhomer kaaje shamorpito bhaashaa Esperanto taar eaktxaa prottek maanushke nikhil maanob shamprodaayer shadoshsho hishebe jogdaane probritto karaar prokalpo, sthaaniyo shaangshkritik o bhaashaagato goshtxhir shikarx bajaay rekhe, athoco shei poricaye shimaabaddho naa theke.

Ethvert språk både frigjør og hemmer de som bruker det: Det gir dem muligheten til å kommunisere seg imellom, men det stenger for kommunikasjon med andre. Esperanto ble planlagt som globalt kommunikasjonsmiddel, og er nå et av de store realiserte prosjektene for menneskets frigjøring — et prosjekt som skal gjøre det mulig for alle å delta som individ i verdenssamfunnet, med solide røtter i sin lokale kulturelle og språklige identitet, men ikke begrenset av disse.

Aamaader boktobbo ei je, kebolmaatro jaatibishesher bhaashaa beabohrito hote thaakle aaxttoprokaasher, jogaajoger, shanggho gatxhoner shaadhinotaa pade pade baadhaa paabei.

Vi hevder at den eksklusive bruken av nasjonale språk uunngåelig skaper hindringer for friheten til å uttrykke seg, kommunisere og slutte seg sammen med andre. Vi arbeider for frigjøringen av mennesket.

Prago, jul. 1996

Prago, jul. 1996